Kragerø kommune MØTEINNKALLING

Kragerø kommune 

Utvalg: BYGNINGSRÅDET 

Møtested: kommunestyresalen 

Møtedato: 15.11.2001 Tid: 14.00 

MØTEINNKALLING 

Ved eventuelt forfall bes De melde fra snarest til tlf. 3598 6243 

Varamedlemmer møter bare etter spesiell innkalling. 

Møtet starter med befaring kl. 14.00 (5 første sakene på sakskartet) 

Fremmøte samfunnssektoren 

SAKSLISTE 

REFERATER/DELEGERTE SAKER 

Saksnr. Arkivsaksnr. 

Tittel 

0167/01 01/01312 

ENDRING OG TILBYGG TIL BRYGGE PÅ EIENDOMMEN GNR. 27, 

BNR. 69 PÅ ARØY - BJØRN KAABER. 

0168/01 01/02108 

SØKNAD OM RAMMETILLATELSE FOR OPPFØRING AV 2 BOLIGER 

PÅ EIEND. SALBUTANGEN GNR. 30, BNR. 17 - SKÅTØY. PER CHR. 

JENSSEN. 

0169/01 01/02516 

SØKNAD OM FRADELING AV EN PARSELL AV EIEND. BURØ II 

VESTRE, GNR. 30, BNR. 548 PÅ SKÅØY - KJØPER JOACHIM KOLNES. 

0170/01 01/02728 

UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE BLANDKJENN G7BNR. 23/143 - 

.JOHANNESSEN 

0171/01 01/02732 

SØKNAD OM OPPFØRING AV SJØBU PÅ EIENDOMMEN GNR. 7, 

BNR. 16 PÅ PORTØR - EMIL FJELD. 

0172/01 01/00112 

REGULERINGSPLAN FOR "HAUGBAKKANE", FARSJØ, DELER AV 

48/5-6

0173/01 01/02939 

ANLEGGELSE AV VEI OG PARKERINGSPLASS I TILKNYTNING TIL 

EIENDOMMEN GNR. 6, BNR. 98 VED STANGNES - SINDRE LOFTEN. 

0174/01 01/00078 

SØKNAD OPPFØRING 2 BOLIGER I KJØLEBRØND. G/BNR. 72/58 - 

DALEN KLAGE PÅ BYGNINGSRÅDETS VEDTAK I SAK 0125/01 

0175/01 01/02338 

NYE VERANDAER OG ARK - HASLUMKILEN HAVN - PÅL NOME - 

GBNR. 7/348 

0176/01 01/03107 

GJERDE OG BLOMSTERKASSE I HASLUMKILEN HAVN - 

STRANDBERG GBNR. 7/415 

0177/01 01/03122 

MELDING BOD HASLUMKILEN HAVN 121 - G/BNR. 7/436 - A. 

ASPEGREN 

Kragerø, 07.11.2001 

Christian Wiik 

Leder

Sak 0167/01 

ENDRING OG TILBYGG TIL BRYGGE PÅ EIENDOMMEN GNR. 27, BNR. 69 PÅ 

ARØY - BJØRN KAABER. 

Saksbehandler: Arnt Rugseth Arkiv: GBNR 27/69 

Arkivsaksnr.: 01/01312 

Saksnr. Utvalg Møtedato 

0143/01 Bygningsrådet 25.10.2001 


Rådmannens forslag til vedtak: 

Med hjemmel i plan og bygningslovens § 7 gir bygningsrådet ikke dispensasjon fra lovens § 17-2 for 

oppføring av tilbygg til brygge og endring av molo på eiendommen gnr. 27, bnr. 69. 

Det legges vekt på at eiendommen allerede har store bryggeanlegg som dekker eiendommens 

adkomstbehov og en ytterligere utvidelse og endrig vil bidra til å øke bryggas og moloens innvirkning 

langs strandlinjen på en uheldig landskapsestetisk måte med ytterligere nedbygging av den resterende 

naturlige strandlinjen. 

Det legges også vekt på at utvidelsen er i strid med de rikspolitiske retningslinjene for Oslofjorden. 

Behandling/vedtak i Bygningsrådet den 25.10.2001 sak 0143/01 

Behandling: 

Monica Ramberg satte frem flg. forslag: 

”Saken utsettes. Det foretas befaring.” 

Vedtak: 

Rambergs forslag ble enstemmig vedtatt. 

Vedtaket blir etter dette: 

Saken utsettes. Det foretas befaring. 

SAKSOPPLYSNINGER 

Saken ekspederes til: Dykk og Anlegg AS, Bjørn Kaaber. 

Som trykte vedlegg følger: 

Side 3 av 3

Brev, datert 21.07.2001 fra Bjørn Kaaber. 

Kart 

tegninger 

Bakgrunnen for saken 

Side 4 av 4 

Sak 0167/01 

I brev av 18.04.2001 får administrasjonen beskjed fra eieren av eiendommen gnr. 27, bnr. 69 om at 

brygga som ble skadet høsten 2000 skulle repareres. Administrasjonen foretok befaring på 

eiendommen og sendte brev til eieren og da sa at vi ikke hadde merknader til reparasjonen og at 

dette ikke var søknadspliktige arbeider 

I brev av 21.07.2001 søker Bjørn Kaaber Kragerø kommune om endringer av den eksisterende 

brygge og steinsatt molo. 

Administrasjonen sendte følgende brev datert 09.08.2001 til Bjørn Kaaber : 

REPARASJON AV BRYGGE - ARØY - BJØRN KAABER - GBNR. 27/69 

Viser til Deres brev mottatt her den 30.07.2001. 

De endringene på brygga De nå søker om må fremmes som søknad om tilbygg og 

endring til eksisterende brygge med de krav plan og bygningsloven setter til slike 

søknader. Deres brev er således ikke en komplett søknad i så måte. 

Det må søkes faglig bistand for å fremme slik søknad. Søknader skal også sendes til 

Kragerø havnestyre til behandling. 

I utgangspunktet blir ikke flytebrygger godkjent til eksisterende brygge, men De har et 

viktig argument at denne erstatter en del av brygga på land. Imidlertid må vi vurdere 

dette når vi som nevnte få inn søknad. 

Det må ikke påbegynnes arbeid med ovennevnte tiltak før en eventuell tillatelse 

foreligger. 

I søknad datert 17.08.2001 søker altså Dykk og Anlegg AS, p.v.a. Bjørn Kaaber, om endring og 

tilbygg til brygge og molo på eiendommen gnr. 27, bnr. 69. 

Saksbeskrivelse 

Eiendommen ligger på Arøy på vestre enden mot Arøysundet. Eiendommen har et stort 

bryggeanlegg og dette ble som nevnt skadet høsten 2000. Brygga skal repareres og i den forbindelse 

ønskes det altså endringer på brygga. En del av brygga skal fjernes og dette representerer ca. 35 m 2 

med en ca. lengde langs land på 6 x 6 m. Isteden for denne søkes det om å legge ut en flytebrygge 

med en lengde på 12 m. Brygga skal ligge parallelt med eksisterende brygge. I tillegg til dette søkes 

det om å sette istand en gammel molo på stedet mot øst. Denne består i dag av utfylte steiner i 

vannkanten og det skal her nyttes Larvikitt blokker og kles med bordkledning.

Andre opplysninger 

Side 5 av 5 

Sak 0167/01 

I 1995 ble det søkt om tilbygg til den eksisterende brygga og en ny badebrygge rundt odden mot 

nordvest. Tilbygget var 8 m langs land og var en fortsettelse av den bryggedelen som nå søkes revet. 

Begge tiltakene ble avslått av bygningsrådet i sak 70/95 etter at rådet hadde vært på befaring på 

eiendommen. 

SAKSVURDERING 

De viktigste sider ved saken 

Kragerø kommune har ofte søknader om anleggelse av tilbygg til brygger til fritidsbebyggelse, enten 

ved utleggelse av flytebrygger eller tilbygg til bryggene langs land. Ofte har eiendommene allerede 

hatt store bryggeanlegg fra tidligere. Disse sakene har vært oversendt fylkesmannen og Telemark 

fylkeskommune. Begge instanser har gått imot slike etableringer og i brev av 08.07.1998 sier 

fylkesmannen at bryggeanlegg som er større enn det som trengs for adkomst til eiendommen vil 

kreve dispensasjon fra plan og bygningsloven. Det sies videre i brevet at brygger som også skal 

fungere som bølgebrytere for å trygge oppankring ved brygga mot bølgeslag fra andre båter eller 

vanskelige værforhold også er konstruksjoner som krever dispensasjon. Imidlertid mener 

fylkesmannen at dette er problemer som må løses på andre måter som f. eks. ved akterfortøyning i 

bøyer. 

Det vises i brevet også til de rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden hvor det er et viktig moment å 

strandsonen beholdes med færrest mulig bygningsmessige anlegg. 

Eiendommen har, slik det går frem av saksopplysningene en relativt stor brygge langs land. I 

utgangspunktet har det i den senere tid vært fulgt den praksis at brygger for å sikre en 

fritidseiendoms adkomstmuligheter til og fra sjøen er blitt godkjent med en begrensning på 10 – 12 m 

langs land og med 1 – 2 m bredde. Stedet må med eksisterende brygge dermed sies å ha dekket sitt 

normalbehov for brygge for å sikre eierens adkomstmuligheter til og fra sjøen. 

Søknaden kommer ikke inn under unntaket i plan og bygningslovens § 17 – 2, men må vurderes 

utifra byggeforbudet i denne bestemmelse og en eventuell tillatelse vil betinge dispensasjon fra dette 

byggeforbudet i selve loven. 

Kragerø kommune har et sterkt press på ytterligere bebyggelse i vannkanen fra eksisterende 

eiendommer. Dette gjelder ny bebyggelse som uthus, brygger og utvidelse av eksisterende brygger, 

stupebrett, plattformer og andre større eller mindre konstruksjoner. Det er et overordnet mål å 

prøve å begrense slike tiltak utifra flere kriterier. Dette kan være landsestetiske vurderinger, 

eventuelle friluftsinteresser og det å begrense tiltakene i vannkanten for at de totalt sett ikke skal bli 

alt for store og dominerende. 

Vi vil vise til fylkesmannens brev av 08.07.1988 og det som der er sagt. 

I dette konkrete tilfellet har altså eiendommen et bryggeanlegg som beskrevet foran som er større 

enn det som normalt godkjennes i dag på fritidseiendommer og administrasjonen finner det derfor 

vanskelig å gå inn for en endring av dette anlegget som omsøkt. Vi er av den oppfatning at anlegget

Side 6 av 6 

Sak 0167/01 

med en ny flytebrygge vil virke mer dominerende langs strandlinjen enn slik forholdene er i dag og 

om eksisterende brygge opprettholdes. 

Når det så gjelder steinmoloen som søkes endret med Larvikittstein og bordkledning, er vi også av 

den mening at dette er en vesentlig endring av den utfylte steinfylling som vil bidra til å forsterke 

inntrykket av tiltak i vannkanten og slike tiltak bør som nevnt unngås, se over. Moloen vil bli vesentlig 

mer synlig i bukta. 

Som dispensasjonssøknad kan vi ikke se at denne saken skiller seg fra det som ofte er tilfelle i 

skjærgården ved søknader om ytterligere utvidelser og endringer av eksisterende brygger og moloer. 

Målsettingen 

Det er et mål for Kragerø kommune og bygningsrådet å følge kommuneplanens arealdel, plan og 

bygningsloven og sentrale føringer om utbygging i strandsonen. 

Forslag til løsning 

Administrasjonen vil foreslå overfor bygningsrådet at det ikke gis dispensasjon for oppføring av 

tilbygg og endring av brygge og molo som omsøkt. 

KONSEKVENSER 

Saken har ingen konsekvenser for Kragerø kommune. 

Kragerø, 06.10.2001

Sak 0168/01 

SØKNAD OM RAMMETILLATELSE FOR OPPFØRING AV 2 BOLIGER PÅ EIEND. 

SALBUTANGEN GNR. 30, BNR. 17 - SKÅTØY. PER CHR. JENSSEN. 

Saksbehandler: Arnt Rugseth Arkiv: 






Med hjemmel i plan og bygningslovens § 7 gir bygningsrådet ikke dispensasjon fra kommuneplanens 

arealdel for oppføring av 2 boliger som omsøkt på eiendommen gnr. 30, bnr. 17. 

Det legges vekt på at søknaden er i strid med kommuneplanens bestemmelser og regler og 

intensjonene i de rikspolitiske retningslinjer og at området er registrert som verneverdig område. 

Det legges også vekt på at boligene søkes oppført i et område med store friluftsinteresser både med 

hensyn til å ta vare på det landskapet som er på stedet og til allmennhetens frie ferdsel. 


Behandling: 

Inge Bakken satte frem flg. forslag: 

”Saken utsettes. Det foretas befaring. 

Vedtak: 

Bakkens forslag ble enstemmig vedatt. 




Saken ekspederes til: Arkitekthuset Kragerø AS, Per Christian Jenssen. 


Brev, datert 20.06.2001 fra Arkitekthuset Kragerø AS. 

Kart. 

Side 7 av 7


Side 8 av 8 

Sak 0168/01 

I brev av 20.06.2001 søker Arkitekthuset Kragerø AS, p.v.a. Per Cristian Jenssen om tillatelse til 

oppføring av 2 boliger på eiendommen gnr. 30, bnr. 17 på Skåtøy. 


Eiendommen ” Saltbutangen ” ligger som nevnt på Skåtøy og stedet hvor det søkes om oppføring av 

2 boliger ligger innenfor ” Fasters Bukt,” mellom denne og den nye Skåtøyveien. 

I brevet fra søkeren heter det at de omsøkte boligene er trukket bort fra hovedbygningen på gården 

som er registrert som verneverdig bygning i kommuneplanens arealdel. Det heter at bygningene er 

trukket ca. 100 m sørøst fra hovedbygningen og 150 – 200 m fra strandlinjen. 

Vannforsyning er tenkt løst ved boring, avløp med infiltrasjon i grunnen og adkomst til den ene 

boligen skal være fra Skåtøyveien og for den andre skal adkomsten være fra den gamle 

Skåtøyveien. 

For øvrig vil vi vise til søkerens brev som følger saken som trykt bilag. 


I kommuneplanens arealdel er som søkeren har nevnt i sitt brev, hovedbygningen registrert som 

verneverdig. Imidlertid er også området sørøst for bygningen registrert i rubrikken 

” oversikt over naturområder.” Denne registreringen tar sitt utgangspunkt i ” utredning for DN nr. 

1999 – 8, vern av viktige naturområder rundt Oslofjorden og Telemarkskysten.” 

Det vil føre alt for langt å gå inn i denne rapporten i detalj, men rapporten viser også til de 

rikspolitiske retningslinjer og det som ble sagt da disse ble utarbeidet. De områdene som ikke vernes 

direkte etter naturvernloven må søkes bevart bl. a. ved aktivt bruk av de muligheter plan og 

bygningsloven og de rikspolitiske retningslinjer gir. Det vises til det som ble sagt i høringsutkastet for 

RPO fra 1992 bl. a. at ” verdifulle lokaliteter, forekomster og arter må tas vare på innenfor 

det økologiske samspill i sine miljøer ” og de rikspolitiske retningslinjer skal følges med ” 

konkrete tiltak for friluftsliv og vern.” 

Det er dette Kragerø komme har gjort når områdene nevnt i ovennevnte rapport er tatt med i 

kommuneplanens arealdel. 

For området ” Nedre Saltbutangen ” er dette registrert i vernegruppe 3, hvilket betyr at området bør 

med i verneplan og har middels høy prioritet. Det sies i rapporten at for områder i gruppe 1 til 3 som 

ikke vernes etter naturvernloven tilrårs andre virkemidler for vern. Her nevnes bl. a. at områdene kan 

legges ut til LNF område i kommuneplanens arealdel. 

I rapporten er det også henvist til hvilke vernemotiv som ligger til grunn for de ulike områdene. 

Nedre Saltbutangen er registrert med vernemotiv 9 og det går frem av rapporten at området da er 

verneverdig utifra ” Verneverdig kulturlandskap/gammelt jordbrukslandskap som ikke grenser

Side 9 av 9 

Sak 0168/01 

til sjøen, innkl. alléer, enger, beiter, åkerholmer. Verneverdig edelløvskog slike steder er ført 

som type 5. 

Området er som nevnt vist som LNF område i kommuneplanens arealdel. I kommuneplanen heter 

det at : 

det er markert steder som er ønskelig å utvikle en viss grad av spredt boligbygging, plassert i 

samarbeid med velforeninger i distriktet. 

Det forutsettes ikke oppført boliger utenom i områder regulert til dette formål eller i områder 

nevnt for spredt boligbebyggelse. 

Det aktuelle området på Skåtøy er ikke nevnt som et område med ny spredt boligbebyggelsen i 

kommuneplanen. 

I forhold til de rikspolitiske retningslinjene søkes boligene oppført i ” strandsonen.” 

SAKSVURDERING 


I søkerens brev heter det at boligene søkes oppført 150 – 200 meter fra strandlinjen, men kun ved å 

måle på kartet er den ene boligen lagt ca. 100 m fra strandlinjen og den andre ca. 150 fra sjøen. Vi 

legger imidlertid til grunn at begge boligene kan plasseres utenfor 100 meters beltet. 

Vi legger videre til grunn at de tekniske løsninger kan løses rent teknisk. Vi er imidlertid tvilsomme til 

at det er mulig med infiltrasjon av avløpsvann i området, men dette kan eventuelt føres til sjøen etter 

forutgående rensing. Videre kan veien rent teknisk legge som søkt, men dette vil vi komme tilbake til 

nedenfor. Poenget er at de tekniske forutsetningene for å bygge boliger på stedet kan la seg løse om 

det blir gitt tillatelse til boligene utifra arealdisponeringshensyn som vil bli vurdert nedenfor. 

Slik det går frem av ovennevnte opplysninger er det altså slik i kommuneplanens arealdel at det er 

vist områder hvor kan oppføres bl. a. spredt boligbebyggelse. Det er en del forutsetninger for dette. 

Det skal kunne gis utslippstillatelse, avkjøringstillatelse, tilfredstillende drikkevann skal dokumenteres 

og det kan også være krav til bebyggelsesplan. 

Om det søkes oppført spredt boligbebyggelse utenom de områder som er lagt inn i kommuneplan er 

dette i strid med planen og eventuell tillatelse vil være avhengig av en dispensasjon fra planen. Vi vil 

derfor som nevnt først vurdere dette. 

Det omsøkte område i dette konkrete tilfellet ligger altså på Nedre Saltbutangen innenfor Fasteres 

Bukt. Området fra vannet og opp mot den nye Skåtøyveien er et meget innbydende område med 

jorder og fjellkoller imellom. Videre går den gamle Skåtøyveien gjennom området. Området fremstår 

i det vesentlige som ubebygget og den eksisterende bebyggelen som er i området rundt, ødelegger 

ikke inntrykket av stedet. Det er etter vår oppfatning svært viktig å bevare et slikt område uberørt 

for fremtiden og nye bygg som omsøkt i område vil dominere og ødelegge inntrykket av stedet. Det 

er altså etter vår oppfatning store friluftsinteresser i området både med hensyn til vern av naturen slik

Side 10 av 10 

Sak 0168/01 

den fremstår og også med hensyn til allmennhetens frie ferdsel i området gjennom å passere på den 

gamle Skåtøyveien uten at landskapet er endret med byggetiltak som vei og boliger. Etter 

administrasjonens oppfatning vil det rent planmessig også være galt å legge nye boliger langs 

Skåtøyveien som en randbebyggelse og kanskje stenge for andre muligheter ved senere anledninger. 

Ovennevnte syn er administrasjonens oppfatning og vurdering av området. Dette forsterkes og 

understrekes også vesentlig gjennom den rapporten fra DN som det vises til under ” andre 

opplysninger.” Vi vil vise til denne og det som er inntatt over om området Nedre Saltbutangens 

verneverdi. 

Kommuneplanens arealdel har tatt for seg oppføring av nye boliger i planen og vist hvilke konkrete 

områder hvor det kan utvikles spredt boligbebyggelse og for å samle disse. En har sett en utvikling 

hvor nettopp en bolig her og en bolig der over tid gir en meget uheldig utvikling og til sammen legger 

beslag på meget store ubebygde områder i tillegg til at boligene ikke bør ligge i områder med andre 

verdier som det fremgår av ovennevnte. 

I en langsiktig arealdisponeringsvurdering må slik betraktninger tillegges betydelig vekt. 

Som dispensasjonssøknad kan administrasjonen ikke se at denne aktuelle saken skiller seg vesentlig 

fra andre søkere som ønsker en utbygging på sine eiendommer. Ulike sosiale og subjektive forhold 

brukes ofte som særlige grunner fra søkerenes side, men kan i en arealdisponeringsvurdering ikke 

tillegges vesentlig vekt. 

I brev av 11.11. 1999 fra miljøverndepartementet om skjerping av dispensasjonspraksis er det 

kommentert forholdet omkring dispensasjonspraksis og ” særlige grunner.” Det sies i brevet at ” 

sosiale eller økonomiske grunner kan vanskelig tillegges vekt. Slektskapsforhold eller at det gjelder 

et arveoppgjør vil ikke være relevant.” 

Det er også vedtatt rikspolitiske retningslinjer bl. a. for deler av Kragerø hvor dette aktuelle området 

inngår. I strandsonen forutsettes det at oppføring av nye bygg og vesentlig utvidelse av eksisterende 

som hovedregel ikke bør tillates. I de åpne områdene forutsettes det at den videre utvikling av 

bebyggelse begrenses sterkt. Om det skal tillates en utvikling innenfor eksisterende områder, skal 

områdene først vurderes i plansammenheng. Den aktuelle eiendommen ligger innenfor strandsonen 

R.P.R. 

Den aktuelle søknad strider mot intensjonene i de rikspolitiske retningslinjer. 

Målsettingen 

Det er en målsetting for Kragerø kommune og bygningsrådet å holde seg innenfor de bestemmelser 

og intensjoner som er vedtatt av kommunestyret i kommuneplanens arealdel når det gjelder 

utbygging. Det er videre et mål å ta hensyn til de sentrale føringer som blir gitt for disponering av 

områdene i kommunen. 

Forslag til løsning

Administrasjonen vil anbefale overfor bygningsrådet at det ikke gis dispensasjon fra 

kommuneplanens arealdel for oppføring av boliger som omsøkt. 

KONSEKVENSER 



Side 11 av 11 

Sak 0168/01

Sak 0169/01 

SØKNAD OM FRADELING AV EN PARSELL AV EIEND. BURØ II VESTRE, GNR. 

30, BNR. 548 PÅ SKÅØY - KJØPER JOACHIM KOLNES. 







Bygningsrådet gir ikke dispensasjon fra den stadfestede reguleringsplan og godkjenner ikke den 

omsøkte fradeling av en parsell av eiendommen gnr. 30, bnr. 548 som tilleggstomt til eiendommen 

gnr. 30, bnr. 803 

Det legges vekt på at det omsøkte området er vist som friluftsområde i reguleringsplanen og at en 

ikke ønsker en utvikling som på sikt kan føre til at dette området endrer karakter til innmark/tomt 

med en gradvis fortrengning av allmennhetens frie ferdsel. Dette vil være i strid med reguleringsplanen 

og dens intensjoner. 


Behandling: 

Lars Martin Bråtane satte fram flg. forslag: 

”Saken utsettes. Det foretas befaring”. 

Vedtak: 

Bråtanes forslag ble enstemmig vedtatt. 




Saken ekspederes til: Joachim Kolnes, Elin Trulte Konsmo, Anne Konsmo, Kirsten Konsmo, 

Geir Konsmo, Øystein Konsmo. 


Side 12 av 12

Brev, datert 14.08.2001 fra Joachim Konsmo. 

Kart 


Side 13 av 13 

Sak 0169/01 

I søknad datert 28.06.2001 søker eierene, Anne Konsmo, Øystein Konsmo, Kirsten Konsmo, Geir 

konsmo og Elin Trulte Konsmo, av eiendommen Burø II Vestre, gnr. 30, bnr. 548 om fradeling av 

en parsell av eiendommen. 


Eiendommen ligger på Burøy på Skåtøy. Den omsøkte parsell var på 5,5 da. og skulle nyttes til bolig 

og fellesareal. 

Eiendommen og stedet hvor fradelingen søkes gjennomført inngår i den stadfestede regulingsplanen 

for ” del av Burøy.” I denne planen er det lagt inn 5 nye boligtomter. 3 av tomtene ligger langs 

Skåtøyveien mens 2 ligger litt lenger ut på en liten tange. Formålsgrensene i planen er lagt slik at alt 

område mot sjøen er vist som ” friluftsområde” rundt formålsgrensene ” ny boligbebyggelse.” 

I søknaden var det altså søkt om fradeling av både det som er vist som bolig og i det omsøkte 

område inngår også arealet ut til sjøen, altså det regulerte friluftsområde. I søknaden er dette kalt 

fellesområde. 

Administrasjonen behandlet søknaden og godkjente fradeling av boligtomt nr. 1 i planen med 

følgende vilkår : 

Det er et vilkår at tomta følger formålsgrensa for boligområde i reguleringsplanen. 

Fradelingen er gjennomført og den nye parsellen til kjøperen Joachim Kolnes er på 2,3 da. og har 

fått betegnelsen gnr. 30, bnr. 803. 

I brev av 14.08.2001 tar altså Joachim Kolnes opp igjen den opprinnelige søknaden og ber om at 

det også tillates fradeling av dette slik søknaden opprinnelig innebar. 


SAKSVURDERING 


Da denne reguleringsplanen for del av Burøy og mange andre i skjærgården ble utarbeidet i slutten 

av 1970 årene og begynnelsen av 1980 årene, var det et viktig poeng å samle de hyttene og boligene 

som ble tillatt i grupper. Områdene imellom gruppene og langs sjøen ble først regulert til fellesareal 

for senere å bli endret til friluftsområde. Det var videre et poeng å samle bryggeanleggene i 

fellesanlegg noen steder innenfor planen og holde det øvrige arealet fritt for inngrep og tilgjengelig for 

alle i den grad terrenget passet til det. Det var ellers et viktig poeng å beholde areal slik det naturlig

Side 14 av 14 

Sak 0169/01 

fremsto utifra landskapsmessige betraktinger og ikke foreta inngrep og tiltak i naturen i større grad 

enn høyst nødvendig. 

De ulike formålene i planen og grensene mellom dem er altså ikke tilfeldig valgt, men er valgt 

gjennom en planprosess hvor ulike forhold og ulike interesser er vurdert i forhold til hverandre. Når 

det søkes om tilleggstomt som vil medføre at området endrer karakter fra friluftsområde uten inngrep 

til en en del av boligtomta, er dette en endring i bruk av arealer som er i strid med reguleringsplanen. 

En slik søknad må vurderes som en dispensasjon fra den godkjente plan. 

Reguleringsplanen er blitt til gjennom en omstendelig prosess hvor fastsatte regler følges, med høring, 

offentlig gjennomsyn og godkjenning av kommunale og statlige politiske myndigheter. Planen skal 

derfor følges og det skal ikke være noen kurant sak å fravike reguleringsplan. Endring av betydning 

av plan bør skje etter plan og bygningslovens regler og ikke gjennom dispensasjoner og enkeltsaker 

løsrevet fra helhetsvurderinger. 

Etter at planene ble vedtatt har en hatt ulike søknader om tiltak i fellesarealene og senere i 

friluftsområdene. Det var snakk om at den enkelte hytteeier ønsket en egen brygge utenom 

fellesbryggene, det kunne være ønske om å etablere badeplattformer og stupebrett nedenfor sin egen 

hyttetomt men i friluftsområde, søknader om adkomstveier over friluftsområde og tilleggstomter i 

friluftsområde. 

En har holdt en restriktiv linje på disse søknadene og hyppigheten av antall slike søknader har variert. 

Det har vært viktig etter vår oppfatning å følge reguleringsplanene og de tankene som ble lagt til 

grunn da planene ble utarbeidet. Dette gjelder både for hyttetomtene og boligtomtene. Om en skulle 

begynne å tillate tiltak i friluftsområdene ville det etter vår oppfatning bli vanskelig over tid å 

opprettholde intensjonene i planene. Ofte har det vært slik at de tiltak som er søkt godkjent til fordel 

for én tomt, kan ha vært en ulempe for mange andre. Tomtene i fremre linje mot vannet kan ha hatt 

lettere for å ha ønske om etableringer i vannkanten, men da har tomtene i 2. og 3. linje fra vannet blitt 

skadelidende og avgrenset fra å bruke deler av området. 

I denne konkrete saken er det ikke nå snakk om tiltak, men om fradeling av en parsell som 

tilleggstomt til regulert boligtomt. I dag ligger dette området som natur og utmark. Vi er av den 

oppfatning at om dette arealet tillegges en enkelt boligtomt, vil det på sikt endre karakter fra utmark 

som alle kan benytte, til en del av boligtomta ved at området ryddes, beplantes, planeres, etc. I 

brevet fra søkeren er nettopp dette opplyst som en grunn til søknaden. 

Om en boligtomt eller hyttetomt skulle få tillatelse til et tiltak i strid med planen eller som i dette 

tilfellet få tildelt en tilleggstomt i friluftsområde, må vi forvente et betydelig antall søknader om det 

samme. Administrasjonen er av den oppfatning at om en i fremtiden skal ha mulighet for å følge 

kommuneplan, reguleringsplaner og deres bestemmelser og intensjoner, er det nødvendig med en 

restriktiv og konsekvent linje. Skulle én eiendom med få tillatelse til tilleggstomt som i denne aktuelle 

saken, må vi forvente et betydelig press fra andre eiendommer om det samme. I prinsippet skiller 

ikke den ene eiendom seg ikke vesentlig ifra den andre og selv om den enkelte sak skal gis en 

individuell behandling og konkret vurdering, kan ikke dette oppfattes slik at enkeltsaker kan løsrives 

fra helhetsvurderinger for Kragerøskjærgården.

Side 15 av 15 

Sak 0169/01 

Det er klart at i en kommune som Kragerø med mange reguleringsplaner for fritidsbebyggelse og nær 

4000 hytter må slike konsekvensbetraktninger tillegges betydelig vekt. 

I denne saken er det altså 4 boligtomter til som ligger mellom Skåtøyveien og sjøen. Om tomt nr. 1 

skulle få tillatelse som omsøkt med tomt i friluftsområde, må vi kunne forvente at de andre 4 

boligtomtene vil søke om det samme. 

Vi vil også nevne at det innenfor reguleringsplanen var lagt inn 5 nye hyttetomter i 2 områder. Også i 

disse områdene var det bevisst lagt inn formålsgrenser til hyttebebyggelse ifra sjøen og området mot 

sjøen vist som friluftsområde. 

Det følger av ovennevnte at administrasjonen ikke vil anbefale søknaden om tilleggstomt godkjent da 

den er i strid med intensjonene i reguleringsplanen. 

Målsettingen 

Det er et mål for Kragerø bygningsråd å følge de godkjente reguleringsplaner og intensjonene i disse. 


Administrasjonen vil ikke anbefale søknaden om tilleggstomt til gnr. 30, bnr. 803 godkjent. 

KONSEKVENSER 



Sak 0170/01 

UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE BLANDKJENN G7BNR. 23/143 -.JOHANNESSEN 







Med hjemmel i plan og bygningslovens § 7 gir bygningsrådet ikke dispensasjon fra lovens § 17-2 for 

anleggelse av flytebrygge som tilbygg til brygge på eiendommen gnr. 23, bnr. 143 som omsøkt. 

Det legges vekt på at eiendommen allerede har et bryggeanlegg som dekker eiendommens 

adkomstbehov og en ytterligere utvidelse vil bidra til å øke bryggas innvirkning langs strandlinjen på 

en uheldig landskapsestetisk måte med ytterligere nedbygging av den resterende naturlige 

strandlinjen. 

Det legges også vekt på at utvidelsen er i strid med de rikspolitiske retningslinjene for Oslofjorden. 


Behandling: 

Monica Unosen Ramberg satte frem flg. forslag: 


Vedtak: 

Rambergs forslag ble enstemmig vedtatt. 




Saken ekspederes til: Arkitekthuset Kragerø AS, Jan Johannessen. 


Kart 

Side 16 av 16


Side 17 av 17 

Sak 0170/01 

I brev av 31.08.2001 søker Arkitekthuset Kragerø AS, p.v.a. Jan Johannessen, om tillatelse til 

anleggelse av flytebrygge som tilbygg til eksisterende brygge på eiendommen gnr. 23, bnr. 143 på 

Blandkjenn mot Kjøpmannsfjorden. 


Eiendommen ligger som nevnt mot Kjøpmannsfjorden og i brevet fra søkeren heter det at flytebrygga 

er ment som en beskyttelse mot bølger fra forbigående trafikk. Det vises også til at øvrige 

fritidseiendommer langs Blandkjenn har fått godkjent lignende løsninger. 

Eiendommen har i dag en brygge langs land på ca.15 langs land. Den nye omsøkte flytebrygga blir 

på 10 m i tillegg til landgang ut fra land og med et vinklet flyteelement på 10 m fra denne. Innenfor 

dette vil det da etableres 2 båser for båter. 

Området er uregulert og ligger i LNF område i kommuneplanen. 


Havnevesenet har godkjent brygge. 

SAKSVURDERING 


Kragerø kommune har ofte søknader om anleggelse av tilbygg til brygger til fritidsbebyggelse, enten 

ved utleggelse av flytebrygger eller tilbygg til bryggene langs land. Ofte har eiendommene allerede 

hatt store bryggeanlegg fra tidligere. Disse sakene har vært oversendt fylkesmannen og Telemark 

fylkeskommune. Begge instanser har gått imot slike etableringer og i brev av 08.07.1998 sier 

fylkesmannen at bryggeanlegg som er større enn det som trengs for adkomst til eiendommen vil 

kreve dispensasjon fra plan og bygningsloven. Det sies videre i brevet at brygger som også skal 

fungere som bølgebrytere for å trygge oppankring ved brygga mot bølgeslag fra andre båter eller 

vanskelige værforhold også er konstruksjoner som krever dispensasjon. Imidlertid mener 

fylkesmannen at dette er problemer som må løses på andre måter som f. eks. ved akterfortøyning i 

bøyer. 

Det vises i brevet også til de rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden hvor det er et viktig moment å 

strandsonen beholdes med færrest mulig bygningsmessige anlegg. 

Eiendommen har, slik det går frem av saksopplysningene en brygge fra tidligere som er på 15 m 

langs land. I utgangspunktet har det i den senere tid vært fulgt den praksis at brygger for å sikre en 

fritidseiendoms adkomstmuligheter til og fra sjøen er blitt godkjent med en begrensning på 10 – 12 m 

langs land og med 1 – 2 m bredde. Stedet må med eksisterende brygge dermed sies å ha dekket sitt 

normalbehov for brygge for å sikre eierens adkomstmuligheter til og fra sjøen.

Side 18 av 18 

Sak 0170/01 

Søknaden kommer ikke inn under unntaket i plan og bygningslovens § 17 – 2, men må vurderes 

utifra byggeforbudet i denne bestemmelse og en eventuell tillatelse vil betinge dispensasjon fra dette 

byggeforbudet i selve loven. 

Kragerø kommune har et sterkt press på ytterligere bebyggelse i vannkanen fra eksisterende 

eiendommer. Dette gjelder ny bebyggelse som uthus, brygger og utvidelse av eksisterende brygger, 

stupebrett, plattformer og andre større eller mindre konstruksjoner. Det er et overordnet mål å 

prøve å begrense slike tiltak utifra flere kriterier. Dette kan være landsestetiske vurderinger, 

eventuelle friluftsinteresser og det å begrense tiltakene i vannkanten for at de totalt sett ikke skal bli 

alt for store og dominerende. 

I dette konkrete tilfellet hvor eiendommen ligger på Blandkjenn langs Kjøpmannsfjorden er 

administrasjonen av den oppfatning at det vil være uheldig rent landskapsestetisk å bebygge 

strandlinjen ytterligere for derigjennom å forsterke inntrykket av konstruksjoner i vannkanten. 

Vi vil vise til fylkesmannens brev av 08.07.1988 og det som der er sagt. 

I dette konkrete tilfellet har altså eiendommen et bryggeanlegg som beskrevet foran som er større 

enn det som normalt godkjennes i dag på fritidseiendommer og administrasjonen finner det derfor 

vanskelig å gå inn for en ytterligere utvidelse av dette anlegget. 

Som dispensasjonssøknad kan vi ikke se at denne saken skiller seg fra det som ofte er tilfelle i 

skjærgården ved søknader om ytterligere utvidelser av eksisterende brygger. 

Når det gjelder det forholdet det vises til at andre fritidseiendommer langs Blandkjenn har lignende 

løsninger som det det nå søkes på er dette rikig. Imidlertid er disse godkjent i midten av 1990 årene 

og den siste på nabotomta i februar i 1998. Bakgrunnen til at kommunen strammet inn dette med 

størrelsen på brygger på fritidseiendommer var at behovet for større brygger var økende og dette var 

ikke i tråd med de signaler en fikk om konstruksjoner i vannkanten. Se det som er sagt over om 

rikspolitiske retningslinjer. Etter fylkesmannens brev av 08.07.1998 ble dette strammet inn. Når 

kommunen endrer sin holdning og praksis til utbygging av brygger er det ikke forskjellsbehandling at 

andre fritidseiendommer tidligere har fått en utbygging som i dag ikke blir tillatt. 

Vi vil også nevne at vi har flere både flytebrygger og landfaste brygger som er avslått de siste årene 

rundt Kjøpmannsfjorden, både å Bærø, Gumøy, Langøy, Kjærringholmen og fastlandet. 

Målsettingen 


bygningsloven og sentrale føringer om utbygging i strandsonen. 


Administrasjonen vil foreslå overfor bygningsrådet at det ikke gis dispensasjon for oppføring av 

tilbygg til brygge som omsøkt.

KONSEKVENSER 



Side 19 av 19 

Sak 0170/01

Sak 0171/01 

SØKNAD OM OPPFØRING AV SJØBU PÅ EIENDOMMEN GNR. 7, BNR. 16 PÅ 

PORTØR - EMIL FJELD. 







Med hjemmel plan og bygningslovens § 7 gir bygningsrådet ikke dispensasjon fra lovens § 17-2 og 

fra kommuneplanens arealdel for oppføring av sjøbu på eiendommen gnr. 7, bnr. 16. 

Det legges vekt på at søknaden er i strid med plan og bygningslovens § 17-2 og kommuneplanens 

arealdel. Det legges også vekt på at det ikke er ønskelig rent landskapsestetisk med ytterligere 

bebyggelse i vannkanten på stedet som vil føre til ytterligere gjentetting av strandsonen. 


Behandling: 

Ellef Ellegård satte frem flg. forslag: 

”Med hjemmel plan og bygningslovens § 7 gir bygningsrådet dispensasjon fra lovens § 17-2 og fra 

kommuneplanens arealdel for oppføring av sjøbu på eiendommen gnr. 7, bnr. 16. 

Det legges vekt på at eiendommen er en gammel gård med fast bosetting og avstander fra huset til 

sjøen.” 

Lars Martin Bråtane satte frem flg. forslag: 


Vedtak: 

Bråtanes forslag ble enstemmig vedtatt. 




Side 20 av 20

Saken ekspederes til: Emil Fjeld 


Kart 

Tegninger 

Brev, datert 03.09.2001 fra Emil Fjeld. 


Side 21 av 21 

Sak 0171/01 

I brev av 03.09.2001 søker Emil Fjeld, Portør, om tillatelse til oppføring av sjøbu på eiendommen 

gnr. 7, bnr. 16 på Portør. 


Eiendommen er en gammel gård på Portør som heter Thorsdal. Selve gårdsbebyggelsen ligger ved 

Portørveien med hovedhuset på nordsiden av veien og låven på sørsiden tett inntil veien. Avstanden 

fra låven og ned til Vadskjelbukta hvor sjøbua søkes oppført er ca. 160 m målt på kartet. 

Sjøbua er på 12 m 2 og skal som nevnt føres opp i Vadskjelbukta. Søkeren sier i sitt brev av bua er 

ment som lagerplass for fiskeutstyr, årer, flytevester og for øvrig andre ting som er nødvendig for å 

kunne ferdes på sjøen. Det er såpass stor avstand til bebyggelsen at det er tungvint å frakte utstyr 

frem og tilbake hver gang båten skal på vannet. 


Da vi mottok brevet datert 03.09.2001 fra Emil Fjeld sendte vi følgende brev datert 13.09.2001 til 

ham : 

MELDING SJØBU PORTØR G/BNR. 7/16 - EMIL NILSEN 

Viser til Deres melding mottatt her den 04.09.2001. 

Oppføring av bygning på det omsøkte sted krever at det eventuelt gis dispensasjon fra 

plan og bygningsloven og kommuneplanens arealdel. Dette må vurderes før vi kan 

vurdere selve byggesaken som sådan. 

De behandlingsfrister som er gitt i plan og bygningslovens § 86 a gjelder ikke og det 

må ikke påbegynnes arbeid med tiltaket før en eventuell tillatelse er gitt. 

Administrasjonen vil foreta befaring og mest sannsynlig legge saken frem for 

bygningsrådet. Vi håper dette kan skje i løpet av november. 

Vi vil imidlertid gjerne ha opplysning om De i dag nytter eiendommen som Deres 

helårsbolig og har flyttet til Portør.

Side 22 av 22 

Sak 0171/01 

Vi mottok svar fra Fjeld i brev av 17.09.2001 hvor han sier at han benytter eiendommen som sin 

helårsbolig og ” har gjort det i et par års tid.” 

Området hvor sjøbua søkes oppført er vist som LNF område i kommuneplanen. 

SAKSVURDERING 


Kragerø kommune har som nevnt en vedtatt arealdel i kommuneplanen. Denne planen viser 

eksisterende eiendommer i LNF – områder hvor bebyggelsen er markert på kartet som svarte 

firkanter. Eksisterende bebyggelse er markert i henhold til Mabygg registrering og enkelte bygg kan 

mangle. De ubebygde deler av eiendommene er altså vist som LNF – områder. 

Det aktuelle stedet hvor sjøbua søkes oppført ligger i 100-meters beltet og i LNF område noe som i 

seg selv betyr at området skal ha et spesielt vern, og derfor omfattes av det generelle byggeforbud i 

loven. 

Forbudet mot bygging i 100-meters beltet har sitt grunnlag i plan- og bygningsloven. Forbudet må 

oppfattes som et strandvern og er en bestemmelse av nasjonal karakter. Bestemmelsen 

innebærer at det i utgangspunktet ikke skal tillates bygging i dette området, og er en retningslinje for 

kommunens arealdisponering. Ønsker kommunen å unnta deler av 100-meters beltet fra forbudet, 

må dette skje gjennom en planprosess. Kommunen kan gi dispensasjon fra denne bestemmelsen i 

loven dersom det foreligger særlige grunner. Uttrykket "særlige grunner" må sees i forhold til de 

offentlige hensyn som skal ivaretas gjennom byggeforbudet. 

Det er klart at hver eiendom og hver enkelt sak og søknad skal gis en individuell og konkret 

vurdering. Kravet til konkret vurdering innebærer imidlertid ikke at enkeltsaker skal isoleres og 

løsrives fra helhetsvurderinger for de ulike områdene. Om en eiendom skulle få tillatelse til utbygging, 

må en forvente et betydelig press fra andre lignende eiendommer om det samme. 

De store allmenne friluftsinteressene som finnes i hele Kragerøskjærgården og langs kommunens 

strandlinjer og det utbyggingspresset som eksisterer på arealene her, tilsier at en må være ytterst 

restriktiv til bygging i strandsonen. 

I en kommune som Kragerø som er en av landets mest pressede kommuner når det gjelder bygging i 

strandsonen, må slike konsekvensbetraktninger tillegges betydelig vekt. 

Vadskjelbukta er en bukt på utsiden av Portør med en del bebyggelse rundt. Imidlertid bør 

inntrykket av bebyggelse ikke forsterkes ytterligere med flere bygninger i vannkanten. Rent 

landskapsestetisk er dette etter vår oppfatning uheldig. 

Som dispensasjonssøknad kan administrasjonen ikke se at denne aktuelle saken skiller seg vesentlig 

fra andre eiere av boligeiendommer som ønsker et naust på sine eiendommer. De argumenter som 

fremføres i søkerens brev er ikke knyttet opp mot eiendommens bruk som eventuell inntektskilde. 

Det kan etter vår oppfatning ikke være ” særlig grunn ” kun å være fastboende og ha behov for 

lagringsplass ved vannet.

Side 23 av 23 

Sak 0171/01 

Det er også vedtatt rikspolitiske retningslinjer bl. a. for deler av Kragerø hvor dette aktuelle området 

inngår. I strandsonen forutsettes det at oppføring av nye bygninger og vesentlig utvidelse av 

eksisterende bebyggelse som hovedregel ikke bør tillates. I de åpne områdene forutsettes det at den 

videre utvikling av bebyggelse begrenses sterkt. Om det skal tillates en utvikling innenfor 

eksisterende områder, skal områdene først vurderes i plansammenheng. Det aktuelle stedet ligger i 

strandsonen vist i kommuneplanens arealdel. Vi vil også i denne sammenheng vise til 

miljøverndepartementets brev av 11.11.1999 om skjerping av dispensasjonspraksis i 100 meters 

beltet. 

Den aktuelle søknad strider mot de rikspolitiske retningslinjer. 

Målsettingen 

Det er en målsetting å følge bestemmelsene i plan og bygningsloven og kommuneplanens arealdel 

slik den er vedtatt av Kragerø kommunestyre. Videre er det en målsetting å legge de sentrale 

føringer for arealutnyttelsen innenfor Oslofjordregionen til grunn ved vurdering av saker innenfor 

virkeområde for de rikspolitiske retningslinjene. 


Administrasjonen vil ikke anbefale at det gis dispensasjon for oppføring av omsøkte sjøbu på 

eiendommen gnr. 7, bnr. 16. 

KONSEKVENSER 



REGULERINGSPLAN FOR "HAUGBAKKANE", FARSJØ, DELER AV 48/5-6 

Saksbehandler: Olaf Keim Arkiv: L12 





/ Kragerø formannskap 

/ Kragerø kommunestyre 


Det fremlagte forslag til reguleringsplan for ” Haugbakkane”, Farsjø, deler av 48/5-6, datert 

10.05.01, med tilhørende reguleringsbestemmelser revideres slik: 

Sak 0172/01 

1. I reguleringsbestemmelsenes pkt. 1.1 må det gis høydebegrensninger på bygninger sett i 

forhold til bestående terreng eller koter. 

2. Magnetverdien vedr. høyspentlinjene må måles før endelig plassering av og lekeområder 

fastsettes. Dette tas med som vilkår i rammetillatelsen. 

3. Lekeområdene flyttes i nærheten av tomt nr. 6. 

4. Det reguleres et 3 m bredt sideareal langs fylkesveien til ”annen veggrunn” under offentlige 

trafikkområder. 

5. Det forutsettes at boligene på de to sydligste tomtene utføres i samsvar med krav til innendørs 

støynivå i teknisk forskrift. 

6. Når nytt renseanlegg er etablert, må alle husstander i området kples til dette. 

Reguleringsplanen gis ny date16.11.01, og legges frem for kommunestyret med slik 

INNSTILLING 

Kragerø kommunestyre vedtar reguleringsplanen for ”Haugbakkane”, Farsjø, deler av 48/5-6, sist 

revidert 26.11.01, med tilhørende reguleringsbestemmelser. 


Saken ekspederes til: 

Fylkesmannen i Telemark 

Telemark fylkeskommune/regionaletaten 

Statens vegvesen 


Reguleringsplantegning 

Reguleringsbestemmelser 

Side 24 av 24

Oversiktskart 

Følgende dokumenter finnes i saksmappen: 

Reguleringsbeskrivelse 

Dokumentasjon for varsling av igangsettelse av planarbeid 

Innkomne merknader 

Sjekkliste for plankrav 

Brev fra fylkesmannen i Telemark 

Brev fra Telemark fylkeskommune/regionaletaten 

Brev fra Statens vegvesen 

Brev fra Telenord Nettwork Services AS 

Brev fra eldrerådet 

Brev fra kommunelegen 

Brev fra Jan Albert Lundin 

Brev fra Trond Farsjø 


På oppdrag fra Jens Erik Farsjø m.fl., er det utarbeidet forslag til reguleringsplan for området 

”Haugbakkane” i Farsjø, Kragerø kommune. 

Side 25 av 25 

Sak 0172/01 

Hensikten med denne reguleringsplanen er å legge forholdene til rette for en huskrull i området. 

Området ligger i kommuneplanens arealdel som NLF-område, samt område for verna vassdrag. 

Ifølge bestemmelsene til arealdelen for spredt boligbygging, vil man være åpen for å vurdere andre 

plasseringer av huskruller enn det arealdelen viser. Bygningsrådet har i møte 25.01.2001, gitt 

tillatelse til at det utarbeides reguleringsplan for dette område, med sikte på å etablere en huskrull for 

inntil 5 boliger. Det er i ettertid kommet flere interesserte utbyggere til, og det er nå lagt inn i alt 7 nye 

boligtomter i området, fordelt på 6 i Bo1 og 1 i Bo 2. I Bo 2 var det tidligere gitt tillatelse til en 

boligtomt, tomt nr. 2, en erstatning for tidligere utskilt gnr. 48 bnr. 37. Denne tomta har i dag en noe 

uheldig plassering i terrenget. 

Når det gjelder forholdet til vernet vassdrag, vises det til kommentar til merknad fra fylkesmannen 

senere i beskrivelsen. 


Planområdet / eiendomsforhold - 

Planområdets avgrensning er fastlagt i samarbeid med Enhet for areal og byggesak, Kragerø 

kommune, utbyggerne og Jan Lundin som eier av eiendommen gnr. 48 bnr. 16 m.fl. 

Planområdet omfatter flere eiendommer, men det er i hovedsak eiendommen gnr. 48 bnr. 5 og 6 

som blir berørt av utbygging. Denne eies av Solveig og Perry Korsnes som har gitt tillatelse til at det 

utarbeides reguleringsplan for deres eiendom.

Side 26 av 26 

Sak 0172/01 

Alle grunneierne innenfor reguleringsområdet er forhåndsvarslet, som det fremgår av senere avsnitt 

om varsling. 

Topografi - vegetasjon 

Planområdet strekker seg fra og med fjellryggen mot E-18 øst for Farsjøbrua og nordover langs 

Farsjøvannet, tar med seg deler av strandlinjen på nedsiden av Farsjøveien,- og området på 

oversiden av veien, hvor den nye bebyggelsen skal etableres. 

Området er til dels kuppert med blandingsskog og en del fjell i dagen. Farsjøvannet ligger på kote52 

moh og høyeste punkt i planområdet ligger på kote 110 moh. 

Det er 2 eksisterende boliger innenfor planområdet. Disse ligger på oversiden av Farsjøveien. 

Farsjøgrenda vil med denne utbyggingen styrkes ved øket bosetting. Det er kollektivtransport til 

barne- og ungdomsskoler som henholdsvis ligger ved Thorsdalstjenna og på Tangen i Sannidal. Her 

ligger også dagligvareforretning og et større kjøpesenter og flere andre aktiviteter. 

Arealanvendelse - reguleringsformål 

Formål 

1. 

Byggeområder 

2. 

Landbruksomr. 

3. Offentlige 

trafikkområder 

5. Fareområder 

Ant. Areal ca. da Sum,da 

110 Boliger 6 Bo.1 Eneboliger 14,5 

210 Jord- og 

skogbruk 

2 Bo.2 Eneboliger 3,7 

Eksisterende 

boliger/ 

boligtomter 

5,6 23,8 

111,5 

310 Kjørevei Fylkesvei 2,2 

23,8 

111,5 

2,2

6. 

Spesialområder 

7. 

Fellesområder 

Totalareal da 

Byggeområder - 

Boliger – 

Side 27 av 27 

Sak 0172/01 

510 Høyspentlinje 25,5 

613 Friluftsområdeland 

614 Friluftsområdevassdrag 

623 Vann-og 

avløpsanlegg 

4,6 

5,7 

0,05 

710 Felles avkjørsel 3,2 

730 Felles 

parkeringsplass 

0,2 

750 Felles lekeplass 1,2 

På land 146,8 

I vassdrag 5,7 

- Det er vist i alt 8 nye boliger i området fordelt på 2 felt,- Bo1 med 6 enheter og Bo 2 med 2 

enheter, hvorav en er flyttet fra tidligere godkjent tomt gnr. 48 bnr. 37. 

Det legges opp til oppføring av tradisjonelle eneboliger med garasjer, som også er vist i 

planen. 

Avløp for Bo 1 føres til felles renseanlegg med avløpsledning til Farsjøvannet. 

Avløp for Bo 2 skal løses med eget renseanlegg. 

- Omfatter også eksisterende bebyggelse innenfor planområdet, 2 eneboliger på oversiden av 

Farsjøveien. Disse vil bli tilbudt tilknytning til planlagt renseanlegg. 

Landbruksområder - 

- Jord/skogbruk, omfatter stort sett ”restområder” som ikke skal bebygges eller som egner 

seg til annet formål,- hvor det kan drives tradisjonelt skogbruk. 

25,5 

10,5 

4,5 

152,5

Trafikkområder - 

Side 28 av 28 

Sak 0172/01 

Kjørevei – 

- Omfatter fylkesveien, Farsjøveien , som er vist med veibredde på 5 m. 

Det er vist byggegrense på 15 m langs denne. Planen grenser til europavei E-18 i sør. Her er 

det vist byggegrense på 100 m. 

- Frisiktsone er vist ved den nye veiens kryss med Farsjøveien og den nye avkjørselen til 

boligområde BO 1. Frisiktsonen er tilpasset fartsgrense 60 km/t, selv om det ikke er spesiell 

fartsgrense i området. Forholdene på stedet med smal vei og svinger i nærheten tillater 

imidlertid ikke at farten bør være høyere. 

Fareområder – 

Høyspentlinje - 

- Dette omfatter høyspentlinjer som har følgende eiere: 

Kragerø Energi: 66 kV og 22 kV,- sikkerhetssone 12,7/10 m til hver side. 

Borregaard NEA: 11 kV,- sikkerhetssone 12,7 m til hver side. 

Statnett: 132 kV,- sikkerhetssone 16,5 m til hver side. 

Se for øvrig kart der disse linjene med sikkerhetssoner er lagt inn. 

Spesialområder - 

Friluftsområde - land - 

- Omfatter området mellom den nye adkomstveien og boligområdet BO 1. Dette området 

egner seg ikke for annen bruk og skal bevares som visuell buffersone mot tilstøtende formål, 

ved siden av å være område for fri lek og rekreasjon. 

Friluftsområde - vassdrag - 

- Omfatter området i Farsjøvannet som er tatt med i planen. Her vil avløpsledningene for 

boligene føres ut. 

Vann- og avløpsanlegg - 

- Området ligger vest for BO 1 der det skal ligge renseanlegg for boligområdet. 

Fellesområder - 

Felles adkomstvei – 

- Omfatter veiområder i tilknytning til de to nye boligområdene. 

Felles parkering –

- Omfatter en felles parkeringsplass som er lagt inn for beboerne i boligområdet BO 1. 

Side 29 av 29 

Sak 0172/01 

Felles lekeplasser – 

- Omfatter 2 lekeplasser for omkringliggende bebyggelse i planområdet. Disse skal bygges ut 

samtidig som boligene føres opp og stå klare for bruk ved innflytting. 


Forhåndsvarsling. 

Planarbeidet ble varslet med annonser i februar 2001, i Kragerø Blad/ Vestmar, TA og Varden. 

Likeledes ble samtlige offentlige instanser som skal varsles og grunneiere innenfor planområdet 

tilskrevet. Brev ble sendt ut til samtlige. Oversikt over disse er vedlagt i oversikten over 

forhåndsvarslingen. 

Da planområdet senere ble utvidet noe, ble det sendt ut nye varsel til grunneiere og offentlige 

instanser. 

Ved fristens utløp var det kommet inn følgende merknader, som her er kort referert og kommentert. 

Alle mottatte kommentarer vedlegges i sin helhet. 

Det er kommet inn følgende merknader, nummerert i h.h.t. vedlegg: 

1. Fylkesmannen i Telemark 

- Landbruksavdelingens innspill: 

- Bemerker at det aktuelle arealet i hovedsak består av skogsareal på del av en 

landbrukseiendom. Et nytt boligområde her vil ikke være i samsvar med 

kommuneplanens arealdel. Planen må derfor legges fram for fylkeslandbruksstyret til 

uttalelse når den blir lagt ut til offentlig ettersyn. 

- Forutsetter at landbruksfaglige vurderinger fra den lokale/kommunale 

landbruksforvaltningen følger planen når den legges ut til offentlig ettersyn. 

- Skogbrukssjefen mener at området har svært liten interesse i skogbrukssammenheng, og at 

det egner seg ypperlig til boligtomter. Jordbrukssjefen har heller ingen merknader til at det 

etableres en huskrull på stedet. Ihht. saksvurdering til bygningsrådsmøte 25.01.01. 

- Miljøvernavdelingens innspill: Bemerker at området i kommuneplanens arealdel er markert 

som vernet vassdragsområde. Vassdragsvernet gjelder primært mot kraftutbygging, men man 

bør også være forsiktig med andre inngrep som kan true de verdier som lå til grunn for at 

vassdragsvernet ble gjennomført. I dette tilfellet tenker man først og fremst på 

tilgjengeligheten langs strandbredden. 

- Det har i planprosessen vært kontakt med miljøvernavdelingen hos fylkesmannen og 

forholdet til vassdragsvernet har vært diskutert. Man har kommet frem til at dette er av eldre 

dato og ikke av den art at det vil kunne stoppe den foreslåtte utbygging, og noen form for

Side 30 av 30 

Sak 0172/01 

innsigelse på grunn av dette vil ikke bli aktuelt. Dette også fordi vernet knytter seg først og 

fremt til vassdrag som ligger mot øst, og ikke langs Farsjøvannet. 

- Kragerø har innført byggeforbud i 100 m beltet i innlandet, og denne grenselinjen er 

markert på plankartet for å vise boligenes plassering i forhold til strandbeltet. Her kan vi se at 

det kun er en av de nye boligene, nr. 2 i BO 2, som ligger innenfor denne grensen. Denne 

boligen ligger ca 80 meter fra strandbredden, og vil ikke være til hinder for allmenn ferdsel i 

strandbeltet. Høydeforskellen fra boligen og ned til Farsjøvannet er på ca. 40 m. Dessuten 

ligger Farsjøveien mellom boligen og vannet. 

- Samfunnsavdelingens innspill: 

1. Risiko- og fareforhold: minner om mulige helseskader i forbindelse med 

elektromagnetiske felt i tilknytning til høyspentlinjer. Det blir henstilt til 

kommunen at det blir foretatt målinger av magnetfeltverdien i det aktuelle 

boligområdet for endelig fastsetting av avstand til boliger og lekeareal. Det gjøres 

oppmerksom på at byggegrensene som trekkes opp etter forskriftene for elektriske 

forsyningsanlegg ikke ivaretar det helsemessige aspektet. Man ber om at planen 

blir framlagt kommunelegen til uttalelse. 

- På plankartet har vi lagt inn de sikkerhetssonene som vi har fått oppgitt fra de 

forskjellige kraftleverandørene. I tillegg har vi trukket boliger og lekeplasser så langt bort 

fra høyspentlinjene som mulig. 

2. Barn og unges interesser: ber om at RPR for barn og unge legges til grunn i 

planarbeidet, og at kommunens barnerepresentant må delta aktivt og vurdere 

områdets behov for leke- og oppholdsareal. 

- Vi har i planen lagt inn 2 lekeplasser med totalt areal på ca. 1,2 da. I tillegg er det 

nesten ubregrensede naturområder for barn og unge å boltre seg i. Kommunens 

barnerepresentant er konsultert og vil få planen til uttalelse. 

3. Skoleveg og forhold for gående og syklende: peker på at det er viktig at det sikres 

god tilgjengelighet til arealer og anlegg som barn og unge bruker. Særlig gjelder 

dette tilgjengelighet til fots og på sykkel. 

- Det benyttes kollektivtransport til skolen, da denne ikke ligger i gang- eller 

sykkelavstand fra området. Ellers er det lite trafikk på denne veien. 

4. Tilgjengelighet for alle befolkningsgrupper: planen må utarbeides med tanke på 

økt fysisk tilgjengelighet i uteområder for alle befolkningsgrupper. 

I tillegg forutsetter Fylkesmannen at kommunen vurderer barnehagesituasjonen i 

utbyggingsområdet, og setter av nødvendig og egnet tomteareal dersom det er 

behov for etablering av barnehage.

2. Fylkesmannen i Telemark (etter tilleggsvarsling) 

Side 31 av 31 

Sak 0172/01 

- Har tatt til etterretning at planområdet er utvidet, og at tidligere merknader og 

innspill bør få ytterligere tyngde. Ingen prinsipielt nye momenter i nåværende 

planfase. 

3. Telemark Fylkeskommune, regionaletaten : 

- Det er ingen kjente kulturminner i området, men dersom det ved tiltak i marka dukker 

opp slike, må arbeidet straks stanses og fylkeskulturseksjonen varsles. 

- Ved plassering av ny boligbebyggelse er det viktig at en tenker på avstand og 

trafikksikkerhet til skole, eventuelle sentrumsområder, framtidig renovasjon, 

kommunale tjenester osv. 

- En må tilpasse nye boliger på en god måte til eksisterende landskapsrom, terreng, 

byggeskikk og lignende. En må ta hensyn til alle brukergrupper i løsninger inne og ute, 

og løse hensyn til barn og unge i planen etter intensjonene i RPR for barn og unge i 

planlegginga. Det antas ellers at en legger til rette for allmennheten ned mot 

vassdraget. 

4. Kragerø kommune, eldrerådet: 

- Ingen merknader til utarbeidelse av reguleringsplan. 

5. Statnett: 

- minner om Statnetts 132 kV ledning som krysser planlagt reguleringsplan. Ledningen 

har et klausulert byggeforbudsbelte på totalt 33 meter, 16,5 meter ut til hver side fra 

ledningens senterlinje. Ber om å bli underrettet når det foreligger mer detaljerte 

planer, slik at de kan gi nødvendig informasjon om hvilke retningslinjer som gjelder 

for bebyggelse, sprengning- og anleggsarbeider nær ved Statnetts ledninger. 

- Vi har i planen lagt inn byggeforbudsbeltet på 33 meter som fareområde, høyspentlinje. 

6. Borregaard NEA: 

- Det går i dag en 10 kV- høyspentlinje gjennom det planlagte reguleringsområdet.Det 

er planer om å rive denne linjen, men inntil den endelige beslutning er tatt, er linjen å 

betrakte som operativ. -Dette er tatt hensyn til. Linjen ligger i samme trasé som 

Kragerø Energi sin høyspentlinje. 

7. Kragerø Energi AS: 

- gjør oppmerksom å deres anlegg innenfor området av regulering. 

22 kV linje har en sikkerhetssone på 10 meter til hver side for midten. 66 kV linje har 

en sikkerhetssone på 12,7 meter.

- Vi har lagt inn sikkerhetssonene som angitt av Kragerø Energi AS. 

8. Bravida: 

Side 32 av 32 

Sak 0172/01 

- har ingen merknader til planen, men gjør oppmersom på kabler tilhørende Telenor AS, 

som vist på kartskisse. Dersom kablene kommer i konflikt med reguleringsplanen, må 

det taes kontakt i god tid før arbeidet starter. 

9. Tore Farsjø, eier av eiendommen Gnr. 48 bnr. 9: 

- Avløpsledningen over hans eiendom skal ligge minimum 50 cm. ned i bakken i en valgt 

trasé i samråd med grunneier. 

- Eier av eiendommen gnr. 48 bnr. 9 skal har rett til vederlagsfritt å tilkoble seg denne 

avløpsledningen. 

- Området skal tilbakeføres i den stand det var før dette arbeidet startet. 

- Vil ikke ha ansvar for brudd eller for skader som måtte oppstå ved deres bruk av 

området. 

- Ber om at disse punktene blir etterfulgt og innlagt i reguleringsplanen for området. 

10. Erik Næsland, eier av eiendommen Gnr. 48 bnr. 29: 

- Ser positivt på de nye boligene i Farsjø. Det er greit for ham at man må ta litt av 

tomta for å få bred nok innkjøring til feltet, men regner med at resten av eiendommen 

ikke blir berørt. Veien blir liggende noe opp fra terrenget på hans eiendom. I 

skråningen må det fylles jord og såes gress, i veikanten må det plantes en enkel 

beplanting som avskjerming. Minner også om at det er viktig å grøfte tilstrekkelig, at 

han har brønn som ikke må bli berørt og sommerledning med pumpe nede fra elva. 

Han har også strøm til garasjen med luftspenn over veien. Dersom dette må legges i 

kabel regner han med at dette ikke gir noen ekstra kostnader for ham. 

Det har vært avholdt 2 planmøter med representanter fra Samfunnssektoren til stede. 

Barnas representant: 

Har ingen merknader. 

TIDLIGERE BEHANDLING 

Bygningsrådet behandlet saken i møte 06.09.01, sak 0120/01, hvor følgende vedtak ble fattet: 

Bygningsrådet godkjenner i egenskap av det faste utvalgfor plansaker forslag til 

reguleringsplan for ” Haugsbakkane ”, Farsjø, deler av 48/5-6, datert 10.05.01, med 

tilhørende reguleringsbestemmelser på følgende vilkår: 

1. I reguleringsbestemmelsenes pkt. 1.1 må det gis høydebegrensninger på bygninger sett i


Planen legges ut til offentlig ettersyn og sendes også følgende innstanser til uttalelse: 




Telenor, Servicesenter for nettutbygging 

Statnett 

Kragerø Energi A/S 

Sektor for familie og oppvekst 

Sektor for familie og oppvekst 

Naturvernforbundet i Kragerø 

Sannidal Jeger og Fiskeforening 

Sannidal Skogeierlag 

Eldrerådet 

Kragerøvellenes fellesutvalg 

Side 33 av 33 

Sak 0172/01 

Dersom svar ikke er inkommet innen 15.10.01, så forutsettes det at innsigelse/merknad ikke 

vil komme. 

Rådmannen hadde ved behandlingen følgende merknader: 

SAKSVURDERING 


Planen legger til rette for spredt boligbygging i området i tråd med prinsippvedtak i bygningsrådet 

25.01.01. 

Målsettingen 

Det er et utrykt mål å styrke bosettingen kommunens utkanter. 


Det fremlagte forslag til reguleringsplan anbefales godkjent på følgende vilkår: 


forhold til bestående terrent eller koter.

KONSEKVENSER 

Reguleringsplanen vil ikke få noen umiddelbare konsekvenser for Kragerø kommune. 

INNKOMNE HØRINGSUTTALELSER 


Side 34 av 34 

Sak 0172/01 

Miljøvernmessige vurderinger: 

De merknadene som miljøvernavdelingen hadde i forbindelse med planvarslet synes godt ivaretatt 

gjennom planen. Bebyggelsen er trukket bort fra vassdraget, og planen ser i det hele bra ut når det 

gjelder forholdet til RPR for verna vassdrag, allmenne friluftsinteresser, etc. 

Barn og unges interesser: 

Boligområdet er omsluttet av høyspentlinjer av ulike størrelser, 132 kv er den største. Av 

saksutredningen går det frem at boliger og lekeområder er forsøkt trukket så langt bort fra 

høyspentlinjene som mulig for å redusere eventuell helsefare. I dette tilfelle bør imidletid 

magnetverdien måles og at kommunen på dette grunnlaget tar stilling til endelig plassering av boliger 

og lekeområder og at dette inngår som et vilkår i rammetillatelsen. 

Vi anbefaler at lekeområdene flyttes i nærheten av tomt nr. 6. For øvrig viser vi til vår uttalelse i tidlig 

planfase. 

Vi har ingen merknader hva gjelder landbruksmessige forhold. 

Rådmannens merknader 

En er enig i at magnetverdien vedr. høyspentlinjene måles før endelig plassering av boliger og 

lekeområder fastsettes. Dette tas med som et vilkår i rammetillatelsen. 

Lekeområdene flyttes i nærheten av tomt nr. 6. 


Har ingen vesentlige merknader til planforslaget av regional karakter utover innspill til varselet. 

Når det gjelder hensynet til barn og unge i planforslaget, kan det være at fysiske målinger i området 

på stråling fra kraftlinjene tilsier at det er andre områder som er bedre egna til leik enn de foreslåtte. 

Vi ber kommunen vurdere dette. 


Det vises til vår merknad til fylkesmannen. 


For å sikre nødvendig areal til grøft/snøopplag må det langs fylkesvegen reguleres inn et sideareal på 

min. 3 m bredde til ” annen veggrunn ” under offentlige trafikkområder.

Side 35 av 35 

Sak 0172/01 

Vi gjør oppmerksom på at de to boligene lengst mot syd vil være noe utsatt for støy fra E18. Vi må 

derfor forutsette at bygningene utføres slik at krav til innendørs støynivå i teknisk forskrift til plan- og 

bygningsloven blir oppfylt. Vegvesenet kan ikke bidra med midler til støydempende tiltak for 

eiendommene. 


Det reguleres inn et 3 m bredt sideareal langs fylkesvegen til ”annen veggrunn” under offentlige 


Det forutsettes at boligene på de to sydligste tomtene utføres i samsvar med krav til innendørs 

støynivå i teknisk forskrift. 

Telenor Network Services AS 

Har ingen innvendinger mot planarbeidet, men gjør oppmerksom på at det inen planområdet 

eksisterer telekabler. Disse er vist vedlagt kart. 

Hvis telekabler kommer i konflikt med reguleringsplanen, ber vi om å bli kontaktet for å avklare 

anavarsforholdet. 

Eldrerådet 

Har ingen merknader. 

Kommunelegen 

Resultat av foretatte vannanalyser pr. i dag må foreligge, dersom nei må disse utføres med angivelse 

av hardheten, vanninntak mv. 

Man finner et kontrollert utslipp via Wallax renseanlegg tilstrekkelig langt ut i vannet på minst 20 

meters dyp for relativt betryggende. Det er viktig at alle husstander blir knyttet til et sådant anlegg, og 

at dette utføres på mest mulig betryggende/teknisk mulig måte for å ta seg av restutslippet etter 

polinering. 

Nåværende utslippsforhold i vannet er ikke tilrådelig selv om angivelig vannet har vært brukbart til til 

drikke/husholdningsvannformål. 


Når nytt renseanlegg er etablert, må alle husstander koples til dette. 

Jan Albert Lundin 

Informerer om sine eiendomsforhold, som han mener planen ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til. 

Han er også av den oppfatning at kloakkrenseanlegg med utløp rett til Farsjøvannet er en meget 

uakseptabel løsning, p.gr.a. at vannet er drikkevannskilde.


Det vises til kommunelegens vurdering av saken. 

Trond Farsjø 

Side 36 av 36 

Sak 0172/01 

Viser til at Lundin i dag har sin egen kloakkløsning uten rensing, som kommer ut i Farsjøvannet 10 

meter unna renseanleggets ledning. 

Det pekes også på at når de nye husene kommer og tar med seg de eksisterende boligene, vil 

belastningen på Farsjøvannet sett under ett være lavere enn den er i dag. 


Det vises til kommunelegens vurdering av saken. 

SAKSVURDERING 

De viktigste sider av saken 

Planen legger til rette for spredt boligbygging i området, noe som er ønsket av de fleste i Farsjø. 

Målsettingen 

Det er et utrykt måk å styrke bosettingen i kommunens utkanter. 


Det fremlagte forslag til reguleringsplan for ”Haugbakkane”, Farsjø, deler av 48/5-6 anbefales 

godkjent på følgende vilkår: 



2. Magnetverdien vedr. høyspentlinjene må måles før endelig plassering av boliger og 

lekeområder fastsettes. Dette tas med som vilkår i rammetillatelsen 

3. Lekeområdene flytttes i nærheten av tomt nr. 6. 

4. Det reguleres et 3 m bredt sideareal langs fylkesveien til ”annen veggrunn” under offentlige 


5. Det forutsettes at boligene på de to sydligste tomtene utføres i samsvar med krav til innendørs 

atøynivå i teknisk forskrift. 

6. Når nytt renseanlegg er etablert, må alle husstander i området koples til dette. 

KONSEKVENSER 

Planen får ingen umiddelbare konsekvenser for Kragerø kommune. 

Kragerø 05.11.01.

Olaf Keim 

Bygningssjef 

Side 37 av 37 

Sak 0172/01

ANLEGGELSE AV VEI OG PARKERINGSPLASS I TILKNYTNING TIL 

EIENDOMMEN GNR. 6, BNR. 98 VED STANGNES - SINDRE LOFTEN. 






Sak 0173/01 

Med hjemmel i plan og bygningslovens § 7 gir bygningsrådet ikke dispensasjon fra kommuneplanens 

arealdel for anleggelse av vei og parkeringsplass som omsøkt. 

Det legges vekt på at det ikke er ønskelig med anleggelse av adkomstvei til fritidseiendommer i LNF 

område i kommuneplanen. Det legges videre vekt på at veien legges i et relativt uberørt område og at 

veien vil endre områdets karakter og på sikt bidra til privatisering av området. 


Saken ekspederes til: Sindre Lafton. 


Kart 

Brev, datert 24.09.2001. 


I brev av 24.09.2001 søker Sindre Lafton, Hønefoss, om anleggelse av vei og parkeringsplass i 

tilknytning til sin fritidseiendom gnr. 6, bnr. 89 på eiendommen gnr. 6, bnr. 22. 


Den omsøkte vei skal legges ifra den nye parkeringsplassen til friområde ” Stangnes.” Den private 

veien skal gå inn fra denne plassen for deretter å gå inn i terrenget mot hytta. Det skal anlegges en 

parkeringsplass ved veien inn før en kommer opp til hytta som ligger på et høyere nivå. Se vedlagte 

kart. 

Den omsøkte vei og parkeringsplass ligger i L.N.F. område og i strandsonen i kommuneplanen. 


SAKSVURDERING 

Kragerø kommune fører en meget restriktiv linje på oppføring og anleggelse av nye tiltak, spesielt i 

Side 38 av 38

Side 39 av 39 

Sak 0173/01 

strandsonen. I denne sammenheng er det svært viktig å beholde størst mulig områder fri for 

bebyggelse og anlegg. En vei og parkeringsplass som denne aktuelle i et fra før uberørt område, 

endrer områdets karakter og vil på sikt bidra til privatisering av området. Det er heller ikke ønskelig 

rent landskapsmessig å tillate veier som skjærer seg gjennom terrenget som inngrep i naturen. 

Veien og parkeringsplassen som betjener friområdet Stangnes er et særlig tilfelle som ble godkjent 

nettopp for å betjene et friareal som Stangnes hvor det var meningen at forholdene skulle legges til 

rette for bruk av rullestolbrukere og småbarnsfamilier med barnevogner. Vi er av den oppfatning at 

dette ikke kan sammenlignes med den aktuelle sak. 

Området hvor veien søkes anlagt ligger i LNF område i kommuneplanens arealdel og innenfor 

strandsonen. Vi er av den oppfatning at slike tiltak som private veier til fritidseiendommer strider mot 

de rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden intensjonene i disse. Det er ikke vist ny vei i arealdelen 

og den strider derfor imot denne. En eventuell tillatelse ville betinge en dispensasjon fra 

kommuneplanens arealdel. 

Som dispensasjonssøknad kan vi ikke se at søknaden skiller seg vesentlig fra andre søknader om 

adkomstveier til fritidseiendommer. 

I de senere årene har Kragerø kommune hatt en viss pågang på å anlegge adkomstveier til 

fritidsbebyggelsen som ligger langs vannet. Dette gjelder eiendommene på Portør, i Ellingsvika på 

fastlandet for øvrig og på de større øyene med vei og fergeforbindelse. Når hyttene ligger ut mot 

vannet i ulike avstander fra ” hovedveiene ” har søknadene etter hvert kommet i forbindelse med en 

del av disse eiendommene. 

Som nevnt har Kragerø kommune ført en restriktiv linje på slike søknader om veier. De aller fleste 

har blitt avslått og noen veier som har blitt anlagt ulovlig har blir forlangt fjernet. Om en eller flere 

eiendommer på et sted skulle få tillatelse til å anlegge vei, må en regne med et betydelig press fra 

andre eiendommer om det samme. Det er klart at hver eiendom og hver enkelt sak skal gis en 

individuell og konkret vurdering. Kravet til konkret vurdering innebærer imidlertid ikke at enkeltsaker 

skal isoleres og løsrives fra helhetsvurderinger for de ulike områdene. 

I en kommune som Kragerø som er en av landets mest pressede hyttekommuner, må slike 

konsekvensbetraktninger tillegges betydelig vekt. 

Vi vil også nevne at denne saken med denne behandlingen blir vurdert som en prinsippsak og 

dispensasjonssøknad fra kommuneplanen. Som søknad om selve tiltaket er søknaden for manglefull, 

men det har i denne sammenheng ikke vært nødvendig å komme inn på dette fordi administrasjonen 

ikke vil anbefale at det gis dispensasjon. Det mangler imidlertid søknad etter plan og bygningsloven, 

tillatelse om å bruke ” Stangnesveien ” og kjøre over denne for å komme til den private veien og 

nabovarsel. 

Målsettingen 


bygningsloven og sentrale føringer om utbygging i strandsonen.


Administrasjonen vil anbefale overfor bygningsrådet at det ikke gis dispensasjon fra 

kommuneplanens arealdel for anleggelse av den omsøkte vei og parkeringsplass. 

KONSEKVENSER 



Side 40 av 40 

Sak 0173/01

SØKNAD OPPFØRING 2 BOLIGER I KJØLEBRØND. G/BNR. 72/58 - DALEN 

KLAGE PÅ BYGNINGSRÅDETS VEDTAK I SAK 0125/01 

Saksbehandler: Arne Fuglestad Arkiv: GBNR 72/58 







1. Bygningsrådet tar ikke klagen datert 1. oktober 2001 fra Tore Skarphagen til følge, og 

opprettholder derved sitt vedtak i sak 0125/01. 

Saken oversendes fylkesmannen. 


Behandling: 


Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 gir bygningsrådet dispensasjon fra 

kommuneplanens arealdel for oppføring av 2 boliger som omsøkt på eiendommen 

gnr. 72, bnr. 58. 

Det legges vekt på at eiendommen er ervervet med tanke på boligbygging. 

Videre legges det vekt på at boligene ligger i området med betydelig øvrig bebyggelse. 

Det er et vilkår at eventuelle brygger må være fellesanlegg.” 

Vedtak: 

I og med Bråtenes forslag ble saken satt under prøvevotering. 

Bråtanes forslag fikk 7 stemmer. 

Sak 0174/01 

Saken ble dermed stoppet og oversendes fylkesmannen og fylkeskommunen til uttalelse i 

henhold til plan- og bygningsloven. 

Side 41 av 41


Side 42 av 42 

Sak 0174/01 

Saken stoppes og oversendes fylkesmannen og fylkeskommunen til uttalelse i henhold til plan- 

og bygningsloven. 

Saken ekspederes til: Alf Martin Dalen og Tore Skarphagen, fylkesmannen og 

Telemarkfylkeskommune 


Behandling: 


”Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 gir bygningsrådet dispensasjon for kommuneplanens 

arealdel for oppføring av 2 boliger som omsøkt på eiendommen gnr. 72, bnr. 58. 

Det legges vekt på at eiendommen er ervervet med tankt på boligbygging. Videre legges det vekt på 

at boligen ligger i området med betydelig øvrig bebyggelse. 

Det er et vilkår at eventuelle brygger må være fellesanlegg”. 

Vedtak: 

Bråtanes forslag ble vedtatt med 6 mot 1 stemme som ble avgitt for rådmannens forslag. 


Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 gir bygningsrådet dispensasjon for 

kommuneplanens arealdel for oppføring av 2 boliger som omsøkt på eiendommen gnr. 72, 

bnr. 58. 

Det legges vekt på at eiendommen er ervervet med tankt på boligbygging. Videre legges det 

vekt på at boligen ligger i området med betydelig øvrig bebyggelse. 

Det er et vilkår at eventuelle brygger må være fellesanlegg. 

Saken ekspederes til: Alf Martin Dalen, Tore Skarphagen, regionaletaten i fylkeskommunen og 

fylkesmannens miljøvernavdeling.



Fylkesmannen, Alf Martin Dalen og Tore Skarphagen 


Klage fra Tore Skarphagen datert 01.10.01 

Kommentarbrev fra Alf Martin Dalen datert 25.10.01 


Tidligere behandlingsdokumenter. 


Kragerø kommune mottok 4. oktober klage på bygningsrådets vedtak fra Tore Skarphagen 


Tomtene ligger i uregulert område. 

Side 43 av 43 

Sak 0174/01 

Klagen fra Skarphagen er i 5 punkter hvorav de 3 første går på at bygningsrådet har sett helt bort fra 

RPR for Oslofjorden, fra fylkesmannens anbefalinger og fra fylkeskommunens anbefalinger. Videre 

at tomta ligger i strandsonen og stranden brukes som utgangspunkt for stangfiske, strandhogg og 

bading. Siste punktet går på at tomta ikke kan sees på som en utfyllingstomt når den faktisk er en 

buffer mellom fritidsbolig på den ene siden og Skarphagens helårsbolig på den andre. 

Alf Martin Dalen er gitt anledning til å kommentere klagen,og han er kort og konsis i sitt svarbrev; 

Til punktene 1-3 minner han om lokaldemokratiet og mener bygningsrådet har rett til å vise skjønn 

selv om tomtene ligger i RPR-område. Til punkt 4 sier han at det er korrekt at tomten ligger i 

strandsonen, men påstandene om fiske, strandhogg og bading er sterkt overdrevet. Dalen mener 

avslutningsvis at bygningsrådet har brukt skjønn som de har plikt og rett til også ved vurderingen av 

tomta som utfyllingstomt. 


Ingen 

SAKSVURDERING 


Administrasjonen kan ikke se at verken klagen eller kommentarbrevet inneholder opplysninger som 

ikke var kjent ved tidligere behandling av saken, og som derved skulle tilsi en omvurdering av 

bygningsrådets tidligere vedtak. 


1. Bygningsrådets vedtak i sak 0125/01 opprettholdes. Klagen fra Tore Skarphagen tas ikke til 

følge. Saken oversendes fylkesmannen.

KONSEKVENSER 

Ingen for Kragerø kommune. 


Side 44 av 44 

Sak 0174/01

Sak 0175/01 

NYE VERANDAER OG ARK - HASLUMKILEN HAVN - PÅL NOME - GBNR. 7/348 







1. Bygningsrådet tar ikke klagen datert 17. oktober 2001 fra May-Brit og Pål Nome til følge og 

opprettholder derved sitt vedtak i sak 0132/01. 

Saken oversendes fylkesmannen. 


Behandling: 

Innstillingen enstemmig vedtatt. 


1. Bygningsrådet viser til rådmannens saksfremstilling og godkjenner arken, men ikke de meldte 

verandaene på hus nr. 48. Fransk balkong kan monteres på arken. Avslaget på verandaene er 

begrunnet i ønsket om å bevare ensartede, reine fasader i husrekken mot Torget. 

2. Utvidelsen av eksisterende terrasse på markplanet mot vest og syd godkjennes. 

3. Naboprotesten fra Eggestad er uaktuell med ovennevnte løsning. 



Fylkesmannen og Pål Nome 


”Klage på vedtak” datert 17. oktober 2001 signert Pål Nome. 

Fasadetegning av ark med verandaer. 


Tidligere behandlingsdokumenter. 

Side 45 av 45

Side 46 av 46 

Sak 0175/01 


Kragerø kommune mottok 24. oktober klage fra Pål Nome på bygningsrådsvedtak i sak 0132/01 


Haslumkilen Havn er bygd ut i tråd med reguleringsplanen for Stølefjord Havn/Portør Brygge, mer 

detaljutformet i bebyggelsesplan for Haslumkilen Havn sist datert 15.5.98. 

Administrasjonen hadde følgende saksfremstilling i sak 0132/01: 


Kragerø kommune mottok 30. juli melding om tiltak fra Pål Nome. Meldingen er en følge av 

at bygningsrådet i sak 103/01 tok klagen fra nabo Eggestad i hytte nr. 47 til følge slik at 

Nome ikke fikk tillatelse til å bygge ark og veranda på vestsiden av hyttetaket. 

Skyggevirkning på Eggestads terrasse var avgjørende for vedtaket. Ved flyttingen til østsiden 

av hyttetaket får verandaen heller ingen inflytelse på sjøutsikten fra Remsøy i hytte nr. 6 som 

Nome tok meget hensyn til i forbindelse med plasseringen av arken. 

Saken gjelder som nevnt ark med veranda 1,4m ut fra vegglivet. Dette for å få bedre plass i 

loftsetasjen og flere soverom til besøkende. Samtidig etableres tilsvarende veranda ut fra 2. 

etasje, alt understøttet av stolper til bakken. Man tenker også brannsikkerhet i denne 

sammenheng fordi man her kan etablere forbindelse mellom verandaene og terreng. 

Nome tar i brev av 1. august også opp igjen en sak han byggemeldte tidligere men som ble 

lagt i bero uten formell saksbehandling. Han ønsker nemlig å utvide sin terrasse mot vest slik 

at den korresponderer bedre med uteplassene til naboene oppover i bakken. Terrassen trekkes 

også noe ned mot syd, mot energiverkets nettstasjon. Avstanden til denne er avklaret med 

energiverket. Nome hadde først tenkt seg terrasse langs hele sydveggen, men er nå gått 

tilbake på dette siden han søker om verandaene på østfasaden. 


Det foreligger protest til saken fra nabo Kirstin og Åsmund Eggestad i nabohytten nr. 47. 

I brev av 23. juli påpekes at verandaen i 2. etg. kommer rett øst for deres ene sydvendte 

vindu hvor de har en nydelig utsiktskorridor til sjøen og den lille øya som er fuglereservat. 

Denne utsikten var avgjørende da de valgte blant flere usolgte hus. Korridoren er allerede 

blitt noe forringet av veranda på hus 49 og diverse hageanlegg ved hus 51. Den ene 

hjørnestolpen og døren i åpen stilling vil dekke noe av den gjenværende utsikten. Dersom 

noen står eller sitter på verandaen, vil praktisk talt ikke noe av sjøen være synlig, og de vil 

føle at de sitter i ”2.rad. 

Avstanden til verandaen blir ubehagelig kort, bare ca. 3,6m, da man fra denne kan se omtrent 

vinkelrett inn gjennom deres utsiktsvindu i stuen. Eggestad er inneforstått med at man må 

akseptere tetthet og innsyn et sted som i Haslumkilen, men de synes dette blir litt for 

”nærgående”. Ark med veranda på utkragede bjelker i 3. etg. er helt greitt for dem, det er 

bare verandaen i 2. etg. med stolper de ikke finner å kunne akseptere.

Side 47 av 47 

Sak 0175/01 

Nome kommenterer ovennevnte i brev av 24. juli; Det primære formålet med verandaen 

utenfor 2. etasje er å bygge en penere fasade. Arkitekt som er kontaktet ville ikke anbefale 

(visuelt) ark uten veranda, eller veranda kun utenfor ark. Bruksmessig vil verandaen benyttes 

som frokostveranda. Nome vil velge en verandadør som åpnes flatt mot vegg og derfor ikke 

skal sjenere naboen på noe vis. Stolpen vil synes minimalt. 

Den nærhet Eggestad skriver om, oppfattes av Nome som rent tøv. Haslumkilen Havn er en 

studie i nærhet og små avstander. Han nevner flere eksempler hvor avstanden mellom 

terrassene er mindre enn de vil bli i dette tilfellet, og hvor man ikke bare kan se inn til 

hverandre om man vil, men at man faktisk kan rekke hverandre saltet mens man spiser på 

hver sin terrasse. 

SAKSVURDERING 


Nomes forsøk på å få en bedre utnyttelse av loftsetasjen har som nevnt i saksopplysningene 

møtt motbør. Den løsningen han nå presenterer, kan etter administrasjonens syn ikke avslås 

som følge av naboprotesten fra nabo Eggestad i et felt med så tett bebyggelse som 

Haslumkilen Havn. Vel berøres naboutsikt, men ikke i den grad at naboens ulemper 

overskygger den fordel tiltaket ville ha for Nome når fordeler/ulemper settes opp mot 

hverandre. 

Administrasjonens ”problem” er likevel om det er riktig å godkjenne tiltaket, men da utfra 

andre kriterier; 

Haslumkilen Havn er blitt noe helt spesielt i kommunens varierte bebyggelse. Man finner 

typisk gatebebyggelse og frittliggende boligbebyggelse oppetter heiene. Det begynte med noen 

få hustyper som ga et noe ensartet uttrykk. Dette har takket være mye kreativitet resultert i 

påbygg og tilbygg, terrasser og bodløsninger som i dag gir et inntrykk av mangfold. Mye fin 

beplantning forsterker dette. Det finnes heldigvis bare få tilfeller hvor man i ettertid må 

konkludere med at den valgte løsning var uheldig eller direkte dårlig. 

Fasadene mot kanalen og mot Torget er spesielle. Bygningsrådet avslo nylig en søknad om å 

bygge balkong ut fra 2. etasje i et av sørlandshusene mot kanalen fordi ”bygningenes 

fasadeuttrykk mot sjøen ved å åpne for balkonger ut fra 2. etasje, kan få en uønsket endring 

sett i forhold til den fremtredende plasseringen husrekken har i feltet.” 

En søknad fra nr. 36 om balkong på gavlveggen mot torget ble avslått fordi den vendte mot 

Torget og fordi bygningen hadde annet uteoppholdsareal. 

Husene 42, 43, 45, 46 og 47 som alle er bygd over samme lest og har samme ensartede og 

reine fasade mot Torget, har alle fått bedre utnyttelse av sine loftsetasjer ved å etablere 

kvister og takløft, takvinduer og takterrasser. Det er bare Nomes hus som gjenstår, og da 

ville det etter administrasjonens syn være meget uheldig om det her skulle bli bygget en 

stolpekonstruksjon med balkonger i to plan på bygningens hovedfasade tett mot Torget. At 

stolpeløsninger er blitt godkjent på mange bygninger annerledes plassert i feltet, mener en 

ikke kan være avgjørende i denne sammenheng.

Side 48 av 48 

Sak 0175/01 

Løsningen på dette er etter administrasjonens mening at det tillates bygd ark som omsøkt for 

å få ønsket utnyttelse av loftsetasjen, men at det utenfor arken kun aksepteres en fransk 

balkong tilsvarende dem vi finner fra 2. etasje på sjøbodene i feltet. Samtidig godkjennes 

prosjektert utvidelse av eksisterende terrasse på bakkeplanet som da vil stikke frem og fange 

inn morgensolen til frokosten. Fastmontet Modumstige må ivareta alternativ 

rømningsmulighet fra loftsetasjen. 

Nomes klage følger som separat vedlegg fordi han har laget fargefotomontasje til hver 

bygningsrådsrepresentant for å underbygge klagen. 

Nome klager over vedtaket om at de kun kan montere fransk balkong på arken, og ikke verandaer 

som ønsket. De ber bygningsrådet revurdere dette vedtaket ut fra følgende hensyn; 

• Praktisk bruk og utnyttelse 

• Fasadene mot torget er mangeartede 

• Visuelt inntrykk 

De to sistnevnte ankepunktene er dokumentert med fotomontasjer. 


Nome varsler at dersom ikke denne klagen tas til følge, ønsker de å gå et skritt tilbake; klage på 

vedtak om at de ikke får bygge arken på vestssiden av taket. Saken hvor bygningsrådet ga nabo 

Eggestad medhold p.g.a. skyggevirkning på hans uteplass. Dersom ikke dette skulle imøtekommes, 

vil man gå tilbake på de tilpasninger som ble gjort i forhold til Remsøys utsikt og be bygningsrådet 

vurdere dette. 

SAKSVURDERING 


Administrasjonen kan ikke se at klagen som ligger vedlagt, inneholder momenter som ikke var kjent 

da saken ble behandlet sist, og som derved skulle tilsi en omvurdering av bygningsrådets tidligere 

vedtak. 

Selv om det ikke er direkte nevnt i saken, skulle det være klart at vurderingen og konklusjonen man 

kom frem til, er hjemlet i plan- og bygningslovens § 74 nr. 2 om å tilfredstille rimelige 

skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. 

Bildemontasjen viser bare en verandaløsning tilnærmet lik omsøkte, men etablert på en helt annen 

hustype enn Nomes, og med en helt annen og frittliggende plassering. Vurderingen har derfor vært en 

annen. 

Nabo Eggestads protest til å etablere kvist på vestsiden av taket ble tatt til følge av bygningsrådet, og 

siden vedtaket ikke ble påklaget av Nome, er protesten ferdigbehandlet. En ny vurdering av saken 

med arkens skyggevirkninger dokumentert av faktiske målinger og ikke bare av Eggestads 

beregninger, vil evt. måtte skje med bakgrunn i at saken fremmes på ny. 

Forslag til løsning

1. Bygningsrådets vedtak i sak 0132/01 om ikke å tillate verandaer på fasaden mot torget, 

opprettholdes. Saken oversendes fylkesmannen. 

KONSEKVENSER 



Side 49 av 49 

Sak 0175/01

Sak 0176/01 

GJERDE OG BLOMSTERKASSE I HASLUMKILEN HAVN - STRANDBERG GBNR. 

7/415 






1. Bygningsrådet viser til rådmannens saksfremstilling og godkjenner smijernsstolper med kjetting 

mellom i en avstand ned til ca. 2m plassert rett i borehull på egen side av grenselinjen mellom 

bnr. 415/416 og 430. 

2. Blomsterkasse godkjennes ikke da en slik grensemarkering på svaberget vil være i strid med 

planbestemmelsenes intensjon. 

3. Protesten fra nabo Reinertsen er ikke tatt til følge. 



Arne Strandberg og Kai Helge Reinertsen 


Situasjonskart og foto 


Melding fra Strandberg og protest fra Reinertsen. 


Kragerø kommune mottok 9.oktober en telefax fra Arne Strandberg som meldte blomsterkasse og 

gjerde i grenselinja. 


Haslumkilen Havn er bygd ut i tråd med reguleringsplanen for Stølefjord Havn/Portør Brygge, mer 


Arne Strandberg eier hyttene nr. 100 og 101. De er interiørmessig sammenbygd til en bruksenhet. 

Strandberg mener det er behov for en markering av nabogrensen som går midt i et svakt skrånende 

svaberg hvor det er fint å sitte og nyte de siste stråler fra kveldssola. Han ønsker å mure ei 50 cm 

høy blomsterkasse i 6m lengde med start 1,7m fra punkt D. Resterende grensemarkering skal være 

Kragerø kjettinggjerde med 70cm høye stolper. 

Side 50 av 50

Side 51 av 51 

Sak 0176/01 


Det foreligge protest til saken fra nabo Kai Helge Reinertsen i hytte nr. 115. 

Reinertsen viser til at han søkte om å bygge terrasse inntil grensen mot Strandberg, men at denne 

forlangte at de måtte holde seg 50cm inn på egen eiendom. Bygningsrådet mente at terrassen av 

estetiske grunner måtte trekkes 75cm inn fra grensen. Dette vedtaket er nå påklaget til fylkesmannen. 

Reinertsens konklusjon er at de fortsatt ønsker å bygge sin terrasse i grenselinjen, og vil i så fall gi 

Strandberg tillatelse til det samme. Men hvis de må trekke sitt byggverk inn, må Strandberg trekke 

sitt inn tilsvarende. Noe annet ville innebære forskjellsbehandling og være urettferdig. Avslutningsvis 

håper Reinertsen på en nøytral og objektiv avgjørelse. 

SAKSVURDERING 


Det var som nevnt estetiske grunner, -en vurdering i forhold til plan- og bygningslovens 

§ 74-2 om tilpasning til bygde omgivelser, som resulterte i at Reinertsen måtte trekke sin utvidede 

terrasse 75cm inn fra eiendomsgrensa. Det er ikke dermed sagt at det til alle fremtidige 

konstruksjoner i Haslumkilen Havn vil bli satt samme vilkår. Hver sak skal gis en individuell 

behandling. 

I reguleringsbestemmelsene for feltet står at ”Landskapsmessig skal det ikke settes i verk tiltak som i 

vesentlig grad går på bekostning av terrenget, de kvaliteter og bruksmuligheter som området har og 

også skal ha i fremtiden.” Dette må også være med når en sak som denne skal vurderes. 

Murt blomsterkasse er etter administrasjonens syn en helt uaktuell løsning for å markere nabogrensen 

på svaberget. I andre landskapssammenhenger kunne det ha vært en fullt brukbar løsning. 

Smijernsstolper med øye i toppen og hengende kjetting imellom er i dette tilfellet en mye bedre 

løsning for grensemarkering enn stakittgjerdene som florerer i feltet. Stakittgjerdene er fine og godt 

tilpasset på mange tomter, men i dette terrenget ville det blitt et fremmedelement. Reinertsen mener 

eventuelle hull man må bore i fjellet for å sette opp gjerdestolpene, vil ødelegge svaberget for alltid. 

Administrasjonen deler ikke dette synet, og mener smijernsstolper med kjetting mellom i avstand ned 

til ca. 2m er akseptabelt som en markering. Stolpene forutsettes plassert på egen side av 

grenselinjen. 

Målsettingen 

Administrasjonen må gjøre uavhengige vurderinger i hver enkelt sak, men med de samme kriterier for 

godkjenning i bunn. 


1. Blomsterkasser som grensemarkering er ikke i tråd med intensjonen i planbestemmelsene og 

må avvises. 

2. Smijernsstolper med kjetting mellom ødelegger ikke svabergets visuelle uttrykk, og kan 

godkjennes som grensemarkering plassert rett i borehull på egen side av grensen. 

3. Protesten fra nabo Reinertsen kan ikke tas til følge.

KONSEKVENSER 



Side 52 av 52 

Sak 0176/01

MELDING BOD HASLUMKILEN HAVN 121 - G/BNR. 7/436 - A. ASPEGREN 

Saksbehandler: Arne Fuglestad Arkiv: 




Sak 0177/01 


Bygningsrådet viser til rådmannens saksfremstilling og godkjenner tiltaket på følgende vilkår: 

1. Uthusets lengde må i.h.t. bebyggelsesplanen reduseres til max. 3,2m, og romhøyden må 

begrenses til 2,2m. 

2. Uthuset fundamenteres så lavt som mulig, og med tilnærmet lik avstand til nabogrenser i øst og 

vest. 

3. Uthuset føres opp uten isolasjon og innvendig kledning. 

Nabomerknadene ansees med ovennevnte begrensninger også å være etterkommet. 



Arild Aspegren,Birgith og Fred Riktor, Else Marie og Harald Siebke 


Situasjonskart 


Komplett melding om tiltak 


Kragerø kommune mottok 11. oktober melding om bod til eksisterende hytte. 


Haslumkilen Havn er bygd ut i tråd med reguleringsplanen for Stølefjord Havn/Portør Brygge. Mer 


Eiendommen det nå meldes tiltak på, ligger på venstre side av Gamle Portørveien som er 

hovedadkomsten inn i Haslumkilen Havn. Bebyggelsesplanen viser felles uthus med nr. 122 plassert 

helt i grenseland mot hytte nr. 3 som ligger på et vesentlig høyere nivå. For nr. 122 har tidligerere eier 

valgt ikke å følge bebyggelsesplanen og etablert en kombinasjonsløsning med terrasse og bod. Slik 

er det også løst for de påfølgende rekkeleilighetene. 

Reguleringsbestemmelsene hjemler uthus på inntil 15m 2 bebygd areal om ønskelig plassert i 

nabogrense såfremt boden ikke har vindu i denne veggen. 

Side 53 av 53

Side 54 av 54 

Sak 0177/01 

Nå meldes oppføring av uthus på 12m 2 - 5,2x2,3m, plassert mot nord helt i øvre kant av tomta. 

Avstanden til nabogrenser blir under halvmeteren, og mot nabo, hytte nr. 122, er det vindu i 

gavlveggen. 


Det foreligger merknad til byggesaken fra nabo Riktor i hytte nr. 3. De forstår godt at Aspegrens vil 

ha bod, men de opplever at boden vil bli svært stor på et meget lite område. 

Forutsetningen for at Riktor kan gi sin tilslutning til byggesaken, er at mønehøyden blir min. 1/2m 

under toppen av deres terrassegjerde. De mener seg å ha nok tak å se på som det allerede er. 

Videre forutsettes at ingen transport eller byggearbeid skjer over noen del av deres eiendom. 

Else Marie og Harald Siebke er nye eiere av hytte nr. 122. De har også forståelse for Aspegrens 

ønske om uthus, men det prosjekterte bygget er plassert for nær deres tomt, og vil bli for stort og 

dominerende. Plassert bare ca 1/2m fra deres tomtegrense og med mønehøyde på godt og vel 3m 

lagt høyt oppe på en skrånende tomt, vil det skygge for nesten all ettermiddagssol på deres terrasse. 

Mønet på uthuset vil komme ca. 4m over den høyest beliggende del av deres opparbeidde uteplass. 

SAKSVURDERING 


Tomtens beskaffenhet er slik at man har liten valgmulighet når det gjelder plasseringen av boden. Den 

må ligge inn mot fjellet slik det er vist i bebyggelsesplanen, og terrassen må ligge mellom denne og 

hytta. Slik er det også løst på nr. 120 som har ei tilnærmet lik tomt. 

Boden vil forårsake noe skyggevirkning på naboens uteplass, men ikke mer enn det man etter 

administrasjonens syn må akseptere i tettbygde Haslumkilen Havn. 

Når man har bestemmelser i lovverket for at mindre bygninger kan legges i nabogrense, er det vanlig 

kommunal praksis å kreve 1m avstand til vegglivet for at bygningen kan vedlikeholdes fra egen tomt. 

Dette er likevel ikke helt gjennomført i Haslumkilen Havn hvor tomtestørrelsene i flere tilfelle er svært 

begrensede. 

Selv om planbestemmelsene har satt en maksimalgrense på 15m 2 , må størrelsen vurderes i forhold til 

tilgjengelig tomteareal. Her søkes 5,2x2,3m på en tomtebredde som går ned til 5,4m. Selv på de 

frittliggende store tomtene i feltet er normalstørrelsen på uthusene 4x 2,4m. Det er også mindre 

varianter. Uthuset som er vist for nr. 121 i bebyggelsesplanen er ca. 3x2m. Tillatelse til særlig større 

bod enn dette betinger dispensasjon. 

Det er ikke vist romhøyde på tegningene, men for en bod anses 2,1 – 2,2m å være tilstrekkelig. 

Plasseringen skulle ikke bli noe problem i forhold til nabo Riktors krav om mønehøyde. 

Nabo Siebkes merknader vil også i det vesentlige være etterkommet med de begrensninger som 

ligger i planen.

Side 55 av 55 

Sak 0177/01 

Administrasjonen kan ikke se at det her foreligger særlige grunner til å tillate et bebygd areal større 

enn det bebyggelsesplanen legger opp til. Tomta innbyr ikke til dette. Da kan også ca. en meters 

avstand til nabogrense overholdes for vedlikehold fra egen tomt. 

Etter bestemmelsene i kommuneplanens arealdel må boden føres opp uten isolasjon og innvendig 

kledning. 

Målsettingen 

Godkjenne løsninger som sikrer maksimal utnyttelse av bygningsmassen innenfor akseptable rammer. 


1. Byggesaken godkjennes på de forannevnte vilkår. Naboenes merknader ansees også 

imøtekommet. 

KONSEKVENSER

Kragerø kommune MØTEINNKALLING

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?