Jeg ser deg - permen - Kragerø kommune

“Jeg ser deg!”
1

INNHOLDSFORTEGNELSE
FORORD
1. PRESENTASJON AV BARNEVERNTJENESTEN I KRAGERØ
1.1 INFOFOLDER KRAGERØ BARNEVERNTJENESTE
1.2 ORGANISERING AV BARNEVERN 1
1.3 BARNEVERNLOVENS FORMÅL 4
1.4 SAKSGANGEN 5
1.4.1 MELDING/HENVISNING 5
1.4.2 UNDERSØKELSESFASEN 6
1.4.3 TILTAKSFASEN 7
• HJELPETILTAK 7
• TVANGSTILTAK 8
2. GRUNN TIL BEKYMRING 9
2.1 LOVGRUNNLAG 10
2.2 VURDERINGER AV OMSORGEN 11
2.3 DEFINISJON AV MISHANDLING OG OMSORGSSVIKT 15
2.4 TEGN 16
2.5 HVEM ER DET VIKTIG Å OPPDAGE? 20
2.6 OBSERVASJON/NEDTEGNELSER 21
2.7 Å SNAKKE MED BARN SOM HAR DET VANSKELIG 21
2.8 DEN NØDVENDIGE SAMTALEN –
Å TA OPP BEKYMRINGENE MED FORELDRENE 22
3. BEKYMRING FOR ALVORLIG OMSORGSSVIKT 24
3.1 LOVGRUNNLAG 28
3.2 MELDEPLIKT 28
3.3 PROSEDYRER I SO-SAKER 30
3.4 TEGN 35
• PSYKISKE OVERGREP 35
• RUSBRUK/FASD 36
• PSYKISK SYKDOM 41
• SEKSUELLE OVERGREP (SO) 44
• VOLD 51
“Jeg ser deg!”
2

4. HANDLINGSVEILEDER
HVA GJØR DU NÅR DU BEGYNNER Å BLI BEKYMRET? 56
5. BARNEHAGENS/SKOLENS OPPGAVER UNDER SAKSGANGEN 59
6. SKJEMATISK OVERSIKT OVER SAMARBEIDSRUTINER 61
• 6.1 Barneverntjenestens prosedyrer i vold- og
overgrepssaker 62
7. HJELPEINSTANSER 65
• 7.1 HELSESTASJONEN 68
• 7.2 PPT 68
• 7.3 SOSIALKONTORET/NAV 69
• 7.4 NAV 69
• 7.5 KOORDINERENDE TEAM 70
• 7.6 SO TEAM 71
• 7.7 POLITIETS VOLD- OG SEDELIGHETSTEAM 71
• 7.8 SLT 72
• 7.9 RESSURSGRUPPE ”BARN I RUSFAMILIER” 72
• 7.10 BUP 73
• 7.11 TMP – foreldretreningsprogrammet 74
• 7.12 FAMILIEVERNKONTORET 74
• 7.13 KONFLIKTRÅDET 74
8. SKJEMA FOR BEKYMRINGSMELDING
SKJEMA FOR BEKYMRING I VOLD- OG OVERGREPSSAKER
TILBAKEMELDING TIL MELDER
SAMARBEIDSAVTALE BARNEHAGE – BARNEVERN
SAMARBEIDSAVTALE SFO – BARNEVERN
9. LOV OM BARNEHAGER
LOV OM BARNEVERNTJENESTER
10. KILDELISTE
“Jeg ser deg!”
3

FORORD
Denne permen er et resultat av barneverntjenesten sitt fokus på
forebyggende arbeid. Handlingsplanen for det forebyggende
barnvernsarbeidet ble utarbeidet våren 2008 etter at vi fra 2006 til 2007
opplevde 50 % økning av meldinger. Målet med det forebyggende arbeidet er
å intervenere før barn utvikler problemer. Dette er en utfordring for alle
som ser barn og deres familier. Utfordringen er å våge og handle på
bakgrunn av kunnskap om hva som er vanskelig generelt for barn, og spesielt
for barnet du ser.
Fra 2008 til 2009 hadde barneverntjenesten et samarbeidsprosjekt,
”Se meg!”, med Kalstad og Hellekirken barnehage og Høyskolen i Telemark.
Målet var å oppdage og hjelpe barn i barnehagene før de utvikler problemer.
Prosjektet førte til økt kompetanse hos de ansatte, større tillit til
barneverntjenesten og bedre rutiner for samarbeid. Som en følge av dette
prosjektets anbefalinger, så ble Kragerø kommune med i Borgestadklinikkens
prosjekt ”Barn i rusfamilier”. Hovedmålet for dette prosjektet var å øke
handlingskompetansen for ansatte i skolene, barnehagene, PP - tjenesten,
helsestasjonen og barneverntjenesten slik at de på et så tidlig tidspunkt som
mulig kan oppdage barn som vokser opp i en familie med et belastende
rusmisbruk, og slik at de på et så tidlig tidspunkt som mulig kan gi dem
adekvat oppfølging og hjelp. Kommunen har opprettet en ressursgruppe som
skal jobbe for å implementere kunnskapen hos alle ansatte i ovennevnte
tjenester. Enhet for barnehage har forankret dette arbeidet i sine planer og
resultatmål.
Mulighetene for tidlig intervensjon er stor i dag, ettersom de fleste barn er
med i helsestasjonens program og nærmere 80 % av 1-2 åringene har plass i
barnehage. (SSB, mars 2010)
Tidlig intervensjon for barn, som lever med psykisk syke eller/og
rusmisbrukende foreldre, er et nasjonalt satsingsområde. Fra 1. januar 2010
har helsepersonell i både spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten
og private helsetjenesten blitt pålagt etter helsepersonelloven å identifisere
og ivareta det informasjons- og oppfølgingsbehov mindreårige barn som
pårørende har. (Rundskriv IS-5/2010)
“Jeg ser deg!”
4

Permen kan brukes både som oppdatering av kunnskapen om utsatte barn og
hva slags hjelp de kan få, og som et oppslagsverk når du begynner å bli
bekymret for et barn og lurer på hva du skal gjøre.
Kapittel 1 er generell informasjon om barneverntjenesten, saksgang og tiltak.
Kapittel 2 er om grunnleggende ferdigheter for å se og handle tidlig.
Kapittel 3 er om alvorlig omsorgssvikt, når du har plikt til å melde.
Kapittel 4 er en handlingsveileder om hva du gjør når du er bekymret.
Kapittel 5 er om barnehagen og skolens oppgaver
Kapittel 6, 7, 8 og 9 er oppsummeringer av rutiner, hjelpeinstanser og lover.
HUSK AT DU KAN VÆRE DEN ENE SOM UTGJORDE EN FORSKJELL I ET
BARNS LIV!
DIN OPPGAVE ER Å VURDERE OM DU ER BEKYMRET OG HANDLE UT I
FRA DENNE BEKYMRINGEN.
BARNEVERNTJENESTEN SIN JOBB ER Å FINNE UT AV HVORFOR
BARNET HAR DET VANSKELIG OG VURDERE OMSORGEN.
Kragerø, november 2010
Linda Solli Voss Rune Torp Olsen
Miljøterapeut Barnevernleder
“Jeg ser deg!”
5

1.2 ORGANISERING AV BARNEVERN
Staten ved Barne- og likestillingsdepartementet har et generelt overordnet
ansvar for barnevernet, mens forvaltningen av barnevernet i hovedsak er
lagt til den kommunale barneverntjenesten og Barne-, ungdoms- og
familieetaten (Bufetat).
Fra 1. januar 2004 overtok staten det fylkeskommunale barnevernet.
Statens oppgaver er definert i lovens kapittel 2. Staten skal bistå
barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet.
Som følge av dette er det staten som har ansvar for rekruttering og
formidling av fosterhjem, og for at fosterhjemmene får nødvendig
opplæring og veiledning. Staten skal også sørge for etablering og drift av
institusjoner som hører inn under loven. Oslo kommune står utenfor denne
reformen. Oslo kommune har derfor et selvstendig ansvar for de oppgavene
staten ivaretar i forhold til alle andre kommuner.
De oppgavene som ikke uttrykkelig er lagt til et statlig organ, er kommunens
ansvar. Det skal være en barnevernadministrasjon i hver kommune (§ 2 – 1).
Kommuneloven åpner for organisering i form av interkommunale løsninger. En
kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver og myndigheten til å
treffe vedtak til en vertskommune. Alternativt kan kommunene opprette et
eget styre til løsning av felles oppgaver som får myndighet til å treffe
avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering.
Kommunene har ansvar for å drive generell forebyggende virksomhet og for
å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer. I loven
er ansvaret lagt til kommunen og ikke barneverntjenesten. Dette er gjort
for å unngå at andre etater som er i kontakt med barn, kan fraskrive seg
ansvar for å avdekke uheldige forhold eller sette i verk nødvendige tiltak.
Den enkelte kommune skal sørge for de bevilgninger som er nødvendige for å
yte de tjenester og tiltak som kommunen har ansvaret for. Når et barn er
plassert utenfor hjemmet som følge av et vedtak etter loven, kan kommunen
kreve at foreldrene/barnet skal betale kostnader ved oppfostringen helt
“Jeg ser deg!”
6

eller delvis. Utgiftsdekning kan bare kreves dersom det anses som rimelig ut
fra foreldrenes/barnets økonomiske situasjon.
En kommune som har søkt om inntak for et barn i institusjon, skal yte delvis
refusjon av oppholdsutgifter til statlig regional barnevernmyndighet etter
satser som fastsettes i forskrifter gitt av departementet.
Den mer detaljerte organiseringen av barnevernet er vist i figur 2.2.
Figur 2.2 Organisering av barnevernet
Ansvarsfordeling vist i figuren blir kommentert i det følgende:
• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skal samordne
virksomhetene i regionene og sørge for mest mulig likeverdige
tjenester i hele landet. Bufdir har det faglige og administrative
ansvaret for ledelsen av Bufetat, og kan dermed instruere og
delegere til regionene i etaten, jf. neste punkt.
• Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er organisert i fem
regioner med de samme regiongrensene som de statlige
helseforetakene opprinnelig hadde. De fem regionkontorene er
lokalisert i Alta (Region nord), Trondheim (Region Midt-Norge),
Bergen (Region vest), Tønsberg (Region sør), og Oslo (Region øst). I
hver region er det opprettet egne fagteam, til sammen 27 på
landsbasis, som utgjør bindeleddet mellom kommunene og det statlige
barnevernet. Teamene arbeider nært sammen med det kommunale
barnevernet. De er tverrfaglig sammensatt med barnevernfaglig,
psykologisk og pedagogisk kompetanse. Fagteamene kan gi faglig
“Jeg ser deg!”
7

istand i kompliserte saker, og hjelpe små kommuner med å foreta
begrensede utredningsoppgaver. Videre skal fagteamene gi bistand til
kommunene i plasseringssaker utenfor hjemmet og ved inntak til
statlige barneverntiltak.
• Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige og private
barneverninstitusjoner. Videre fører fylkesmannen tilsyn med
barneverntjenesten i kommunene, og skal påse at feil og mangler blir
rettet opp. Fra 1. januar 2010 overtar Statens helsetilsyn det
overordnede ansvaret for tilsynet med barnevernet. Det er imidlertid
fortsatt fylkesmannen som skal utføre tilsynet.
• Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker er et domstollignende
forvaltningsorgan som har avgjørelsesmyndighet blant annet i saker
om omsorgsovertakelse av barn og om tvangsinngrep ved alvorlige
adferdsvansker hos ungdom. Det er 12 nemnder i landet.
“Jeg ser deg!”
8

1.3 BARNEVERNLOVENS FORMÅL
• Sikre at barn og unge som lever under forhold som
kan skade deres helse og utvikling får nødvendig
hjelp og omsorg til rett tid.
• Bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.
• Virkemidlene er hjelpetiltak i hjemmet og, hvis
nødvendig, omfattende inngrep i foreldreansvaret.
• Loven setter strenge vilkår for inngrep og strenge
krav til saksbehandlingen.
“Jeg ser deg!”
9

1.4 SAKSGANGEN
1.4.1 Melding/henvisning til barneverntjenesten
(Lov om barneverntjenester § 4-2)
• Dersom man er usikker på om man skal melde, kan
barnevernet kontaktes for å gi veiledning.
• Barnevernet skal snarest og innen en uke etter
mottatt melding avgjøre om det skal opprettes
undersøkelsessak etter § 4-3 eller om meldingen
skal henlegges.
• Barnevernet gir tilbakemelding til offentlig melder
ved henleggelse av melding eller opprettelse av
undersøkelsessak.
• Offentlig melder kan ringe barnevernet for å spørre
om utviklingen i saken.
• Barnevernet skal legge barnets beste til grunn,
herunder stabil og god voksenkontakt og kontinuitet
i omsorgen.
“Jeg ser deg!”
10

1.4.2 UNDERSØKELSESFASEN
(Lov om barneverntjenester § 4-3)
• Når det er rimelig grunn til å anta at det foreligger
forhold som kan gi grunnlag for tiltak, skal
barnevernet snarest undersøke forholdet innen tre
måneder, i visse tilfeller seks måneder.
• Undersøkelsen skal ikke gjøres mer omfattende enn
nødvendig, men må samtidig sees i sammenheng med
§ 3-2, 2. ledd om å avdekke problemer så tidlig at
varige problemer kan unngås.
• Barnevernet tar kontakt med foreldrene angående
bekymringene som er kommet frem.
• Barnevernet innhenter opplysninger som de mener
har betydning for saken, og gjør dette fortrinnvis
etter samtykke fra den saken gjelder.
• Etter en samlet vurdering av opplysningene som er
kommet inn konkluderer barnevernet med enten
henleggelse eller tiltak.
• Barneverntjenesten gir offentlig melder, innen tre
uker etter at undersøkelsen er ferdig, en
“Jeg ser deg!”
11

tilbakemelding om undersøkelsen er henlagt eller
gått til tiltak.
1.4.3 TILTAKSFASEN
• Hjelpetiltak (§ 4-4) skal barnevernet sette i verk
når barnet på grunn av foreholdene i hjemmet eller
av andre grunner har særlig behov for det. Et særlig
behov betyr at barnet må ha et behov utover det
som barn i alminnelighet har.
Eksempler på hjelpetiltak:
• Råd og veiledning
• Avlastning i hjemmet
• Besøkshjem
• Støttekontakt
• Miljøterapeut
• Foreldreveiledning
• Barnehage
• Skolefritidsordning
• Tiltak som kan stimulere barnets fritidsaktiviteter
• Behandlingstilbud i hjemmet (eks: MST, PMT, ART,
FFT, Marte meo) Se side 8.
• Ansvarsgruppe
• Økonomisk stønad
• Familieråd
• Innleggelse på foreldre/barn senter
• Frivillig institusjons-/fosterhjemsplassering
“Jeg ser deg!”
12

Foreldrene må samtykke i hjelpetiltak
Når hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig, er flytting av
barn en nødutvei.
• Tvangstiltak fremmes for Fylkesnemda, som avgjør
saker som blant annet omsorgsovertakelse (§4-12)
eller pålegg om barnehageplass og tilsyn i hjemmet
(§4-4, 4.ledd).
• Det er fire alternative grunnvilkår for
omsorgsovertakelse (§ 4-12, a-d). I tillegg må
omsorgsovertakelsen være nødvendig og man må
vurdere om den er til barnets beste.
• Tiltak ovenfor ungdom med alvorlige atferdsvansker
kan være plassering i institusjon uten (§ 4-24) eller
med eget samtykke (§ 4-26).
Oppfølging av tiltak
• Barnevernet skal utarbeide tidsavgrenset tiltaksplan
(§§4-5, 4-16 og 4-28) i forhold til alle tiltak de
igangsetter, og holde seg orientert om hvordan det
går med barnet og foreldrene, og vurdere om hjelpen
“Jeg ser deg!”
13

er tjenlig, eventuelt om det er nødvendig med nye
tiltak.
2. GRUNN TIL BEKYMRING
• I alminnelighet bør bekymringer tas opp med
foreldrene lenge før man tenker på barnevernet.
• Mange kvier seg for å ta opp bekymringer med
foreldrene når det gjelder psykisk og sosial
fungering. Vi er nødt til å erkjenne at psykososiale
problemer er allmennmenneskelige, og at det er like
naturlig å snakke om dette, som det er å snakke om
somatisk sykdom og fysisk feilutviklinger eller
forsinkelser.
Barnehagen/skolen har et eget ansvar for å gi
hjelp/sette inn tiltak i samarbeid med foreldrene.
En god faglig holdning er:
• At noen tar seg av barna og hører hvordan de har
det
• At noen snakker med barna om den syke
forelderens atferd
• At barna får ekstra oppmerksomhet så de ikke
trekker seg tilbake/blir isolerte
• At barna får noen å snakke med om spørsmål de
tenker på i hverdagen
“Jeg ser deg!”
14

• At de fritas for å bære ansvar for og ta styring i
familien, slik at de ikke føler skyld og at foreldrene
er avhengige av dem
2.1 LOVGRUNNLAG
Grad av
omsorg
+++
++
+
-
--
---
Melding til barneverntjenesten
Ansvaret Graden av
bekymring
F
O
R
E
L
D
R
E
N
E
F
/
BV
BV
Barnet
har det
greit
Grunn til
bekymring
(x)
Bvl § 4-4
Alvorlig
omsorgsvikt
Bvl §
4-12
Samtykke
eller
tvang
Samtykke
(xx)
“Jeg ser deg!”
Meldeplikt Taushetsplikt
Tvang Meldeplikt
Bvl § 6-4
Taushetsplikt
JA
Taushetsplikt
JA
Taushetsplikt
JA
Taushetsplikt
NEI
(x) hvis det ikke foreligger alvorlig omsorgsvikt er det opp til foreldrene å
bestemme om de vil ha hjelp
(xx) samtykke opphører taushetsplikten
15

Din oppgave som melder er å formidle til barneverntjenesten det du har sett
og hørt om et barns livssituasjon som gjør deg bekymret for dets utvikling
og helse, slik at barneverntjenesten kan undersøke barnets
omsorgssituasjon og eventuelt hjelpe det med ulike tiltak.
Det er viktig å ha i mente at ved å avdekke problemer tidlig, så kan varige
problemer unngås.
Husk at samtykke fra foreldrene til å henvende seg til barneverntjenesten
opphever taushetsplikten din!
2.2 VURDERINGER AV OMSORGEN
Omsorg for barn kan graderes fra nær optimal omsorg til omfattende
omsorgssvikt og mishandling. Både blant fagfolk og allmennhet er det tydelig
usikkerhet omkring hvor grensen mellom god nok omsorg versus
utilstrekkelig omsorg skal trekkes. Begrepet god nok omsorg er avledet fra
Winnicotts (1969) ”god nok mor” som betegnelse på at selv om omsorgen ikke
var god, var den tilstrekkelig til at barnet kunne utvikle seg normalt. Barn
har ulik sårbarhet og opplever ulik grad av risiko- og beskyttelsesfaktorer.
Det pågår omfattende forskning om hvilke faktorer som har størst
betydning i forhold til utvikling av de aller minste barna (0-3 år). Vi kan dele
faktorene inn i individuelle forhold, familiære forhold og samfunnsmessige
forhold.
Kunnskapen om ulike risikofaktorer for utviklingsavvik er fortsatt mangelfull.
Følgende risikofaktorer bidrar trolig i større eller mindre grad til
utviklingsavvik:
• Risikoforhold i svangerskap eller perinatalperiode, inkludert fødsel
• Prematur fødsel
• Omsorgssvikt
• Dårlige, eller manglede relasjoner mellom foreldrene og barn
• Sosioøkonomiske forhold (fattigdom, arbeidsledighet, etnisk diskriminering
med mer.)
“Jeg ser deg!”
16

• Unge/umodne foreldre
• Foreldre med psykiske problemer (sykdom, rusmisbruk, vold)
• Aleneforeldre
• Under- og feilernæring
• Kronisk sykdom eller varig funksjonsnedsettelse
Mulige beskyttelsesfaktorer kan være:
• Kjønn
• Intellektuelle evner
• Lett temperament
• Konsistent oppdragelse
• Foreldrenes varme og omsorg
• Trygghet i relasjoner, godt sosialt nettverk.
• Gode sosioøkonomiske forhold
I de senere år er forskning i stadig økende grad konsentrert rundt mestring
og motstandskraft, såkalt resilience - forskning. Dette er en dreining fra
fokus på risiko til fokus på ressurser. Den finske forskeren Ben Furman fant
blant annet ut at evnen til å finne seg surrogatforeldre, til å bruke naturen
som venn og ressurs og til å bruke språket som uttrykk er viktig. Ifølge
Sommerschilds mestringsmodell bygger motstandskraft og mestring på
egenverd. Egenverd utvikles gjennom tilhørighet og kompetanse. Videre er
det viktig å kunne noe, være til nytte, få og ta ansvar, få utfolde
nestekjærlighet og evne til å møte og mestre motgang. Dette er kvaliteter
som det enkelte barn vil inneha i varierende grad. Her må vi også ta høyde
for variasjon. Vi må aldri lage tiltak som tilpasses et teoretisk bilde, men
forholde oss til det enkelte barn og finne dets ressurser og
mestringspotensial.
Motstandskraft:
• Å gi barna kunnskaper
• Avlaste skyld og skam
• Lære barna å identifisere ulike handlingsmuligheter
• Lære barna å oppdage og forstå egne behov, følelser og muligheter
• Kommunisere budskapene: Du er ikke alene, og du har rett til å ha det bra
selv om ikke din forelder har det bra!
“Jeg ser deg!”
17

Barns utvikling forstås i dag innenfor transaksjonsmodellen (Sameroff).
Genetisk betingede trekk (for eksempel temperament) ved barnet påvirker
miljøet (foreldrene) det lever i, og de genetiske trekkene påvirkes av miljøet
slik at trekk dempes og fremheves. Et godt samspill er alltid de voksnes
ansvar!
Vurderinger av omsorg for barn må gjøres i forhold
til det enkelte barns forutsetninger og behov.
Tilknytning:
Barn utvikles i samspill og er helt avhengig av å søke kontakt og knytte seg til
de som gir dem best omsorg. Tilknytning handler om graden av tillit og
trygghet i barnets bånd til omsorgspersonene, som etter hvert generaliseres
til å gjelde mennesker generelt. Dette kalles indre arbeidsmodeller eller
minnespor. Minnesporene fra tidlig samspill med foreldrene påvirker både
bevisst og ubevisst barnet i relasjoner til andre. Tilknytninger er
individuelle, og samme person har ulike tilknytninger til ulike personer.
Tilknytning vises gjennom atferd og kommer best til syne ved moderat grad
av stress. Tilknytningsstil er det mønsteret personen i hovedsak har til
andre mennesker. Det finnes fire hovedstiler betegnet som A, B, C og D
(Ainsworth, Main og Solomon).
B - TRYGG – ”ser meg”
Sensitive foreldre, tilgjengelige, ser barna og er positivt engasjert i
dem. Barnet søker trøst og lar seg lett trøste.
A - UNNVIKENDE – ”ser meg ikke”
Tilbaketrukne og utilgjengelige foreldre. Barnet søker ikke trøst og
trekker seg tilbake.
C - AMBIVALENT – ”ser meg kanskje”
Foreldrene veksler uforutsigbart mellom å være tilgjengelige og
tilbaketrukne/avvisende. Barnet viser sinne og lar seg vanskelig trøste.
D - DESORGANISERT – ”hvor er de?”
“Jeg ser deg!”
18

Invaderende, krevende, avvisende og/eller uforutsigbare foreldre.
Barnet mangler strategi for å dekke sitt behov.
Tilknytningsstil er interessant fordi det har en tydelig påvirkning på barns
utvikling, både i forhold til psykisk helse og sosial fungering. For eksempel
påvirker tilknytningsstil hvilke følelser som karakteriserer personen, hvilke
følelser som lett vekkes i en og hvor dyktig man er i å regulere følelsene.
Foreldrenes relasjonspraksis er en sterk påvirkningsfaktor for hvilket
sosialt nettverk og vennskap barna utvikler. Barn velger ofte venner og,
senere som voksen, partner med samme tilknytningsstil som dem selv.
Tilknytningsstil handler primært om samspillerfaringer med omsorgsgiverne.
De aller flest barn utvikler trygg tilknytning hvis foreldrene er:
• fysisk tilgjengelige
• har en god kvalitet på sin mentalisering
• er emosjonelt tilgjengelige
• er sensitivt responderende overfor barnet, slik at de møter dets
behov på en hensiktsmessig måte
• trøster barnet når det er oppbrakt
Mentalisering
Mentalisering betegner en forutsetning for å kunne forstå seg selv og ”lese”
og forstå barns indre verden og forstå barnets mentale og emosjonelle
tilstander. Mentalisering er å bli klok på andre slik at man skal kunne få til et
smidig samspill med vedkommende. Mentaliseringsevnen utvikles gjennom
stimulering. Mentalisering regnes som en del av personligheten sammen med
temperamentsstil, sensitivitet, tilknytningsstil, empati, ansvarlighet,
frustrasjonsterskel, impulskontroll, ærlighet m.m. I praksis er det vanskelig
å skille foreldres personlighet fra deres omsorgsutøvelse. Kvaliteten på
mentaliseringen hos personer som passer barn, preger kvaliteten på den
omsorgen de gir.
Samspill
Samspilldimensjoner har erstattet de fire oppdragelsesstilene autoritær,
demokratisk, ettergivende og neglisjerende, som bare tok hensyn til
dimensjonene kontroll og varme. Dimensjonene som utpekes som noen av de
“Jeg ser deg!”
19

aller viktigste å vurdere for å si noe om kvaliteten på foreldre – barn
samspillet er:
• sensitivitet
• respondering
• regulering
• emosjonell involvering
• mentalisering
• fysisk interaksjon/berøring
• gjensidighet
Seks viktige dimensjoner ved foreldrerollen:
1. Struktur (skape forutsigbarhet og rytme)
2. Å gi trygghet, noe som inkluderer å beskytte mot farer og gi en
følelse av at man er trygg og vernes
3. Tilsyn, kontroll
4. Stimulering
5. Sosial støtte
6. Sosial integrering (hjelpe barnet å få en tilhørighet i nærmiljøet)
Kari Killén definerer foreldrefunksjonene slik:
1. Evne til å dekke barnets grunnleggende behov fremfor egne
2. Evne til å bære egen smerte og frustrasjon uten å måtte avreagere på
barnet
3. Evne til å se barnet som det er
4. Evne til å engasjere seg positivt følelsesmessig i barnet
5. Evne til empati med barnet
6. Evne til å ha realistiske forventninger til barnets mestring
Disse seks foreldrefunksjonene forutsetter evnen til å oppfatte og tolke
(sensitivitet) barnets tilknytningssignaler så nøyaktig som mulig og
respondere raskt og adekvat.
“Jeg ser deg!”
20

2.3 DEFINISJON AV MISHANDLING OG
OMSORGSSVIKT
De fleste definisjoner av mishandling handler om at barn og unge er påført
skade eller er i tydelig fare for å bli det. Det omfatter å slå, sparke, kaste,
bite, brenne, skolde, kvele, drukne, forgifte, lugge osv.
Definisjoner av omsorgssvikt omfatter betydelige forsømmelser i
ivaretakelsen av grunnleggende behov hos barn og unge, på områder som å gi
ernæring, kle for situasjonen, beskytte mot farer, gi oppmerksomhet,
stimulering og bekreftelse og utvikle nødvendige ferdigheter og
selvstendighet.
Emosjonelt misbruk omfatter hard straffing for mindre forseelser,
kritisering, latterliggjøring, ydmyking, truing, avvisning, akskludering fra
fellesskapet og det å involvere barnet i prostitusjon og kriminalitet.
2.4 TEGN
Vi har tendens til å reagere først når vansken hos barnet er så stor at det
er en belastning for systemet (barnehagen, skolen).
Målet må være å komme så tidlig inn at barnet ikke har fått store vansker.
For barn under to år må en vektlegge:
- Karakteristiske trekk ved omsorgspersonene
- Karakteristiske trekk ved samspillet
Grunnen til det er at det ofte ikke handler om vesensforskjeller, men mer
om gradsforskjeller mellom normal og dysfunksjonell atferd. Spedbarn viser
stort sett vansker via søvn, spising og regulering av følelser og affekter.
Det er viktig å være obs på mønstre, og ikke nødvendigvis enkeltstående
hendelser. Notering av observasjoner og uttalelser med dato og klokkeslett i
en loggbok er derfor et nyttig verktøy.
“Jeg ser deg!”
21

Alle barn har gode intensjoner/vil lykkes – ta vare på disse. Undre deg over
hva som gjør at barnet ikke har med mat i dag/klær/er trøtt/sur. Kanskje
mamma/pappa vet?
Barns kompetanse er en av de aller beste indikatorer på om det har
utviklingsfremmende eller utviklingshemmende oppvekstbetingelser, for
kompetanseutvikling er sterkt stimuleringsavhengig, jevnfør
milepælpasseringer. (OBS: etniske forskjeller.)
Tegn som, når de varer over tid, kan være, men ikke trenger å være, uttrykk
for omsorgssvikt. Husk store variasjoner i forhold til alder og i forhold til
hvor lenge barnet har vært utsatt for traumer.
- Generell mistrivsel (vekt, matlyst, humør)
- Passivitet, senere usynlighet
- Fysiske skader, vanstelt
- Barnets egne uttalelser
- Engstelig, utrygg, unnvikende, ambivalent, udiskriminerende i
kontakten
- Påfallende tilpasningsdyktig/selvstendig
- Søker ikke trøst, eventuelt virker konstant søkende på voksenkontakt
- Kontakt- og samspillvansker med jevnaldrende
- Konsentrasjonsvansker
- Følelsesmessige vansker
- Motorisk uro
- Psykosomatiske vansker, som å tisse/bærsje på seg, vondter
- Forstrukket atferd – påfallende omsorg og ansvar for andre
- Forsinket utvikling, misforhold mellom evner og ytelser
- Stort sprik i funksjonsdyktighet på ulike områder
- Aggressiv, destruktiv atferd eller andre atferdsproblemer
• Barn som endrer atferd, hva består endringen i? Når inntraff
endringen?
• Regresjon – gå tilbake i utviklingen, babyspråk.
• Utviklingsforsinkelser og/eller innlæringsproblemer hos barnet. Hva
er aldersadekvat utvikling?
• Konsentrasjonsvansker, i hvilke situasjoner?
“Jeg ser deg!”
22

• Sterk utagering, sterke frustrasjoner, høyt konfliktnivå med andre
barn og/eller med voksne.
• Stemningsleie hos barnet, som tristhet, sorg, sinne, fortvilelse, angst,
depresjon m.m.
• Avhengighetsproblemer. Forsvarspreget uavhengighet eller angstfull
klenging.
• Lavt selvbilde og/eller lav selvtillit.
• Oppfatning av omverdenen. Tillit eller mistillit til andre mennesker.
• Feiltolkning av andres intensjoner. Tro at ting blir gjort med vilje, at
andre er ute etter en.
Tegn i samspillet mellom barn og foreldre:
• Konfliktfylt samspill
• Foreldrene mangler medfølelse og er uoppmerksomme
• Foreldrene mest opptatt av seg selv – har vansker med å holde fokus
på barnet i samtalen
• Foreldrene er overinvolverte i barnet og oppfatter dem ikke som
separate
• Barnet er ekstremt opptatt av forelderen
• Barnet forteller om berusede voksne
• Barnet er overdrevent ansvarlig og tilpasningsdyktig
Tegn hos foreldre:
• Virker ruspåvirket, enten ved at det lukter alkohol, snøvler,
sene/raske bevegelser, vanskelig å få øyekontakt, usammenhengende
tale
• Lar ofte andre hente/levere barnet
• Unnviker kontakt med personalet
• Deltar ikke på møter eller arrangementer
• Vanskelig å få tak i
Tegn som kan være uttrykk for mishandling
“Jeg ser deg!”
23

Forskning viser at foreldrenes innstilling til barnet forklarer mer av
mishandlingen enn barnets personlighet, situasjonsfaktorer eller foreldrenes
livssituasjon.
Typiske oppfatninger hos foreldre som mishandler barna:
• svake i å registrere og tolke barnets følelsesuttrykk
• lite oppmerksomme på barnets atferd og små endringer
• at de har en enten - eller forståelse, og tolker barnets atferd ut fra
sin forforståelse
• mer stresset enn vanlig av barnet sitt
• kunnskap og holdninger til barneomsorg er svak eller avvikende
• kvaliteten i foreldre – barn relasjonen er dårlig, og foreldrene er ofte
mer pågående, negative og kontrollerende, og mindre sensitive,
responderende og samhandlende enn andre
Skader på barn som indikerer mishandling:
• Bittmerker
• Brenning
• Filleristing
• Kvelning
• Drukning
• Forgiftning
• Blåmerker på hender og håndledd, klypemerker på skulderpartiet, over
munnen, på nedre del av ryggen, på rumpa, på og rundt ører og
kjønnsorganer
• Brudd på hodeskallen
• Brudd på lange knokler i armer og ben
• Ribbensbrudd
• Formen på blåmerkene er fingerlignende, håndlignende eller kjepp-
eller reimlignende form
Styrking av mistanke om at foreldrene har mishandlet
barnet får man:
• Når det er selvmotsigelser eller logiske brister i foreldrenes
framstilling av barnets skader.
“Jeg ser deg!”
24

• Når foreldrene i liten grad kan forklare skader som barnet har, og
som barn sjelden påfører seg selv ved uhell. Ekstra sterk grunn til
mistanke når barnet har flere slike skader i flere tidsperioder.
• Når foreldrene er vage i beskrivelsene av hva som kan ha ført til
skadene.
• Andre forklaringer gis av andre i familien.
• Når foreldrene ikke oppsøker medisinsk hjelp når skaden har
oppstått, men avventer en god stund, eller det er andre som sørger
for hjelp.
• Når foreldrene er rastløse eller/og gir uttrykk for å ville forlate den
medisinske undersøkelsen før den er ferdig.
• Når foreldrene ønsker sterk kontroll med hvem de som hjelper
barnet, kan få kontakte.
• Når foreldrene samarbeider dårlig og er uvillige til å gi informasjon.
• Når foreldrene er mer opptatt av seg selv enn barnet.
• Når barnet sier at skadene er påført av foreldrene, mens de sier at
barnet lyver.
Husk at små barn ivrig forteller og viser skader de har
fått under aktiviteter, mens barn som er mishandlet
sjeldent er ivrige eller stolte over skadene og merkene!
2.5 HVEM ER DET VIKTIG Å OPPDAGE
• Barn som er biologisk sårbare
• Familier med psykososiale risikofaktorer som bryter ned foreldrenes
omsorgskapasitet
• Barn som både er sårbare og har svakt fungerende foreldre
HVEM ER DE BIOLOGISKE SÅRBARE BARNA
• Barn utsatt for rus under svangerskapet
• Premature barn
• Barn med reguleringsvansker
“Jeg ser deg!”
25

• Barn med utviklingsvansker
• Barn med relasjons- og kommunikasjonsforstyrrelser
• Barn med språkvansker
• Barn med motoriske vansker
HVA KAN BRYTE NED FORELDRENES
OMSORGSKAPASITET
• Psykiske vansker
• Rusproblemer
• Foreldre som selv har opplevd omsorgssvikt/mishandling
• Foreldre som er utsatt for traumer og kroniske stress (krig, vold,
dødsfall)
• Foreldre som har andre store stressbelastninger (økonomiske vansker,
samlivskonflikter)
2.6 OBSERVASJON/NEDTEGNELSE
• Leder i barnehagen/skolen skal vite om og delta i bekymringsarbeid
rundt enkelt barn.
• Barnehagen/skolen skal nedtegne hva som vekker bekymring så tidlig
som mulig.
• Bekymringene skal eksemplifiseres ved hjelp av observasjoner og
situasjonsbeskrivelser.
• Observasjonene skal dateres og ha klokkeslett.
• Observasjonene skal være så konkrete som mulig;
- kjennetegn hos barna som vekker bekymring
- samspillsproblematikk i familien
• Spesielle situasjoner man får vite om eller/og observerer som vekker
bekymring
2.7 Å SNAKKE MED BARN SOM HAR DET
“Jeg ser deg!”
26

VANSKELIG
• Som voksne må vi alltid være klar til å ta en samtale med barna om
hvordan de har det.
• Vår rolle er å være medmennesker, ikke terapeuter.
• Man kan snakke med barn om mye uten å skade dem. At ingen bryr seg
er hundre ganger verre.
• Barn oppfatter mye. De blir mer redde av taushet enn av åpenhet.
• Barnet er den som selv vet aller best om sin omsorgssituasjon.
• I samtalen må vi legge vekt på å redusere barnets indre kaos og dele
dets smerte. Akseptere det barnet forteller oss, være aktive lyttere,
ta på alvor og se.
• Vi vurderer ikke sannheten i det barnet forteller, vi fokuserer mer på
hvordan barnet har det og opplever det.
2.8 DEN NØDVENDIGE SAMTALEN
Vår omtanke og omsorg for både foreldre og barn må følge den bekymring vi
sier i fra om - det må ikke handle om konfrontasjon. Det er hva vi har
observert og som skaper bekymring som vi skal formidle på en respektfull
måte. Det er barnet og dets situasjon som er fokuset.
Når foreldrene forsvarer seg, er det nærliggende for mange å forsøke å
overbevise dem. Dette fører som regel til mer forsvar. I disse situasjonene
er det viktig å gi foreldrene tid. Vi må svare med åpenhet overfor hvordan
foreldrene ser situasjonen.
Det kan være en hjelp for foreldrene at vi generaliserer de bekymringene vi
har gjort oss, uten at vi bagatelliserer. (linke barnas reaksjon med
foreldrenes livssituasjon) Det handler om å forsøke å forstå og leve seg inn i
hvordan foreldrene nøler med å slippe problemene inn på seg.
En bør på forhånd tenke nøye gjennom hva som bør sies, og hvordan det skal
sies, og diskutere og forberede følgende:
“Jeg ser deg!”
27

• Hvem som skal delta. Det er en fordel å være to personer til stede
under samtalen med den det gjelder.
• Lag på forhånd en liste over punkter det er viktig å få formidlet under
samtalen.
• Avtal hvem som sier hva. Avtal hvem som skriver referat, og hvem som
skal passe på at dere kommer gjennom alle de planlagte punktene.
• Husk at det er bekymring dere skal formidle, ikke en anklage. Dere
skal informere om hva dere har sett som vekker bekymring. Vis
respekt. Ikke vær dømmende.
Under samtalen:
• Pass på at de(n) dere møter også får komme fram med sitt perspektiv
på saken. Spør om de kjenner igjen de observasjonene dere har gjort.
Gi rom for tenkepauser.
• Dersom de(n) dere møter blir sinte og kommer i forsvar, ikke svar med
samme mynt, men gi dem tid til å rase ut. Uttrykk forståelse for at
samtalen kan oppleves ubehagelig, men hold fast på at den er
nødvendig. Når det passer, vend tilbake til temaet og de forberedte
punktene.
• Bli enige om hva dere har avtalt før dere går fra hverandre.
• Skriv et kort referat fra møtet.
Utfordringen å motivere foreldrene til å samarbeide, til å ta imot hjelp for
seg selv, kan for mange oppleves som vanskelig. Det er ofte slik at de
foreldrene som har vanskeligst for å ta imot hjelp, er dem som har størst
behov for det, og som har få venner, lite støtte og mange psykososiale
problemer.
“Jeg ser deg!”
28

3. ALVORLIG BEKYMRING
Med omsorgssvikt forstår vi at foreldrene eller de som har omsorgen for
barnet påfører det fysisk eller psykisk skade eller forsømmer det så alvorlig
at barnets fysiske og/eller psykiske helse og utvikling er i fare (Kempe
(1979) i Killèn 35:2004).
Killèn skiller mellom fire typer av omsorgssvikt:
Vanskjøtsel
Denne formen innebærer at foreldre ikke engasjerer seg følelsesmessig
positivt i barnet. Den formen som er mest kjent er materiell, medisinsk,
ernæringsmessig og sosial vanskjøtsel. Den er den mest synlige, da man ofte
kan oppdage det ved at barnet kan være skittent, dårlig stelt og lukter
vondt. Det motsatte er der man ser en overdreven tilfredsstillelse av
ernæringsmessige, materielle eller sosiale behov, men der
kjærlighet/oppmerksomhet er manglende (Killèn 2004).
Fysiske overgrep
Dette er en form for omsorgssvikt som omfatter barn som skades enten ved
aktiv handling eller ved manglende tilsyn (Killèn2004:39). Man kan ofte se
tydelige tegn på barn som blir utsatt for dette, som eksempelvis blåmerker
eller hodeskader.
Psykiske overgrep
Den kan kort defineres som en kronisk holdning eller handling hos foreldre
eller annen omsorgsgiver, som er ødeleggende for, eller forhindrer utvikling
av, et positivt selvbilde hos barnet (Killèn 2004: 43). Det er flere
“Jeg ser deg!”
29

undertyper av psykiske overgrep som beskrives som avvisning, isolasjon,
terrorisering, ignorering, utilgjengelighet når barnet trenger hjelp, narring
av barnet og uakseptable forventninger eller krav til barnet.
Seksuelle overgrep
Barn som utsettes for denne form for overgrep er barn som av voksne
omsorgspersoner dras med på seksuelle handlinger, som de verken
emosjonelt, seksuelt og utviklingsmessig er modne for. Barna har ikke
forståelse for at disse handlingene er uriktige, og er derfor heller ikke i
stand til å samtykke til å være med på disse ulike aktivitetene. Dette er et
tabubelagt emne og barna blir ofte truet eller får bestikkelser fra
overgriperen for å tie om disse handlingene.
Høyrisikofaktorer for at barn utsettes for omsorgssvikt
og mishandling:
Barn som opplever omsorgsvikt kan utsettes for flere typer og den kan være
mer eller mindre omfattende. Den kan være av kortere eller lengre varighet
og den kan være kronisk eller situasjonsbetinget.
Det er spesielt to kjennetegn ved barna som regnes som høyrisikofaktorer
for å utsettes for omsorgssvikt og mishandling: alder og
funksjonsnedsettelser. Det er barn i førskolealder som er mest utsatt av
samtlige aldersgrupper, dernest siste del av tenårene. Barn med
funksjonshemninger, som premature barn, barn med reservert eller vanskelig
temperamentstil, atferdsvansker, kronisk syke barn, er mer utsatt enn andre
barn.
Kjennetegn ved foreldre:
• dårlig evne til å styre følelsene
• generelt lav selvaksept, og spesielt lav selvoppfatning knyttet til
omsorg for barn
• mangelfull empati overfor barnet
• opplever sitt liv som sterkt styrt av ytre forhold, og tar lite ansvar
for den mangelfulle omsorg som de gir til barna
• psykiske lidelser hvor depresjon, psykose og
personlighetsforstyrrelser er de som ofte har størst konsekvens for
omsorgsevnen.
“Jeg ser deg!”
30

• Rusmiddelmisbruk
• Ung og umoden
• Urealistiske forventninger til hva man kan forvente av barn på ulike
utviklingsnivå eller aldre
• Utrygg tilknytningsstil
Kjennetegn ved familiesituasjonen
• betydelig eller alvorlig grad av stress over lengre perioder
• familier preget av omfattende voldsbruk
• høyt konfliktnivå og svakt utviklede ferdigheter i konflikthåndtering
Kjennetegn ved det sosiale nettverket
• sosialt isolert familie
• betydelige konflikter i forhold til opprinnelsesfamiliene
• lav grad av sosial støtte i det sosiale nettverket
Slike livsmønstre tenderer mot å gå over generasjoner. Trolig er
overføringen av omsorgssvikt og mishandling mellom generasjoner på 30
prosent. I tillegg tenderer personer mot å finne partnere som ligner dem
selv på sentrale områder som personlighet, sosial bakgrunn, verdier og
holdninger.
Noen barn som utsettes for omsorgssvikt karakteriseres av atferdsvansker,
lærevansker og dårlig somatisk helse. Dette er delvis genetisk styrte
egenskaper som stiller ekstra krav til foreldrenes kreativitet, fleksibilitet
og refleksjonsevne knyttet til barneomsorg. Derfor finner man at mange
omsorgssviktende foreldre selv har samme vansketyper som barna har
grunnet både genetiske forhold og samspill, samtidig som de har dårlig
utviklede evner og/eller ferdigheter til å håndtere disse behov hos barnet
på tilfredsstillende måter.
Omsorgssviktens virkninger:
• Ulikt for ulike barn
• Jo yngre – desto mer alvorlig og omfattende virkning
• Barnets selvforståelse, selvtillit og identitet
• Evne til nærhetsopplevelse og gjensidighet
• Opplevelse av egen rolle / funksjon i tilværelsen
• Generell optimisme / pessimisme
“Jeg ser deg!”
31

• Læreevne og konsentrasjonsevne
• Diverse psykiske og fysiske symptomer/diagnoser
Hvor alvorlig er omsorgssvikten for barnet?
• Trekk ved barnet (se over)
• Hvor lenge pågår belastningene
• Hvor intens er belastningene
• Hvor mange belastende forhold/risikofaktorer utsettes barnet for
• Kompenserende faktorer/beskyttelsesfaktorer/personer
• Vi voksne ser for mye etter det dramatiske – vi overser lett det
vedvarende og mindre dramatiske
Vanlige glipp i å se og vurdere:
• Liking/misliking/synes synd på familiemedlemmer
• Vi trekkes henimot å forstå (= akseptere) eller fordømme
• Vi orker ikke å sette oss inn i hvordan tilværelsen arter seg for
barnet
• Vi har praktiske vansker med å få sett omsorgssvikten
• Våre erfaringer begrenser evnen til å forestille oss
• Vårt ordforråd gjør det vanskelig å få det tydeliggjort
Husk spørsmålet:
På hvilken måte arter barnets situasjon seg?
“Jeg ser deg!”
32

3.1 LOVGRUNNLAG
Lov om barneverntjenester § 4-12
a) ved alvorlige mangler, altså forholdsvis klart uholdbar, ved den daglige
omsorgen, den personlig kontakt og trygghet barnet trenger i forhold til
alder og utvikling. For eksempel tvang, vold (direkte og indirekte) eller
psykiske lidelser som skaper fysisk eller psykisk utrygghet.
Følelsesmessig avvisning og manglende dekking av barnets kontaktbehov.
b) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller
spesielt hjelpetrengende barn får dekket sine særlige behov for
behandling og opplæring.
c) barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i
hjemmet. For eksempel fysisk mishandling, seksuelle overgrep, psykisk
sjikane og trakassering.
d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling
kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig
ansvar for barnet. For eksempel der foreldrene er tilbakestående, har
alvorlige sinnslidelser eller er hardt belastede rusmisbrukere med dårlig
prognose for rehabilitering.
Dette er vilkårene for omsorgsovertakelse. I tillegg må omsorgsovertakelse
være nødvendig og barneverntjenesten må ha tatt en vurdering av om dette
vil være til barnets beste. Flytting av barn skal være en nødutvei når
hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig.
3.2 OPPLYSNINGSPLIKT/MELDEPLIKT
“Jeg ser deg!”
33

Ved bekymringer av alvorlig art har du opplysningsplikt, jf. Lov om
barneverntjenester § 6-4, 2. ledd. Det vil si at du uansett samtykke eller
ikke, skal sende melding til barneverntjenesten.
Vilkårene for at opplysningsplikten/meldeplikten inntrer:
• grunn til å tro
• at barnet blir utsatt for mishandling, alvorlig omsorgssvikt eller
vedvarende alvorlige atferdsvansker
Grunn til å tro betyr at man har noe mer enn en vag mistanke. Det som er
viktig er å være klar på hva man har sett og hørt som gjør at en får
mistanken om at barnet blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt/mishandling.
Som melder skal man være sikker på hva man er bekymret for, og så er det
barneverntjenesten sin jobb å undersøke hva som ligger bak og problemenes
omfang.
At det dreier seg om en plikt innebærer at den enkelte ikke selv kan velge
mellom å gi opplysninger eller ikke. Plikten til å gi opplysninger faller heller
ikke bort selv om vedkommende på egenhånd forsøker å avhjelpe situasjonen.
Når vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt, skal opplysningene gis videre til
barneverntjenesten umiddelbart.
Bekymringen formidles til foreldrene (se punkt 2.7). Det informeres om at
det vil bli sendt en bekymringsmelding til barneverntjenesten.
Unntak fra å informere foreldrene: I akutte tilfeller, for eksempel ved
mistanke eller kunnskap om fysisk mishandling, seksuelt misbruk eller andre
straffbare forhold, skal foreldrene ikke informeres om meldingen til
barneverntjenesten. I slike tilfeller er det barnevernet som avgjør det
videre forløp i saken, i samarbeid med politiet.
Viktig: Dersom lederen din ikke ønsker å gjøre noe med bekymringen, og du
mener det er grunn til å tro at barnet utsettes for omsorgssvikt, blir
mishandlet og/eller har vedvarende atferdsvansker skal du i følge loven på
eget initiativ sende en bekymringsmelding til barneverntjenesten (Lov om
barnehager § 22 og Opplæringsloven § 15.3).
“Jeg ser deg!”
34

3.3 PROSEDYRER VED MISTANKE OM
FAMILIEVOLD ELLER SEKSUELLE
OVERGREP
fra offentlig melder
Melding etter opplysningsplikten (§ 4-12):
c) barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet.
For eksempel fysisk mishandling, seksuelle overgrep, psykisk sjikane og
trakassering.
Ved bekymringer av denne art har du opplysningsplikt, jf. Lov om
barneverntjenester § 6-4. Det vil si at du uansett samtykke eller ikke skal
sende melding til barneverntjenesten.
I FORBINDELSE MED MELDING SOM OMHANDLER MISTANKE OM
FAMILIEVOLD ELLER SEKSUELLE OVERGREP SKAL MELDINGEN SENDES
DIREKTE TIL BARNEVERNTJENESTEN, UTEN Å INFORMERE
FORELDRENE PÅ FORHÅND. Det vil være barneverntjenesten, i samråd
med politiet, som avgjør det videre forløp i saken. Bruk eget skjema for vold
og overgrepssaker (kap. 8).
ANONYM DRØFTING
Hvis melder er usikker, kan det gis mulighet for at bekymringen drøftes
anonymt i den kommunale so-gruppa
“Jeg ser deg!”
35

Rune Torp Olsen Barnevernleder 35986281/91678090
Irene Tangen Ledende helsesøster 35986383
Jostein Sørensen Lege 35984950/35986326
Gerd Lastein
Hansen
Ped.psyk.rådgiver 35986294
Anmeldelse til politiet bør inneholde:
Må vurdere fra sak til sak. Listen er ikke uttømmende og sakene svært
forskjellige slik at det ikke er mulig å sette opp en standard mal for alle
saker. Ikke alt er relevant i alle saker og andre ting kan være svært relevant
i en spesiell sak. (Er du i tvil: ta med mer heller enn mindre eller ring oss!)
• Navn, fødselsnummer, adresser, telefonnummer og arbeidssted /
skole på alle involverte i saken
• Tydelig beskrivelse av de aktuelle relasjoner mellom involverte
• SVÆRT detaljert beskrivelse av barnevernets kunnskap om saken
og hva som er gjort
o Første kontakt / melding om familien / barnet
Hvem (navngitt) har snakket med aktuelle involverte
Når og hvor skjedde dette
Hva var utgangspunktet for samtalen
Hvem var til stedet da dette skjedde
• Var evt. mor/far, andre i rommet ved siden av?
Hva er sagt / gjort
Hvordan er spørsmål stilt
Hvilke reaksjoner kom på spørsmålet
Hva var svaret
Hvordan forløp samtalen videre
Detaljer, detaljer, detaljer
o Tilsvarende beskrivelse av videre oppfølging, kontakt og
samtaler med barnet / familien
o Andre relevante personer i barnets liv
Hvem er disse og hvilken rolle har de i barnets liv
(besteforeldre, steforeldre, gode venner o.a.)
o Evt. tidligere kjennskap til familien
• Beskrivelse av all kontakt med andre etater / institusjoner
“Jeg ser deg!”
36

o Skole : hvem er lærer / kontaktperson i barnehage – hvem
kjenner barna best
Hvilken informasjon har disse om
• Barnet: nivå, språk, interesser
• Foreldre: adferd, relasjoner seg i mellom,
konflikter osv.
• Dersom det er språkvanskeligheter hos foreldre og/eller barn –
beskriv detaljert
o Hva er morsmål
o Hva er utfordringene med å kommunisere med dem på norsk
- hvis det er mulig
• Evt. problemer i forhold til funksjonsnivå – mentalt eller på annen
måte – beskrives detaljert
o Hvem kan evt, si mer om dette – evt. behandlingspersonell
involvert
• Hvilke planer har barnevernet for videre i oppfølging av saken
• Navn, telefonnummer til saksbehandler som skal kontaktes i saken
Mal for anmeldelse til politiet
Barneverntjenesten har laget en mal i sitt fagprogram Familia, som er
tilpasset politiets ønske om innhold og meldeskjema ved mistanke om
familievold eller seksuelle overgrep.
Å anmelde en sak
betyr at man gjør politiet oppmerksom på
et straffbart forhold
“Jeg ser deg!”
37

DET KOMMUNALE SO-TEAMET
Teamet består av fagpersoner som drøfter og gir råd og veiledning i saker
som omhandler seksuelle overgrep mot barn og unge. Barneverntjenesten,
helsestasjonen, lege og pedagogisk-psykologisk tjeneste kan sammenkalles på
kort varsel.
Saker kan fremlegges av kontaktperson, melder eller berørte parter
anonymt og få direkte veiledning om videre framgangsmåte. Hva som blir
framgangsmåten vil i hovedsak være bestemt av svaret på følgende
spørsmål:
- Skjedde overgrepet i eller utenfor hjemmet?
- Er barnet beskyttet mot fortsatte overgrep?
- Hvem har ansvaret for å beskytte barnet?
- Er meldeplikten til barneverntjenesten utløst?
- Skjedde overgrepet nylig?
- Er overgriperen(e) kjent?
- Bør forholdet eventuelt også meldes politiet?
Prosedyren i Kragerø kommune er at evt bekymringsmelding oversendes
barneverntjenesten.
Hovedregelen er at barneverntjenesten anmelder seksuelle overgrep til
politiet.
Barneverntjenesten har det koordinerende ansvaret, og skal alltid involveres
når det skjer overgrep hjemme. Bekymring skal også sendes til
barneverntjenesten når foreldrene ikke makter å beskytte barnet mot
ytterligere overgrep.
Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barnet er beskyttet.
VIKTIG å skille hvorvidt det er en klar mistanke som retter seg mot en eller
flere kjente personer/steder/sammenhenger, eller om det er en vag
mistanke uten konkretisering av personer/steder/sammenhenger. Dette er
AVGJØRENDE for hvordan hjelpeapparatet skal håndtere saksgangen.
“Jeg ser deg!”
38

Uansett bør en unngå oppstyr rundt selve prosessen slik at en ikke bidrar til
å skape ekstra problemer for barnet.
Framgangsmåten ved mistanke om overgrep vil i hovedsak være bestemt av
hva som blir svaret på følgende sentrale spørsmål:
-skjedde overgrepet i eller utenfor hjemmet
-er barnet beskyttet mot fortsatte overgrep
-hvem har ansvaret for å beskytte barnet
-er meldeplikten til barnevernet utløst
-skjedde overgrepet nylig
-er overgriperen(e) kjent
-bør forholdet evt også meldes til politiet
So-gruppa kommer med en anbefaling
Barneverntjenestens leder avgjør om det er grunnlag for at meldeplikten
utløses, og melding skal skrives.
Hovedregel er at seksuelle overgrep skal anmeldes politiet
Mistenkte skal som hovedregel ikke konfronteres eller informeres av
barneverntjenesten.
“Jeg ser deg!”
39

3.4 TEGN
Signaler på at barn lever i en situasjon preget av utilstrekkelig omsorg er
forskjellig fra barn til barn og kan variere med barnets alder. Se punkt 2.4 –
2.7.
På de følgende sidene defineres og beskrives følgene av psykiske overgrep,
rusmiddelmisbruk, psykisk sykdom, seksuelle overgrep og vold.
3.5 PSYKISKE OVERGREP
Psykiske overgrep er en kronisk holdning eller handling hos foreldre eller
omsorgsgiver som er ødeleggende for, eller forhindrer utviklingen av et
positivt selvbilde hos barnet. Det er altså noe annet enn den avvisningen som
de fleste barn iblant opplever fordi foreldrene kan være så trette,
åndsfraværende, redde eller irriterte at de overser barnets behov. Psykiske
overgrep er så farlige fordi verken barnet eller overgriperen ofte ikke er
klar over denne typen overgrep.
Det kan handle om uønskede barn som avvises, hånes, overses og
undertrykkes allerede fra fødselen. De får tidlig forståelsen av at det er
noe galt med dem; de er umulige, dumme, ligner sin håpløse far osv. Iblant
har barnet søsken som allierer seg med foreldrene og forsterker
syndebukkfølelsen. Det kan også handle om trusler om å forlate barnet eller
sende det bort, noe som skaper angst og aggresjon som barnet ikke greier å
hanskes med.
Noen barn har foreldre hvis samliv er preget av fiendtlighet og vold, noe som
fører til at barnet lever i stadig angst og bruker sine krefter på å ta vare på
seg selv og foreldrene. Fordi det i slike familier finnes bare to roller;
voldsutøveren og den som underkaster seg, får barnet identitetsproblemer
både når det gjelder egenverd og seksuell tilhørighet. Barn av foreldre som
ikke greier å samarbeide, enten de lever sammen eller ikke, havner i en
forvirrende lojalitetskonflikt som kanskje alltid vil komme til å prege deres
nære relasjoner. En annen gruppe er barn av foreldre med alvorlige psykiske
problemer hvor barna dras inn i et samhandlingsmønster som preges av
“Jeg ser deg!”
40

urimelige krav, følelsesmessig kulde og avvisning. Enda en gruppe er barn av
rusmiddelmisbrukere; barn som ikke får sine behov ivaretatt fordi
foreldrene lever i sin egen verden. Slike uforutsigbare, ustabile og
angstfylte situasjoner gir barnet et forvrengt virkelighetsbilde som hemmer
utviklingen.
- Disse barna kan komme til å miste den tryggheten de trenger for å få en
tilfredsstillende utvikling, sier Jofrid Alice Nygaard
- De kan vise ulike tegn på vantrivsel; noen blir utrygge og sky, noen blir
ekstremt ukritiske, noen får spise- eller søvnforstyrrelser eller problemer
med renslighet. Vi har ingen tall på hvor mange det gjelder. En del av disse
barna blir fanget opp av hjelpeapparatet innen barnehage/skole. Noen vil
foreldrene søke hjelp for fordi de ser det er noe i veien med barnet, ofte
uten at de ser sin egen rolle i dette. Det finnes hjelp å få. Samspillveiledning
til foreldre er mest brukt, dvs. at foreldrene får lære hva de gjør riktig og
hva de gjør galt overfor barna slik at de kan bli bedre foreldre. I de mest
ekstreme tilfellene vil barna bli tatt hånd om av barnevernet.
3.6 RUS
Barns signaler er avhengig av alder, men kan være:
Fysiske symptomer, tristhet, mangel på mimikk, konsentrasjonsproblemer,
ufrivillig vannlating og avføring, motorisk uro, angst, problemer med venner
og sosial tilhørighet, ekstremt pliktoppfyllende, følelsesmessig ustabil.
Videre kan barnet fremstå forsømt: manglende matpakker, gymtøy, dårlig
eller skittent tøy, manglende tilbakemelding fra foreldrene mht
skoleoppgaver og meldinger hjem, høyt fravær, mye syk, manglende
hjemmearbeid m.m.
Foreldrenes signaler kan være:
Lukter alkohol, virker ruset ved for eksempel å snøvle eller være fjerne når
de skal hente barn i barnehagen eller lar ofte andre hente barnet, unnviker
kontakt med personalet, deltar ikke i møter eller arrangementer, er
vanskelige å få tak i eller lignende.
“Jeg ser deg!”
41

Signaler i samspillet mellom foreldre og barn kan være:
Konfliktfylt samspill, foreldrene mangler medfølelse og er uoppmerksomme,
barnet er ekstremt opptatt av forelderen, barnet forteller om berusede
voksne.
Signaler kan variere og kan ofte kun oppfattes i kombinasjon
med hverandre.
Barnet trenger ikke vise tydelige symptomer. Barn som har levd med
belastninger over tid viser ofte færre symptomer enn et barn som nylig er
utsatt for et traume. Vær alltid oppmerksom hvis et barn er overdrevent
ansvarlig og tilpasningsdyktig.
Undersøkelser viser at barn av misbrukere har høyere forekomst av en
rekke ulike problemer:
- Angst og tristhet (Hughes, 1977),
- Dårlig selvbilde (Bosma, 1975, O’Gorman 1975),
- Atferdsvansker og skoleproblemer (Rydelius,1981, Miller & Jang, 1977),
- Utagerende atferd, depresjon, søvnproblemer og mareritt (Moose &
Billings, 1982, Cork, 1969).
Undersøkelser viser også klare sammenhenger mellom rusmisbruk i hjemmet
og rusmisbruk og kriminalitet i ungdomsalder og i voksen alder (West & Prinz,
1987, Miller & Jang, 1977). Når disse barna blir voksne,
rapporteres det også om psykosomatiske problemer, depresjon,
spiseforstyrrelser og borderlineproblematikk (Black et.al., 1986, Holm, 1984,
Gunderson et.al., 1980).
I familier hvor foreldrene misbruker alkohol har barna også større risiko
for å bli utsatt for flere typer overgrep, slik som fysisk mishandling og
seksuelle overgrep. Når det gjelder seksuelle overgrep, begås disse av
barnas fedre og fra andre som står familien nær (Black et.al., 1986,
Bahandling, 1979, Meiselman, 1979).
Rusbruken ble innvevd i den daglige samhandlingen i familien og hvordan
den ble oppsummert til konsekvenser for hva den enkelte kunne tenke,
føle, mene og gjøre.
“Jeg ser deg!”
42

Rusproblemer i familien skjules - barna lider
Skaden som påføres barn i rusbelastede familier, er et undervurdert
samfunnsonde. Det er vanlig at barn med slik oppvekst gjør sitt ytterste for
å skjule hjemmets rusproblemer for omverdenen, skriver Aase Sundfær,
som er forsker og sosialarbeider. Hun har fulgt et utvalg kvinner med
rusproblemer og barna deres gjennom 20 år. Som et ledd i sitt arbeid innen
barne- og ungdomspsykiatri har hun opprettet samtalegrupper for barn fra
rammede familier.
I ENHVER SKOLEKLASSE i Norge sitter 2-3 barn som opplever alvorlige
rusproblemer i nærmeste familie. Dette er en stor barne- og
ungdomsbefolkning som ofte er utsatt for omsorgssvikt. Foreldrenes
rusproblemer belaster utvikling, hemmer dem i dagliglivet og setter spor for
livet.
BARNA ER USYNLIGE. Når mamma har drukket, får hun slik sukkersøt
stemme - jeg avskyr det, sier Agnes når vi snakker om hvordan hun merker
at moren hennes ikke er edru. Agnes er ti år. Hver uke treffer hun fem
andre barn på omtrent samme alder som også har opplevd mors eller fars
alvorlige rusproblemer gjennom lang tid. Når jeg er på besøk hos henne og
hun har drukket, ringer jeg pappa og ber ham hente meg. Hun nekter for at
hun er full, men jeg merker det på henne, fortsetter Agnes. De andre barna i
samtalegruppen, et hjelpetilbud som foreløpig bare få barn i Norge har,
beundrer henne. Det gjør de fordi hun tør si ifra, noe som er sjelden blant
barn som vokser opp med alvorlige rusproblemer. De fleste barn som lever i
familier med rusproblemer er usynlige og lider i stillhet altfor lenge før de
får hjelp. Ikke før barnet er blitt ungdom eller voksen, får nærmiljø og
samfunn vite om traumene i oppveksten. Og hjelpeapparatet blir bebreidet
for at barna ikke fikk hjelp tidligere.
Agnes er blant de heldige barna, både fordi hun møter andre barn i samme
situasjon og får hjelp til å finne et språk for å bearbeide det hun har
opplevd, og fordi faren hennes er tilgjengelig for henne. Mange barn vokser
opp med aleneforeldre med rusproblemer hvor den andre av foreldrene,
oftest faren, er ute av familien for lengst på grunn av egne rusproblemer.
Barna blir derfor prisgitt den ene omsorgspersonen som ikke er i stand til å
ta et voksent omsorgsansvar. Disse barna er mindre beskyttet. Jentene er
“Jeg ser deg!”
43

mer utsatt for seksuelle overgrep, større gutter flykter mer hjemmefra og
søker andre steder å være.
De fleste av barna i familier med alvorlige rusproblemer lever med at
foreldre hverken snakker om eller erkjenner rusproblemet sitt.
BARNA TAR VOKSENT ANSVAR. Ofte medfører omsorgspersonens
rusmisbruk et sammenbrudd i daglige rutiner, måltider, økonomi, betaling av
husleie, kontakt med familie og naboer, oppfølging av fritidsinteresser og
skolearbeid. Barna har ofte en rolle hvor de bruker ressursene på å oppdage
eller vente på nye utbrudd av drikking, eller de hjelper til med å rydde opp
etter mors eller fars siste rusperiode. De blir eksperter på å tolke
foreldrenes sinnstilstand og utvikler en supersensitivitet med hensyn til
morens eller farens adferd til enhver tid. De får ofte symptomer som
søvnproblemer, vanskeligheter med å konsentrere seg på skolen, de får
"vondter" som det ikke fins medisinske grunner for, og de kan i perioder
isolere seg og trekke seg bort fra fellesskap med andre barn.
Barn kan oppleve alvorlig rusmisbruk i familien som å være i en krigstilstand
eller unntakstilstand. Rusen er fienden som tar altfor mye plass i tilværelsen
deres. Barna er alltid i alarmberedskap. De prøver å finne ut hva de kan
gjøre bedre slik at moren eller faren ikke skal ruse seg igjen. Barna trenger
at noen ser dem og hjelper dem ut av denne helsefarlige situasjonen.
Dernest trenger de støtte til å forstå og bearbeide erfaringene som i mange
tilfeller er alvorlige traumer. De trenger den samme hjelpen som barn som
har vært utsatt for andre traumer, trenger. Slik barn som har opplevd et
plutselig tap av en elsket omsorgsperson, alvorlige voldsepisoder i familien
eller barn som har opplevd redsel og krig.
BARNA ER LOJALE. Fra egen forskning har jeg dokumentert at selv om
barna fikk en viss oppfølging fra barnevernet, bodde de hos foreldre med til
dels store rusproblemer, gjennomsnittlig syv år før de fikk en annen
omsorgssituasjon. Så vanskelig er det for offentlige hjelpeinstanser å
komme til og "bevise" at barnet lever under helsefarlige forhold. Dette
skyldes at rusmisbruk er så tabubelagt og barn og voksne hjelper hverandre
med å skjule "skammen". Jeg registrerte at foreldrene "administrerte"
rusmisbruket, og barna "administrerte" hjemmet. Både barn og foreldre er
redde for at barnevernet skal få rede på situasjonen i hjemmet. Og de er
redde for å miste hverandre.
“Jeg ser deg!”
44

Flere av barna jeg er blitt kjent med har i ettertid, når de selv har fått en
ny omsorgssituasjon, fortalt om dramatiske og uverdige oppvekstforhold. De
har vært sultne og opplevd tomt kjøleskap og manglende penger til mat i
huset. De har fortalt om hvor redde de har vært for at mamma døde når hun
hadde satt seg en sprøyte på badet og "dovnet bort", eller hvor engstelige
de var når pappa forsvant ut om kvelden og ikke var kommet hjem morgenen
etter. På konferansetimer på skolen har de gjort alt for å avlede
oppmerksomheten fra foreldre i bakrus. De har utviklet en klovnerolle eller
bråkerolle. Hvis læreren har spurt barnet på tomannshånd om
hjemmeforholdene, svarer de som oftest at alt er bra. De snakker bare
sjelden med andre barn eller voksne om hva de opplever med foreldre som er
ruset på alkohol, stoff eller piller, så skamfullt oppleves det å tilhøre en slik
familie. De er lojale mot foreldrene og kan tenke at hvis de oppfører seg
bedre, eller annerledes, så vil moren eller faren kanskje ikke ruse seg.
Dersom barnet selv oppsøker hjelp, slik en av guttene i mitt materiale
gjorde, var det fordi han allerede hadde et tillitsforhold til en
saksbehandler i hjelpeapparatet. Denne gutten opplevde at faren kjørte bil i
sterkt narkotikaberuset tilstand fra Trondheim til Oslo. Gutten hadde også
ansvar for småsøsken på turen. Han var livredd, og det var ikke første
gangen. Han sa fra at han ikke kunne bo hjemme lenger. Han er et unntak.
Vi kan ikke forvente at barn som lever under belastende forhold som er
tabuisert og skambelagt i vårt samfunn skal si ifra selv om hvordan de har
det. De vil tvert imot benekte at de har det vanskelig. De prøver å fremstille
sin tilværelse og sin familie så verdig som mulig, slik vi alle ønsker å fremstå
med verdighet. Til kontakttelefonen for barn, i regi av Røde Kors, vet man at
det bare er sjelden at barn ringer for å fortelle om rusproblemer i hjemmet.
HVA KAN GJØRES? Heldigvis har man de senere år begynt å bli
oppmerksomme på barnas behov når foreldrene har rusproblemer og andre
alvorlige problemer, for eksempel psykisk sykdom, kriminalitet eller
fattigdom. Barna blir nå i større grad inkludert. Men det skjer som regel
ikke før foreldrene selv søker hjelp. Fortsatt er det langt frem til at barna
blir sett og hjulpet på egne premisser. Og fortsatt er det langt frem til at
alle barn som lever under slike helseskadelige forhold, får et tilbud.
Lærere, idrettsledere og andre som har ansvar for barn, bør i større grad
erkjenne at kanskje flere av dem de møter hver dag, lever i en situasjon med
rus i hjemmet. Naboer, familie og venner som står barna nær må vise at de
ser barna og være tilgjengelige for dem. Barna er glad i foreldrene uansett.
“Jeg ser deg!”
45

Vi voksne som ser barnets situasjon og ønsker å hjelpe, må vise respekt for
barnas kjærlighet til foreldrene og sørge for at vi ikke blir illojale mot dem.
Mediene må vise interesse, ikke bare peke på økt alkoholforbruk i den voksne
befolkningen omkring jul og ferier, men formidle bredere kunnskap om
barnas situasjon gjennom hele året.
FASD
FASD er en internasjonal samlebetegnelse for et vidt spekter av skader på
barnet på grunn av mors alkoholbruk i svangerskapet.
FAS er en diagnose som innebærer:
• veksthemming
• skader i sentralnervesystemet, som kan arte seg som:
- vansker med planlegging og gjennomføring av sammensatte oppgaver
- vansker med hukommelse og læring
- vansker med begreper i forhold til tid og tall
- impulsivitet og har manglende evne til å forutse problemer
- sensitivitet for stimuli i form av lyder, berøring og lys
• karakteristiske ansiktstrekk som smal overleppe, glatt leppefure og
korte øyespalter
FAE er ikke en diagnose, men en betegnelse som brukes når det er
alkoholrelaterte skader i sentralnervesystemet, uten at det er et fullt
utviklet syndrom. Andre begreper som brukes er ARND og ARBD.
3.7 PSYKISK SYKDOM
Når noen får en psykisk sykdom, blir de forandret.
De kan bli forandret på ulikt vis.
Noen kan liksom bli borte i sin egen verden.
De slutte å lage mat eller å stelle rundt seg.
'Mamma lå nesten alltid til sengs, jeg trodde alle mødre gjorde det. Vi kjente
nesten ingen andre”.
“Jeg ser deg!”
46

Noen foreldre kan tro at maten er forgiftet, eller at hun eller han er
forfulgt.
Noen foreldre oppfører seg slik at familien skammer seg.
Noen kler seg rart.
Noen handler masse tull som ingen trenger.
Noen prater med seg selv.
Kanskje din mor eller far blir kjempesinte for bagateller uten at du forstår
hvorfor.
'Moren min var ofte sint, hun prøvde å sette oss søsken opp mot hverandre.
Jeg prøvde å få alle til å være venner.'
Noen foreldre er lei seg hele tiden.
Det kan være vanskelig for deg å skille hva som er sant og hva som skyldes
sykdommen.
'Mamma fortalte at søsteren min var død, og vi trodde jo på henne. Vi
trodde ikke at noen kunne si slikt uten at det var sant. Hun trodde at hun var
korsfestet.'
Andre som er rundt deg, er kanskje så opptatt av å passe på den som er syk,
at det ikke blir tid nok til å ta vare på deg.
HVORDAN KAN EN VITE AT NOEN ER PSYKISK SYK?
'Først da mamma ble helt klin gal, forsto jeg at hun nok ikke var som andre.'
Et tegn kan være at det er vanskelig å få ordentlig kontakt med den som er
syk.
Du forstår ikke hva de sier.
Du forstår ikke hvorfor de blir så sint eller lei seg. De reagerer sterkt på
noe det ikke er grunn til å bry seg noe særlig om.
Noen er så lei seg at de nesten ikke orker noen ting.
Noen syke blir veldig redde. De kan være redde for å ta bussen. De kan
være redde for å møte folk eller for å bli syke.
“Jeg ser deg!”
47

HVORFOR BLIR NOEN PSYKISK SYKE?
Vi vet ikke alt om hvorfor noen blir psykisk syk.
Noen tror det kommer av at en har hatt det for vondt i livet, spesielt i
barndommen.
Andre tror det er en blanding av at en er født med en sårbarhet for å bli
syk, og at store påkjenninger kan utløse sykdommen.
Noen tror det kan være en skade i hjernen. Vi vet at ingen arver sykdommen
direkte.
KAN DEN SOM ER SYK BLI FRISK IGJEN?
• Det finnes flere typer behandling for psykiske sykdommer.
• Mange får hjelp av at alle i familien får noen å snakke med.
• Noen trenger hjelp hjemme.
• Noen trenger hjelp til å tørre å gå ut.
• Noen trenger å bli lagt inn på sykehus.
• Noen greier seg bare de får noen å prate med.
• Mange får medisiner.
• Mange kan bli bra uten behandling.
• Noen er bra i lange perioder, men blir syke igjen og trenger ny
behandling.
Det er viktig at alle i familien blir sett og hørt når noen strever med
psykiske problemer.
VIKTIG Å VITE
• Barn er glade i sine foreldre selv om foreldrene er syke.
• 800 000 i Norge har en psykisk lidelse eller psykiske problemer til en hver
tid. Det betyr at mange barn har foreldre med psykiske problemer.
• Det er aldri barnas skyld at foreldrene er syke, men barn kan ofte føle
det slik. Det er viktig å fortelle at det ikke er deres skyld.
“Jeg ser deg!”
48

• Det skal ikke være barns ansvar å passe på foreldrene, men barn tar ofte
dette ansvaret.
• Det er viktig å ha støtte i andre voksne når én er syk.
• Barn liker å ha mange voksne som bryr seg om dem. Når foreldrene er
syke, er det trygt å vite at det er flere som tar ansvar.
• Barn forstår og oppfatter mer enn foreldrene tror, selv når de er ganske
små.
• Det er viktig for barn at noen voksne forklarer dem hva som skjer, når en
forelder er syk. Barns fantasier er ofte verre enn virkeligheten.
• Barn har rett til å være glade, selv om foreldrene er syke eller triste.
Det er ingen skam å be om hjelp. Det er ingen skam å ha en psykisk sykdom.
3.8 SEKSUELLE OVERGREP
Barn i risikosonen
Alle barn kan bli utsatt for seksuelle overgrep. Mange opplever aldri
overgrep, mens forekomsten av overgrep er høyere innenfor visse grupper
barn.
Funksjonshemmede barn er en slik gruppe (Kvam 1995). En annen gruppe barn
i risikosonen er enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. De
representerer
en gruppe barn som gjennomgående har opplevd en rekke traumatiske
hendelser i hjemlandet og/eller under flukt. Mange av dem har vært
utsatt for grove voldsovergrep som for eksempel seksualisert vold/voldtekt.
(Barne- og familiedepartementet 2001). Andre eksempler er barn av
rusmisbrukere, barn av foreldre med alvorlige psykiske lidelser, barn i
voldelige familier, barn med en mangelfull tilknytning til foreldrene (se div.
referanser i Svedin 2000b) og barn av mødre som selv har blitt misbrukt
“Jeg ser deg!”
49

seksuelt i barndommen (Oates mfl. 1998, McCloskey og Bailey 2000). Disse
barna vil ofte ha foreldre som ikke klarer å prioritere barnas behov og/eller
å beskytte dem tilstrekkelig. Det betyr ikke nødvendigvis at foreldrene
forgriper seg, men manglende beskyttelse kan gjøre barna mer sårbare for
overgrep fra andre, i eller utenfor familien (Killén 1999). I slike familier vil
man også relativt hyppig kunne se grenseoverskridende atferd fra foreldre,
også på det seksuelle området.
Hva er incest/seksuelle overgrep?
Incestbegrepet brukes ikke bare om overgrep av familiemedlemmer, men
også når overgriperen er en person som barnet har et tillitsforhold til. Dette
kan være foreldre, søsken, familievenn, lærer, trener, sjelesørger eller
andre.
Når barn og unge trekkes inn i seksuelle handlinger som de ikke er modne
for, samtykker til eller forstår, regnes det som seksuelle overgrep.
• barnets integritet blir krenket
• den seksuelle handlingen baserer seg på den voksnes/overgripers
behov
• aktiviteten bryter med sosiale tabuer innenfor familie/sosialt miljø og
er ulovlig.
Typer overgrep:
I lovverket skilles det mellom seksuell krenkende atferd, seksuell handling
og seksuell omgang.
* Seksuell krenkende atferd
Blotting, visning av pornografi eller "grisesnakk" og annet.
* Seksuell handling
Innebærer fysisk kontakt med barnet. Beføling av intime kroppsdeler som
bryster og kjønnsorgan.
* Seksuell omgang
Innebærer fysisk kontakt og penetrering oralt, vaginalt eller analt med
“Jeg ser deg!”
50

fingre, gjenstander eller kjønnsorgan. Samleie.
Hvordan kan vi vite om et barn er eller har vært utsatt
for overgrep?
For å finne ut om et barn er blitt utsatt for overgrep er det viktig å lytte til
hva barn sier og å ta dem på alvor. Det er sjelden barn sier direkte at de er
utsatt for overgrep og derfor må voksne prøve å forstå betydningen av
signalene de gir. Når barn forteller om overgrep er det ikke uvanlig at voksne
skyver det unna og sier at ”barn har jo så god fantasi og er flinke til å lyve”.
Aasland hevder at barn ikke ønsker å lyve seg inn i vanskeligheter, men ut av
dem. Ofte lager vi årsaker til hvorfor barn er annerledes, som ikke er
seksuelt misbruk, fordi vi ikke orker å forholde oss til det.
Aasland hevder at barn som er utsatt for overgrep ofte har noe spesielt ved
seg som er vanskelig å beskrive med ord, men man får en spesiell magefølelse
når man er sammen med dem. Hun sier at et tegn kan være at de ikke har
den samme klokkeklare, overgivende latteren som andre barn har, og at de
kan være uttrykksløse og mimikkfattige med lite energi der verken glede
eller sorg er spesielt fremtredende. Når man er sammen med barn og unge
som har vært utsatt for overgrep kan man ofte tenke: ”Han/hun virker så
trist og jeg kommer ikke innpå han/henne”, eller ”han/hun er svært aktiv og
aggressiv og jeg forstår meg ikke på han/henne”, eller ”jeg har en urofølelse
i magen når jeg tenker på han/hun” og ”hva er det med dette barnet?”
Signaler på seksuelt overgrep
Signaler som kan være tegn på overgrep kan også være tegn på at andre ting
er galt. I forhold til å se etter tegn til seksuelle overgrep, er det viktig å se
etter kombinasjoner av uttrykk. Signaler må utforskes nærmere.
Seksuelt misbrukte barn kan også være symptomfrie og ikke signalisere noe.
Signaler kan for eksempel være at et barn regredierer til et tidligere
utviklingsstadium, har mareritt om natten, isolerer seg eller bli plagsomt
kontaktsøkende, atferdsendring, konsentrasjonsvansker, opptrer seksuelt
“Jeg ser deg!”
51

utprøvende (forførerisk atferd), prøver ut avansert seksuell lek med andre
barn, redd for gym og dusj på skolen, vegrer seg for lek der fysisk kontakt
er uunngåelig, skulking på skolen. Eldre barn kan ha store depresjoner, angst,
dårlig selvbilde, utføre selvskading og ha et ønske om å dø. Undersøkelse av
somatiske forhold kan underbygge mistanken om seksuelt misbruk og kan
være magesmerter, hodepine, stram og spent muskulatur, søvnvansker,
smerter i skrittet, hyppig urinlating (nervøs tissing), urinveisinfeksjoner,
kjønnssykdommer og blåmerker.
Barns uttrykksformer:
• De forteller om overgrep med rene ord
• De kommer med antydninger eller doble budskap
• De uttrykker seg gjennom tegning, påfallende stiler, lek/atferd med
seksuelt innhold, kroppsspråk
• De endrer adferd og/eller sinnstilstand, viser tegn til mistrivsel
• Når overgrepene har startet tidlig, kan barna ha hatt kontinuerlige
problemer
Barns fysiske tegn og signaler:
Små barn 0-2 år:
• Angst under stell og bleieskift
• Generelt engstelige, klamrende, sutrende og sinte
• Skriketokter og/eller panikkanfall
• Forstyrret søvnmønster
• Generelle tegn på mistrivsel.
Barn 3-5 år:
• Forteller med ord
• Gi uttrykk for at det er noe som de ikke tør, kan eller vil snakke om
• Smerter i mage og/eller hodet
“Jeg ser deg!”
52

• Smerter og sårhet i underlivet(uten ytre tegn)
• Problemer med vannlating/avføring etter at de har blitt renslige
• Hyppige mareritt hvor barna blir paniske eller utilgjengelige for trøst
• Fjerne og stirrende i perioder
• Fortvilelse, angst og depresjon
• Problemer med å spise(oralt; mat som likner)
• Seksualisert atferd som er uvanlig hyppig.
Barn 6-12 år; symptomer som nevnt ovenfor kan vedvare oppover i
aldersrekken. I tillegg kan barn fra 6 – års alder kunne gi uttrykk for
følgende:
• Psykisk vondt
• Har ikke lyst til å leve, kan uttrykke at de har et vanskelig liv, eller
truer med å ta livet sitt
• Sterk skam - og skyldfølelse kan oppstå og bidra til at de isolerer seg
fra andre barn
• Lukket, avflatet og mimikkfattige, innadvendte og deprimerte
• Aggressive, vanskelige og/eller hyperaktive
• Lærevansker (fra milde konsentrasjonsvansker via språkvansker til å
virke psykisk utviklingshemmet uten å være det)
• De kan pendle mellom ulike typer ekstrem atferd, for eksempel fra å
være småbarnslig og klamrende til å være sinte og anklagende
• De kan bli uforutsigbare, høre stemmer, føle seg dirigert av
fantasipersonligheter, ha lange perioder med fjernhet, leve ut to
forskjellige identiteter. Dette kan være barn som dissosierer, dvs
splitter opp sin verden for å overleve
• Stikker seg bort, kanskje for å unngå stimuli som minner om
overgrepssituasjonen
• Kan la seg utnytte seksuelt
• Forvirring i forhold til kjønnsrolle. Gutter som er misbrukt av menn,
kan føle seg som jenter. Mange av disse vil skjule dette ved å være
utagerende. Noen blir redde for homofile, skjeller ut folk de
oppfatter som homofile, eller frykter at de selv er homofile. Andre
kan begynne å oppsøke menn og utsette seg for nye overgrep. Enkelte
jenter som blir misbrukt, vil ikke være jenter og prøver å bli som
“Jeg ser deg!”
53

gutter. Andre vil prøve å bli hyperfeminine. Noen kler seg utfordrende
og sminker seg for tidlig, ofte på en overdreven måte.
• Hygieneproblemer (nekter å dusje, vil ikke dusje sammen m andre,
ignorerer personlig hygiene, tvangsmenssig opptatt av å være ren).
Pubertet og ungdomsalder:
• Tidlige seksuelle debuter, prostitusjon/promiskuøs atferd og
rusmisbruk
• Synkende skoleprestasjoner
• Jenter vil kunne kle og oppføre seg utfordrende
• Innblanding i kriminelle aktiviteter
• Selvmordsfare blir mer uttalt i denne aldersgruppen
• Selvskading
• Rømming hjemmefra- spesielt når overgrep foregår i hjemmet
• Forgriper seg seksuelt på jevnaldrende eller yngre barn
• Utvikler spiseforstyrrelser, fortrinnsvis bulimi
• Dissosiasjonssymptomer som beskrevet for aldersgruppen 6-12 år kan
bli tydeligere og mer utviklet
• Angst- og tvangslidelser, depresjoner og psykoser.
SENVIRKNINGER
Vi presenterer her noen eksempler på senvirkninger etter incest eller andre
seksuelle overgrep. Det vil si at det ikke er slik at alle vil ha alle disse
senvirkningene, og at noen vil kunne ha senvirkninger som ikke er nevnt.
Vi har valgt å ta med noen eksempler som har grunnlag i erfaringer fra smi
senteret.
• Sterk skyld og skamfølelse
”Det var jo min skyld for jeg ville det jo”
• Negativt selvbilde
“Jeg ser deg!”
54

”Jeg er uten verdi”
• Sviktende tillit til andre mennesker
”Det er vanskelig å stole på andre”
• Isolasjon
”Når jeg er alene kan ingen såre eller skuffe meg”
• Seksuelle problemer
”Når jeg har samleie kommer det av og til minner fra overgrep”
• Smertetilstander
”Det gjør liksom vondt uten at jeg klarer å kjenne hvor smerten sitter”
• Psykosomatiske tilstander
”Jeg har ofte hodepine og stiv nakke”
• Angst
”Noen ganger blir bare det å skulle ringe en venninne skummelt”
• Depresjon
”Jeg ser ingen lyspunkter eller veier ut av det vonde”
• Hallusinasjoner
”Det var som om jeg var tilbake i overgrepene”
• Søvnvansker
”Jeg kan ligge våken å tenke hele natten, i søvnen mister jeg kontrollen”
• Selvdestruktiv atferd (f.eks: rus, spiseforstyrrelser, selvskading)
”Den fysiske smerten er lettere å forholde seg til en den psykiske”
“Jeg ser deg!”
55

• Suicidalitet
”Det hender jeg ønsker å dø”
• Tendens til å bli offer på nytt
”Jeg tenkte kjæresten min som slo var den eneste som ville ha meg”
• Utvikling av overgrepsatferd og aggressiv, konfliktskapende
væremåte
”Noen ganger skaper jeg en konflikt uten å egentlig ville det”
Kilde: Smi- st, Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn
3.9 VOLD
Ut i fra en svensk undersøkelse, kan en regne med at minst en person i hver
klasse på 25 elever er utsatt for vold hjemme.
Vold er mer enn slag og spark. Vold er også når du blir utsatt for trusler om
å bli skadet eller krenket. Vi blir utsatt for vold når noen gjør oss redde og
utrygge.
Definisjon:
Vold er enhver bruk av fysisk- og eller psykisk makt som hindrer andre å
handle, tenke eller føle som de vil, eller få andre til å gjøre noe mot sin vilje.
50 % av menn som bruker vold mot mor, bruker også vold mot barna direkte.
Samlivsbrudd gir spesielt høy risiko for vold, gjerne i sammenheng med
henting og bringing av barn ved samvær.
“Jeg ser deg!”
56

Trygghet er viktig for barn. Vold i familien gjør at barna hele tiden er på
vakt og ikke føler seg trygge. Når eksploderer pappa neste gang? Hva
kommer han til å gjøre med mamma eller meg?
Barn som opplever å miste tryggheten hjemme, går gjerne på tå hev hele
tiden. De forsøker å være snille, greie og pliktoppfyllende fordi de er redde
for mer vold.
Barn som blir liggende våkne etter leggetid for å høre etter hva som skjer i
stua, sover dårlig og er trøtte og slitne neste dag.
Barn er svært lojale overfor sine foreldre. Derfor er vold i hjemmet ofte en
godt bevart hemmelighet. De forteller ikke før de får lov av mamma eller
pappa.
Barn som ikke får lov til å fortelle om sine opplevelser, har det vondt og kan
bli forvirret og engstelige. Opplevelsene låser seg i kroppene deres. Mange
kjenner smerte og avmakt. Dette er ofte grunnlaget for utvikling av psykiske
vansker.
Barna forteller om hvor vanskelig det er å ikke kunne hjelpe. Mange opplever
sterk fortvilelse, redsel og angst. For noen bygger det seg opp et stort
sinne.
Noen barn i familier med vold mister kontakten med resten av familien og
annet nettverk, fordi den som utøver volden ikke vil at den skal bli oppdaget.
Dette kan være med på å forsterke ensomhetsfølelsen som mange barn har.
Barn bruker ulike strategier for å hindre vold, eller for at volden skal bli
mindre farlig. Noen gjør dette ved å bli svært urolige og får
oppmerksomheten over på seg, mens andre barn blir helt stille og usynlige
for å ikke provosere til mer vold.
Mange barn møter de vonde følelsene ved selv å bruke vold, for eksempel i
barnehage og skole.
“Jeg ser deg!”
57

Mange barn forsøker å takle volden ved å skru av følelsene sine. De blir
numne og det kan virke som om de ikke reagerer, men det betyr det
motsatte – det som skjer er for truende og for vanskelig for barnet.
Barn tror lett at det er deres skyld når noe går galt – også når foreldrene
krangler.
Barna føler seg lite verdt som menneske – de skylder på seg selv for alt
bråket hjemme og dette øker muligheten for at de blir deprimerte,
tilbaketrukket, redde og triste.
I truende situasjoner reagerer mennesker med reaksjonene; kamp, flukt
eller ”frys”. Kroppen har et eget alarmsystem. Dette kan man ikke styre og
skjer helt ubevisst. Når barn blir redde, er det fordi alarmsystemet utløses.
Hjernen til barn som er vant med å måtte være på vakt, sender ut
faresignaler hele tiden. Det påvirker oppmerksomhet, hukommelse og
konsentrasjon. Resultatet er at barnet stadig farer opp, og ikke klarer å
gjøre ferdig skolearbeidet.
Andre vanlige reaksjoner på traumer er mareritt, angst, vanskeligheter med
å huske ting og gjenopplevelse av volden. Dette kan komme hele livet, selv
mange år etter at volden har tatt slutt.
Barn som lever med vold blir utsatt for stress og angst. De slipper ikke unna
volden og de kan derfor heller ikke slappe av, noe som påvirker helsa deres.
Stress gjør at kroppens evne til å motarbeide sykdommer blir svekket.
Plager som mageproblemer, hodepine, søvnproblemer og andre lidelser kan
oppstå eller forsterkes fordi barna lever med vold i hjemmet.
Barn som ser at konflikter løses med slag, spark og høylydt krangling lærer
av dette, og kan ta dette med seg inn i eget voksenliv.
Barn som opplever vold i hjemmet har ofte vanskelig for å følge med på
undervisningen, har høyere fravær og trenger i mange tilfeller tilpasser
undervisning. Mange er veldig bekymret for hva som skjer hjemme når de er
på skolen.
“Jeg ser deg!”
58

De kan ha vanskelig for å stole på andre. Følelsen av å ha blitt sviktet kan de
ta med seg – også inn i livet som voksen. Mange barn utvikler psykiske
vansker, som angst, depresjon og spiseforstyrrelser, noen også gjennom hele
sitt voksne liv.
RÅD FRA VOLDSUTSATTE BARN:
• Volden må ta slutt
• De må ha noen å snakke med om volden og opplevelsene
• Barna trenger å være trygge
• De trenger tydelig beskjed fra forelder om at de har lov til å snakke
om volden som skjer
• Barn trenger å høre at volden ikke er deres skyld
SIKKERHETSPLAN:
• Hvem kan du og barna dra til hvis det blir farlig?
• Ha alltid en telefon tilgjengelig med nummer til politi, krisesenter osv.
• Oppbevar en bag med det nødvendigste av klær og utstyr for deg og
barna på en plass bare du vet om.
• Du må vite hvor passet ditt og barnas er.
• Vurder å søke om voldsalarm.
• Er det noen tegn som kan hjelpe deg til å se når det er fare for ny
vold?
Hva trenger du som blir utsatt for vold?
• Beskyttelse for deg og barna dine
• Søke hjelp for å få slutt på volden
• Noen å snakke med som forstår din situasjon, og som tror på deg
• Fred og ro til å sortere følelser, tanker og minner
• Se barnas reaksjoner i lys av volden de har levd med
• Tenke sikkerhet for deg og dine barn
• Å vite at volden er utøvers ansvar
• Å få informasjon om dine rettigheter
• Få saklig informasjon om vold
• Å lære å forstå dine egne reaksjoner, lære om normalreaksjoner
etter vold
• Akseptere at det tar tid å bearbeide traumer, og tid til å finne
styrke. Du må være tålmodig med deg selv!
“Jeg ser deg!”
59

HAR DU ET VOLDSPROBLEM?
Hvis du kan svare ja på ett eller flere av disse spørsmålene, har du muligens
et voldsproblem.
• Blir du lett sinna og oppfarende?
• Slår du?
• Har du vanskelig for å kontrollere aggresjon?
• Gjør du menneskene rundt deg redde?
• Truer du partneren eller barna dine til å gjøre noe de ikke vil?
• Sier du stygge ord eller krenkende ord til dem rundt deg?
• Lar du sinnet ditt gå utover ting (knuser, slår i bordet osv)?
Som voldsutøver må du:
• innse at du har et voldsproblem
• ta ansvar for volden
• slutte å bruke vold
• oppsøke hjelp for å jobbe med voldsproblemet
• se konsekvensene av voldsbruken
• våge å se at barna blir redde for deg
• gi barna god tid til å opparbeide trygghet igjen
“Jeg ser deg!”
60

4. HANDLINGSVEILEDER VED MISTANKE
OM OMSORGSSVIKT
Hva gjør du når du har mistanke om
omsorgssvikt/mishandling?
Det vil ofte være vanskelig å sikre beviser for foreldrenes omsorgssvikt
eller for problemer i familien, som er til skade for barnet. Som regel går man
med en mistanke om at ”noe” er galt.
Det å gå fra mistanke til konkrete bevis handler ofte om å gjøre opp status i
forhold til hva du har observert. Du skal ha fokus på barnet og hva slags
støtte det trenger.
1. Skriv ned observasjonene dine så objektivt og konkret som mulig, uten
å tolke og vurdere. Hva har du sett og hørt? Hva har barnet sagt og
gjort? Hva er det i samspillet mellom barnet og foreldrene som har
gjort deg bekymret? Har du selv sett eller hørt noe om barnet eller
foreldrene i privat sammenheng som styrker magefølelsen din? Hvor
lenge har du vært bekymret?
2. Be om en samtale med lederen din.
3. Etter samtalen med leder – oppsummer: Har vi grunn til å være
bekymret? I denne drøftingen kan det være lurt å fokusere på
vurderingen av
• tilstanden til den det gjelder (følelsesmessig, sosialt, fysisk
etc.)
• den øvrige situasjonen til den dere er bekymret for
(familiesituasjon, om det er akutt fare, ressurser i nettverket
etc)
Dersom dere vil se det litt an, sett en tidsfrist for ny oppsummering.
Er dere enige om å handle, velg hva dere skal gjøre:
A: Vi klarer det selv
1. Bekymringen formidles til foreldrene
2. Tiltak og oppfølging planlegges i samarbeid med foreldrene
“Jeg ser deg!”
61

B: Det er behov for en tverrfaglig vurdering av barnet
1. Bekymringen formidles til foreldrene. Det foreslås at
ppt/helsestasjon/psykolog eller andre hjelpeinstanser på
kommunenivå kontaktes.
Melding til barneverntjenesten med foreldrenes samtykke(§ 4-4):
Bekymring for barn som på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre
grunner har et særlig behov, det vil si mer enn det som barn i alminnelighet
vil ha, for hjelp. For eksempel barn som er fattige på opplevelser, barn som
har lite kontakt med annen familie eller nettverk, barn som ikke vil
høre/vanskelig å sette grenser for, konfliktfylt samspill med foreldrene,
manglende struktur og rutiner på måltider, søvn og andre dagligdagse
oppgaver m.m.
2. Tilgjengelige hjelpeinstanser kontaktes. Tiltak og oppfølging
planlegges på bakgrunn av deres anbefalinger.
Hvis foreldrene ikke ønsker å samarbeide etter disse to punktene vurderes
alternativ C.
C: Bekymringen vurderes til å være så alvorlig at skolen/barnehagen
ønsker å kontakte barneverntjenesten.
Melding etter opplysningsplikten (§ 4-12):
a) ved alvorlige mangler, altså forholdsvis klart uholdbar, ved den daglige
omsorgen, den personlig kontakt og trygghet barnet trenger i forhold til
alder og utvikling. For eksempel tvang, vold (direkte og indirekte) eller
psykiske lidelser som skaper fysisk eller psykisk utrygghet. Følelsesmessig
avvisning og manglende dekking av barnets kontaktbehov.
b) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller
spesielt hjelpetrengende barn får dekket sine særlige behov for behandling
og opplæring.
c) barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet.
For eksempel fysisk mishandling, seksuelle overgrep, psykisk sjikane og
trakassering.
“Jeg ser deg!”
62

d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan
bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar
for barnet. For eksempel der foreldrene er tilbakestående, har alvorlige
sinnslidelser eller er hardt belastede rusmisbrukere med dårlig prognose for
rehabilitering.
Ved bekymringer av denne art har du opplysningsplikt, jf. Lov om
barneverntjenester § 6-4. Det vil si at du uansett samtykke eller ikke skal
sende melding til barneverntjenesten.
1. Bekymringen formidles til foreldrene. Det informeres om at det vil
bli sendt en bekymringsmelding til barneverntjenesten.
Unntak: I akutte tilfeller, for eksempel ved mistanke eller kunnskap
om fysisk mishandling, seksuelt misbruk eller andre straffbare
forhold, skal foreldrene ikke informeres om meldingen til
barneverntjenesten. I slike tilfeller er det barnevernet som avgjør
det videre forløp i saken, i samarbeid med politiet.
2. Bekymringsmeldingen skrives og sendes barneverntjenesten.
Viktig:
Dersom lederen din ikke ønsker å gjøre noe med saken, og du mener det er
grunn til å tro at barnet utsettes for omsorgssvikt, blir mishandlet og/eller
har vedvarende atferdsvansker skal du i følge loven på eget initiativ sende
en bekymringsmelding til barneverntjenesten (Lov om barnehager § 22 og
Opplæringsloven § 15.3)
“Jeg ser deg!”
63

5. BARNEHAGEN/SKOLEN SINE OPPGAVER
I meldingsfasen:
* Barnehager og skoler har en plikt til å være på vakt i forhold barn som kan
leve i alvorlig omsorgssvikt.
* Barnehager og skoler har som offentlig instans plikt til å melde til
barneverntjenesten når de har informasjon som gjør at de har grunn til å
tro at et barn blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt.
* For å oppfylle meldeplikten kan ikke offentlige ansatte være anonyme.
* Barnehager og skoler kan melde med foreldrenes samtykke etter lov om
barneverntjenester § 4-4, som er de sakene der man tenker at familien
og/eller barnet har et særlig behov for hjelp.
* Barnehager og skoler skal melde uansett samtykke eller ikke fra
foreldrene, etter lov om barneverntjenester § 4-12, som er de sakene der
man har grunn til å tro at barnet blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt.
* Barnehager og skoler kan drøfte saker med barneverntjenesten, enten ved
å anonymisere eller med samtykke fra foreldrene.
* Barnehager og skoler skal melde skriftlig og meldingen skal gjennomgås
med foreldrene i forkant. Unntak fra gjennomgang med foreldre er ved
mistanke om straffbare handlinger, som vold og seksuelle overgrep.
I undersøkelsesfasen:
* Barnehager og skoler har opplysningsplikt til barneverntjenesten, og må
svare dersom barneverntjenesten ber om opplysninger. Foreldrene får
informasjon om hva som er opplyst.
“Jeg ser deg!”
64

I tiltaksfasen:
* Dersom barnehageplass eller SFO er et av tiltakene barneverntjenesten
setter inn, skal barnehagen/SFO, foreldrene og barneverntjenesten ha et
oppstartsmøte og avklare forventninger og ansvar til deltakerne og gå
igjennom tiltaksplanen. Samarbeidsskjema fylles ut og kopieres til
deltakerne på møtet. Barneverntjenesten har ansvar for innkalling og
utfylling av skjema.
* Barnehager/skoler og barneverntjenesten utveksler gjensidig informasjon
dersom det skjer noe viktig i familien, som er nødvendig for den andre part
å vite.
* Barnehager/skoler har meldeplikt også i de sakene der familiene allerede
har tiltak, dersom nye momenter/informasjon gjør en alvorlig bekymret.
“Jeg ser deg!”
65

6. SKJEMATISK OVERSIKT OVER RUTINER
Samarbeidsrutiner Ukentlig Månedlig Kvartalsvis Halvårlig Årlig Ansvar for
innkalling
Evaluering av
rutiner og
samarbeid ml bhg
og bvtj
Evaluering av
rutiner og
samarbeid ml skole
og bvtj
Samarbeidsmøter
ml helsestasjonen
og bvtj
“Jeg ser deg!”
X Leder av
barnehageetat
X Skolesjefen
X Leder av bvtj
Oppvekstteam X Leder av hver
barnehage/
skole
Oppstartsmøte ved
bhg som tiltak
Oppstartsmøte ved
SFO som tiltak
Evaluering av bhg
som tiltak
Evaluering av SFO
som tiltak
Tilbakemelding til
offentlig melder
- ved melding
- ved endt
undersøkelse
senest
3 uker
etter
mottatt
/ferdig
Minimum
X
Minimum
X
X Saksbehandler i
bvtj
X Saksbehandler i
bvtj
Saksbehandler i
bvtj
Saksbehandler i
bvtj
Saksbehandler i
bvtj
66

6.1 BARNEVERNTJENESTEN SINE
PROSEDYRER VED
MISTANKE OM FAMILIEVOLD
ELLER SEKSUELLE OVERGREP
Klar mistanke, mot en eller flere personer, steder, sammenhenger
Vag mistanke, uten konkretiseringa av personer, steder,
sammenhenger
Annet:
Les bekymringsmelding fra offentlig melder:
Skjedde overgrepet i eller utenfor
hjemmet?
Er barnet beskyttet mot fortsatte
overgrep?
Hvem har ansvaret for å beskytte
barnet?
Skjedde overgrepet nylig?
Er overgriperen(e) kjent?
1
ANONYM DRØFTING I DEN
KOMMUNALE SO-GRUPPA
2
IKKE MELDING
eller
“Jeg ser deg!”
BEKYMRINGSMELDING
-meldeplikt 6-4 (krever ikke
samtykke)
-kan drøftes i den kommunale sogruppa
eller politiets so-gruppe
UNDERSØKELSE
Barneverntjenesten vurderer hvordan
barnet kan ivaretas
67

“Jeg ser deg!”
Evt meldingsavklaring med melder
Gi foreldrene tilstrekkelig
informasjon
(avhengig av hvem som er overgriper)
Sikre barnet, vurdere å vente /
akuttplasseres
Kommentar:
SO-teamet i politiet sier at på det tidspunktet hvor foreldrene blir gjort
kjent med meldingen eller innholdet før aksjon, er muligheten for å nå fram i
retten minimal.
Ikke tenke at den som har den daglige omsorgen, eller ikke er nevnt i
meldingen vil skjerme den andre voksne eller barna mot involvering, spørsmål
eller manipulering.
3
Hvis forholdet ikke anmeldes til
politiet må barneverntjenesten
vurdere når og hvordan den
mistenkte evt. skal informeres
ANMELDE TIL POLITIET
(Merk konvolutten Familievold- og
sedelighetsteamet i Telemark
politikammer)
4
KOORDINERE fremdriften med politiet – (slik at etterforskningen ikke
unødig forstyrres)
• Politiet informerer/avhører den mistenkte hvis ikke annet avtales
• Viktig med god kontakt mellom politiet og barneverntjenesten. Når
skal barnet avhøres? Når skal mistenkte avhøres?
• Sak/henleggelse, osv.
• Hovedoppgaven til barneverntjenesten er å sikre at barnet er
beskyttet
• Ellers gi råd og veiledning til familie i krise
• Gjennomføre undersøkelse samtidig
• Bistå med kontakt mellom familien og andre i hjelpeapparatet
• Bistand fra andre
68

Fagteam/Bufetat-beredskapshjem
Sykehus, overgrepsmottak
Skole/SFO
Barnehage
DPS
Verge
NB! Hjelpen til barnet må alltid komme i første rekke
Såfremt det ikke foreligger skriftlige restriksjoner, kan
barneverntjenesten gjøre det vi selv finner riktig. (Politiet vil bare eventuelt
uttrykke restriksjoner - ikke pålegg)
5
Aksjon
Avklare tydelig hvem som gjør hva i forbindelse med en eventuell aksjon.
Hvilken lovhjemmel skal brukes, og hvem bistår?
Man aksjoner vanligvis mot foreldre og barn samtidig.
Henter foreldrene i hjemmet, eller på arbeidet
Henter barn i barnehage, på skole eller SFO
Praktisk:
Hvem er med for å trygge barna?
Hvor mange voksne trenger vi?
Hvor lang tid tar det før aksjon?
Sikre bevis?
Hvem gjør hva?
Informasjon til melder og hjelpeapparatet?
“Jeg ser deg!”
69

7. HJELPEINSTANSER
Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt
koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til
beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider
med andre tjenester og institusjoner i kommunen.
Samfunnskart Norge:
Kommunene
Forvaltningsnivåer:
Fylkeskommunene
Lokal forvaltning
Kommunene
Kongen i Statsråd
Regjeringen
“Jeg ser deg!”
Regional
forvaltning
Fylkeskommunene
Stortinget
Domstolene
Statsforvaltning
Stortinget
Regjeringen
Departementene
Direktorat og tilsyn
Kommunen er et selvstendig forvaltningsorgan på lokalt nivå. Sammen med
fylkeskommunen utgjør kommunen lokaldemokratiet. Kommunestyret er
kommunens øverste organ. Det velges direkte hvert fjerde år, og skal bestå
av minst 11 medlemmer avhengig av folketallet i kommunen. Kommunen har
70

åde en politisk og en administrativ ledelse, henholdsvis ordfører og
administrasjonssjef (rådmann). Under seg har administrasjonssjefen en
rekke kommunale etater, f.eks. sosialkontor, skolekontor og teknisk etat
(brannvesen, renovasjon osv.).
I mange tilfeller skal kommunen utføre oppgaver som Stortinget eller
regjeringen har bestemt. Kommunen skal for eksempel planlegge arealbruken
i kommunen og sørge for vann og renovasjon.
Kommunen er bl.a. ansvarlig for at innbyggerne har tilgang på grunnleggende
velferdsgoder som skolegang, barnehage, sosialhjelp, barnevern, legehjelp,
sykehjem med mer. Dette kalles også 1. linjetjenester.
Fylkeskommunen er et selvstendig forvaltningsnivå mellom stat og kommune.
Medlemmer til fylkestinget blir valgt samtidig med valg til kommunestyret,
dvs hvert fjerde år. Fylkeskommunen har en politisk og en administrativ
ledelse, henholdsvis fylkesordfører og fylkesrådmann.
Det er 18 fylkeskommuner i Norge. I tillegg kommer Oslo kommune som har
både kommunale og fylkeskommunale oppgaver.
Fylkeskommunen arbeider med oppgaver av regional art.
Sentrale arbeidsoppgaver er bl.a. tannhelsetjenesten, videregående
opplæring, samferdsel, kultursatsing og næringsutvikling. Dette kalles også
2. linjetjenester.
“Jeg ser deg!”
71

Organisasjonskart Kragerø kommune
(Oppdatert av: stein ove sannes (07.mai.2010))
“Jeg ser deg!”
72

7.1 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle
barn, unge og deres foresatte. Tilbudet innbefatter svangerskapsomsorgen,
helsestasjon 0-5 år, skolehelsetjenesten 6-20 år og helsestasjon for
ungdom.
Tjenesten har en sentral rolle i kommunens folkehelsearbeid og arbeider
helsefremmende og forebyggende, både med psykisk og fysisk helse og
sosiale forhold. Arbeidet innebærer veiledning, helseundersøkelser,
vaksinering, oppfølging og henvisning videre ved behov.
7.2 PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste)
Virksomheten er hjemlet i Opplæringsloven § 5-6. I PPT arbeider det
pedagogisk-psykologiske rådgivere med utdannelse som psykologer,
spesialpedagoger eller annen samfunnsvitenskaplig eller sosialfaglig
bakgrunn.
Målgrupper:
Barn
Ungdom opp til 16 år (grunnskolealder)
Voksne med spesielle behov
Foreldre, foresatte og pedagogisk personell
Tjenester:
PPT er sakkyndig instans i spørsmål om behov for spesialundervisning
og spesialpedagogisk hjelp.
PPT gir råd og veilending om barn og unges opplæring og utvikling.
PPT gir logopedhjelp / behandling til barn, unge og voksne.
“Jeg ser deg!”
73

7.3 Sosialtjenesten/NAV
Sosiale tjenester skal bidra til økonomisk og sosial trygghet og bedre
levekårene til vanskeligstilte. Tjenestene skal bidra til økt likeverd og
forebygge sosiale problemer.
Sosiale tjenester forvaltes av kommunene i NAV-kontoret.
Sosiale tjenester i kommunene/NAV-kontoret:
*Kvalifiseringsprogram med tilhørende kvalifiseringsstønad.
*Økonomisk stønad (sosialhjelp) som skal sikre økonomisk trygghet.
*Økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning.
*Opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale
problemer.
*Midlertidig husvære når du ikke klarer å skaffe bolig selv.
*Oppfølging og ettervern av rusmisbrukere.
*Andre tjenester, som praktisk bistand og opplæring ved særlige
hjelpebehov, avlastningstiltak for personer og familier med tyngende
omsorgsarbeid, støttekontakt, plass i institusjon, lønn til personer med
særlig omsorgsarbeid.
Kvalifiseringsprogrammet
Kvalifiseringsprogrammet er regjeringens viktigste virkemiddel i kampen mot
fattigdom.
Målet med programmet er å bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet
ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging - også i
tilfeller der veien fram kan være relativt lang og usikker.
Deltakere i Kvalifiseringsprogrammet har rett til en kvalifiseringsstønad som
gir forutsigbarhet og mulighet for å planlegge økonomien over tid.
7.4 NAV
Består av den statlige Arbeids- og velferdsetaten og de delene av
kommunenes sosialtjenester som inngår i de felles lokale kontorene.
Innen 2010 skal alle norske kommuner ha etablert et lokalt NAV-kontor.
“Jeg ser deg!”
74

Ved disse kontorene skal brukerne optimalt sett møte et integrert kontor,
der ansatte i Arbeids- og velferdsetaten og kommunens sosialtjeneste
jobber sammen om å finne gode løsninger for brukerne.
For å nå disse målene er det en uttalt strategi å la brukerne betjene seg selv
via internett eller andre selvbetjeningsløsninger.
Videre skal det opprettes en rekke spesialenheter som skal saksbehandle
ulike typer saker.
En viktig side ved NAV er at det skal være økt brukermedvirkning jf, NAVloven
§ 6. Velferdsalliansen, og enkelte av dens medlemsorganisasjoner, har
vært sentrale på ulike nivåer for å få på plass dette.
Minstekravet til et NAV-kontor er økonomisk sosialhjelp og
kvalifiseringsprogram (henholdsvis sosialtjenesteloven kapittel 5 og 5A) fra
kommunen og hele det statlige tjenestespekteret fra tidligere Trygdeetaten
og Aetat.
Den lokale samarbeidsavtalen fastsetter hvilke tjenester det enkelte kontor
tilbyr utover minstekravet.
Målet med NAV-reformen er:
1. Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.
2. Tjenester som er enklere for brukerne og tilpasset deres behov
3. En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.
7.5 KOORDINERENDE TEAM
Koordinerende team fatter vedtak på individuell plan og tildeler deg en
koordinator. Ønsker du en individuell plan eller er i tvil om du fyller
vilkårene, kan du selv ta kontakt med Koordinerende team på telefon 35 98
62 87, 35 98 62 88 eller 35 98 62 91.
“Jeg ser deg!”
75

7.6 SO TEAM Kragerø Kommune
Ta kontakt med en i teamet i saker som omhandler seksuelle overgrep mot
barn og unge for å få drøftet bekymringer og å få råd og veiledning.
SO teamet i Kragerø består av:
Rune Torp Olsen, barnevernleder 35 98 62 81/91 67 80 90
Irene Tangen, ledende helsesøster 35 98 63 83
Jostein Sørensen, lege 35 98 49 50/35 98 63 26
Gerd Lastein Hansen, ped.psyk.rådgiver 35 98 62 94
7.7 FAMILIEVOLD- OG
SEDELIGHETSTEAMET
I TELEMARK POLITIDISTRIKT
Dette teamet ble formelt opprettet 15. januar 2011
Stedsplassert: Grenland politistasjon
Pr februar 2011 består temaet av: 7 etterforskere, 1 koordinator, 1 sivil,
1 jurist og 1 leder/jurist.
Tilstedeværelse: 08.00-16.00 mandag-fredag
Beredskap: fredag 15.30-søndag 20.00 (taktisk etterforsker) med mer/egen
SO-vakttelefon-utrykning innen 2 timer
Utrykning: v/overfallsvoldtekt, voldtekt, vold og overgrep mot barn der
forklaringen bør sikres umiddelbart
Visjon:
• Familievold-og so-teamet skal møte Telemarks volds- og
overgrepsutsatte innbyggere på en rask, effektiv, ivaretakende og
profesjonell måte som avdekker, irettefører og hindrer nye volds- og
overgrepshandlinger.
“Jeg ser deg!”
76

Målet:
• Bedre rettsikkerhet, avgjørelser og ivaretakelse av partene i saker
der-volds-overgrepsutsatte møter politi og rettsvesen.
Sakstrekk:
• Alle sedelighetsforbrytelser mot barn, voldtekter (unntatt blotting og
barneporno) og familievold der barn er fornærmet, shaken baby,
kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.
• Bistand i alle andre alvorlige saker, eller der barn skal dommeravhøres.
• Alle disse sakene må ivaretas godt i initialfasen av politiressurser
lokalt(jourhavende på vakt/ordinært inntil teamet kan overta på
ordinær eller ved overtid i beredskap)
7.8 SLT – SAMORDNING AV LOKALE
KRIMINALITETSFOREBYGGENDE TILTAK
SLT er et organisert samarbeid mellom Kragerø kommune og det lokale
politiet. Hensikten er å forebygge kriminalitet, ved å iverksette og samordne
ulike tiltak i forhold til risikoutsatte barn og unge. Det er ansatt en egen
SLT- koordinator.
7.9 RESSURSGRUPPE ”BARN I
RUSFAMILIER”
Kragerø kommune er en av kommunene i 2009/2010 som deltar i prosjektet
”Barn i rusfamilier – tidlig intervensjon”, som Borgestadklinikken er ansvarlig
for.
Skolene, barnehagene, helsestasjonen og barneverntjenesten har fått
kompetanseheving på områdene; barn i rusfamilier, taushetsplikt og
opplysningsplikt, hvordan være klar over egne barrierer m.m. Denne
kunnskapen skal spres på arbeidsplassen.
“Jeg ser deg!”
77

Ressursgruppa er pådriver for spredning av kunnskapen og den
består av:
Rune Torp Olsen, barnevernleder 35 98 62 81/91 67 80 90
Margareth Medhus, leder barnehageetaten 35 98 62 77/99 20 57 95
Bjørg Sunde Liane, konsulent skole 35 98 62 96/99 20 57 25
Irene Tangen, ledende helsesøster 35 98 63 83/99 41 47 24
7.10 Barne- og ungdomspsykiatri (BUP)
Barne-og ungdomspsykiatren (BUP) har tilbud til barn og foreldre, både i
forhold til kartlegging, utredning og ulike typer oppfølging. BUP gir tilbud
til barn med psykiske vansker, samspillsproblematikk, atferdsvansker og
ulike emosjonelle vansker. I tillegg kan BUP bistå med oppfølging av barn
med ulike diagnoser, funksjonsvansker eller sykdom. BUP er en av
spesialisthelsetjenestene innenfor sykehusene (helseforetakene).
Utredning og behandling i BUP
De fleste som henvises til BUP får
poliklinisk (samtale på kontoret)
hjelp. Dette kan inkludere både
barnet/ungdommen, foreldrene og
skolen i hjelpearbeidet. Ofte er også
flere hjelpeinstanser med på å
utgjøre deler av det behov barnet og
familien har. Noen barn og ungdom
(som oftest over 12 år) får tilbud om å legges inn ved en BUP-enhet. Når
det er nødvendig kan foreldre være med de første dagene. Noen ganger
får hele familien tilbud om å legges inn i noen dager eller uker.
Kontakt med din lokale BUP er i hovedsak basert på en henvisning
undertegnet av lege eller barnevernleder, og det er noe ventetid for de
fleste. Hvis en mener ventetiden blir urimelig lang eller tilstanden
forandrer seg kan en ta kontakt direkte med BUP, via den som har
henvist eller via fastlege for å få prioriteringen vurdert på nytt.
“Jeg ser deg!”
78

7.11 TMP –
FORELDRETRENINGSPROGRAMMET
Hovedmålsettingene med programmet er å utvikle barnets samarbeids- og
mestringsferdigheter, samt redusere negativ samhandling mellom
familiemedlemmene. For mer informasjon og søknadsskjema kontaktes
helsestasjonen eller barnehageetaten.
7.12 FAMILIEVERNKONTORET
Familievernkontoret er et gratis tilbud til par, familier og enkeltpersoner
når de har samlivs- og relasjonsproblemer. Hver enkelt kan selv ta kontakt
for rådgivning og samtaler. Familievernkontoret bistår også i mekling mellom
foreldre.
7.13 KONFLIKTRÅDET
Megling i konfliktrådet er et tilbud til alle, og behandler både straffbare
forhold og sivile konflikter. Eksempler på konflikter de behandler: hærverk,
innbrudd, mobbing, trusler, familiekonflikter, konflikter på arbeidsplassen
m.m. Konfliktråd er gratis og frivillig. Konfliktrådet nærmest deg finner du
på www.konfliktraadet.no
“Jeg ser deg!”
79

BEKYMRINGSMELDING
TIL BARNEVERNTJENESTEN
Hvem kan melde:
Alle som bekymrer seg for et barns utvikling eller omsorg kan ta kontakt
med barneverntjenesten om dette. Private meldere kan være anonyme, jf.
Forvaltningsloven § 19, men kan ikke påregne og få beholde anonymiteten i en
eventuell sak i fylkesnemda, jf. Lov om barneverntjenester § 7-1, d, siste
punktum.
Alle som arbeider i offentlige instanser og tjenester, samt for
organisasjoner og private som utfører arbeid eller tjenester for stat,
fylkeskommune eller kommune, har opplysningsplikt.
Melding med foreldrenes samtykke (§ 4 - 4):
Bekymring for barn som på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre
grunner har et særlig behov for hjelp, det vil si mer enn det som barn i
alminnelighet vil ha. For eksempel barn som er fattige på opplevelser, barn
som har lite kontakt med annen familie eller nettverk, barn som ikke vil
høre/vanskelig å sette grenser for, konfliktfylt samspill med foreldrene,
manglende struktur og rutiner på måltider, søvn og andre dagligdagse
oppgaver m.m.
Det forutsettes at offentlig melder informerer foresatte om meldingen på
forhånd og får deres samtykke.
Melding etter opplysningsplikten (§ 4-12):
a) ved alvorlige mangler, altså forholdsvis klart uholdbar, ved den daglige
omsorgen, den personlig kontakt og trygghet barnet trenger i forhold til
alder og utvikling. For eksempel tvang, vold (direkte og indirekte) eller
psykiske lidelser som skaper fysisk eller psykisk utrygghet. Følelsesmessig
avvisning og manglende dekking av barnets kontaktbehov.
b) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller
spesielt hjelpetrengende barn får dekket sine særlige behov for behandling
og opplæring.
“Jeg ser deg!”
80

c) barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet.
For eksempel fysisk mishandling, seksuelle overgrep, psykisk sjikane og
trakassering.
d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan
bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar
for barnet. For eksempel der foreldrene er tilbakestående, har alvorlige
sinnslidelser eller er hardt belastede rusmisbrukere med dårlig prognose for
rehabilitering.
Ved bekymringer av denne art har du opplysningsplikt, jf. Lov om
barneverntjenester § 6-4. Det vil si at du uansett samtykke eller ikke skal
sende melding til barneverntjenesten.
I akutte tilfeller, for eksempel ved mistanke eller kunnskap om fysisk
mishandling, seksuelt misbruk eller andre straffbare forhold, bør foreldrene
ikke informeres om meldingen til barneverntjenesten. I slike tilfeller er det
barnevernet som avgjør det videre forløp i saken, eventuelt i samarbeid med
politiet.
Støttepunkter når du skal skrive faktaopplysninger/observasjoner i
bekymringsmeldingen:
Hvordan barnet fremstår fysisk og psykisk
Hvordan fungerer barnet sosialt, emosjonelt, kognitivt og atferdsmessig
Beskrivelse av foreldre - barn samspill/kontakt
Praktisk oppfølging av barnet hjemmefra/den daglige omsorgen
Samarbeidet med foreldrene
“Jeg ser deg!”
81

BEKYMRINGSMELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN
BARNETS/BARNAS
NAVN:
FØDSELSNUMMER:
ADRESSE:
MORS NAVN:
TELEFON:
FARS NAVN:
TELEFON:
BARNET/BARNA
BOR HOS:
ÅRSAK TIL BEKYMRINGEN: (fakta/observasjoner)
KONTAKT MED FAMILIEN: (form, tidspunkt, varighet, tilknytning)
OPPLYSNINGER OM EVT. TIDLIGERE TILTAK:
Foresatte/barn over 15 år er gjort kjent med meldingen: JA NEI
Samtykke fra foreldre / ungdom over 15 år: JA NEI
Melders navn:_____________________________
Adresse:__________________________________
Telefon: ___________________
Underskrift melder:___________________________
“Jeg ser deg!”
82

BEKYMRINGSMELDING TIL
BARNEVERNTJENESTEN
Ved mistanke om familievold eller seksuelle
overgrep
Meldingen gjelder
Navn fødselsnummer adresse telefon
Involverte i saken
Navn fødselsnummer adresse telefon arbeidsted
Tydelig beskrivelse av de aktuelle relasjoner mellom involverte
(tegne relasjons-/familietre på eget ark)
“Jeg ser deg!”
83

Hvem har snakket
med aktuelle
involverte?
Når ble samtalen/
observasjon
avholdt?
Hva var
utgangspunktet for
samtalen?
Når og hvor
skjedde
overgrepet?
Hvem var til stede
da overgrepet
skjedde?
Var evt mor/far, i
andre rom eller ved
siden av?
Hva er sagt?
(Se evt.
Beskrivelse)
“Jeg ser deg!”
84

Hvordan er
spørsmål stilt?
Hvilke reaksjoner
kom på
spørsmålene?
Hva var svaret?
Hvordan forløp
samtalen videre?
Detaljer,
detaljer,detaljer
Hva er gjort
etterpå?
Informasjon om:
Barnet: (nivå i fht til normalutvikling, språkutvikling, interesser med
mer)
“Jeg ser deg!”
85

Foreldrene: (Atferd, relasjoner, konfliktnivå, osv.)
Språk:
Barnet:
Far:
Mor:
Andre:
Morsmål Språkvaskeligheter/utfordringer i fht til
å kommunisere på norsk
Funksjonsnivå:
Normalt Ikke adekvat, mentalt eller annet
Beskriv detaljert
Barnet:
Far:
Mor:
Andre:
“Jeg ser deg!”
Behov for
tolk?
Hvem kan
si noe om
dette?
86

Beskrivelse av hendelsen:
“Jeg ser deg!”
87

MELDERS UNDERSKRIFT:__________________________
AVDELING:_______________________________________
ADRESSE:_________________________________________
TELEFON: __________________
DATO:_________________________ Stempel/sign:
______________________________
“Jeg ser deg!”
88