Utdanningsdirektoratet - PGS-forberedelse

NOR0214/NOR0215 - våren 2010
Norsk: Liv
Funny
Tenk at jeg er født
- hvor urimelig
det er at jeg skulle bli født, jeg
født i Oslo den attende oktober nittenhundreogniogtredve
etter Kristus, på Vor Frues Hospital, jeg
født som gutt, veiende
4100 gram, sunn og frisk, født
medio oktober (visstnok
på en onsdag) og altså unnfanget i
januar bør det bli, at det ble jeg
som ble født, jeg som ble unnfanget da, min sædcelle
som fant veien fram og var først (eller den foretrukne
om nå eggcellen, min eggcelle, hadde noe valg ), det er da
til den rene usannsynlighet
grensende at det var jeg, nettopp jeg og ingen annen enn jeg
det skulle nedlegges grunnstein for
der og da, hvem kunne ant noe slikt januar 39? jeg Jan Erik
Vold blindt umælende allerede i gang
med å samle sine bokstaver og celledele seg
gjennom morula og blastula til et froskevesen
sprengende mot mavens labyrinter, altinnsugende, for så
oktober s.å. være klar
til å presse seg ut til menneske - har jeg forresten fortalt
vi ble tatt med keisersnitt, min søster og jeg, februar 44
oktober 39, i soldrakt et bredt dobbeltarr
nedover moderens mave, det var p.g.a. hennes smale
bekkenparti, derav vår smukke hodeform
( sies det) - at denne statiske så godt som
umulighet, sjansene mindre enn èn til en milliard, har gått bort
og gjort virkelighet av seg: DET BLE MEG! - dette
tenker jeg på i stunder det ikke faller helt greitt
å være født, jeg strammer meg opp og tenker høyt:
SORRY BRØDRE, DET BLE MEG
JEG FÅR PRØVE Å GJØRE SÅ GODT JEG KAN
Jan Erik Vold
Vannselgerens liv. Et utvalg ved Kjell Heggelund
Den norske bokklubben, 1981
Side: 1

NOR0214/NOR0215 - våren 2010
Norsk: Liv
Fullkommen lykke
Baby først, utdannelse og stasjonsvogn etterpå? Eller omvendt?
Unge mødre blir sett ned på; utdanning, ekteskap og stasjonsvogn skal helst være på plass først.
Utad er jeg en helt alminnelig tenåringsjente. Jeg er opptatt av klær og sminke, og jeg har mange gode venner. I helgene drar jeg på
kino med kjæresten min, eller på fest med venninnene mine. Jeg kan også finne på å ta en øl. Men jeg har også en annen rolle, som
gjør at jeg skiller meg ut blant jevnaldrende. Jeg er mamma.
Prevensjon har jeg benyttet meg av siden jeg mistet min jomfrudom. Graviditeten kom derfor som lyn fra klar himmel. Min kjæreste
gjennom snart tre år reagerte med sjokk og vantro da jeg rakte ham den positive graviditetstesten og fortalte ham at p-pillene må ha
sviktet. Jeg på min side var lettere forfjamset og totalt rådvill. Etter mye frem og tilbake bestemte vi oss likevel for å beholde fosteret
jeg bar på. På dette tidspunktet var jeg uvitende om at denne avgjørelsen i ettertid skulle forandre meg som person. Og det til de
grader.
For ikke visste jeg at en bylt på knappe tre kilo kunne få meg på gråten bare et klynk ljomet veggimellom. Ikke visste jeg at gulp og
illeluktende bæsjebleier kunne få meg til å bryte sammen i latter, grunnet ren fascinasjon. Ikke visste jeg at man som mamma kan sitte
timevis på nattetid og våke over sitt barn; bare for å forsikre seg om at det faktisk puster. Ikke visste jeg at en nyfødts årvåkne blikk er
til å fortape seg i, og at fullkommen lykke oppnås i det øyeblikket et nyfødt barn griper rundt lillefingeren din for første gang. Men det
var også mye annet jeg ikke visste da jeg inntok morsrollen.
Da min datter fylte tre uker, var alt klappet og klart for vår første trilletur. Vi hadde så vidt rukket å komme oss ut ytterdøren, datteren
min godt innpakket i ullklær og Voksipose, da en eldre dame betraktet oss med et blikk som vanskelig kunne misforstås. Det tok meg
ikke mange sekundene å tolke kvinnens kroppsspråk. Måten overleppen snurpet seg sammen på, levnet nemlig ingen tvil om at jeg, en
«dum» 18-åring og uten fullført videregående skolegang, aldri burde ha satt barn til verden så tidlig.
I dag blir unge mødre stadig sett ned på. Utdanning, ekteskapspakt og stasjonsvogn skal helst være på plass før reproduksjon finner
sted. Selv er jeg sjeleglad for at jeg fikk datteren min. I skrivende stund er hun fem måneder gammel, og hun utvikler seg i lynende
tempo. Hver dag overøser jeg henne med min unge morskjærlighet. For det er virkelig dette som er livet. Stasjonsvogn eller ei.
Emma (18)
Kilde: Si ;D, Aftenposten
http://www.aftenposten.no/meninger/sid/article3380577.ece
Nedlastningsdato 18.01.2010
Side: 2

NOR0214/NOR0215 - våren 2010
Norsk: Liv
Å være annerledes
- Tenker du mye på at du har et handikap?
- Jeg har Downs syndrom, jeg. Det tenker jeg på.
- Hva tenker du da?
- Mest så tenker jeg at jeg har det godt. At jeg har det godt med familien, og at det er godt her på
arbeidet.
Utdrag
Tom André Henriksen (29) intervjuet av Thomas Holst- Hansen i Dagbladet - 13.03.2004
Side: 3

NOR0214/NOR0215 - våren 2010
Norsk: Liv
Kven er Ida?
Ida er det mest komplette tidlege primatfossilet som nokosinne er funne. Forskarane trur ho kan vere ein av våre tidlegaste slektningar.
Ho er eit eineståande fossil som fortel historia om vår eiga utvikling mellom dei fyrste primatane og moderne menneske. Trass i at ho
levde for 47 millionar år sidan, syner ho trekk som har slåande likskapar med våre eigne.
Gjennom 150 år har forskarar diskutert utviklinga av arten vår, frå primatar som budde i tre til det moderne Homo sapiens.
Då Darwin la fram teorien sin om evolusjonen i Artenes opprinnelse, meinte han at det måtte ha funnest overgangsartar som knytte
mennesket til dei andre dyra.
Sidan den gong har paleontologar gjort viktige oppdagingar av fossil. Oppdagingane har lyft på sløret som skjuler det forhistoriske
opphavet vårt. Det mest kjende er Lucy, ein hominid som levde for omkring 3,2 millionar år sidan, på den tida då våre stamfedrar byrja
gå oppreiste. Men før Lucy er det gapande hol i fossilhistoria, og forskarane har berre hatt brotstykke å studere.
Ein har lenge hatt håp om å finne eit enda eldre fossil som kan knyte apar, menneske og alle andre primatar til dei tidlegaste pattedyra
på planeten. Ida er eit slikt funn. Ho er det mest komplette primatfossilet som nokosinne er funne, og har trekk som plasserer ho ved
rota av greina som apar og menneske sit på.
150 år etter at Artenes opprinnelse vart gjeven ut, har vi det endeleg bindeleddet som knyter oss direkte til resten av dyreriket.
Ordforklaringar:
Homo sapiens latinsk namn på mennesket som zoologisk art
Hominid stor ape
Omsett av Undanningsdirektoratet
Kjelde: Naturhistorisk museum
http://www.nhm.uio.no/besokende/faste-utstillinger/ida/hvem/
Lasta ned: 04.02.2010
Side: 4

NOR0214/NOR0215 - våren 2010
Norsk: Liv
Prislapp: Ni milliarder
DYRT: Svimlende ni milliarder vil det koste å løse Christiano Ronaldo fra Real Madrid -kontrakten.
Real Madrid-president Florentino Perez har satt en real prislapp på sitt siste innkjøp.
Cristiano Ronaldo har skrevet en seksårskontrakt med laget fra Madrid, og det blir ikke snakk om at klubben vil slippe ham uten at de
helt store beløpene kommer på bordet.
Utdrag
Kilde: Bt.no.
http://fotball.bt.no/
internasjonal/article142835.ece
Nedlastningsdato: 18.01.2010
Verdiløse menn
I dag hadde jeg tenkt å synge en sang
om verdiløse menn
Som dere sikkert har skjønt allerede så
er jeg en av dem
Kan alle de som føler seg vellykka
vær så snill og gå hjem
Dette er et privat lite treff
for oss verdiløse menn
Kommer aldri til himmelen
Kommer aldri til helvete
vi forblir i skjærsilden
vi er altfor kjedelige
vi er
Verdiløse menn
Verdiløse menn
Vi er altfor normale
lite globale
uorginale
Når vi åpner kjeften
begynner folk å gjespe
blikk begynner å flakke
Og vi finner oss i're
vi legger inn håndkle
tilbyr å betale
Alle aksepterer
skulle bare mangle
alle glemmer å takke
Men dette er en sang for alle oss
verdiløse menn
en sang for de som alltid blir dumpa
og sitter ribba igjen
Vi blir aldri innvidd i de innviddes gjeng
de lukter oss på avstand
vi er verdiløse menn
Artist: Jokke med Tourettes
Tekst og melodi: Jokke med Tourettes
Album: Billig Lykke, 1999
Plateselskap: S2 Records
Side: 5

NOR0214/NOR0215 - våren 2010
Norsk: Liv Side: 6
Drivjakt
(…)”Onkel Albert er her, mor. Han spør om eg vil vere med på drivjakt!”
”Berre ver forsiktig,” ropte ho etter han.
Han fór ned trappa, reiv opp døra, smelte henne hardt att etter seg så nysnøen fauk, og sprang, med Rex bjeffande rundt seg, bort
til onkel Albert.
”Her,” sa han og rekte han det eine geværet, ”ber det sjølv. Du er gammal nok til det no. Men ver forsiktig – det er ladd.”
”Og kva skal vi jakte på i dag?” spurde Harald spent då dei side om side gjekk gjennom skogen. Det dampa kvitt frå munnen til
hunden, og frå hans eigen munn og onkel Alberts òg. Og det var jo ikkje rart: Det var bitande kaldt.
Onkel Albert sa gåtefullt: ”Eit svært, svært farleg dyr…!”
”Ein villsau?” spurde Harald spent.
”Farlegare!”
”Ein villsvingalte?”
”Farlegare!”
Harald undrast. Fanst det dyr i dette jaktområdet som var endå farlegare enn villsvin? Då det var fred, hadde far hans vore
skogvaktar her. Harald hadde ofte vore med han i skogen, jamvel før han begynte på skulen. Han kjende alle dyreartane som heldt til
her. Og det var ingen farlege dyr blant dei. Jamvel villsvin blei først farlege når dei kjende seg truga. Han kom til å tenkje på ulvar. Men
det hadde det ikkje vore her på lange tider.
”Har ei sirkusløve rømt, kanskje?” spurde han og lo. ”Eller har ein bjørn forvilla seg hit frå Karpatane?”
Onkel Albert sette i ein rungande latter. ”Berre vent,” sa han.
Dei gjekk gjennom skogen og over engene, med kurs mot eit stort plantefelt. Onkel Albert la ein finger mot munnen då dei hadde
klatra opp i eit jakttårn. Det stod eit godt stykke frå dei første unge granene, i eit lite skogholt.
”Nydeleg vêr,” kviskra han. ”I høg nysnø er det ikkje lett å ta seg raskt fram. Og på denne opne, lyse snøflata er ein så lett å få auge
på at det ikkje kunne ha vore lettare. Her blir ein eit ideelt mål.”
”Kven er ein?” spurde Harald forundra.
Onkelen sette kikkerten for auga og granska skogkantane rundt plantefeltet. Han nikka nøgd: ”Der har vi dei alt, drivarane.” Han tok
eit raudt lommetørkle opp av jakkelomma og vifta med det. Borte i skogkanten blei det også vifta med eit lite raudt flagg. Det kunne
Harald sjå utan kikkert. Han hadde godt syn.
”No brakar det laus,” sa onkelen. ”Sporet hans fører ikkje ut av plantefeltet, det er lett å sjå. Heller ikkje på baksida. Det har
drivarane allereie signalisert. I dag tidleg såg nokre skulebarn han då han sprang inn mellom ungtrea. Han må altså vere der inne enno.”
”Kven då?” spurde Harald utolmodig.
”Stille!” kviskra onkelen. ”Berre vent, så får du sjå kven det er.”
Harald kunne høyre drivarane no. Dei ropte og bråka. Han hadde vore med på drivjakt før, då far hans framleis var heime: Frå tre
sider blei skogen gjennomsøkt. Viltet kunne berre flykte ein veg: ut på det opne jordet, snøflata mellom plantefeltet og jakttårnet.
Eigentleg, tenkte Harald, er dette dyret temmeleg sjanselaust i så høg snø.
Og så bøygde også onkel Albert seg fram og speida konsentrert gjennom kikkerten. ”Han kjem!” kviskra han. ”Omtrent midt på.”
No såg Harald han òg, den svarte prikken i snøen. Han tok seg svært sakte fram. Onkelen rekte han kikkerten.
”Men det er jo eit menneske!” kviskra Harald forferda.
”Det er berre ein russar, ” kviskra onkelen tilbake. ”Han braut seg ut av krigsfangeleiren i Dieckborn i går. Der er dei ikkje
interesserte i å få han levande tilbake. Leiren er jo allereie overfylt. Det er altså fellingsløyve på fyren. Heilt offisielt.”
Harald stirte på den mørke, slanke skapnaden. Han nærma seg, blei tydelegare. Hovudet var glattbarbert. Etter rørslene å dømme
var det ein ung mann. Han hadde ikkje anna enn ei heilt vanleg uniform på seg.
Korleis hadde han klart å halde ut i den sterke vinterkulda?
”Gjer det no,” høyrde Harald onkelen kviskre.
”Legg an geværet og sikt på brystet hans. Og så trekkjer du av, så fort du har han midt i siktet.”
”Men det er jo eit menneske!” gjentok Harald. Han var blitt heilt kvit i ansiktet. ”Det er mord!”
”Du er ikkje noko barn lenger,” sa onkel Albert lågt. ”Og dette er krig. Russarane er fiendane våre. Om eitt, toppen to år blir du
sjølv soldat og må drepe fiendar, viss du ikkje vil at dei skal drepe deg. Her har du ein sjanse til å øve deg. Alle soldatar må ta liv. Di før
du har det første drapet bak deg, di fortare vil du venje deg til å drepe.”
”Men han kan jo ikkje forsvare seg,” stønte Harald.
”Di betre for deg. Om du ryddar han av vegen, skal eg sørgje for at du får namnet ditt i avisa. Det har du vel ikkje noko imot –
eller?”
Russaren var no komen mykje nærmare. Bak han i skogkanten mot plantefeltet samla drivarane seg og bråka. No såg russaren opp,
fekk auge på jakttårnet og skifta retning. Han var tydelegvis livredd…
”Dei lurar sikkert på kvifor vi ikkje har skote enno,” knurra onkelen ergerleg. ”Du er vel ikkje feig? Du som er grandnevøen min? Du
som er medlem av Hitlerjugend? Gjer det for føraren din, for folket ditt! Kom igjen, legg an no. Han er jo så nær at det er reine
barnematen. Så – ta mot til deg! Ikkje skuff meg, og ikkje skuff føraren!”(…)
Ordforklaring
Drivjakt jakt der viltet blir drive av folk eller hundar bort til oppstilte jegerar
Novella er korta ned
Gudrun Pausewang
Frå novellesamlinga Eg var der – historier vi ikkje må gløyme.
Samlaget, 2008

NOR0214/NOR0215 - våren 2010
Norsk: Liv
Løsrivelse
"Løsrivelse" er Stig Inge Bjørnebyes beretning om hvordan en unggutt fra Elverum blir internasjonal fotballstjerne og de dramatiske
konsekvensene det får for ham som menneske. Mens mediene skildret suksessene på fotballbanen, følte han ubehaget av
kjendisgalskapen så sterkt at han fikk avsmak for sitt eget liv. Han lengtet tilbake til normaliteten. Aller helst ville han sitte på en stubbe
i skogen og høre på stillheten.
Det var så mye i livet som fotballspiller i verdenseliten Stig Inge Bjørnebye tok avstand fra, selv om han frivillig var blitt en del av det.
Nå har han satt ord på hvordan han opplevde disse viktige årene i livet sitt. "Løsrivelse" er en beretning om hvordan et tilsynelatende
vellykket liv kan fortone seg som en indre kamp.
Noen ganger kan tristheten melde seg uten forvarsel. Det fortoner seg ikke som noe brutalt overfall, men med en mild introduksjon
først. Det kommer sakte, mørkt og forventningsfullt. Jeg har ingen mur eller forsvar å stille opp mot det som kommer innenfra. Mørket
har slik kraft at jeg ingenting kan gjøre. Jeg forsvinner fra omverdenen og dykker inn i et indre landskap. Som oftest er jeg alene når
det skjer, men det hender at denne sinnsstemningen får overtak når jeg er sammen med andre mennesker også. Midt i andres
monolog eller utredning om et eller annet, registrerer jeg bare livet og bevegelsene rundt meg. Alt snakk og lyd blir til en fjern støy
som ikke kommer inn og forstyrrer meg. Det rare er at jeg synes denne stillheten behandler meg så skånsomt. Akkurat som det
forventer å bli tatt imot. Jeg har lært meg å akseptere det som en del av meg.
Utdrag
Stig Inge Bjørnebye
Løsrivelse
Aschehoug, 2009
Kilde bokomtale: https://www.aschehoug.no/fakta/historie/katalog?productId=18538462
Nedlastningsdato: 01.12.2009
Privat huskeregel
Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggen i tankene
og forgylle dem med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innunder arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.
Det er derfor
livet har deg på mannskapslista.
Kolbein Falkeid
Bølgelengde
Dikt i utvalg
Cappelen. 1993
FN: Av alle land i verda er Noreg det beste landet å bu i
Rangeringa av dei 182 landa på lista er gjort av utviklingsprogrammet til FN, bygt på kriterium som venta levealder, skrive- og
lesedugleik, skulegang og bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbyggjar. Også fleire gonger tidlegare har Noreg hamna øvst i kåringa.
Utdrag
Kjelde: VGNETT
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=573000
Lasta ned 22.01.2010
Omsett av Utdanningsdirektoratet
Side: 7

NOR0214/NOR0215 - våren 2010
Norsk: Liv
Nordmenn har alt – minus lykke
Norge er verdens beste land å bo i, ifølge FN. Vi har oljeformuen, fjorder og vakker natur. Likevel er nordmenn minst
lykkelige i Norden, til og med slått av finnene, viser ny studie. Hva er galt med oss?
– Vi har alt, og det er i grunnen alt vi har. Meningen med livet er å gjøre vanskelige ting.
Slik forklarer professor Thomas Hylland Eriksen at menneskene i et av verdens rikeste land bare ligger på 14. plass på
verdenslykketoppen.
– Vi har ikke det som skal til for å bli lykkelige. Vi trenger noe å hige etter, et prosjekt, et håp. Se på barna, de kan bygge de mest
kompliserte byggverk. Men når det er ferdig, river de det ned, da er det helt uinteressant. Det var veien fram dit som var morsom, sier
Hylland Eriksen.
Som Hemulen
På en «lykkeskala» fra 1 til 10 der 1 er dyp depresjon og 10 er ultimat lykke, oppnår nordmenn en lykkescore på 7,4. Tallet er funnet
ved at et representativt utvalg nordmenn er spurt hvor tilfredse de er med livet sitt. Dernest er det gjort en stor, vitenskapelig
sammenligning av lykketilstanden i mer enn 90 nasjoner. World Database of Happiness heter den og består av 10.000
befolkningsundersøkelser.
Sosialantropologen sammenligner nordmenn med Hemulen i Mummidalen. Hemulen samlet på blomster. Til slutt hadde han alle
blomstene som vokser i Mummidalen. Da ble han fryktelig deprimert:
– Nå er jeg ikke samler lenger bare eier, sukket Hemulen. Og begynte å samle på steiner i stedet.
Hylland Eriksen mener Norge kaster bort en historisk mulighet til å gjøre noe storartet:
– Vi har et rikt, velorganisert samfunn praktisk talt uten sosiale konflikter. Vi er høyt utdannet, alle har bredbånd og vi har en utbredt og
ekte kjærlighet til naturen. I tillegg står vi utenfor EU. Det må vi vende til noe positivt og gjøre alvor av annerledeslandet.
Kortvarig glede
«Lykkeforsker» Ottar Hellevik sier at det skal mye til før vi nordmenn blir fornøyd.
– En del av forklaringen er at vi ikke har forandret oppfatninger om hva vi ønsker oss og hvor mye vi vil ha for å bli fornøyd. Flere ser på
det materielle som kilden til å bli lykkelig. Men den gleden blir kortvarig. Derfor blir det et evig kappløp og mange frustrasjoner.
Redigert av Utdanningsdirektoratet.
Kilde: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article264269.ece.
Nedlastningsdato: 08.03.2010
Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.
FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, artikkel 3
Kilde: FN - sambandet.
http://www.fn.no/FN-informasjon/Konvensjoner-og-erklaeringer/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter
Nedlastningsdato: 24.01.10
Side: 8

NOR0214/NOR0215 - våren 2010
Norsk: Liv
Men inni er vi like…
Teksten er skrevet til Operasjon Dagsverks temahefte for ungdomsskolen 2005. Inntektene av elevaksjonen gikk dette året til kampen
mot menneskehandel i Brasil. Menneskehandel er den tredje største ulovlige handelen i verden etter narkotika og våpen.
Kjære dagbok. – Tenk om jeg hadde vært en annen og bodd i et annet land, i en annen del av verden? ...
Jeg klarer ikke å forestille meg hvordan det ville vært. Det er lettere å fortelle om min egen virkelighet: Jeg bor i en bydel som ligger i
utkanten av den største metropolen i Latin-Amerika, i Brasils største by São Paulo. Jeg er 17 år, jeg er svart, og jeg er stolt av min
opprinnelse. Jeg bor i et lite hus med åtte andre. Jeg deler rom med fire andre, to søsken og to nevøer.
Vi har mange vanskeligheter, for bare to av oss jobber, og lønna er ikke fast. Vanligvis lever vi på to og en halv minstelønn i måneden,
(ca 2000 norske kroner), og noen ganger når situasjonen er ekstra vanskelig, tar jeg noen strøjobber. Jeg studerer på formiddagen ved
en offentlig skole. Jeg har mange venner og får støtte av lærerne, som jeg har et godt forhold til. På ettermiddagene drar jeg til Acão
Educativas ungdomshus. Der går jeg på VCT (video, kultur, arbeid).
Det største problemet jeg støter på som ungdom, er at jeg blir nedprioritert på arbeidsmarkedet. Det kreves erfaring for å få jobb, men
det finnes ingen muligheter for å opparbeide seg erfaring. Det finnes heller ikke et godt fritidstilbud hvor ungdom kan tilbringe fritiden
sin og uttrykke sine talenter.
Det er først og fremst vanskelig for dem som bor i utkanten av byene, men jeg prøver å fortsette framover takket være de personene
jeg kan stole på. De hjelper meg med å holde motet oppe.
Jeg gjør alltid mine gjøremål med tanke på framtiden, for jeg har lyst til å bli en moren min kan bli stolt av. Jeg har planer om å avslutte
skolen og finne en bra jobb for å finansiere en høyskoleutdannelse i kroppsøving. Min største drøm er å bli gymlærer, og ingenting kan få
meg til å gi opp den drømmen.
Dalva Cristina de Assis, 17 år, fra São Paulo, Brasil
Kontekst. Tekster 2.
Gyldendal, 2006
Kynikerne
Om Sokrates fortelles det at han en gang ble stående foran en salgsbod hvor en rekke varer var utstilt. Til slutt utbrøt han: ”Så mange
ting det er som jeg ikke behøver!”
Dette utsagnet kan stå som overskrift for den kyniske filosofien, som ble grunnlagt av Antisthenes i Athen omkring 400 f.Kr. Han hadde
vært elev av Sokrates, og hadde først og fremst festet seg ved Sokrates’ nøysomhet.
Kynikerne la vekt på at virkelig lykke ikke består i ytre ting som materiell luksus, politisk makt og god helse. Virkelig lykke er å ikke
gjøre seg avhengig av slike tilfeldige og sårbare ting. Nettopp fordi den ikke beror på den slags, kan den oppnås av alle. Den kan
dessuten ikke mistes når den først er oppnådd.
Den mest kjente kyniker var Diogenes, som var en elev av Anthistenes. Om ham fortelles det at han bodde i en tønne og ikke eide annet
enn en kappe, en stokk og en brødpose. (Da var det ikke lett å ta lykken fra ham!) En gang han satt og solte seg foran tønnen sin, fikk
han besøk av Aleksander den store. Han stilte seg foran vismannen og spurte om det var noe han ønsket seg, for da ville han straks
oppfylle dette ønsket. Og Diogenes svarte: Da vil jeg gjerne at du går et skritt til siden så sola kan skinne på meg. Slik viste Diogenes at
han var både rikere og lykkeligere enn den store hærføreren. Han hadde jo alt han ønsket seg.
Kynikerne mente at et menneske ikke behøvde å bekymre seg for sin egen helse. Selv lidelsen og døden skulle ikke bekymre dem. Slik
skulle de heller ikke la seg plage av bekymring for andre menneskers lidelse.
I dag brukes ofte ordene ”kynisk” og ”kynisme” i betydningen ufølsomhet for andres lidelse.
Utdrag
Jostein Gaarder
Sofies verden
Aschehoug, 1995
Sokrates: ca. 470—399 f.Kr., gr. filosof, ved siden av Platon og
Aristoteles den best kjente i vestlig filosofihistorie.
Kilde: http://www.caplex.no/web/ArticleView.aspx?id=9305384
Nedlastningsdato: 01.03.2010
Side: 9

NOR0214/NOR0215 - våren 2010
Norsk: Liv
Faderen
Den mann hvorom her skal fortelles, var den mektigste i sitt prestegjeld; han het Tord Øverås. Han stod en dag i prestens kontor, høy
og alvorlig; «jeg har fått en sønn,» sa han, «og vil ha ham over dåpen.» – «Hva skal han hete?» – «Finn etter far min.» – «Og fadderne?
» – De ble nevnt, og var da bygdens beste menn og kvinner av mannens slekt. «Er der ellers noe?» spurte presten, han så opp. Bonden
stod litt; «jeg vil gjerne ha ham døpt for seg selv,» sa han. – «Det vil si på en hverdag?» – «På lørdag førstkommende, 12 middag.» –
«Er der ellers noe?» spurte presten. «Ellers er der ingen ting;» bonden dreide huen, som ville han gå. Da reiste presten seg; «ennå dog
dette,» sa han, og gikk like bort til Tord, tok hans hånd og så ham inn i øynene: «gi Gud at barnet må bli deg til velsignelse!»
Seksten år etter den dag stod Tord i prestens stue. «Du holder deg godt, du Tord,» sa presten, han så ingen forandring på ham. «Jeg
har heller ingen sorger,» svarte Tord. Hertil tidde presten, men en stund etter spurte han: «Hva er ditt ærend i kveld?» – «I kveld
kommer jeg om sønnen min som skal konfirmeres i morgen.» – «Han er en flink gutt.» – «Jeg ville ikke betale presten før jeg hørte hva
nummer han fikk på kirkegulvet.» – «Han skal stå nummer én.» – «Jeg hører dette – og her er 10 daler til presten.» – «Er der ellers
noe?» spurte presten, han så på Tord. – «Ellers er der intet.» – Tord gikk.
Atter løp åtte år hen, og så hørtes der støy en dag foran prestens kontor; ti mange mann kom, og Tord først. Presten så opp og kjente
ham: «Du kommer mannsterk i kveld.» – «Jeg ville begjære lysning for sønnen min: han skal giftes med Karen Storlien, datter av
Gudmund, som her står.» – «Dette er jo bygdens rikeste jente.» – «De sier så,» svarte bonden, han strøk håret opp med den ene hånd.
Presten satt en stund og som i tanker, han sa intet, men førte navnene opp i sine bøker, og mennene skrev under. Tord la tre daler på
bordet. «Jeg skal blott ha én,» sa presten – «Vet det nok; men han er mitt eneste barn, – ville gjerne gjøre det vel.» – Presten tok mot
pengene. «Det er tredje gang du på sønnens vegne står her nå, Tord.» «Men nå er jeg også ferdig med ham,» sa Tord, la sin tegnebok
sammen, sa farvel og gikk, – mennene langsomt etter.
Fjorten dager etter den dag rodde far og sønn i stille vær over vannet til Storlien for å samtale om bryllupet. «Den toften ligger ikke
sikkert under meg,» sa sønnen og reiste seg for å legge den til rette. I det samme glir den tilje han står på; han slår ut med armene, gir
et skrik og faller i vannet. – «Ta i åren!» ropte faren, han reiste seg opp, og stakk den ut. Men da sønnen hadde gjort et par tak, stivner
han. «Vent litt!» ropte faren, han rodde til. Da velter sønnen bakover, ser langt på faren – og synker.
Tord ville ikke rett tro det, han holdt båten stille, og stirret på den pletten hvor sønnen var sunket ned, som skulle han komme opp
igjen. Der steg noen bobler opp, enda noen, så bare én stor, der brast – og speilblank lå atter sjøen.
I tre dager og tre netter så folk faren ro rundt om den pletten uten å ta mat eller søvn til seg; han soknet etter sin sønn. Og på den
tredje dag om morgenen fant han ham, og kom bærende opp over bakkene med ham til sin gård.
Det kunne vel være gått et år hen siden hin dag. Da hører presten sent en høstkveld noen rusle ved døren ute i forstuen og famle
varsomt etter låsen. Presten åpnet døren, og inn trådte en høy, foroverbøyd mann, mager og hvit av hår. Presten så lenge på ham før
han kjente ham, det var Tord. «Kommer du så sent?» sa presten og stod stille foran ham. «Å ja; jeg kommer sent,» sa Tord, han satte
seg ned. Presten satte seg også, som han ventet; der var lenge stilt. Da sa Tord: «Jeg har noe med som jeg gjerne ville gi til de fattige;
det skulle gjøres til et legat og bære min sønns navn; – han reiste seg, la penger på bordet og satte seg atter. Presten talte dem opp;
«det var mange penger,» sa han. – «Det er halvten av min gård; jeg solgte den i dag.» Presten ble sittende i lang stillhet; han spurte
endelig, men mildt: «Hva vil du nå ta deg for, Tord?» – «Noe bedre.» – De satt der en stund, Tord med øynene mot gulvet, presten med
øynene på ham. Da sa presten sakte og langt: «Nå tenker jeg at sønnen din endelig er blitt deg til velsignelse.» – «Ja, nå tenker jeg det
også selv,» sa Tord, han så opp, og to tårer rant tunge ned over hans ansikt.
Bjørnstjerne Bjørnson
Verker i samling I
De norske Bokklubbene, 1996
Teksten ble føste gang utgitt i 1861
Ordforklaringer:
Prestegjeld: En sogneprests embetsdistrikt på landet
Lysning: Kunngjøre offentlig at ekteskap skal inngås
Daler: Eldre norsk sølvmynt som ble avløst av krone i 1875
Blott: Bare
Tofte: Sete på tvers i en (ro)båt
Tilje: Brett til å trå på i bunnen av en liten båt
Sokne: Søke med bunnskrape eller en krok etter noe(n) som er sunket i vann
Hin: Den
Legat: Penger som blir gitt som gave eller gjennom et testamente til et bestemt formål
Side: 10

NOR0214/NOR0215 - våren 2010
Norsk: Liv
Kilde: http://www.vegvesen.no/binary?id=39927
Nedlastningsdato: 15.09.09
Side: 11

NOR0214/NOR0215 - våren 2010
Norsk: Liv Side: 12
Farlig farlig, men farlig farlig
Aviser kan ta liv. Heilt vanlige aviser. Ditt liv. Og mange andre liv. Undersøkingar viser at heilt vanlige avislesarar daglig er nærmare
døden enn dei anar. Ekspertar vi har vore i kontakt med, advarar no mot uforsiktig omgang med aviser.
For berre to dagar sidan sat Anders Hagen frå Randaberg heime med dagens avis og ein kopp kaffi. Midt i avisa fekk han sjå ein to
siders djuptloddande artikkel om gjeldssituasjonen til verdens fattige land. Han blei så overraska over å finne ein djuptloddande artikkel
om gjeldssuituasjonen til verdens fattige land i ei vanlig norsk avis at han rykte til, velta kaffikoppen, fekk den glovarme kaffien i fanget,
spratt opp frå stolen han sat i, slo bakhovudet i ei krydderhylle, velta eit beger med chilipulver som stod på hylla, fekk pulveret i auga,
blei midlertidig blinda, snubla i katten, og i eit forsøk på å ta seg for, la han handflata rett på ei varm kokeplate. Heldigvis gjekk det bra
med Anders. Han har allereie fått synet delvis tilbake på det eine auget og trenar no på å helse på folk med venstrehanda. Katten slapp
frå episoden med skrekken og litt chilipulver i pelsen.
Ekspertar vi har vore i kontakt med, bekreftar at det kunne gått veldig mykje verre, og at det berre er tilfeldigheiter som gjer at
avislesing ikkje oftare ender i tragedier.
Hadde katten til Anders Hagen gitt lyd frå seg for å advare sin herre, så hadde kanskje Anders rygga i staden for å legge handflata på
kokeplata, og interiørarkitektar vi har snakka med bekreftar at dersom kjøkkenet til Anders hadde vore berre bittelittegran mindre, så er
det då slett ikkje usannsynlig at han ville ha ramla ut vinduet. Viss han då budde nær ein hardt trafikkert veg, og det var rushtid, er det
slett ikkje usannsynlig at han ville ha forårsaka ein enorm kjedekollisjon med mange dødsfall.
På grunn av ei avis. Ei heilt vanlig avis.
Vi har vore i kontakt med fleire aviser i dag, og der seier dei at dei tek denne episoden svært alvorlig, og lover å aldri aldri skrive to
siders djuptloddande artiklar om gjeldssituasjonen til verdens fattige land.
Are Kalvø
Kåseri i Mediemenerne om Livet-er-farlig-og-du-kan-komme-til-å-dø-ein-plutselig-og- grufull-død-berre-fordi-du-lever-eit-heilt-vanlig-liv-journalistikken.
Kjelde: http://www.arekalvo.no/syning.asp?id=289
Lasta ned: 19.01.10
Cecilie Skog skriver polarhistorie
Når Cecilie Skog (35) og amerikaneren Ryan Waters (36) fullfører krysningen av Antarktis, er det første gang dette skjer kun ved hjelp
av ski og egen muskelkraft.
I løpet av ettermiddagen torsdag 21. januar kommer Cecilie Skog og Ryan Waters til å fullføre krysningen av Antarktis.
På bloggen sin skriver hun følgende i innlegget «Nesten framme» den 20. januar:
- I morgen er altså turen slutt. Det kjennes så godt ut og jeg gleder med allerede. Håper dere følger med oss til siste slutt, så da
snakkes vi igjen i morgen.
Unik ekspedisjon
Ekspedisjonen er unik i sitt slag, ettersom tidligere krysninger av Antarktis har skjedd ved å bruke vind- og skiseil, eller ved å motta
annen form for støtte eller hjelp underveis.
Skog, som er født i Ålesund, men bor i Stavanger, er på ingen måte noen fersking i øvelsen ekstremsport.
Eneste kvinne som... (se faktaboks)
Hun er blant annet den eneste kvinnen i verden som har nådd både Nordpolen, Sydpolen, Mount Everest og de såkalte «seven
summits».
Flere av turene sine gjennomførte hun sammen med mannen Rolf Bae, som omkom da de to var på K2 i august 2008.
Ektemannens tragiske død har imidlertid ikke stoppet henne fra videre eventyr. Når hun torsdag når målet om å krysse Antarktis, skjer
det ett og et halv år etter ulykken.
Startet i november
Og hun når trolig målet mett og god, om vi skal tro bloggen. Etter flere uker med lite å spise, skrev hun i onsdagens blogginnlegg at de
endelig kunne ta for seg av rasjonene.
- Nå trykker vi nedpå det vi klarer, så i dag har jeg spist så mye sjokolade, marsipan, nøtter og kjeks at jeg holder på å sprekke. Det er
en deilig følelse skal jeg si dere, etter å ha gått og kjent på sulten som har gnagd på kroppen de siste ukene.

Turen startet fra Berkner Island 13. november i fjor. Skog og Waters passerte Sydpolen nyttårsaften, etter å ha gått sørover i 49 dager,
og fortsatte deretter turen videre nordover.
På turen over kontinentet har de to tilbakelagt rundt 1800 kilometer.
Kilde: NRK/NTB
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/1.6956261
Nedlastningsdato: 01.03.2010
Cecilie Skog
Født i 1974.
Eneste kvinne i verden som har nådd Nordpolen, Sydpolen og Mount Everest.
Eneste kvinne som har vært på toppen av det høyeste fjell på hvert kontinent - de såkalte «seven summits».
Andre meritter: Mont Blanc (1996), Shisha Pangma (stoppet ved 7400 meter, 2003, Cho Oyu (2003), Grønland (krysset innlandsisen
- 610 km, 2004), K2 (stoppet ved 7300 meter, 2005), K2 (2008).
Kilde: NRK/Wikipedia

NOR0214/NOR0215 - våren 2010
Norsk: Liv Side: 13
Kilde: http://www.skavlan.com/print_skavlansark_01.htm
Nedlastningsdato: 01.03.2010
”Høg” på glede
Åtte-ti månader kvart år reiser Terje Håkonsen verda rundt og viser at han er best i verda på snowboard.
Ein sjeldan gong vert han nummer to. Då trekkjer han på skuldrene. Han veit kva han er god for. Terje er dobbelt verdsmeister, den alle
vil ha med i filmane sine. Han hoppar ned stup på 10 – 15 meter, gjer ”straight jumps” og får til rotasjon tre gonger så godt som kvar
gong han prøver. ”Terje er så god at han har fått nesten alle proffane til å slutte”, seier ein i snowboardmiljøet.
Teken av ras
Men Terje tek ikkje lenger sjansar. Ein gong tenkte han ”pytt”, gjekk over ei sperring, og sette utfor. Få sekund seinare vart han teken
av ras. ”Eg fekk auge på to tre og klarte å gripe fatt i dei medan raset gjekk over meg. Etter den dagen tok eg ein pause. Eg har respekt
for naturen nå”, seier han.
Terje er oppvaksen i Åmot i Telemark. Han har alltid vore god i sport, og skulle søkje idrettsgymnas då han vart ”oppdaga” og sendt på
talentleir til Austerrike.
Deretter gjekk det slag i slag. Sidan niande klasse har Terje vore proff. Nå er han verdsstjerne og millionær. Livet hans er brettet,
konkurransar, sponsormøte, filminnspelingar og flyreiser. Kva han får for konkurransane, snowboardfilmane og alt det andre, vil han
ikkje seie. Han er ikkje oppteken av pengane. Så lenge han har mat, eit brett i nærleiken og adressebok og CD-spelaren innanfor
rekkevidd, er han nøgd.
Det beste med det nye livet er at han kan følgje eigne planar, vere sin eigen sjef. Det verste er å halde styr på alle papira, tykkjer Terje,
som har skaffa seg advokat og rekneskapsførar. Kvar veke får han haugar med fanpost. Sponsoren hans svarar på breva. Elles ville han
ikkje fått gjort anna.
Brett som rus
Terje viser ein film der han hoppar, spinn og susar ned fjellsidene, nokre gonger på ei smal stripe snø med stein på alle kantar. Han
skildrar kjensla som å køyre berg- og dalbane, berre at ein styrer sjølv. ”Å køyre snowboard er rus på glede”, seier han.
Terje føretrekkjer brettet framfor alt. Han har prøvd alkohol, men trur alkohol er like farleg som hasj. ”Dei sel alkohol i butikken, men
det kunne like gjerne stått giftmerke på”, seier han.
Narkotika vil han ikkje prøve. ”Du kan verte høgare på glede enn narkotika. Det er eg sikker på”, seier han. Ein treng ikkje køyre
snowboard for å oppleve det. ”Ein bra dag kan gjere meg ’høg på livet’. Ein fisketur der du får 20 fiskar kan òg vere ein rus”, seier han.
Terje bølgjesurfar mest på fritida, men han er òg glad i å fiske, og har prøvd både isfiske, elvefiske og havfiske.
Jorda døyr
Reisene og surfinga har gjort Terje oppteken av miljøvern. ”Eg surfar ofte i California, Hawaii, Australia og Mexico. Overalt ser eg det
same. Sjøen, der kor jorda pustar, vert berre meir og meir død”, seier han.
Terje et sunt, drikk yogi-te og lever forsiktig. Med jamne mellomrom er han innom husværet han leiger ved Frognerparken. Elles lever

han i ein bag. Alle spør om det ikkje er slitsamt å reise heile tida. Då svarar han at han har valt livet sitt sjølv, og ser ikkje nokon grunn
til å klage. ”Eg har fått ein sjanse og nyt han i fulle drag. Dessutan kan eg sove lenge mest kvar morgon. Det har eg alltid likt!”
Tine Faltin
Kjelde: Dyre sekund og 60 andre nynorsktekstar av Torill Wiiger Tørjesen og Pål Wiik.
Fagbokforlaget. Boka er frå 2002.
Terje Håkonsen vart fødd i 1974. Han er profesjonell snøbrettkøyrar. I 2007 sette han verdsrekord med eit hopp på 9,8 meter i
quarterpipe under snøbrettkonkurransen ”The Artic Challenge”.
Kjelde: Wikipedia. http://no.wikipedia.org/wiki/Terje_H%C3%A5konsen
Lasta ned: 01.03.2010
Omsett av Utdanningsdirektoratet

NOR0214/NOR0215 - våren 2010
Norsk: Liv
Tunnelen
Takhøgda i tunnelen
var større
enn dei trudde
Krumbøygde, samankrøkte
gjekk dei i stummande mørke
under himmelhøge kvelv
Åse Marie Nesse
Dikt i samling
Den norske lyrikklubben, 2001
Side: 14

NOR0214/NOR0215 - våren 2010
Norsk: Liv
Hvorfor er det så viktig å ta vare på naturens mangfold?
En hærskare av bakterier og mikroorganismer. Fugler og fisker i alle tenkelige farger og fasonger. Duftende blomster som strekker seg
opp mot solen. Summende, stikkende insekter. Hvaler på flere hundre tonn. Mennesket deler jordkloden med millioner av andre arter.
Hva er hensikten med alt dette mangfoldet? Er det så farlig om noe går tapt? For mye har gått tapt og man regner med at 100 av jordas
arter forsvinner hver dag, og at mange flere står i faresonen.
Til alle tider har arter dødd ut. Dette er en naturlig prosess. I dag skjer imidlertid tapet av naturmangfold hundre ganger raskere enn for
femti år siden. I følge FN opplever vi nå den største bølgen av utryddelse siden dinosaurene forsvant. Flere naturtyper er redusert så
kraftig at de regnes som truede. I Norge er nesten 4000 arter på den norske rødlisten over arter som er i faresonen, og om lag
halvparten av disse er utrydningstruet. De 285 artene som er kritisk truet, kan være utryddet i Norge i løpet av 10 år.
Hvorfor er det viktig å hindre at arter utryddes? Det finnes tre vesentlige grunner for å ta vare på naturens mangfold. Den økologiske
begrunnelsen er at mangfoldet av arter er livsnødvendig for å opprettholde systemer og prosesser. Siden livet oppsto på jorden for
nesten fire milliarder år siden, har organismene utviklet de utroligste former for avhengighetsforhold og tilpasninger. Samspillet mellom
de ulike artene er så finstemt at utryddelse av en art kan få konsekvenser for andre arter i næringskjeden. Vi vet at arter som er
utryddet, er tapt for alltid, og at utryddelse av gener, arter og økosystemer gjør vårt livsmiljø fattigere og mer sårbart. Å sikre
mangfoldet i naturen handler derfor til sist om å sikre livsgrunnlaget både for oss selv og framtidige generasjoner. Dette innebærer at vi
har et moralsk ansvar for å videreføre klodens ressurser i best mulig stand til kommende generasjoner. Videre har planter og dyr en
økonomisk betydning. Naturens mangfold gir oss mat, medisiner, klær, byggverk og brensel. I tillegg nyter vi godt av naturens “varer og
tjenester” i form av rensing av vann og luft, klimaregulering, og produksjon av oksygen. Disse såkalte ”økosystemtjenestene” er
imidlertid vanskelig å måle og derfor lett å overse.
Kilde: http://www.naturmangfoldaret.no/content.ap?thisId=129
Nedlastningsdato: 01.03.2010
Norsk rødliste
En rødliste er en oversikt over plante- og dyrearter som på en eller annen måte er trua av utryddelse, er utsatt for betydelig reduksjon
eller er naturlig sjeldne. Dette er arter som er sårbare for menneskelig aktivitet.
Kilde: http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500027189
Nedlastningsdato: 01.03.2010
Side: 15

NOR0214/NOR0215 - våren 2010
Norsk: Liv
Kjelde: http://www.nettserier.no/havet/2008/01/09/
Lasta ned: 01.03.2010
Side: 16

NOR0214/NOR0215 - våren 2010
Norsk: Liv
Blokkér Facebook!
Facebook er så avhengighetsskapende at det skaper problemer på skolen.
Facebook er et svært populært nettsamfunn, spesielt blant unge. Det er spennende, ettersom man kan snoke i andres personlige
informasjon, bilder og interesser, og det er en av grunnene til at jeg og mange andre elsker denne nettsiden. Men Facebook er ganske
tidkrevende, ettersom vi må holde oss oppdatert hele tiden!
Vi klarer ikke stoppe fingrene fra å taste inn den magiske adressen til drømmeland, når vi er på skolen. Dette må ta en slutt, slik at
elevene kan bruke den hellige tiden på datarommet til å gjøre det de skal. De fleste lærere er utrolig naive: En dag satte jeg meg på
bakerste rad med utsikt til alle andres dataskjermer. Det var egentlig litt komisk å se at omtrent alle var inne på Facebook, noe
smånervøse med tanke på at læreren kunne oppdage dem. Når læreren begynner å bevege seg i datarommet, krysser elevene febrilsk ut
Facebook-vinduet. Læreren går tilbake, og alle tar sjansen på å gå inn på Facebook igjen.
Det er veldig synd at det er blitt slik, med tanke på at lærere kan få til fantastisk undervisning med dataressurser. Denne muligheten blir
ødelagt når elevene ikke klarer å motstå fristelsen til å sjekke fjesboken. Selv om jeg elsker Facebook, vet jeg at jeg kommer ingen vei i
livet ved å være på Facebook i timen, men jeg klarer ikke stoppe av meg selv. Derfor tror jeg en god løsning vil være å blokkere
Facebook på skoledataene. Bruk av data i undervisningen er fremtidens lærearena. Flere og flere av oppgavene gis og løses via data. Da
er det desto viktigere at fremtidens viktigste læreverktøy er fri for fristelser slik som Facebook! Det hjelper ikke noe særlig å komme
med et «forbud» mot det, for elevene har høyt utviklede ferdigheter når det gjelder å skjule hvilke sider de er inne på i timen. Ikke la
elevene ødelegge for fremtiden sin, gjør noe nå!
Facebookaddicted (15)
Kilde: Si:D, Aftenposten
http://www.aftenposten.no/meninger/sid/article2941574.ece
Nedlastningsdato: 01.12.09
Internett passerer tv i 2010
En Microsoft-analyse hevder at internettbruk vil overgå tv-titting sommeren 2010. Årsaken er ikke at folk bruker mindre tv, men rett og
slett at tiden brukt på nett vil ta seg opp.
Kilde: http://www.idg.no/computerworld/article129581.ece
Nedlastningsdato: 15.02.2010
Side: 17

NOR0214/NOR0215 - våren 2010
Norsk: Liv
Salvador Dali
Geopoliticus Child Watching the Birth of the New Man
Side: 18

NOR0214/NOR0215 - våren 2010
Norsk: Liv
Tre gjetninger som kan bli virkelighet før 2019
For ti år siden skrev Eirik Newth boka Fremtiden. Den handlet om hvordan verden kom til å se ut etter år 2000. Nå spår
Eirik om de neste ti årene.
1. Romturisme
I Fremtiden skriver jeg at vi en dag vil bestille feriereiser til verdensrommet. I boka står det: "I 1999 er det umulig å reise i rommet hvis
du ikke har utdannet deg til astronaut", og det er fremdeles sant i 2009. Men innen 2011 kan alle som kan betale en million kroner, reise
opp i verdensrommet med romflyet Space Ship Two.
Romflyet blir båret høyt opp av et jetfly, før det slippes løs og tenner raketten. Så flyr Space Ship Two opp til hundre kilometers høyde,
og følger en slik bane at passasjerene i romflyet er vektløse i over fem minutter før det daler ned mot bakken igjen. Selv om prisen er
høy, har mer enn 60 000 mennesker meldt sin interesse.
2. Mat uten jordbruk
Befolkningseksplosjonen har fått forskere til å tenke mye på hvordan vi skal produsere mat til alle dem som vil bli født i dette århundret.
I Fremtiden skriver jeg at vi kan komme til å lage maten vår i store tanker, fordi det er mer miljøvennlig enn å hogge ned store skoger
for å få jord til kvegdrift, for eksempel.
Nå finnes det slike tanker, og de kalles for "bioreaktorer". I bioreaktorer har man full kontroll over lys, varme og næringsstoffer, og
dermed kan forskere dyrke fram alt fra alger til muskelceller. Algene kan brukes til å lage biobrensel, og muskelcellene er rett og slett
kjøtt. I 2019 kan du kanskje få kjøttdeig i butikkene som aldri har vært i nærheten av en okse!
3. Hjernehjelmen
Hjernehjelmen er en oppfinnelse som få forsket på i 1999, men som jeg hadde stor tro på. Jeg så for meg hjernehjelmen som en maskin
man festet til hodet, og som kunne "lese" tankene i hjernen. I dag forskes det på maskiner som minner om hjernehjelmen, og det går
an å kjøpe hjelmer som lar deg styre dataspill med tankene.
Hvis utviklingen fortsetter å gå like raskt som i dag, betyr det at vi i 2019 kan bruke hjernehjelmer til å styre alt fra rullestoler til fly
med bare tankene. Politiet kan komme til å bruke hjelmene til å avsløre om forbrytere lyver, mens folk flest vil bruke hjelmene sine til
spill og annen moro.
Eirik Newth
Publisert i Nysgjerrigper nr. 4-2009
Bearbeidet av Utdanningsdirektoratet.
Kilde: http://nysgjerrigper.no/Artikler/2009/november/tre_gjetninger_som_kan_bli_virkelighet_for_2019
Nedlastningsdato: 09.01.10
Side: 19

NOR0214/NOR0215 - våren 2010
Norsk: Liv
Gabriellas sång
Det är nu som livet är mitt
jag har fått en stund här på jorden
och min längtan har fört mig hit
det jag saknat och det jag fått
Det är ändå vägen jag valt
min förtröstan långt bortom orden
som har visat en liten bit
av den himmel jag aldrig nått
Jag vill känna att jag lever
All den tid jag har ska jag leva som jag vill
Jag vill känna att jag lever
veta att jag räcker till
Jag har aldrig glömt vem jag var
Jag har bara låtit det sova
Kanske hade jag inget val
bara viljan att finnas kvar
Jag vill leva lycklig
för att jag är jag
kunna vara stark och fri
se hur natten går mot dag
Jag är här
och mitt liv är bara mitt
Och den himmel jag trodde fanns
Skall jag hitta där nånstans
Jag vill känna att jag levt mitt liv
Tekst: Py Bäckman
Musikk: Stefan Nilsson
Fra filmmusikken til Så som i himmelen
EMI, 2005
Da vi lette etter hunden
Da vi lette etter hunden
fant vi den ikke
hverken ute eller inne.
Da vi lette etter lykken
fant vi hunden
under trappen.
Annie Riis
Den store lyrikkboken: norske dikt gjennom tidene – i utvalg ved Ivar
Havnevik
Dagens bøker, 1998
Kilde til ordforklaringer
Språkrådets ordliste på nett
http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html
Side: 20