Fra Baltikum til Barcelona - Brandsberg Foto & Design

merset på kryss og fortopp berget. Skuta stampet og rullet noe forferdelig.
Flere av dem som ikke ofret til fader Neptun under Danmarksturen,
måtte gi hals nå. Jeg var en av dem. Det verste været ga seg etter hvert.
Og etter nesten syv døgns seilas, kom vi til Leith i Skottland.
Vi ankret opp utenfor byen, som imponerte oss med høye kirkespir og
store flotte hus. Omegnen tok seg godt ut fra der vi lå – med skog, marker
og høye åser med gress helt til topps. Vi kunne se bort til den verdensberømte
Forth-broen. Der holdt en hel flokk malere på med å banke rust,
skrape og male på den 2500 m lange broen. Senere fikk vi høre at når de
etter 3 års arbeid var ferdig og hadde brukt 51 tonn maling, var det å
begynne forfra igjen.
Vi fikk landlov flere ganger og ble tatt med på turer til de mest kjente
turistattraksjonene, helst slott. Særlig gjorde Edinburgh Castle et mektig
inntrykk på oss. Blomsterhavet i parken ved siden av var ganske storartet.,
og turen til dyrehaven en stor opplevelse. I Sjømannskirken i Leith,
ble vi så vennlig mottatt at vi ble rent rørt. Underholdning og fint traktement
var vi ikke vant med. Det norske konsulatet laget også en tilstelning
for oss.
Det var klasse over bevertningene. Vi fikk til og med iskrem. Jeg hadde
aldri før opplevd å få anledning til å spise iskrem med skje. Jeg husker
fremdeles med hvilken sorg jeg så den siste rest forsvinne fra tallerkenen.
Vi var sultne som ulver, og det ene kakefat ble tømt etter det andre. Ellers
ble det tid til å besøke den kjente Woolworth-forretningen, der praktisk
talt alt kostet enten 3 eller 6 pence. Dette var en helt eventyrlig opplevelse.
Til dels svære hauger med sjokolade (uinnpakket) lå på bordene til disse
fantasiprisene. Ellers var der bl.a. bøker og fint leketøy til de samme lave
prisene.
Søndag 24. juni skulle vi til gudstjeneste, men det ble det ikke noe av,
for det var uvær på sjøen, og vi lå ikke ved kai. Isteden ble det gudstjeneste
på banjeren ved kaptein Brunsvik.
Hjemreisen nærmet seg. Midt på dagen onsdag 27. satte vi seil og for
en frisk bør lenset vi ut fjorden. (The Firth of Forth ) Etter nesten tre døgns
seilas med vekslende vær og vindforhold, fikk vi land i sikte. Noen timer
senere kom havnefogd Tønnesen om bord med post. Han var formann i
styret for skoleskipet og møtte oss alltid langt utenfor Kristiansand, når vi
kom hjem fra langfart. Da vi skulle inn fjorden, måtte vi baute oss frem.
Iblant var vi kloss oppunder fjellveggen, men alt gikk bra. Inn kom vi, og
ankret opp inne på havnen, der vi pleide å ligge. Vi gjorde seilene fast i en
fart og kort tid etter var det middag – og den smakte godt, som vanlig.
Søndag 1. juli var vi i domkirken og hørte domprosten. Han snakket
om synden, og den var han naturligvis meget i mot.
Dagene gikk sent. Det var knapt noen endring i det oppsatte program
med skole og arbeid, og vi kjedet oss.
22
På baugsprydet, bak f.v.
Anker Hanstad, Samuel
Tjensvold. Foran Sven
Sæbø, Stavanger og
Øystein Jacobsen.
Foto utlånt av Judith Jacobsen
23