Fra Baltikum til Barcelona - Brandsberg Foto & Design

Gotland og Visby
Fra Rønne gikk turen til Visby på Gotland, dit vi kom 19. juli etter en
langsom seilas i dårlig vind, men med solskinn og nesten tropisk varme.
Også der var havnen trygg bak en svær molo. Trafikken var enorm.
Fartøyer av alle slag fra seilbåter til cruiseskip fylte nesten havnen.
Kort etter vår ankomst kom to fine, svenske skoleskip, som viste seg å
tilhøre marinen.
De var ca. halvparten så store som ”Sørlandet”, omkring 350 tonn. Vi
bakkgaster var ute med roerlaget vårt da de kom, og hjalp dem med å ro
i land trossene deres. Dermed var kontakten knyttet, og svenskene
utfordret oss straks til kapproing. Vi tok gjerne imot selv om det virket
som om svenskene var eldre og større enn oss. Det lå flere svenske
krigsskip i havnen, og det ble til at den svenske eskadresjefen og kaptein
Brunsvik skulle arrangere konkurransen.
Mens forberedelsene gikk sin gang, fikk vi flere dager til å se oss om i
Visby. Vi ble fortalt at byen hadde sin storhetstid i middelalderen, da den
var viktig for handelen mellom Vest-Europa og Baltikum. Om dette vitnet
bl.a. ruinene av den 8-10 meter brede bymuren, omfattende festningsverk
og domkirken, som var stor, vakker og godt bevart. Bebyggelsen ellers var
variert, og også av stor arkitektonisk interesse.
For øvrig gjorde ikke folk i Visby like mye vesen av oss, som de på
Bornholm, der vi nok var blitt litt bortskjemt av all oppmerksomheten.
Her ble det hverken guider eller iskrem. Vi savnet særlig det siste, og
ønsket oss mer penger. Visby var stor og kjent nok til å være dyr. Utenom
oss var gatene fulle av turister som for rundt med håndbøkene sine og
gledet seg over å bese fortidsminnene.
P. g. a. pengesorgene var det egentlig bra å ha litt andre ting å tenke på.
Lørdag 21. juli skulle det være fotballkamp mellom et lag fra ”Sørlandet”
og en lokal klubb, og dagen etter, søndag, skulle kapproingen finne sted.
Først kom fotballkampen, der vi ble slått 6 – 1. Vi trøstet oss med at
seierherrene var mye bedre samkjørt enn oss og gledet oss over det ene
målet. Dette var bare moro. Dagen etter sto imidlertid hele vår sjømannsære
på spill i rokonkurransen – ”Sørlandet” mot Svenska flottan ga i
utgangspunktet dårlige odds, men vi var fylt av kamphumør.
Søndagen ble som vanlig innledet med gudstjeneste i domkirken. Som
før nevnt var kapteinen meget nøye på dette når vi lå i havn på
helligdager. Siden samlet folk seg ved havnen for å se på rokonkurransen.
Kapproingen
Fire båter skulle delta, to av våre og to svenske. Det var også to klasser, en
for båter med seks og en for båter med åtte roere. Fra ”Sørlandet” var det
bakkgastene og midtskipsgastene som stilte med roerlag. Selv var jeg
26
Første rekke f.v. nr. 1
Anker Hanstad, nr 2
skipets yngste-mann fra
Hvaler, nr. 3 setesdølen.
Bakre rekke f.v. nr. 2
Øystein Jacobsen, nr. 4
antakelig Svåbekk fra
Lillesand.
Utlånt av Judith Jacobsen.
stroke på babord side på bakkgastenes lag, men det var blitt kniving om
plassene. Og i det endelige uttaket ble en annen roer, en liten goliat fra
Agder, satt på min vante plass, mens jeg ble satt til å ro på styrbord side,
der jeg aldri før hadde rodd. Hverken 1. styrmannen, som styrte båten,
eller jeg selv tenkte på at dette kunne være viktig. Men da roingen
begynte ble alt feil og jeg rodde dårlig. Jeg var vant med å ha høyre hånd
ytterst på åren og nå måtte jeg plutselig gjøre alt motsatt. Med venstre
hånd ytterst mistet jeg noe av kontrollen over den lange, og tunge åren.
1. styrmannen, som alltid hadde rost roingen min, måtte sette meg ut av
laget. Dette har jeg alltid siden irritert meg over. Men det er slikt som skjer.
Styrmannen var ingen rotrener.
Men, da konkurransen foregikk, tenkte jeg bare på den. Stemningen
var ladet og svenskene følte seg sikre på seiren. Det var vår motorbåt som
slepte de fire båtene langt ut på havet, før roingen begynte. Vår kaptein,
Brunsvik, og den svenske eskadresjefen var med for å sette det hele i
gang. Plutselig så vi et lysglimt og hørte knallet fra eskadresjefens pistol.
Konkurransen hadde begynt, og de fire båtene kom fossende innover
mot havnen.
27