Nintendo Entertainment System

Labels
3.2. INSTRUKSJONER
Det er håpløst å prøve å huske adressene til hver bidige ting i programmet vårt. Som i andre
språk er det nyttig å gi variabler og forskjellige deler av koden navn. Dette gjør vi ved å definere
såkalte labels. Som vi så i forrige kapittel er disse på en måte som «merkelapper» i koden.
Når vi definerer en label, forbindes navnet med adressen til det stedet der labelen er definert.
Etter at labelen er definert kan vi benytte navnet dens når vi ønsker å referere til den aktuelle
minneadressen. Vi definerer en label ved å skrive det ønskede navnet etterfulgt av :. La oss se
på et eksempel:
. segment " RAM "
variabel1 : . byte 0
variabel2 : . byte 0
variabel3 : . byte 0
. segment " CODE "
; ...
LDA variabel3
Her definerer vi tre labeler. Den første, variabel1 vil korrespondere med adressen 0, den neste
vil korrespondere med adressen 1, og så videre. For å repetere, direktivet .byte 0 forteller at
det skal settes av én byte. Når ca65 kommer over instruksjonen LDA variabel3 vil den søke
etter labeldefinisjonen og bytte labelen ut med adressen den svarer til. Fordelen med dette er at
vi kan legge definisjonen av variabel3 et helt annet sted (eller vi kan definere flere variabler
foran variabel3), uten at vi må endre alle instruksjonene som involverer denne variabelen.
Vi skal også se at labeler brukes når vi utfører såkalte hopp i koden (se under.) Da oppgir vi
labelen til det stedet i koden som vi ønsker at prosessoren skal hoppe til.
3.2.2 Henting og lagring
De viktigste instruksjonene er de som gjør oss i stand til å sette verdier inn i et register, flytte
verdier mellom registrene, og lagre registerverdier i adresseområdet.