Svensk delstudie, Stadsnära landskap som resurs i ... - NMR

More documents

Recommendations

Info

grunneiers og allmennhetens interesser. Hensikten er å sikre allmennheten en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet, men at det skal tas hensyn til næringsbruk av utmark, som skogbruk, reindrift og annen utmarksnæring. Ferdselsretten innebærer også plikter. Det skal tas hensyn til skogplanting, gjerder skal lukkes, hund skal holdes i bånd og det skal være aktsomhet ved bålbrenning. Ferdselsrettene er langt videre i utmark enn i innmark. På innmark er ferdselretten begrenset til vinteren når marken er frossen. I byenes randsone er det ofte de nærliggende skogene som er aktuelle til friluftsliv sommer og vinter. I jordbruksområdene, som oftest er innmark, er mulighetene mer begrenset, og da særlig i sommerhalvåret. 4. Økonomiske drivkrefter og statlige virkemidler Det er tre tydelige endringer i norsk jordbruk de siste tiårene (SSB 2007 s 82). Dette inkluder: i) jordbruksarealet er fordelt på færre og større bedrifter ii)hver bedrift produserer færre produkter (spesialisering på bedriftsnivå) og iii) produksjon er i større grad konsentrert i enkelte regioner (spesialisering på regionnivå). Dette har også konsekvenser for hvordan jordbruksbedriftene påvirker kulturlandskapet. i) Jordbruksarealet fordelt på færre og større bedrifter: Det er kraftig nedgang i antall bruk i Norge. Siden 1949 er antallet redusert til ¼ og gjennnomsnittsstørrelsen målt etter jordbruksarealer i drift er mer enn firedoblet. Det har flere konsekvenser for utviklingen i bynære strøk. Et stigende antall gårdbruk går ut av drift ved at jorda selges eller leies ut. Disse bygningene ser fortsatt ut som gårdstun, men er i realiteten som i Sarpsborg, spredt boligbebyggelse. Parallelt med utviklingen av såkalt compact city der høy tetthet og høy utnyttelse fører til lite bygging av småhus og eneboliger, blir tidligere landbrukseiendommer mer og mer attraktive for familier som ønsker seg god plass og stor boligtomt. Kombinert med endringene i konsesjonsloven har dette ført til at mange mindre gårdsbruk blir tatt i bruk for ”hest og hund” i nærheten av større byområder. Nedgangen i antallet bruk er delvis en nasjonal bekymring, delvis en ønsket utvikling i retning av færre, men mer lønnsomme bruk. Dette har ført til et større antall bønder som har ønsket å forlate yrket. For disse bøndene er det langt mer økonomisk lønnsomt å selge eiendommen som byggeområde enn som landbruksområde. Mange kommuner rapporterer derfor at tidligere bønder /eiendomsbesittere i økende grad ønsker å omregulere sine arealer. Det var også en trend i vår eksempelkommune. Tidligere var mange bønder engstelige for at byens politikere skulle ekspropriere arealer for byutvidelse, nå må kommunene ”ordne køen av bønder som ønsker å selge jorda” (Saglie et al 2006). Disse endringene er i seg selv en sterk drivkraft for skrittvis ”urbanisering” av landsbygda. 30
ii) spesialisering på bedriftsnivå Hvert enkelt gårdsbruk produserer færre produkter men i større kvanta. Dette fører til behov for større og andre produksjonslokaler som igjen setter sitt preg på kulturlandskapet og på den eksisterende bygningsmassen. iii) Spesialisering på regionalt nivå Siden landbruket er en sterkt subsidiert og regulert næringsvei i Norge, vil omlegging av subsidier og statlig landbrukspolitikk ha stor betydning for endringsprosesser på landsbygda. Dette er tydeliggjort i eksempelområdet Sarpsborg som viser at det er samspillet mellom landbrukspolitikken og den fysiske planleggingen som vil har konsekvenser for utviklingen på landsbygda. Den statlige landbrukspolitikken har delt opp landet i soner der man oppmuntrer til ulike former for produksjon med subsidiepolitikken som redskap. På Østlandet ønsker man på sentralt hold kornproduksjon. Dette forklarer derfor hvorfor vårt kommuneeksempel, Sarpsborg; har en hovedvekt av kornproduserende bønder. Statlig landbrukspolitikk – landbruk pluss Parallelt med nedgangen i lønnsomhet i tradisjonell jordbruksvirksomhet har jordbruks- myndighetene oppmuntret bøndene til å utnytte andre deler av gårdens ressurser til dels å viderebehandle gårdens produkter til nisjeproduksjon, lokale oster, syltetøy, saft osv. Dels til å utvikle andre former for næringsvirksomhet slik som gårdsturisme, kafé osv. Dette representerer styringsmessige utfordringer for landbrukssektoren. På den ene siden ønsker man at tidligere gårdsbygninger tas i bruk til næringsvirksomhet, og man ønsker kommersielle suksesshistorier. På den andre siden kan vellykket bedriftsetablering også bli problematisk. Bedriften kan få behov for videre ekspansjon og utvidelse av lokaler, men gården er kanskje lokalisert midt i det beste jordbrukslandskapet og videre utbygging kan være uheldig ut fra jordvernhensyn. Det kan også skapes uheldige trafikkbelastninger som kan forstyrre annen landbruksdrift. Ett eksempel fra Sør - Vestlandet er en bonde som begynte å importere rimelige traktordekk som han solgte til naboene. Bedriften har utviklet seg til regionens største dekkvarehus med betydelige uønskede transportkonsekvenser. En slik politikk kan i verste fall føre til en spredning av byfunksjoner som man ellers har som politikk å samle i følge en samordnet areal og transportpolitikk (Saglie et al 2006). Fra Sarpsborg så vi at en løste dette med en langt strengere dispensasjonspolitikk i den bynære sonen enn ellers. Fra statlige myndigheter har det vært varslet en ny boligpolitikk for distriktene (Landbruksdepartementet 1999). Opprettholde bosetting blir en målsetting innenfor landbrukspolitikken, og det blir mer legitimt at landbrukseiendommer bare blir brukt til boligformål. Dette gjenspeiler seg i hevingen av konsesjonsgrensene for å erverve landbrukseiendommer. Det er også statlig politikk å utvide inntektsgrunnlaget på gårdsbruket dels gjennom å øke bearbeidingsgraden på gårdsproduktene gjennom å 31
Page 1: LANDSKAP TRÄDGÅRD JORDBRUK Rappor
Page 4 and 5: 1. Inledning Mattias Qviström Den
Page 6 and 7: skydda värdefulla områden som nat
Page 8 and 9: av 1965 som var den første loven s
Page 10 and 11: 2. Om prosjekteksempelet Sarpsborg
Page 12 and 13: I utgangspunktet var det den strate
Page 14 and 15: Jordvernpolitikken, by - landsonen
Page 16 and 17: Figur 5 Transportsoner som utgangsp
Page 18 and 19: Kommuneplanen legger opp til at en
Page 20 and 21: LANDBRUK GRØNNSTRUKTUR Landbruks-
Page 22 and 23: særlig høye kulturlandskaps/ kult
Page 24 and 25: utbygging, styres arealbruken der m
Page 26 and 27: Deler av den overordnete landbruksp
Page 28 and 29: legge områdene ut som LNF - områd
Page 32 and 33: oppmuntre til småskalaproduksjonen
Page 34 and 35: dispensasjoner som representerer de
Page 36 and 37: Noen gode eksempler fra Norge Frilu
Page 38 and 39: for eksempel: 1) aktiviserings- og
Page 40 and 41: kan m.a.o. spørre seg i hvilken gr
Page 42 and 43: Stugu, O.S. (2005): Mot et urbanise
Page 44 and 45: ”Målet er at skabe fælles "visi
Page 46 and 47: Planen ligger til grund for de før
Page 48 and 49: der er i den nye planlov for 2007 t
Page 50 and 51: fortsat vil være inddelt i. Som de
Page 52 and 53: 1. Fastholde adskillelse mellem by
Page 54 and 55: det har vist sig, at de borgere som
Page 56 and 57: 5. Eksempler på bynært landbrug o
Page 58 and 59: Nord for byen findes to mindre bysa
Page 60 and 61: lokaliseringen i Nordsjælland, som
Page 62 and 63: Figur 4. Alsønderup og Tulstrup i
Page 64 and 65: ældre parcelhuskvarter og dette p
Page 66 and 67: centrale grønne områder. Kommunen
Page 68 and 69: af traditionelle høringsrunder ell
Page 70 and 71: Udvikling af et frilufts- og et fri
Page 72 and 73: sikre levesteder for truede arter.
Page 74 and 75: Det har været væsentligt for proc
Page 76 and 77: naturnær retning, skal ske med ful
Page 78 and 79: Et land som Holland, har 395 indbyg
Page 80 and 81:
Multiland, Det multifunktionelle jo
Page 82 and 83:
Forchammer O. 1936. Københavnsegne
Page 84 and 85:
4. Stadsnära landskap och fysisk p
Page 86 and 87:
utveckling (se Strömgren 2007). En
Page 88 and 89:
som ligger till grund för hanterin
Page 90 and 91:
endast delvis att dela upp utifrån
Page 92 and 93:
stadsexpansion har vägen splittrat
Page 94 and 95:
Illustration 5: flygbild från 2004
Page 96 and 97:
ligger obrukad, eftersom det leder
Page 98 and 99:
Plan- och bygglagen Plan- och byggl
Page 100 and 101:
kommuner, till exempel inom Sydväs
Page 102 and 103:
angivna områdena får exploatering
Page 104 and 105:
evara den biologiska mångfalden, f
Page 106 and 107:
planeras, och att i denna process f
Page 108 and 109:
tätbebyggelse eller därmed samman
Page 110 and 111:
Under 2007 - 2008 genomfördes inte
Page 112 and 113:
Grönstråk bör tillskapas för at
Page 114 and 115:
Arrendatorn förbinder sig att hål
Page 116 and 117:
traditionellt jordbruk, där återf
Page 118 and 119:
Arrendatorn och jordägaren är öv
Page 120 and 121:
förankrade utvecklingsprojekt. (L
Page 122 and 123:
att nämnas, bland annat Bucht (200
Page 124 and 125:
Dagens planering är, åtminstone b
Page 126 and 127:
Bucht, Eivor. 2004. “Omväxtens l
Page 128 and 129:
Qviström, Mattias & Katarina Saltz
Page 130 and 131:
5. Stadsnära landskap i Finland, m
Page 132 and 133:
Korsholm är svenska och i Vasa fin
Page 134 and 135:
Till skillnad från Korsholm, köpe
Page 136 and 137:
lantbruksavdelning för att lära e
Page 138 and 139:
Rekreationsområden har en storlek
Page 140 and 141:
ökar då de längsgående frilufts
Page 142 and 143:
människan att uppleva känslan av
Page 144 and 145:
Figur 4. Vägar, stigar och stråk
Page 146 and 147:
Figur 6. Metviken-Infjärden kan de
Page 148 and 149:
Figur 7. Vasa stad planerar för ny
Page 150 and 151:
förändringar överallt inom lande
Page 152 and 153:
stycken i Vasa. Sammanlagt blir det
Page 154 and 155:
Däremot får du inte: • störa h
Page 156 and 157:
av mat, utan av hela familjer. Samt
Page 158 and 159:
kan utnyttja dessa. Kostnaderna fö
Page 160 and 161:
Rekreationsområdena har en yta på
Page 162 and 163:
6. The contemporary urban fringe of
Page 164 and 165:
advances have indeed been made. In
Page 166 and 167:
land-use at the fringe falls into t
Page 168 and 169:
Influences from the garden city mov
Page 170 and 171:
Year Planning milestone Description
Page 172 and 173:
Different problems relate to differ
Page 174 and 175:
Figure 2. The case study area is 5
Page 176 and 177:
former location of old farms are th
Page 178 and 179:
This shows that the city is still g
Page 180 and 181:
Figure 6 and 7. Korpa in 2002 (abov
Page 182 and 183:
experimental growth would not be ha
Page 184 and 185:
A large open area outside of Reykja
Page 186 and 187:
Björn Axelsson, landscape architec
Page 188 and 189:
Asked about the conflicts that appe
Page 190 and 191:
espect to all natural hindrances. T
Page 192:
in tomorrow´s cities. ENHR 2005 bo
show all

Svensk delstudie, Stadsnära landskap som resurs i ... - NMR

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?