Svensk delstudie, Stadsnära landskap som resurs i ... - NMR

7. Oppsummering
Med bakgrunn i eksemplet vårt Sarpsborg og det vi ellers har skrevet om forhold av
betydning for by - og landsonen oppsummerer vi den norske rapporten på følgende måte:
Hva har skjedd i by -landsonen i Norge?
De store endringene som har pågått i landbruket har ikke satt så tydelige fysiske spor når
det gjelder bebyggelse og annet som kan minne om det urbane, men funksjonelt er
endringene desto større. Eksemplet vårt Sarpsborg viste at landsbygda rundt byen er
funksjonelt urbanisert. Husdyrbruk og beitelandskap ser ut til å bli redusert på bekostning
av deltidsbønder og kornbruk. Bøndene er foretakere og kan i blant drive mange
landbrukseiendommer. Eierforholdene er komplekse. På gårdstunene bor det i flere
tilfeller ikke lenger bønder, men folk med arbeid og tilknytning til byen.
Landbrukspolitikken og de økonomiske virkemidlene former landskapet
I det fragmenterte institusjonelle systemet vi har i Norge når det gjelder den såkalte LNF
-sonen er det først og fremst landbrukspolitikken og de økonomiske virkemidlene som
former landskapet. Reduksjonen av husdyrbrukene og gjengroing samt økning av
kornarealene er et direkte resultat av en overordnet og villet politikk. Spørsmålet er
hvordan en kan bruke de økonomiske insentivene til å fremme en kvalitativt bedre
landskapsutvikling på byranden?
Om å analysere og planlegge på landskapsnivå
Det foreligger noen interessante norske eksempler på landskapsanalyser knyttet til by -
landsonen. Vi har også en rekke økonomisk/politiske virkemidler som kan brukes bl.a. av
bøndene for å fremme en god landskapsutvikling (Regionale miljøprogram, SMIL -
ordningen, ”Inn på tunet” med mer). Det som synes å mangle er en bedre koordinering av
de økonomiske og planleggingsmessige tiltakene. Vi etterlyser derfor en eller annen form
for overordnet landskapsplanlegging som samtidig kan ivareta interessene knyttet til den
enkelte landbrukseiendommen. Her vil miljøplanene som hvert enkelt bruk må utarbeide
for å få ut hele produksjonstillegget være et godt utgangspunkt. Spørsmålet er hvordan vi
kan gjøre landskapet til en arena for utvikling og ikke til en særinteresse på byranden.
Her kan landskapsanalyser være et viktig virkemiddel for å synliggjøre hvilket potensial
landskapet har.
Vi holder grensen
Det å holde fast på grensen mellom by og land er antagelig noe av det som er mest
tydelig når en ser på håndteringen av by - og landsonen i Norge. Dette fremgår både i
eksemplet vårt Sarpsborg, presentasjonen av ”markapolitikken”, oppsummeringen av
lovverket, i eksempler fra forskningen og til slutt den norske arealpolitikk for bærekraft.
Fra bøndenes side synes politikken å være et tveegget sverd. På den ene siden beskyttes
eiendommene mot nedbygging, på den andre siden ønsker de å kunne bygge noe mer
spredt enn det de får lov til, og de vil gjerne ha muligheter for å drive ”nye næringer”. En
39