Svensk delstudie, Stadsnära landskap som resurs i ... - NMR

More documents

Recommendations

Info

Noen gode eksempler fra Norge Friluftsliv er viktig i Norge, og vårt første eksempel omhandler det særnorske fenomenet knyttet til de bynære skogene, den såkalte ”markapolitikken”. Det andre eksemplet tar for seg ”Inn på tunet” et opplegg for tjenestetilbud fra bøndene til befolkningen med bred politisk støtte. ”Markapolitikken” Tradisjonelt er mange av de norske byene omgitt av såkalte ”markaområder”, det vil si større sammenhengende friluftslivsområder primært bestående av produktiv skog og natur. Håndbok 24 – 2003 fra Direktoratet for naturforvaltning gir en oversikt over de ulike markasituasjonene vi har rundt om i landet. Eksempler på byer omkranset av bymarker finner vi både langs kysten som for eksempel rundt Oslo, Drammen, Tønsberg, Kristiansand, Bergen, Molde, Trondheim og Bodø, men også tilknyttet innlandsbyer som Elverum og Hamar. Den forannevnte håndboken oppsummerer den overordnete politikken på følgende måte: ”Naturområdene rundt byene og tettstedene bør ivaretas og utvikles som attraktive bynære markaområder for friluftsliv. I stortingsmelding nr. 39 (2000-2001) om friluftsliv legges det opp til at alle kommuner med tettstedsnære markaområder skal ha en markagrense og en plan for forvaltningen av marka innen 2006. Videre heter det at plan og bygningsloven skal gjøres bedre egnet til å ta vare på natur-, kulturminne- og friluftsinteressene i slike områder.” (Direktoratet for naturforvaltning 2003) Slik sitatet over viser legges det vekt på at byene skal fastsette en markagrense, og de skal dessuten ha en plan for forvaltningen av markaområdet. Den forannevnte veilederen gir anvisninger både for hvordan grensen bør fastsettes og hva planen bør inneholde. Til tider har det vært harde kamper om de bynære markene og kampen om Oslo-marka er antagelig den viktigste. Det er ikke så merkelig siden Oslomarka er landets viktigste område for friluftsliv. Området utgjør i følge Naturvernforbundet i Oslo og Akershus bare 0,4 % av landets areal, men er turområde for mer enn 25 % av befolkningen. Allerede i 1936 ble ”Oslo og omland friluftsråd” dannet, og bevaring av de bynære markene rundt Oslo har vært en hovedkampsak siden. Markagrensen ble fastlagt første gangen i 1941, og kartet under viser hvordan man så for seg det de kalte en naturlig inndeling av de bynære markene fordelt på til sammen 8 ulike skogområder (Houge 1961). Se figur 9. Med bakgrunn i diverse miljøkamper knyttet til skogsbilveger og hogster i Oslo-marka i løpet av 1970-årene ble det etter hvert et politisk klima for å forvalte områdene på en annen måte. For å sikre kvalitetene i området fremmet daværende regjering i 1976 et 36
forslag om en ”Flerbruksplan for Oslomarka” med en egen lov som ga hjemler for bevaring. I følge Naturvernforbundet i Oslo og Akershus kom verken planen eller loven noen gang til Stortingsbehandling, men har virket preventivt i tiden etterpå (Naturvernforbundet 6.mars 2008). Figur 10 Inndeling av Oslos 8 bymarker fra 1930-40 årene (Houge 1961) Den rødgrønne regjeringen har satt lov om Oslomarka på dagsorden igjen, og i 2006 vedtok de at det skal utarbeides en egen lov for vern av Oslomarka. Formålet med loven er å gi mulighet til å verne Oslomarka med utgangspunkt i friluftshensyn, noe som ikke er mulig i dag. Sommeren 2007 ble det sendt ut et lovutkast til høring og målet var at loven skal behandles i Stortinget våren 2008. I påvente av ny lov ble det nesten samtidig i juni 2007 vedtatt av Kongen i Statsråd såkalte Rikspolitiske bestemmelser om en midlertidig markagrense for Oslomarka. Dette innebærer at det fastsettes en grense for byvekst inn i markaområdene, men debatten pågår fortsatt om hvordan en skal styre skogbruks- interessene, noe plan og bygningsloven ikke styrer i dag. Inn på tunet ”Inn på tunet” er et prioritert opplegg for landbrukspolitikken. Lignende tiltak finnes i mange andre europeiske land, men den nære kontakten til myndighetene er et særnorsk fenomen. ”Inn på tunet” innebærer ulike former for tilrettelagte tilbud på gårdsbruk som 37
Page 1: LANDSKAP TRÄDGÅRD JORDBRUK Rappor
Page 4 and 5: 1. Inledning Mattias Qviström Den
Page 6 and 7: skydda värdefulla områden som nat
Page 8 and 9: av 1965 som var den første loven s
Page 10 and 11: 2. Om prosjekteksempelet Sarpsborg
Page 12 and 13: I utgangspunktet var det den strate
Page 14 and 15: Jordvernpolitikken, by - landsonen
Page 16 and 17: Figur 5 Transportsoner som utgangsp
Page 18 and 19: Kommuneplanen legger opp til at en
Page 20 and 21: LANDBRUK GRØNNSTRUKTUR Landbruks-
Page 22 and 23: særlig høye kulturlandskaps/ kult
Page 24 and 25: utbygging, styres arealbruken der m
Page 26 and 27: Deler av den overordnete landbruksp
Page 28 and 29: legge områdene ut som LNF - områd
Page 30 and 31: grunneiers og allmennhetens interes
Page 32 and 33: oppmuntre til småskalaproduksjonen
Page 34 and 35: dispensasjoner som representerer de
Page 38 and 39: for eksempel: 1) aktiviserings- og
Page 40 and 41: kan m.a.o. spørre seg i hvilken gr
Page 42 and 43: Stugu, O.S. (2005): Mot et urbanise
Page 44 and 45: ”Målet er at skabe fælles "visi
Page 46 and 47: Planen ligger til grund for de før
Page 48 and 49: der er i den nye planlov for 2007 t
Page 50 and 51: fortsat vil være inddelt i. Som de
Page 52 and 53: 1. Fastholde adskillelse mellem by
Page 54 and 55: det har vist sig, at de borgere som
Page 56 and 57: 5. Eksempler på bynært landbrug o
Page 58 and 59: Nord for byen findes to mindre bysa
Page 60 and 61: lokaliseringen i Nordsjælland, som
Page 62 and 63: Figur 4. Alsønderup og Tulstrup i
Page 64 and 65: ældre parcelhuskvarter og dette p
Page 66 and 67: centrale grønne områder. Kommunen
Page 68 and 69: af traditionelle høringsrunder ell
Page 70 and 71: Udvikling af et frilufts- og et fri
Page 72 and 73: sikre levesteder for truede arter.
Page 74 and 75: Det har været væsentligt for proc
Page 76 and 77: naturnær retning, skal ske med ful
Page 78 and 79: Et land som Holland, har 395 indbyg
Page 80 and 81: Multiland, Det multifunktionelle jo
Page 82 and 83: Forchammer O. 1936. Københavnsegne
Page 84 and 85: 4. Stadsnära landskap och fysisk p
Page 86 and 87:
utveckling (se Strömgren 2007). En
Page 88 and 89:
som ligger till grund för hanterin
Page 90 and 91:
endast delvis att dela upp utifrån
Page 92 and 93:
stadsexpansion har vägen splittrat
Page 94 and 95:
Illustration 5: flygbild från 2004
Page 96 and 97:
ligger obrukad, eftersom det leder
Page 98 and 99:
Plan- och bygglagen Plan- och byggl
Page 100 and 101:
kommuner, till exempel inom Sydväs
Page 102 and 103:
angivna områdena får exploatering
Page 104 and 105:
evara den biologiska mångfalden, f
Page 106 and 107:
planeras, och att i denna process f
Page 108 and 109:
tätbebyggelse eller därmed samman
Page 110 and 111:
Under 2007 - 2008 genomfördes inte
Page 112 and 113:
Grönstråk bör tillskapas för at
Page 114 and 115:
Arrendatorn förbinder sig att hål
Page 116 and 117:
traditionellt jordbruk, där återf
Page 118 and 119:
Arrendatorn och jordägaren är öv
Page 120 and 121:
förankrade utvecklingsprojekt. (L
Page 122 and 123:
att nämnas, bland annat Bucht (200
Page 124 and 125:
Dagens planering är, åtminstone b
Page 126 and 127:
Bucht, Eivor. 2004. “Omväxtens l
Page 128 and 129:
Qviström, Mattias & Katarina Saltz
Page 130 and 131:
5. Stadsnära landskap i Finland, m
Page 132 and 133:
Korsholm är svenska och i Vasa fin
Page 134 and 135:
Till skillnad från Korsholm, köpe
Page 136 and 137:
lantbruksavdelning för att lära e
Page 138 and 139:
Rekreationsområden har en storlek
Page 140 and 141:
ökar då de längsgående frilufts
Page 142 and 143:
människan att uppleva känslan av
Page 144 and 145:
Figur 4. Vägar, stigar och stråk
Page 146 and 147:
Figur 6. Metviken-Infjärden kan de
Page 148 and 149:
Figur 7. Vasa stad planerar för ny
Page 150 and 151:
förändringar överallt inom lande
Page 152 and 153:
stycken i Vasa. Sammanlagt blir det
Page 154 and 155:
Däremot får du inte: • störa h
Page 156 and 157:
av mat, utan av hela familjer. Samt
Page 158 and 159:
kan utnyttja dessa. Kostnaderna fö
Page 160 and 161:
Rekreationsområdena har en yta på
Page 162 and 163:
6. The contemporary urban fringe of
Page 164 and 165:
advances have indeed been made. In
Page 166 and 167:
land-use at the fringe falls into t
Page 168 and 169:
Influences from the garden city mov
Page 170 and 171:
Year Planning milestone Description
Page 172 and 173:
Different problems relate to differ
Page 174 and 175:
Figure 2. The case study area is 5
Page 176 and 177:
former location of old farms are th
Page 178 and 179:
This shows that the city is still g
Page 180 and 181:
Figure 6 and 7. Korpa in 2002 (abov
Page 182 and 183:
experimental growth would not be ha
Page 184 and 185:
A large open area outside of Reykja
Page 186 and 187:
Björn Axelsson, landscape architec
Page 188 and 189:
Asked about the conflicts that appe
Page 190 and 191:
espect to all natural hindrances. T
Page 192:
in tomorrow´s cities. ENHR 2005 bo
show all

Svensk delstudie, Stadsnära landskap som resurs i ... - NMR

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?