Den store rovviltkrigen - Munin - Universitetet i Tromsø

utenkelig. For å undersøke og forklare hvorfor dette ikke var tilfellet i 1845 - men at det derimot da
var en tilsynelatende total enighet på stortinget om at disse artene burde bli utryddet - har
begrepet/kategorien natursyn blitt brukt. Jens Schjerup Hansen (1989) definerer natursyn som: de
ideologiske forestillinger om mennesket og naturen, og det verdigrunnlag som en bestemt epoke
oppfatter og fortolker naturen ut fra. 7 Natursynet, skriver han, bestemmer hvordan mennesket preger
og bruker naturen. Det er også i stadig endring og har som andre ideologier sitt eget liv. «Det opstår,
udbredes, får en dominerende position, trænges tilbage og forsvinder til sidst til fordel for et nyt
natursyn.» 8 En epokes natursyn/naturoppfatning oppfattes som styrende for menneskenes praksis i
(eller «ovenfor») naturen, og det er noe som stadig endrer seg. Natursyn (også kalt naturoppfattelse
og naturforståelse) blir i denne oppgavens sammenheng forstått som en kulturs- eller epokes
grunnleggende oppfatninger av hva naturen og mennesket, og forholdet mellom dem, dypest sett er.
Natursyn er dermed også menneskesyn. Et grunnleggende teoretisk utgangspunkt er, at vår
naturforståelse har en bestemmende innflytelse på våre holdninger ovenfor naturen, og at våre
holdninger igjen er styrende for våre handlinger ovenfor den. Det er snakk om forholdet mellom
«liv og lære». Et samfunns- eller en epokes «lære» (eksisterende kunnskap/holdninger) vil ha en
innvirkning på dets «liv» (praksis/handlinger). For filosof Hans Kolstad (2007) er dette forholdet
helt innlysende. Naturoppfatningen, skriver han, «har og får sin avgjørende betydning ut fra den
enkle kjensgjerning at måten som man oppfatter naturen på, også bestemmer hvorledes den blir
behandlet.» 9 Det idéhistoriske aspektet ved denne undersøkelsen, kan dermed sies å gå ut på å
forsøke å forstå/forklare myndighetene på 1800-tallets «liv»/handlinger (innføringen av jaktloven i
1845) ved å forsøke å forstå/forklare deres «lære»/oppfatninger (natursynet).
I undersøkelsen av de realhistoriske faktorene i fremstillingen, har metoden vært tekstanalyse og en
ordinær kildekritisk tilnærming. Hovedfokuset i fremstillingen kan sies å være på natursyn og
holdninger, men realhistoriske årsaksforklaringer har blitt brukt der dette har blitt ansett som
hensiktsmessig.
Selv om denne oppgaven ikke har vært en komparativ studie, i tradisjonell forstand, har
fremgangsmetoden klare likhetstrekk med det Scocpol & Somers (1980) kaller komparasjon som
kontrastering av kontekster, og kan anses som en modifisert versjon av denne metoden. 10 Som en
7 Schjerup Hansen, Jens (1989) Natursyn og planlægning, SBI-byplanlægning 58, Statens byggeforskningsinstitut,
Hvidovre, s.9.
8 Ibid s. 12
9 Kolstad, Hans (2007) Besinnelse. Oslo, s. 8.
10 Scocpol, Theda & Somers, Margaret (1980) «The uses of Comparative History in Macrosocial Inquiry» i
Comparative Studies inn Society and History, vol. 22.
12