Den store rovviltkrigen - Munin - Universitetet i Tromsø

han, «det Fordærvelige i at ødelegge Vildtet i Forplantnings og Yngletiden, samt i den Periode, da
Afkommet ikke ved egen Kraft kan opholde Livet». Men man tenkte og handlet i stedet i samsvar
med to ordtak: «tager ikke jeg det, saa tager en anden det» og «en Fugl i haanden er bedre end ti i
Skoven». 61
Enkelte jaktforeninger hadde forsøkt å endre den norske jaktutførelsen. Blant annet hadde Den
Eidsvoldske Forenings Statuter af Selskabet for Norges Vel, med forslag til nye jaktregler, blitt
trykket og sendt ut til flere Sognefellesskap. Dette hadde ikke fungert. Den åpenbare årsaken,
skriver Rasch, var at ingen lover hadde blitt dannet for å underbygge dem. Hans forslag er derfor å
innføre hensiktsmessige fredingstider - ikke bare for elg, hjort og villrein - men også for hare, tiur,
orrfugl og jerpe, samt at beveren burde bli totalfredet i ti år.
I tillegg til at man burde frede det viktigste matviltet i deler av året, mente Rasch at jakten etter
rovvilt måtte intensiveres kraftig. Målet burde være å utrydde flere av de mest skadelige artene.
Dette, mente han, ville føre en rekke fordeler med seg.
«Rovdyrenes Ødelæggelse»
Ikke bare er jakten etter bjørn, ulv, gaupe, havørn, kongeørn og hubro «særdeles heldbringende på
Formerelsen af den anden Jagts Gjendstand, det spiselige Vildt», skriver han, den er også lønnsom
med tanke på deres som oftest verdifulle skinn. Den største fordelen som samfunnet ville ha av av at
disse artene ble utryddet, skriver Rasch, er derimot «at Landets Qvægavl herved befries fra dets
farligste Fiende, hvis herjinger mellem de tamme Dyr aarligen tilføier Nationalformuen et føleligere
Tab, end man maaske skulde troe». Han henviser til Aafjorden Præstegjeld hvor rovdyrene i 1810, i
følge P. Chr. Asbjørnsen, hadde gjort stor skade. I løpet av en periode på 11 måneder skulle dette
sognet ha mistet ikke mindre enn 15 hester og føll, 9 kuer, 282 sauer og 216 geiter. 62
Men, Rasch mente at rovviltjakten var nyttig også på annet område, nemlig som krigertrening for
befolkningen i fredstid.
61 Rasch (1845) s. 4-5
62 Ibid s. 7
41