Den store rovviltkrigen - Munin - Universitetet i Tromsø

Økningen i husdyrholdet var en viktig side ved omleggingen av det norske jordbruket fra naturalhusholdning og
selvforsyning, over mot penge- og markedsøkonomi. Det samme var økningen i potetdyrkingen som for at den
virkelig skulle kaste av seg, trengte husdyrgjødsel. Mens hjemmebeitene i denne perioden (på gårdene og de
nærmeste og beste havnene på setrene), i følge Simen Skappel, ble forbeholdt melkekyr, ble ungdyra, sauen og
geitene drevet «langt av veien til fjerne beiter som ellers ikke vil bli fullt utnyttet.» Mange av disse husdyra
måtte beite i utmark, siden korntollen stilte seg i veien for import av billig korn og hindret en hurtigere
omlegging til beitebruk. 40
Fordi hjemmebeitene ble forbeholdt melkekyrne, måtte altså den stadig økende mengden sau, geit
og ungdyr langt ut i utmarka på beite. Men, i utmarka levde det ville dyr, ulv og bjørn.
Rovviltbestanden på 1800-tallet, fyll og svindel
På grunn av kildesituasjonen kan man ikke si noe nøyaktig om rovviltbestandene i denne perioden,
men med bakgrunn i det kildematerialet som er tilgjengelig – det finnes blant annet regionale
fellingsstatistikker for ulv og bjørn fra 1733 - og med forbehold om naturlige sykliske variasjoner i
bjørne- og ulvebestanden, så er det mulig å gjøre noen omtrentlige overslag. Kåre Lunden (2002)
gjør en sammenligning mellom forholdet bjørn/ulv og husdyr, rundt 1800 og på 1990- tallet, og ser
dette i forhold til tapstall:
Slik rovdyrtilhøva var omkring år 1800, «soleis hadde dei alltid vore», skreiv S. Haslund. Med atterhald for dei
sykliske variasjonane er nok dette rett i hovuddraga. Om då ulvetalet i eldre tider svinga omkring det same som
bjørnetalet, 2500–3000 av kvar art (figur 21c), så kan dette samanliknast med ca. 10 ulvar og 25–50 bjørnar i
1990- åra og dei tapstal desse siste skal ha medført. 41
Selv om man ikke kan si noe nøyaktig om antallet ulv og bjørn rundt 1800, så var det utvilsomt
langt flere av dem på midten av 1800-tallet enn i dag. Halvor Heyerdahl Rasch (1805–1883) som
utarbeidet lovforslaget som Lov om Udryddelse af Rovdyr og om Freding av andet Vildt bygget på -
og som også hadde en sentral rolle i oppsynet med, og utførelsen av, den påfølgende
utryddelseskampanjen mot rovviltet - skriver at han antar at omtrent 50 bjørner, minst 150 ulver og
Norsk historie 1814-1860. Frå standssamfunn mot klassesamfunn, Oslo, s. 180.)
40 Søbye, Espen (2004) Rovdyrstatistikk 1846-2004. Fra skuddpremier til fredning og irregulær avgang, Statistisk
sentralbyrå.
41 Lunden, Kåre (2002) Norges landbrukshistorie 1350–1814. Frå svartedauden til 17. mai, Oslo, s. 261.
32