Den store rovviltkrigen - Munin - Universitetet i Tromsø

drastisk endring i selvforståelsen til mennesker tilknyttet den europeiske vitenskapelige tradisjonen.
Det hadde lenge vært en utbredt oppfatning, både i vitenskapen og ellers i samfunnet, om at
mennesket hadde en helt spesiell særstilling, og verdi, i skaperverket. Mennesket ble sett på som
noe helt annerledes, som noe vesensforskjellig og opphøyet i forhold til den øvrige naturen. Denne
oppfatningen fikk et kraftig skudd for baugen med utbredelsen av Darwins teori. I forordet til boken
Darwin. Verden ble aldri den samme (2008), skriver Hessen, Lie og Stenseth:
Et paradigmeskifte i vitenskapen betegner overgangen til en ny virkelighetsforståelse. Paradigmeskifter er
sjeldne, i vitenskapen som ellers. Det er allikevel ingen tvil om at 1859 representerer årstallet for et av de store
paradigmeskifter. Dette året publiserte Charles Darwin sin bok Artenes opprinnelse (On the Origin of Species),
og vi må kunne si at verden aldri ble helt den samme. Etter dette ble mennesket uomtvistelig en del av naturen,
og naturen selv måtte sees som et resultat av en gradvis utvikling der tapere og vinnere ble kåret av de
utvelgelsesprinsipper som Darwin beskrev. Det er ingen overdrivelse å si at dette også innebar en
erkjennelsesmessig revolusjon. «Lys vil bli kastet over menneskets opprinnelse og historie,» antyder Darwin
selv mot slutten av sin bok i 1859. Det var forsiktig uttrykt. Etter 1859 måtte mennesket sees i et helt nytt lys. 14
Darwins teori har i ettertid blitt grundig underbygget og videreutviklet. I vitenskapelig sammenheng
er det i dag ytterst få som er uenige i det grunnleggende i utviklingslæren. Man kan si at vi i dag vet
at mennesket er en del av naturen, og at vi har utviklet oss sammen med, og i sammenheng med, alt
annet liv på jorda.
I utviklingslæren er variasjon et sentralt begrep. Innenfor hver art er det en viss form for variasjon,
altså større eller mindre ulikheter mellom individer. Disse ulikhetene har oppstått tilfeldig ved
mutasjon, og de er ytterst viktige. Årsaken til det er at evolusjonen skjer som følge av at endringer
oppstår i en arts miljø. De individene som på grunn en eller annen tilfeldig variasjon viser seg å
være best tilpasset disse endringene, får i større grad enn andre, eller i motsetning til andre,
videreføre sine gener. Dette gjør at disse individenes særtrekk og egenskaper blir de dominerende i
neste generasjon. Slik endres arter over tid. Stor intern variasjon vil derfor også føre til at en art har
større sjanse til å overleve endringer i miljøet.
Naturforskere vet i dag at både det organiske og det ikke-organiske på planeten, fungerer sammen i
svært komplekse systemer. Disse systemene er så mangesidige og sammensatte at man bare forstår
brøkdeler av dem. En enkel liten «komponent» i et økosystem, f.eks. en art, et stoff etc., kan for
eksempel ha en svært viktig, uforutsett, rolle i den større sammenhengen. Variasjon er helt
14 Hessen, Lie og Stenseth (2008) Darwin. Verden ble aldri den samme, s. 7.
18