Den store rovviltkrigen - Munin - Universitetet i Tromsø

at pil, poppel og andre planter har begynt å stabilisere seg ved breddene, og at de opprinnelige
vannløpene er i ferd med å bli gjenskapt. Greiner som henger utover elvene, skygger igjen for sola
og tiltrekker seg fugler. Det har også blitt langt mer bever i Yellowstone etter at ulven kom tilbake.
Fordi vannløpene har endret seg, og fordi det nå vokser mye pil der (en viktig næringskilde for
bever) så har antallet beverkolonier steget fra 1 til 12 stykker. Beverdemningene skaper igjen
småsjøer og sump der det kan leve fisk, padder, fugl, småpattedyr og insekter. Ospetrærne har også
blitt langt større fordi wapitiene ikke spiser like mange skudd som før. En annen endring som har
inntruffet er at mattilførselen for åtseletere som hvithodet havørn, kongeørn, prærieulv, ravn,
skjærer og bjørn har økt. Dette fordi ulven ikke dekker til byttet sitt, og at restene derfor blir
tilgjengelige for andre arter. Derfor har bestandene av disse artene også blitt større. 81
Et annet velkjent eksempel på nyere kunnskap om predatorers påvirkning og rolle i økosystemet, er
studiene på relasjonen mellom ulv og elg ved Isle Royale i Nord – Amerika. Isle Royale ligger i
innsjøen Lake Superior og er en nasjonalpark hvor dyrelivet er fredet. Disse studiene, som har
pågått over mange år i et relativt avskjermet miljø, har gitt dagens biologer verdifull kunnskap om
predator/byttedyr- relasjonen mellom ulv og elg. De store toppene i elgbestanden, med påfølgende
massedød, har for det første blitt borte med ulvenes ankomst. Elgstammen er generelt også friskere
og i bedre kondisjon. De nøyaktige årsakssammenhengene er det derimot svært vanskelig å si noe
om, i følge forskerne, selv på et relativt avskjermet område som Isle Royal. Forskernes
tilbakeholdenhet med å fastslå årsak og virkning i disse sammenhengene, sier på den ene siden noe
om hvor kompliserte og sammensatte prosessene i naturen er. På en annen side belyser dette en
viktig forskjell mellom fagmiljøene i dag og da; nemlig at dagens naturforskere synes å være langt
mindre skråsikre enn sine fortidige kollegaer. Forskergruppen fra Michigan Technological
University, som ledet studiene ved Isle Royale, trekker beskrivende fram forståelsen av hvor lite vi
egentlig vet om årsakssammenhengene i naturen, og vår manglende evne til å kunne planlegge eller
forutse endringer i økosystemer, som av de viktigste lærdommene til nå i prosjektet. 82
Både fagkunnskapen om naturen og rovviltet, og fagfolkenes holdninger, har endret seg betraktelig
siden midten av 1800-tallet. Rasch var en vitenskapsmann av sin tid, og manglet den kunnskapen
om artsmangfold og økologi som biologer har i dag. Han var, som alle andre, historisk situert og sto
i en kulturell og vitenskapelig tradisjon som la sterke føringer på hans oppfattelse av verden. Nå
81 Douglas (2010) s. 34–35.
82 «Isle Royale’s wolves and moose have been valuable for informing us about the limits of our ability to predict and
understand natural systems, the nature of predation, and many particulars about why and how wolves and moose are
the way they are». (Kilde: The wolfs and moose of Isle Royal (2011)).
50