Hvorfor synger fuglene? - OPUS

OM FldGLEØRETS BYGNING OG YTEEVNE
ørets anatomi
I prinsippet svarer fugleøret til pattedyrøret. Begge har utviklet seg
fra de tilsvarende strukturer hos krypdyrene - fuglenes og pattedyrenes
felles forfedre.
Det ytre øre er riktignok aldri så komplisert som hos mange pattedyr
- vi kan for eksempel tenke på flaggermusene - men er likevel
velutviklet. Det består aven halvsirkelformet øremusling, forstørret
aven strålekrans av fine småfjær. Også hos fuglene er det ytre øre et
lydsamlende apparat som er av den største betydning for retningshørselen
(bestemmelsen av hvilken retning lyden kommer fra). Det er
ingen tilfeldighet at de største øremuslingene finnes hos ugler, der
hørselen spiller en fremtredende rolle ved lokaliseringen av byttedyr.
Mellomøret er enklere bygget enn hos pattedyrene. Hos oss består
det av tre små knokler som kalles hammeren, ambolten og stigbøylen.
Disse gir en mekanisk forsterkning av de relativt energifattige lydbølgene
som treffer trommehinnen. Hos fuglene finner vi derimot
bare en enkelt liten knokkel i mellomøret. Det er den såkalte columella,
som i sin opprinnelse svarer til vår stigbøyle.
Også det indre øre er enklere enn hos oss. Den såkalte cochlea er
kortere, og er ikke rullet opp til et sneglehus. Dessuten finner vi ikke
så mange sanseceller som i pattedyr øret.
I det store og hele er altså fugleøret noe enklere i sin bygning enn
det typiske pattedyrøret. Ikke desto mindre er dets yteevne meget
stor, på mange måter faktisk bedre enn menneskeørets.
Plansje 2
øverst: Rødtoppet fuglekonge (ReglIlus ignicapillus) er hos oss bare en tilfeldig
gjest. Bildet, som viser en syngende hann, er plassert i 90 graders
vinkel. I virkeligheten vender fuglen nebbet oppover.
Nederst: Denne rødtoppete fuglekongen synger sin truselsang. Mens den
synger, reiser den fjærene på hodet og vender denne fjærkronen mot fienden.
(Begge fotos: Linsenmair.)
2 - Hvorfor synger fuglene 19