Hvorfor synger fuglene? - OPUS

Det er innlysende at en kraftig sang er bedre egnet for dette formålet
enn en lavmælt sang. Jo tydeligere og jo mer langtrekkende
truselen er, desto sterkere vil inntrengeren bli motivert til å «betenke
seg». Dette kan vi bevise eksperimentelt. Jo svakere vi spiller aven
sang som er tatt opp på lydbånd, desto dristigere vil en fremmed
hann opptre - og jo mer vi øker lydstyrken, desto mer engstelig og
nølende vil inntrengeren forholde seg. Derfor bør også revirsangen
være avpasset etter størrelsen på det område som skal forsvares -
når eieren sitter i den ene enden av reviret og synger, skal en eventuell
inntrenger kunne høre sangen i den andre enden av området. De
fleste fugler tilfredsstiller dette krav, og mange tilfredsstiller det til
overmål. Fra ett og samme observasjonspunkt kan vi for eksempel
høre en mengde svarttroster, måltroster eller nattergaler med tilgrensende
revirer synge på samme tid. Fugler som gjøk (Cucu/us canorus)
og rørdrum (Botaurus stellaris), der ropene har samme funksjon
som vanlig revirsang, kan vi under gunstige forhold høre på
opptil tre kilometers avstand, og den søramerikanske klokkefuglen
har en metallklingende stemme som vi kan oppfatte på hele fem
kilometers avstand.
2. Revirsangen må gjentas med korte mellomrom. Uansett hvor
kraftig en sang er, kan den ikke hindre en fremmed hann i å trenge
inn dersom den blir fremført med altfor lange pauser. Revirsangene
hører vi derfor spesielt ofte i begynnelsen av forplantningstiden,
mens det ennå er tallrike hanner som streifer omkring for å finne
et ledig revir.
62
Fig. 18. Gjøkens revirsang kan høres
en omkrets på flere kilometer.