You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
kjønnshormon testosteron (som også er menneskets og de andre pattedyrenes<br />
hanlige kjønnshormon). Hos kastrerte fugler, der kjønnshormonet<br />
altså ikke blir produsert, uteblir da også virkningen av<br />
slike psykologiske faktorer som det å ha et revir og høre artsfeller<br />
synge. På den annen side kan sangen fremkalles på et tidligere tidspunkt<br />
enn normalt, ved at man gir vedkommende fugl en testosteron-innsprøytning.<br />
Man kan også få hunner til å synge dersom man<br />
injiserer det hanlige kjønnshormonet i deres organismer.<br />
Men hvordan kontrolleres kjønnskjertlenes vekst - og dermed<br />
hormonutskillelsen - under normale forhold? Hvordan kan <strong>fuglene</strong><br />
«vite» at det går mot vår? På våre breddegrader er det daglengden<br />
som styrer disse prosessene. På en eller annen måte som vi ennå bare<br />
har ufullstendig kjennskap til, «måler» fuglen daglengden, og resultatet<br />
av målingen blir på en eller annen måte rapportert til hypofysen<br />
(hjernevedhenget). Denne viktige kjertelen vil ved en bestemt, kritisk<br />
daglengde begynne å produsere overordnede kjønnshormoner - de<br />
såkalte gonadotropiner. Disse stoffene stimulerer kjønnskjertlene til<br />
å vokse og utskille hormoner.<br />
Allerede meget lenge har fugleentusiaster vært klar over daglengdens<br />
betydning for burfuglers sangaktivitet. Mange steder har det<br />
derfor vært vanlig at man om høsten flyttet nattergaler og andre<br />
sangere ned i kjelleren - eller eieren pleide i det minste å passe på<br />
at dagen ikke ble sterkt forlenget ved bruk av kunstig lys. Hvis man<br />
nemlig holder en nordisk fugl i bur og lar dagen være like lang hele<br />
året, vil fuglen aldri komme til å synge noe annet enn vintersang.<br />
Daglengden som kontrollfaktor for kjønnskjertlenes vekst kan<br />
naturligvis bare brukes i de geografiske sonene der den varierer tilstrekkelig<br />
mye. Dette er jo ikke tilfelle i tropene, og kjønnskjertlenes<br />
utvikling styres derfor i tropiske strøk av andre ytre faktorer - eller<br />
også utelukkende av indre faktorer. Et interessant tilfelle må nevnes<br />
her. Hos afrikanske veverfugler av slekten Quelea utvikler kjønnskjertlene<br />
seg etter regntidens slutt. Er det så regnet i seg selv som<br />
utløser kjønnskjertlenes vekst, eller er det en annen stimulus som<br />
igjen har sammenheng med nedbøren? Spørsmålet ble gjort til gjenstand<br />
for eksperimentell undersøkelse, og resultatet var litt aven<br />
overraskelse. De avgjørende faktorer er verken regnet eller insekt-<br />
58
Change language