Hvorfor synger fuglene? - OPUS

også referere seg til den umiddelbare fremtid, men aldri til noe som
er skjedd i fortiden. Dyriske lyder og sanger kan vi derfor sammenligne
med vår latter og gråt, med våre uttrykk for smerte og med de
av våre mimiske uttrykk som ikke står under bevissthetens kontroll
- men ikke med vårt språk. Selv lydene hos de mest høytstående dyr,
menneskeapene, har ingenting felles med vårt språk - i direkte motsetning
til deres geberder, som har ganske mange eiendommeligheter
felles med vår måte å uttrykke oss på.
Dersom dyrene talte i ord, så kunne de også føre samtaler med
hverandre. Det gjør de imidlertid ikke. De utveksler signaler, som
vi kan beskrive ved hjelp av ord eller ofte bare ved hjelp av setninger.
Disse signalene kan ikke dyrene binde sammen til setninger slik
vi gjør med ordene - setninger som har et større meningsinnhold
enn summen av det de enkelte ordene betyr. Enkeltsignalenes rekkefølge
er i stor utstrekning betydningsløs.
Dyr som lever under menneskets beskyttelse, kan utvikle mange
av sine evner lenger enn når de lever i frihet, for under fangenskapsforhold
blir de jo så godt som fullstendig spart for den daglige kamp
for tilværelsen.
Fugler som har lært seg noen menneskeord, plaprer for det meste
bare etter disse lydene, uten å ha den ringeste forståelse av hva de
betyr og uten noen som helst sammenheng med den situasjonen ordene
ble innlært under. Intelligente fugler som kråkefugler og de større
papegøyeartene lærer riktignok ikke s.jelden å bruke ordene i de riktige
situasjoner. Når noen banker på døren roper de «Kom inn!»,
bare når telefonrøret blir løftet av sier de «Hallo!», og bare når noen
virkelig forlater huset sier de «Adjø!» eller «Morn'a!» eller hva det
nå kan være de vanligvis hører benyttet som avskjedsord.
Men selv når en fugl bruker et ord situasjonsriktig, kan vi fremdeles
slett ikke uttale oss om hvorvidt den forbinder noen mening
med dette ordet. Det er jo helt likedan med oss selv når vi kommer
til et land der språket er ukjent for oss. Vi lærer fort noen ord som
vi har hørt i bestemte situasjoner. Men når vi så hører ett av disse
ordene brukt i en annen sammenheng, så forstår vi det ikke. Ordets
meningsinnhold er fremdeles fremmed for oss, eller vi har mist ydet
det fordi vi ikke kjenner sed og skikk i det fremmede landet.
85