Hvorfor synger fuglene? - OPUS

Selv dressurtoner som bare avviker fra hverandre med en halv tone,
kan mange forsøksdyr gjenkjenne og reagere korrekt på etter at flere
måneder er gått. Svært mange fuglearter bevarer tillærte strofer uforandret
gjennom en årrekke, til tross for at de fleste arter ikke synger
mer enn en del av året.
Hos fugler med stor imitasjonsevne, fremfor alt hos papegøyer,
har man kunnet registrere fremragende hukommelsesprestasjoner.
Zoologen Otto Koehler, som først arbeidet i Konigsberg og senere i
Freiburg, forteller en historie om en grå papegøye (Psittaeus erithaeus).
Gjennom en periode på flere uker gjentok han om igjen og om
igjen de tyske tallordene eins, zwei, drei for papegøyen, men oppgav
så sine anstrengelser fordi fuglen ikke viste det ringeste tegn på interesse.
To år senere sa papegøyen plutselig eins, zwei, drei, med sin
lærers umiskjennelige uttale og tonefall. Koehler forteller også om et
annet tilfelle av samme art. Allerede mens Hitlers «tusenårsrike,.
fremdeles eksisterte, anskaffet Koehler en papegøye. De tidligere
eiere hadde forsøkt å lære fuglen den nazihilsen som dengang var
«tidsmessig», men uten resultat - noe de fortalte zoologen da de
overlot papegøyen til ham. Etter at fuglen hadde vært hos professor
Koehler i tre år, utbrøt den for første og eneste gang «Heil Hitler!»
- med sin forhenværende eiers stemme. Disse ordene hadde den med
absolutt sikkerhet ikke hørt uttalt i løpet av de siste tre årene.
Det papegøyene har lært, bruker de ofte bare i bestemte situasjoner,
og man kan ofte med stor nøyaktighet fastslå tidspunktet for
læringen. Vi får dermed spesielt tydelig demonstrert deres gode hukommelse.
Friherre von Lucanus holdt en gråpapegøye sammen med
en hærfugl (Upupa epops) som han
kalte «Hopfehen», og som bare
levde en meget kort tid. Først etter
at det var gått 9 - ni! - år, fikk
papegøyen igjen se en hærfugl,
som den straks hilste med ordet
Hopfehen. I alle de årene som var
gått, hadde den ikke en eneste
-40
Fig. 11. Hærfuglen er en sjelden gjest
i Norge.