Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
De forskjellige fugleartene <strong>synger</strong> til ulike tider av døgnet. Derfor<br />
kan man også konstruere et «fugleur» : Mange arter begynner alltid<br />
. å synge omtrent samtidig om morgenen, og avslutter sangen i tilsvarende<br />
tidsrekkefølge. Mange fugler er helt tause på bestemte tider<br />
av døgnet, også mens de grunnlegger sine revirer. Vi må imidlertid<br />
kunne anta at også «inntrenger-aktiviteten» hos disse artene er<br />
synkronisert med sangaktiviteten.<br />
Hos mange fuglearter kan enkelte individer levere imponerende<br />
sangprestasjoner. Det forekommer nattergaler (Luscinia megarhynchos)<br />
som <strong>synger</strong> i 18-22 timer av døgnet. Hos den rødøyete vireo<br />
(Vireo olivaceus), en av de ivrigste amerikanske sangfugler, har man<br />
fastslått hvor mange korte strofer som blir sunget i løpet av ett døgn.<br />
Svaret er 22 197! Regner vi med 30 strofer pr. minutt - og det kan<br />
denne fuglen lett klare, så må den også synge i over 12 timer pr.<br />
døgn. Og da må den bare synge, den vil ikke ha tid til noe som<br />
helst annet.<br />
3. Revirsangen må være typisk for vedkommende art, for den skal<br />
jo bare holde hanner av samme art på avstand. Om visse nordamerikanske<br />
meiser fortelles det at to arter som ellers er tydelig ulike,<br />
<strong>synger</strong> praktisk talt likt. Nærmere undersøkelser har vist at leveviset<br />
hos de to artene i den grad er det samme, at man kunne holde<br />
dem for artsfeller hvis det bare var det man brukte som vurderingsgrunnlag.<br />
Under slike omstendigheter er det selvfølgelig en fordel at<br />
<strong>fuglene</strong> <strong>synger</strong> mest mulig likt - det forhindrer at de to artene, som<br />
jo stiller de samme krav til sine omgivelser, slår seg ned i det samme<br />
territorium.<br />
Motivsang og biotop<br />
Enhver fuglevenn vet at de enkelte arter oppsøker ganske bestemte<br />
biotoper (levesteder), som de har tilpasset seg. Mange fugler lever<br />
i siv- og rørbeltet i innsjøer, andre i tett krattskog, atter andre i trekroner.<br />
De artene som i vårt landskap foretrekker åpne, treløse<br />
åkrer og enger, er vel opprinnelig steppefugler. Vi har allerede sett<br />
hvor intimt motivsangen henger sammen med revirbesettelsen. Det er<br />
63
Change language