En kropp - Norges Kristne Råd

Vil man snakke om forebygging av hivsmitte, må man se på
de dype psykologiske faktorer som er drivkraften i seksualite-
ten, og ikke bare regne med at man kan løse problemet enten
rent teknisk ved a snakke om nødvendigheten av kondomer,
eller motsatt ved å preke seksuell avholdenhet. Begge deler
kan være riktig, sett ut fra premissene som løsningen velges ut
fra, men ingen av delene tar fullt ut høyde for det smertefulle
spenningsfeltet som seksualiteten ofte befinner seg i.
Å være avholdende eller bruke kondom krever begge en sterk
evne til å opprettholde sine jeg-grenser. Dette krever igjen en
relativt sterk identitet, det vil si en visshet om hvem jeg er, og
hva jeg vil. Det forutsetter også lyst til å leve, til å ta vare på
seg selv ut fra de premissene man selv finner riktige. Har man
ingen identitet, ingen følelse av mening i livet, ingen fornem-
melse av at man som menneske har rett til å leve et liv i verdig-
het og glede, ja da blir alt snakk om et bevisst valg i den seksu-
elle situasjonen absurd, enten det dreier seg om avholdenhet
eller bruk av kondom.
Man kan med andre ord ikke snakke om forebygging av hiv-
smitte uten å forholde seg til de sosiale og psykologiske fak-
torene som er medvirkende årsaker til at ellers tilsynelatende
rasjonelle løsningsstrategier ikke tas i bruk. Å spre konkret
kunnskap om hvordan man unngår å bli hivsmittet, må selv-
følgelig ha høy prioritet – men ut over det må man også se på
dypere problemstillinger. Den lave selvfølelsen som mange
i dagens samfunn har, er en avgjørende faktor i den man-
glende motivasjonen for å beskytte seg selv og andre. Her
gjelder det primært å sørge for at de utsatte gruppene (sær-
lig unge) har et ordentlig, velfungerende og støttende nett-
verk omkring seg.
26 SEKSUALITET
Kjærlighet og seksualitet
Det skrives jo så mye i Bibelen og tales så mye i kirken om kjærlighet og nestekjærlighet, om
kjærlighet mellom mennesker. Om Guds kjærlighet til oss og vår kjærlighet til Gud. Det er jo den
bærende faktor i den kristne troen, og det er litt trist at man fra kirkelig side er så skrekkelig redd
for sex som man er. Den evige guddommelige kjærligheten tar riktig nok, så vidt vi vet, en ikkekjødelig
form. Men i det levende livet opplever vi jo også en annen dimensjon av kjærligheten,
nemlig den seksuelle. Og jeg synes så avgjort at man skulle regne med den, fordi den er en så stor
del av menneskers følelsesliv og bevissthet. Det var en gang én som sa at det vanskeligste å styre,
nest etter togdriften, er seksualdriften. Den er jo nettopp en likeså sterk følelse i vårt liv som for
eksempel vårt gudsbegrep og vår religiøse tro.
Det virker som om man fra kirkelig side er veldig redd for den seksuelle siden av det som skjer mellom
to mennesker, og at man i det store og hele bare bruker dette som eksempel på hvor galt det kan
gå. I stedet kunne man like gjerne velge å si: Se så vakkert det kan være, hvis dere gir dere selv lov
til å elske hverandre og vise det både i deres ånd, i deres sinn, i deres følelser – og også med deres
kropp. Og så måtte man stå for det man har sagt, så det ikke bare blir halvtomt prat.
Jeg synes det er trist å skille seksualitet og kjærlighet – for de hører jo altså dypt og nært sammen.
VITNESBYRD AV JESPER, SOM DØDE AV AIDS, DANMARK
Traumegjentakelser
Det er velkjent at en ambivalent innstilling til seksualitet og
manglende evne til å sette grenser i den seksuelle situasjonen
ofte beror på erfaringer av seksuelle overgrep. Ekte kjærlighet
er blitt noe uoppnåelig, som ofte forveksles med nødvendig-
heten av å hengi seg seksuelt, ubetinget og grenseløst, ikke
på ens egne premisser, men på den andres. Et ubevisst ønske
om traumegjentakelse blir en drivkraft i seksualiteten – og den
smerten man opplevde, gjenoppleves gjennom en seksualitet
som indirekte blir et speil på den volden man er blitt utsatt for.
Evnen til innlevelse og omtanke, både overfor andre og over-
for en selv, forutsetter at den enkelte har fått og får tilstrek-
kelig kjærlighet og omsorg. Hvis denne opplevelsen manglet
i et menneskes liv, vil vedkommende ha problemer med å
vise respekt, ømhet og hensyn overfor sin omverden, og ikke
minst overfor sitt eget liv. Den enkelte føler seg ikke verdig
kjærlighet og omsorg i egentlig forstand, og ender i en spiral
av destruktive selvbekreftelser. Mangelen på selvrespekt gjør
det vanskelig å ha omsorg for seg selv og sine egne grenser,
ikke minst i en seksuell situasjon.
For den som opplever seg selv som ensom, kan sex bli den
eneste veien til varme og bekreftelse. Det blir lett for den ut-
satte å gå passivt med på forskjellige partneres ønsker. Viljen
settes til side: Man tar det man får, og stiller ingen krav. Ofte
utsetter man seg selv for opplevelser av ydmykende karakter
– men for den følelsesmessig skrøpelige person kan suget et-
ter kontakt være så stort at det er umulig å si ifra.
Ikke minst helt unge har bruk for all mulig veiledning og støtte
til å treffe de riktige valgene. Det er viktig å se nyansert på de
muligheter den enkelte har. De voksne som følger de unge i