Reproduksjonsturisme - Bioteknologinemnda

Uvant
Denne måten å få barn på er veldig uvant for mange
politikere og fagfolk. Og for folk flest. Men, at det er
uvant, betyr ikke at det er galt. Jeg opplever at enkelte
politikere, når de uttaler seg i media, blander sammen
dette at noe er uvant, med at det er galt. Jeg tror at
denne måten å få barn på er noe som man vil treffe på
stadig oftere. Det blir vanligere, og folk blir mer fortrolige
med det. Antageligvis vil vi oppleve at stadig flere
mener at denne måten å få barn på er legitim. Jeg tror
de politiske prosessene, og etter hvert også utviklingen
av lovverket, vil preges av dette. Det kan ta en del år,
men etter hvert tror jeg at det at barnløse får hjelp av
en kvinne til å bære frem et barn vil bli betrakte på
samme måte som vi ser på prøverørsbehandling i dag.
Det er antakeligvis rundt 100 barn i Norge som er
født på denne måten. Disse barna vokser opp og skal
kanskje i fremtiden lese om det som media i dag skriver
om dem. Det er viktig at fagpersoner, politikere og
andre som deltar i den offentlige debatten rundt dette
fenomenet, er varsomme og utviser klokskap i valg av
ord når de skal uttale seg.
Uvante relasjoner
Mens fagpersonene, politikerne og andre beslutningstakerne
sorterer tankene og følelsene sine, så er det
noen av oss som går hen og bare gjør det – vi får barn
på denne måten. Det koster å ta slike avgjørelser. Man
må som sagt stå i uvante relasjoner, ikke bare i forhold
til surrogat, men også til andre.
Hva sier man på helsestasjonen når man kommer dit
med ungene og skal forklare hvorfor det ikke er noen
mor? Eller når du treffer en tidligere klassekamerat på Tbanen,
og så skal du i farten forklare at du har fått disse
barna ved hjelp av en surrogat som bor i USA. Eller hva
sier du til dama i kassen på Rimi, som er veldig opptatt
av hvor mor er, og av at far er så flink til å passe barn og
handle samtidig? Og det å stå her foran dere og andre og
snakke om dette – det er uvante situasjoner.
Åpenhet
Jeg tror det er viktig at man fokuserer på å ha åpenhet
rundt dette med surrogatfødsler. Vi har valgt å ha
åpenhet i forhold til kollegaer, venner, familie, naboer
og andre. Jeg tror det er veldig viktig at ungene opplever
at dette er det ikke noe farlig å snakke om, og at våre
nære omgivelser kjenner situasjonen og vet hva som
har skjedd.
Jeg har ikke tenkt å gå i detalj i forhold til vår historie
og våre unger, for dét er ikke det interessante. Men
på bakgrunn av egne erfaringer og de samtalene jeg
har hatt med andre, har jeg tenkt å forsøke å gi dere
et lite bilde av vår virkelighet og våre erfaringer med
byråkratiet.
Prosessen
I USA, som jeg kjenner best til, er lovverket i enkelte
delstater slik at man har fått framvekst av klinikker og
firmaer som koordinerer surrogatprosessen. Fra tilretteleggelse
for eggdonasjon, rekruttering av surrogat,
bistand i alle legale forhold som berører prosessen,
og tilrettelegging av det praktiske og psykososiale
forholdet mellom surrogat og foreldrene. For nordmenn
vil det nok først og fremst være USA som er det
mest aktuelle landet å reise til, men også Storbritannia
kan være aktuelt selv om det der er en del finurligheter
i lovverket man må finne ut av. Media har dessuten
presentert en del andre land, blant annet India og land
i Øst-Europa, men jeg kjenner ikke til at det har vært
født norske barn ved bruk av surrogat i disse landene.
Jeg kan si litt om hvordan man velger ut surrogater.
Kvinner som ønsker å være surrogat og tar kontakt
med firmaene som koordinerer surrogatprosessen, blir
nøye screenet. Det er en grunnleggende forutsetning at
de er friske og har god helse. Det forventes at de lever
stabile liv. De skal ha født egne barn, de skal vite hva de
går til og de skal være ferdige med egne barnefødsler.
Videre må de gjennomgå en psykologisk vurdering,
og man vurdere om dette er en god og riktig beslutning
for akkurat denne kvinnen. Kvinnene må også
ha sikker økonomi. Det betyr at de skal ikke være
avhengig av den kompensasjonen som de vil få som
surrogat for å kunne leve sine liv. Dette føler jeg er
noe som sjeldent kommer frem i den norske debatten.
Man er veldig fokusert på at fattige kvinner utnyttes,
men min erfaring er at det først og fremst amerikanske
middelklassekvinner som velger å være surrogat.
Jeg tror at for de aller fleste kvinner så er det å bære
frem et barn for andre en helt uaktuell problemstilling.
Men det er noen kvinner som har altruistiske motiver
og som er villige til å gjøre det for familie og venner.
For noen ytterst få kvinner der det aktuelt å gjøre dette
for en tredjeperson de ikke kjenner fra før.
Åpent møte 1. november 007
33