Reproduksjonsturisme - Bioteknologinemnda

forsøkt å gjenskape det vel av tilbydere der ute ved å
sette opp et stort banner fylt med nettadresser.
Banneret kunnet vært både høyere og bredere, men
det som var slående i tillegg til antall tilbydere, var
måten de bød seg fram på. På svært mange av disse
nettsidene, som både til tider er visuelt sett behagelige
og brukervennlige, skinner det gjennom et ønske
om å kapre kunder, få deg til å velge nettopp denne
klinikken, eller deres produkter. Det er problematisk
å bruke begrepet ”varer” og ”produkter” om menneskelige
substanser, men flere av nettsidene opererer
med ”legg i handlevognen”. I tillegg er det påtakelig
hvordan de har laget slagord som umiddelbart hører
mer hjemme under markedsføring enn inn under
veldedighet eller helse.
Slagordet “no matter the age, we can help fulfil the
dream of expanding your loving family”, illustrerer
et poeng om at det er et tilbud for alle. Til tross for
at folks dypfølte ønske om å få barn møtes av et til
dels kommersielt marked av tilbud, er det også et
åpent marked. Det er ingen som sorters ut herfra.
Gamle, single, homofile, lesbiske, folk med spesielle
sykdommer, – alle kan finne den hjelpen de har
behov for.
Den norske lovgivingen på området – bioteknologiloven
er blant Europas strengeste. Det er kun et fåtall
muligheter som tilbys, og det er kun heterofile par som
kan få hjelp til assistert befruktning i Norge. Drømmen
om å få barn eksisterer imidlertid like sterkt blant de
som ikke passer inn i lovens definisjon av hvem som
skal få slike tilbud.
For å illustrere dette, valgte vi å sette loven på museum
– sammen med noen andre utvalgte gjenstander som
hver forteller en liten historie om dette temaet:
- En graviditetstest illustrerer at mange er ufrivillig
barnløse.
- Et lite glass og en plastsprøyte forteller at selvinseminasjon
er en enkel og anvendt teknikk.
Åpent møte om “reproduksjonsturisme”
- En mikroinjeksjonskanyle illustrerer hjelpen laboratoriet
kan gi ved å sette en enkelt sædcelle inn i
et egg.
- En liten delikat innpakning med tittelen ”Pink or
Blue” illustrerer hvordan ny teknologi gir mulighet
for personlig å ta egne valg, når man selv kan finne
ut om man har en gutt eller en jente i magen allerede
etter sjuende svangerskapsuke. Dette kan gjøres
enkelt via Internett.
Når nettsidene reklamerer med at ”Your life long dream
is just a mouse click away”, så er det et flertydig utsagn.
Det er ikke noen enkel sak for dem som ønsker seg
barn, å gå til det skritt å reise utenlands for å få hjelp.
Mellom folks drøm om å få et friskt barn og det tilbudet
som finnes i et verdensomspennende marked, finnes
hindre av mange slag: Man skal sette seg utover norsk
lov, ta inn over seg moralsk fordømmende argumenter
og man skal betale – ofte nokså mye, og man skal tross
alt gjennom en grundig personlig reise.
En kort filmsekvens i utstillingen viser nordmenn som
har reist utenlands for å få barn. Fire eksempler viser
ulike muligheter for å skaffe seg barn, hvis man ikke
kan få det innenfor det norske lovverket.
Med Cyberstorken har vi forsøkt å skape et rom
for refleksjon over kompleksiteten av relasjoner og
koblinger mellom et dypt og udiskutabelt ønske om
å få barn, teknologi, vitenskap, et marked av tilbud,
juss, og kulturell kategorisering. Om vi har klart det,
er det opp til publikum å bedømme, men om våre
besøkende i det minste opplever en form for ambivalens
eller fascinasjon, så er vi kanskje ganske nær
en utstilling av ”state of the art” i forhold til alle de
spørsmålene som temaet berører, men som ikke er
besvart.
Derfor er vi veldig glade for at alle dere har kommet
hit i dag, for å diskutere dette, og gå mer i dybden på
dette temaet som Cyberstorken kun forsøksvis har
presentert.