Reproduksjonsturisme - Bioteknologinemnda

Cyberstorken: Hvor den flyr og hvilke utfordringer
den møter underveis
Ingvild Brunborg Morton
Leder i foreningen Ønskebarn
Jeg er styreleder i foreningen Ønskebarn, tidligere
Foreningen for ufrivillig barnløse (FUB). Foreningen er
25 år gammel, og i forbindelse med jubileet har vi blant
annet tatt et nytt navn. Det nye navnet er mer positivt og
forteller om muligheter, ikke bare det triste.
Foreningens målgruppe
Foreningens målgruppe er par som trenger assistert
befruktning på grunn av et fertilitetsproblem. Vi har
etter hvert også fått medlemmer blant adopsjonsforeldre,
de som bruker surrogat, de som er fosterforeldre og
også de som går videre uten barn. Vårt formål er å øke
forståelsen i samfunnet for det problemet det er å være
barnløs, å arbeide for at det skal bli et bedre utredningsog
behandlingstilbud i Norge, og at vi skal gi informasjon
til medlemmene våre.
Vi tilbyr medlemsbladet Ønskebarn som kommer fire
ganger i året, og en nettside (www.onskebarn.no). På nettsiden
er der også et debattforum hvor det er mye aktivitet;
det er mange flere brukere der enn vi har medlemmer.
Vi har også en rådgivningstelefon, og vi arrangerer sorggrupper.
Utfordringen for vår forening er at det vi arbeider med
gjelder mange flere enn de som er medlemmer hos
oss. Det er mange som ikke har lyst til å være med i en
forening der kriteriet er at man strever, og det er mange
som ikke har lyst til at noen skal vite om dette – de er redd
for å få bladet i posten og slikt. Det er vanskelig å få folk til
å stå frem, for eksempel når pressen ringer. Det er mange
som spør oss om tall, men da må vi bare si at vi ikke har
tallene de ønsker seg. Vi vet ikke hvor mange som reiser
til utlandet for å få forskjellige typer behandling.
I dag skal jeg si litt om begrepsbruk, tilbudet i Norge,
tilbud i utlandet – det vi hører om gjennom våre
medlemmer, og hvilke utfordringer som følger med dette.
Reproduksjonsturisme
Vi synes begrepet reproduksjonsturisme ikke beskriver
den opplevelsen som våre medlemmer beskriver. Dette
er tungvint, dyrt,
emosjonelt slitsomt
og stressende. En del
reiser alene, fordi en
ikke har økonomi til
å være sammen hele
den tiden man skulle
ønske man kunne være
det. Medlemmene
våre forteller om det å
reise til Spania med et
ullpledd, fullproppet
med hormoner, og så
få innsatt et befruktet egg. For så å karre seg tilbake til
hotellrommet og ligge der og prøve å tenke positivt. Dette
er ikke noen ferietur, og turen er et nødvendig middel,
ikke et mål i seg selv.
Et annet begrep er dette å ”designe en drømmebaby”.
Det som er vanlig for våre medlemmer, for eksempel ved
eggdonasjon, er at donor blir screenet for sykdommer, og
så matchet med foreldrene ut fra visse karakteristikker,
som høyde, vekt, rase, farge på øyner, hud og hår og blodgruppe.
Dette handler ikke om å velge ut en kommende
astronaut, eller noe slikt. Det som er en drømmebaby for
oss, er en helt vanlig baby som skriker og gulper.
Tilbudet hjemme og ute
Tilbudet i Norge er til heterofile par, som kan få IVF
(”vanlig” prøverør; in vitro fertilisering), og ICSI (sædcelle
satt inn i eggcelle; intracytoplasmatisk spermieinjeksjon).
Drømmebabyen både skriker og gulper. Foto: privat.
Åpent møte 1. november 007
7