EDEL HONNING - trenerforeningen.net

More documents

Recommendations

Info

På Cupfinalesminaret gikk Jan Erik Stinessen rett i strupen på trener-Norge når det gjelder en problemstilling som alltid plager oss på feltet: Hvordan driver vi rolletrening? I dette tilfellet - Av KJETIL ELVEBAKKEN _ _ FOTBALLtreneren I ord og handling viste han oss andre at integrering av keeper i fellesøkta ikke bare er mulig, men både ønskelig og hensiktsmessig. Vi må slutte å drille målvakten ensom i et hjørne. Jan Erik Stinessen er målvaktstrener for Norge G15 og keeperutvikler og kursinstruktør i Agder fotballkrets. I 2003 skrev han en trener III-oppgave om keeper som 1. forsvarer («Alene med keeper»). Men som han selv understreker - alt for mye innen målvaktstrening dreier seg om å redde skudd. Rolletrening som er reell – Vi har mange gode skuddstoppere, men få gode målvakter. Stinessen undrer seg over at alle i Norge synes å tro at keeperen må nå toppnivå sent. Er det fordi vi trener feil? Fordi vi ikke integrerer keeperpåvirkningen i helhetlige spillsituasjoner på trening? Ikke rart at keeperen bruker lang tid på å bli trygg hvis kamparenaen ikke ligner treninga! Allerede etter få minutter koker det i salen i auditorium B. Her sitter 30 svært engasjerte «keepertrenere» (en tittel disse folka gjerne sender til historiens skraphaug). Thomas André Ødegaard (SIF), ennå spiller sjøl, men tydeligvis på vei mot en trenerrolle, er blant de ivrige: – Skudd er det du får minst av i en kamp, men trener mest på. Har du satt deg i en situasjon der du må redde 18 skudd, er det som å gå hjem med 5 på 3dama! Folk nikker. Og de fortsetter å bifalle når Stinessen legger endel av skylda på trenerkursene i NFF-regi. Han påpeker at på trener II- og III-kurs er det helt vanlig å avspise målvaktsrollen med 1-times praksis. Da er det ikke merkelig at trenerne gir vekk hele ansvaret for denne rollen til en spesialist. Det er synd – for etter hans mening skal keeperen være den spilleren på laget som kjenner stil og system best. Han er mest involvert, er ofte angrepsstarter og ser hele banen foran seg. Integrering i praksis Snakk er ikke nok – dagen etter den verbale påtenninga bærer det ut på krøllgresset for en demonstrasjon med Stinessen og objekter fra NTG. Temaet er gjennombrudd i bakrom der spillere kommer alene med keeperen (Mye skudd, Stinessen?). Men først skal gutta bli varme. Blant annet skjer det gjennom firkantspill 4 mot 2. Her får vi se at keeperne godt kan være med, de også. For eksempel kan målvaktene her tillates å bruke hendene i tillegg til å blokkere med beina. Etter hvert kan man kjøre 10 pasninger = scoring for utespillere, mens keeperne scorer når de går ned og holder ballen fast. Blokkering og ut betyr start fra 0. Når alle er varme går vi over til 1v1 fra 30 m. og inn. To målvakter i hver sin goal mot en kø av utespillere. Betingelsen er at keeper må rundes og ballen Keeperen inn i fellesøkta kontrolleres over mållinja. Deretter følger 1v1 med skuddplikt før 16. Så er det til slutt fritt fram. Man kan skyte eller runde etter eget valg. Vi får også se en variant der angriperen har 2 berøringer – han slår pasning til seg selv – på vei inn. Den får godt fram keeperens valg stå – gå og timingen i forhold til erobring eller posisjonering for skudd. Hele tida coacher Stinessen på målvaktens valg og utføring. Han ser som oss at keeperne blir dyktig slitne. Det får de tåle, mener han. Men understreker samtidig at organiseringen vi ser passer best med 4 keepere. Slik at melkesyrestinne kan få avløsning når de blir trestokker. I tillegg til å veilede spillerne får også vi trenerne råd fra øktleder. Han ber oss for eksempel gå bak goalene for å observere situasjonene fra keepers ståsted. Hvorfor skal alltid trener stå på langsida? Dessverre er det ofte sånn at selv om det befinner seg 2 trenere på en økt så står begge ute på banen, hele tida, hele året... Likne det ferdige spillet? Etter hvert konstruerer Stinessen situasjoner der 1 mot 1 oppstår etter pasning fra siden eller skjæring inn fra kant. Da tvinges keeper til å jobbe mer sideveis, i tillegg til at han må velge om han skal forsøke å nå ball før 1A får kontroll. Vi får også se varianter der målvakten får litt hjelp av jagende 1F. Hele tida opplever vi at utespillerne får god trening i sine offensive roller. Hvor- FÅ MED KEEPEREN: – Vi har mange gode skuddstoppere, men få gode målvakter, sa Jan Erik Stinessen. Han vil ha keeperne mer integrert i treningen. Foto: IVAR THORESEN hvordan driver vi rolletrening der keeperen har hovedfokus, men der utespillerne samtidig får utbytte i sine roller? dan opptrer jeg hvis jeg kommer alene i bakrom? Stinessen spør hvor mye de spesialtrener gjennombrudd og avslutning. Svaret er – veldig sjelden. Poenget er altså at også de trenger rolletreningen i bakrom. Til slutt spilles det 8 + K mot 8 + K i full bredde. Spillerne må forholde seg til at hvis en angriper kommer i gjennombrudd, så skal han få gå alene mot keeper. Stinessen ønsker å få mange situasjoner alene med målvakt (helt til slutt tillater han at en forsvarer kan følge inn). Dette avføder diskusjon blant oss på sidelinja. Jeg er redd for feillæring taktisk. Det kan være «kunstig» å ikke få hjelp, samtidig som det jo er ønskelig at målvakten skal jobbe med nettopp det å få spillerne foran til å bidra i forkant og underveis? Andre mener at her står keeperen i fokus – og av og til må vi gi forsterkning av hans rolle forrang også når vi spiller hele spillet. Stinessen avslutter med å svare på spørsmål og oppsummere. Hans mening var å vise øvelser for ulike funksjonalitetsnivåer. Og å vise hvordan man trener keeper og resten av laget samtidig. Det klarte han. Nå er det opp til oss å anstrenge oss litt for at det skal skje på våre økter. NB! Økta er lagt ut som film på trenerforeningen.no.Cupfinaleseminarrapporten inneholder gså manus til en alternativ praksisøkt med temaet: «Tilbakespill og vending av spill/frispilling»!) FOTBALLtreneren • nr. 5 • 2006
Cupfinalerapporten kommer i mars Alle medlemmer i Norsk Fotball-Trenerforening får den komplette rapporten fra Cupfinaleseminaret tilsendt i Posten midt i mars. I den fyldige og omfattende rapporten fra Cupfinaleseminaret kan du blant annet lese mer om Tosh Farrell (bildet) og hans engasjerende sekvenser om Evertons måte å drive spillerutvikling på - i både teori og praksis. I rapporten kan du også få med deg Bjørn Hansens innlegg om feedback – trenerens beste verk- tøyr, Lena Tyribergets work-shop rundt temaet “krav og utfordringer for de yngste landslagsspillerne på kvinnesiden”, Hallvar Thoresens foredrag om “Fra talent til toppspiller - hva, hvordan og hvorfor”, samt fyldig omtale av alle de andre workshopene og felles-seansene under det 20. Cupfinaleseminaret. Angrepsspill Min praksisøkt på trenerseminaret 10. november dreide seg om følgende: Tolke rom – valg og utførelse hos 1.angriper + Av DAG RIISNÆS _ _ Fagansvarlig klubb- og aktivitetsutvikling NFF, ass. trener Norge G15 FOTBALLtreneren Hva avgjør om vi klarer å skape gjennombrudd? Vinne ballen (var ikke tema på økta) 1As valg og utførelse (fotballferdighet). Spesielt tolke rom. Hvor er det rom? Når skal det utnyttes? Hvordan kan det utnyttes? NB! Sentralt å ikke spille på 1.bevegelsen De andre angripernes evne til å bevege seg for å skape og utnytte rom Aktiv coaching på disse punktene er en forutsetning for godt angrepsspill over tid. Og hva avgjør hvor det er rom, hva som lønner seg å gjøre for det angripende lag? 1. Motstanderen 2. Våre egne bevegelser Nevner her at debatten om spillestil i Norge innimellom fortoner seg merkelig, i hvert fall hos enkelte aktører. Klimaet i kampen og hva motstanderen tillater må være av relativt stor betydning for om det skal spilles langt eller kort. Langpasningen kan mange ganger være det beste valget. Det som er viktig er at et lag innehar så mye fotballferdighet at en kan variere angrepsspillet ut fra hva motstander tillater og hvordan motstander velger å opptre. Det dreier seg mye om å utnytte de rom som til enhver tid finnes. Og finnes det lite rom, da må rommet skapes. Jeg valgte å vise dette på tre ulike måter, med progresjon i vanskelighetsgrad. 1. Se på overganger – det enkleste, for her vil det alltid være rom å utnytte Moment 1. Føre selv, spille på medløp eller tidlig i bakrom? Hvor er det rom? Identifisere. Tolke. Og hva utløser valget/pasningen? Bevegelsen. Moment 2. Bevegelser i mellomrom, bakrom, siderom. Hvem går? Når går vi? Øvelse: Overgangsspill 11 v 9. Motstander spiller 4-2-2 og starter med ball bakfra. Vi ligger i 4-4-1-1, presser lavt og lokker dem opp. Ball vinnes, og så går det i 100. Metodikk: Først stopper vi spillet med en gang vi vinner ballen. 1A utfordres på hvilke alternativer som finnes. Etter hvert stopper vi i trekket etter. Utfordre spillerne på hva som lønner seg i denne fasen. Noen angrep kjøres også fullt ut. 2. Se på angrepsspill mot etablert forsvar Moment 1. Frispille, så identifisere rom. Bakrom? Mellomrom? Sentralt? Samme kant? Her er det viktig å skissere et sett av muligheter for spillerne, så må de alltid få velge. Jeg som trener vil ikke ta valgene, men kontinuerlig utfordre spillerne på tolking av romforhold. Målet er så ofte som mulig å ta valg til det beste for laget. Moment 2. Bevegelser uten ball. Toppspiss strekker på ballsida. Hengende spiss møter (altså motsatte bevegelser i front). Kanten strekker og tar et par steg inn for å få ball sidevendt. Jeg ønsker sjelden oppspill på feilvendt kant, med mindre han kan vende opp. Alternativt kan vi vende via sentral og doble motsatt med høy back. Stopper eller back kan også spille rett gjennom på motsatt kant som skjærer. Eller at vi klarer dette etter opp – tilbake - gjennom. Vi ser også på hva som skjer etter oppspillet – i neste fase (fase 2). Mange i Norge er veldig opptatt av hva som skjer i frispillingsfasen. Viktig nok det, men mange flere situasjoner i en kamp inntreffer i fase 2 (ball vinnes pluss/minus midtstrek). Svært mange ganger har et lag ballkontroll i fase 2, og i en slik situasjon kan det være vanskelig å definere om angrepet er mot etablert eller om vi skal definere det som en overgang. I denne fasen må vi ha en høy back, vi må ha de sentrale i støtte og vi må ha kanter som truer rom. Generelt må det utfordres for Foto: IVAR THORESEN – om romidentifisering og romutnyttelse bevegelser hos de andre angrepsspillerne. Det er mye det godt angrepsspill dreier seg om, etter min oppfatning. å skape overtall. Mye av coachinga dreier seg derfor om fase 2. Moment 3. Ikke slå på 1.bevegelse. Skape nye rom. Da kan det ofte lønne seg å spille på markert midtbanespiller, som spiller i støtte eller ut til back. Dette gjøres ikke for å oppnå gjennombrudd, men kanskje mer for å strekke motstander, få dem til å skyve og derigjennom skape nye rom/nye muligheter. Øvelse: Spill 11 v 9. De 9 spiller 4-3-1 + keeper med flat treer sentralt. Flat treer gjør det litt enklere for angripende lag, da det lettere blir rom for hengende spiss (ofte lurt å ”jukse” litt for å få fram de gode bildene). De 11 spiller 4-4-1-1 + keeper. Jobbe med hele tida å utfordre bakfra for å skape overtall. Brede stoppere og høye backer. Angripende lag begynner med ball hver gang. Vi varierer presshøyden hos motstander. På denne måten får angripende lag hele tida utfordringer på hvor rommet finnes. Bevegelser deretter. Samme metodikk på coaching som i overgangsspillet. 3. Få gjenkjenning i vanlig spill 10 v 10 Stopper for å coache der det er naturlig. Fritt spill. Spesielt coache på valgene til 1A og på bevegelsen foran 1A i de ulike fasene. Alltid fokus på å utfordre for å skape overtall, skape ubalanse hos motstander. I ANGREP: Angrepsspill handler om å skape og utnytte rom, mener Dag Riisnæs Foto: IVAR THORESEN 4-3-1-1 + keeper i begge lag. Først høyt press, så lavt press (gir ulike utfordringer). Vi spiller på full bane, det gjør at det alltid er rom å identifisere. Oppsummert: Jeg tror denne måten å trene angrepsspill på gir god effekt. Som nevnt innledningsvis dreier angrepsspill seg mye om 1As evne til å oppfatte, vurdere og bestemme seg i en gitt situasjon. I tillegg må selvsagt utførelsen være god. Samtidig vil ikke 1A kunne ta gode valg hvis ikke de rette rommene oppsøkes av de andre angrepsspillerne. God bevegelse er avgjørende. Det å coache på tolking og utnyttelse av rom er en suksessfaktor. Å gjøre dette hver trening er selvsagt ikke hensikten, men kanskje 1-2 ganger i uka. Det finnes en del trenere som i stedet bruker tida si på å observere treninger for å se hvilke spillere som er i form med tanke på neste kamp. Det skaper ikke nevneverdig utvikling, verken av enkeltspillere eller lag. Nøkkelen til langsiktig suksess i angrepsspillet ligger i å ha et godt forsvarsspill (vinne ballen ofte), ha angrepsspillere med god fotballferdighet (valg/utførelse) og å ha gode romutnyttere (bevegelse). Så må treneren sørge for å ha noen knagger å henge angrepsspillet på, med et sett av muligheter for spillerne å velge, ut fra kampens klima. FOTBALLtreneren • nr. 5 • 2006 19
Page 1: Foto: DIGITALSPORT STERK OG KLAR Si
Page 5 and 6: Trenerturen, Liverpool 2007: The Ev
Page 8 and 9: Åtte av 14 Tippeligatrenere ut av
Page 10 and 11: Fotballtrenerne i Norge har også b
Page 12: DUES SPORTSREISER presenterer DANA
Page 15 and 16: stikk? Og greier motstanderen å re
Page 17: med Europa som mål Det var full sa
Page 21 and 22: k og klar å hjertet og satte et in
Page 24 and 25: Manglende fotballfaglig kompetanse
Page 26 and 27: 26 Fotball er mer enn bare å spark
Page 28 and 29: 28 N ORGES F OTBALLF Spill smålags
Page 30 and 31: 30 PROFFSKOLEN er et tilbud til enk
Page 32: Et vitenskapelig argument i spilles
Page 35 and 36: DUES SPORTSREISER presenterer HAN H
Page 38 and 39: 38 Erfarne Lars Borgar Waage måtte
Page 40: B-blad Returadresse: NFT Postboks 8

EDEL HONNING - trenerforeningen.net

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?