EDEL HONNING - trenerforeningen.net

More documents

Recommendations

Info

Manglende fotballfaglig kompetanse og snillisme blant styremedlemmer i norsk toppfotball Debatten angående den hyppige avskjedigelsen av fotballtrenere i norsk fotball vitner om en omfattende mangel på fotballfaglig kompetanse blant både styremedlemmer og pengesterke investorer i norsk toppfotball. Av ANDERS VIK JENSSEN _______ INNLEGG FOTBALLtreneren Om det er resultatene som uteblir, spillestilen som mislikes, eller lederstilen som er for krevende på omgivelsene rundt, foretar klubbstyrene (i samarbeid og enighet med betydningsfulle investorer) utskiftninger av treneren. Det primære kravet om sportslig suksess, i form av antall seire og poeng, har tatt fullstendig fokus bort fra prekære fotballfaglige elementer i en langsiktig fotballferdighetsutvikling. OM denne trenden fortsetter, vil vi i løpet av få år, seile akterut i forhold til talent- og ferdighetsutviklingen blant unge fotballspillere i Norge. Klubbene vil videre øke ”hentefrekvensen” av utenlandske spillere for å forsterke første 11ern, for igjen å sanke flest mulig poeng. En logisk konsekvens av denne fortsatte økte importen av utenlandske spillere, blir at færre norske unge talentfulle spillere får muligheten til å prøve seg på høyest mulig nivå. Dette igjen kan medføre, på sikt, at spilleren gir opp en tidkrevende og svært ”prioriteringsbasert” lagidrett – nemlig fotball. Lillestrøm SK var, før Per Berg ønsket mer sportslig innflytelse, et godt eksempel på en klubb hvor de fotballrelevante avgjørelsene taes av personer med fotballfaglig bakgrunn (ref.spiller-og trenererfaring). Et annet positivt eksempel er Rosenborg Ballklub hvor dyktige fotballkompetente personer innehar innflytelsesrike posisjoner. Dette vil, tror jeg, bidra til en noe mer langsiktig tankegang og tålmodighet blant ledelsen i Anders Vik Jenssen Artikkelforfatteren har både Bachelor grad i Organisasjonskommunikasjon, og Master grad i Idrettspsykologi fra USA. Videre er han lærer i ungdomskolen og fotballtrener for Junior 1 i Asker Fotball Herrer. 24 FAKTA de respektive klubbene. Ord som ”ydmykhet” og ”langsiktighet” bør i årene fremover være prioriterte hovedfokus for investorer og styremedlemmer i klubbene. Dette vil, etter min mening, positivt influere samarbeidet og potensielt redusere interessekonflikter mellom trenerstaben og den økonomisk/-administrative ledelsen i klubben. Videre, om atmosfæren og samarbeidet mellom de to ”interesseorganisasjonene” forbedres, gjensidig respekteres, og evner å dra i samme retning, vil både spillerne, trenerne, supporterne, og den økonomisk/-administrative ledelsen kunne oppleve en langt mer trygg og stabil kontinuitet i klubben. JEG mener trygge rammer med et edruelig resultatorientert fokus og langsiktig tankegang, vil gi både spillerne og trenerne en mer realistisk plattform for suksess. Inntjening og avkastning er selvsagt forståelige krav blant investorer som bidrar med økonomiske midler. Samtidig bør styremedlemmer opparbeide seg en noe mer kritisk vurdering av potensielle investorer hva gjelder noenlunde realistiske inntjenings- og suksessambisjoner for klubben, samt klarere retningslinjer angående innblanding eller ikke innblanding rundt fotballfaglige avgjørelser (eks spillestil). Etter mitt syn bør verken styremedlemmer eller investorer ha noen som helst innflytelses eller beslutningsmakt i forhold til fotballfaglige avgjørelser, bortsett fra økonomiske retningslinjer angående spillerkjøp. JEG ser, med positive øyne, på den massive kritikken klubbstyrer i lag som har sparket treneren mottar fra offentligheten. Det må en klar holdnings- og kompetanseheving til blant styremedlemmer i dagens toppklubber. Forslaget fra Andreas Morisbak om at det også burde stilles visse krav til kompetanse for klubbstyrevervet er et steg i riktig retning. Artikkelen av styremedlem i Løv Ham, Thor Christian Hallin, publisert på Trenerforeningens nettsider 18.11.06, tar opp norske topptreneres manglende ”personlige autoritet” og lederegenskaper. Det kan sikkert være hold i styremedlemmets ytringer, men den fantastiske utskiftingen av fotballtrenere på toppnivå bidrar ikke til å gi fotballtreneren den autoritet og respekt han/hun er avhengig av for å skape gode prestasjoner i en prestasjons- og resultatrettet idrett. Å lage mål – et Å score et mål krever et utall av ferdigheter, samt en porsjon flaks. En treners jobb kan bestå i å forsøke og øke mulighetene for at flaksen blir mindre viktig – eller motsatt; at flaksen oppstår oftere for sitt lag enn for motstanderne. Uansett; man forsøker å eliminere flaksens betydning og erstatte den med ferdigheter og kompetanse (som muligens kan frembringe flaks). Som man sier; tabellen lyver ikke. Gjennom en lang sesong er flaksen fordelt og lagene ender opp på den plassen de faktisk hører hjemme på. Av FREDRIK JEBSEN BRÅTEN ______ Kommmunikasjonsrådgiver www.relevans.no FOTBALLtreneren En trener jobber med å utvikle systematiske ferdigheter, både på individuelt plan og mer avgjørende; på relasjonelt plan. Det er i samhandlingen mellom spillerne at ferdighetene blir viktige for laget. Dette grunnlaget blir lagt gjennom uttallige timer med trening, øvelser og bevisstgjøring av spillerene. Når en trener skal formidle sin kunnskap, sine idéer og sine målsettinger til spillerne, er det i form av sitt lederskap en trener blir bedømt. Og lederskap i denne sammenhengen handler om å skape oppslutning, engasjement og forståelse for de valgene man som leder tar. Ledelse er som oftest definert som det å oppnå resultater gjennom andre. Dette er en definisjon på ledelse som treffer en treners jobb midt i blinken. DET jeg skal fokusere på i denne artikkelen, er språkets betydning for treneren som leder. For det å lede andre, betyr at man må kommunisere. Og hvordan man kommuniserer er avgjørende for hvordan man blir oppfattet. Det å skape engasjement og opplutning er ikke bare å si at ”vi MÅ vinne denne kampen” eller ”vi skal bli best i verden” – det er også å bruke språklige virkemidler og grep som styrker betydningen av det man sier. Først og fremst oppnår vi dette gjennom å se på hva som faktisk skjer når vi kommuniserer. Uansett hva det er vi ønsker å si eller oppnå, så er språket med på kjøpet. Her kan man være mer eller mindre bevisst – og mer eller mindre heldig – sin måte å kommunisere på. Min påstand er at en trener som er bevisst på sin språkbruk vil oppnå bedre resultater enn en trener som ikke tenker på sin egen kommunikasjon. LA OSS ta et enkelt utgangspunkt, som viser oss noe viktig: Vi har en opplagt tendens til å tro mer på personer som virker troverdige, eller de som virker å ha peiling på det de snakker om, enn de som ikke har det 1 . La oss se på Drillo som eksempel på nettopp dette fenomenet. For folk flest dukket han plutselig opp i vårt fotball-Norge – en fotballsystematiker, med et helt eget syn på hva fotball dreiet seg om. Og dette synet formidlet Drillo på en forbilledlig måte! Drillo formidlet sin fotballfilosofi på en måte som gjorde ”breakdown”, ”bakrom” og ”langpasning” til en del av dagligtalen. Alle forsto og enda viktigere – alle skjønte at dette var viktige elementer i vårt spill. De skapte tilhørighet, og ga Drillo en tillit og oppslutning i befolkningen som få andre trenere har vært forunt. Dette skjedde gjennom en rekke språklige grep som Drillo – bevisst eller ubevisst – utnyttet til fulle. HAN skapte en troverdighet rundt sin egen trenerrolle ved hele tiden å komme med grunner for de analysene og påstandene han kom med. Ut i fra et språklig synspunkt er dette interessant. En viktig del av det Drillo gjorde som trener, var å bygge en fotballspråklig verden. En verden av fotballbegreper, hvor alle hang sammen og gjensidig fungerte med å sette ord på hva landslaget gjorde. Drillo kunne alltid forklare hvorfor en kamp gikk som den gikk. Og ikke bare det – han kunne forutsi hvordan en fotballkamp ville gå. Det var statistikk og begreper som hele tiden bygget opp under det helhetlige fotballsynet til Drillo. Gjennom denne argumentasjonen, festet det seg et bilde av Drillo som ”professoren” – den som nærmer seg fotballspillet med systematikk og refleksjon. Og her er vi fremme ved det første stoppet på vår argumentative vei: Troverdighet bygges gjennom god og overbevisende argumentasjon 2 . DET er ikke tvil om at en av de fremste egenskapene til en trener, må være å bygge opp sin egen troverdighet. Uten troverdighet, ingen autoritet. Og uten autoritet er det vanskelig å skape den opplsutning man trenger for å lede andre til gode resultater. For Nils Johan Semb ble det annerledes enn for Drillo, til tross for at han i begynnelsen ble sett på som den som skulle utvikle drillostilen videre og ta oss til det neste nivået opp. Tonen i språket til Semb ble etterhvert defensiv og tilbakeholden. Kunnskap og systematikk FOTBALLtreneren • nr. 5 • 2006
likk på språkets betydning «I'm not a believer in luck. But I do believe you need it» Alan Ball ble erstattet av begreper som ”utur” og ”motflyt”. Og dette til tross for at Semb hadde en bra statistikk som trener. Men i stedet for å bygge en verden av sikkerhet, ble språkbruken vagere, mer forsiktig og dette preger måten vi oppfatter det som blir sagt på. Om vi tapte, så var det uflaks, skader eller andre ting utenfor Sembs kontroll som fikk skylden. Ved å bruke dette som forklaringer, kom flaks og tilfeldighet inn i vår fotballverden igjen. Usikkerheten tok overhånd og til slutt ble Semb erstattet av en som skulle gi landslaget ny troverdighet. Jeg skal la Hariede få fred her, men vi kan registrere at han har vært nær å gå i den samme retoriske fellen som Semb gjorde. Heldigvis har han hentet seg inn igjen. TROVERDIGHET oppstår når vi opplever at ting henger sammen. Og ting henger sammen i en kjede av påstander (HVA vi skal oppnå), argumenter (HVORFOR eller HVORDAN vi skal oppnå målene vi setter oss) i en relevant sammenheng (MOTIVASJON for utøverne). Motivasjon og resultat er sterkt knyttet til hvordan vi oppfatter målet. Desto sterkere man oppfatter betydningen av målet, desto sterkere motivasjon vil man utvikle. Som leder er det å formidle målsettinger og hvordan disse skal nås en sentral oppgave. Klare og tydelige mål, med gode grunner til hvorfor og hvordan man skal nå disse målene, kan være mer motiverende enn psykologiske generaliseringer som av typen ”vi må senke skuldrene” eller ”å ta en kamp om gangen”. Psykologisk sett kan de ha en funksjon. Språklig sett er slike ufarliggjøringsteknikker problematiske. Grunnen til det, er at de argumenterer mot betydningen av all trening og tid som blir brukt for å bli god. Tenk på utøvere som trener systematisk og målrettet i flere måneder mot et gitt mål: dersom man sier at ”det er bare en kamp” eller ”ingenting blir fortere historie enn idrett”, så kommuniserer man at all den tid og innsats som er investert i å nå dette målet, nesten ikke er verdt noenting. For det er jo bare en kamp... I ET kommunikativt perspektiv, er det bedre om man i stedet sa: ”Nå har det systematiske arbeidet vi har gjort, gitt oss beste forutsetningene vi kan ha for å vinne” eller ”tryggheten ligger i forberedelsene – det er her grunnlaget for dagen i dag ligger”. Dette skyldes at man kobler sammen argumentene – grunnene våre – med målet vårt, slik at disse virker gjensidig styrkende på hverandre. En annen stor kommunikator, kunne faktisk si ”ingenting blir raskere historie enn en fotballkamp” med både troverdighet og en motiverende faktor. Nemlig Nils Arne Eggen. I likhet med Drillo, bygget han opp en språklig verden, hvor alle begreper og målsettinger var forankret i noe større – nemlig den berømte rosenborgske filosofien. Eggen ga identitet og systematikk til spillerene som gjorde at kampen ble ufarlig, fordi den pekte frem til neste mulighet. Neste mulighet til å gjøre det enda bedre – akkurat slik man trener på hele tiden. Eggens overbevisningskraft var en av hans store styrker (hvem andre tar et fulltallig presskorps i lære på en presskonferanse?). OG DA er vi fremme ved det andre trekket som kjennetegner god kommunikasjon; nemlig overbevisning. Troverdighet er et viktig utgangspunkt, men overbevisningen skjer gjennom de daglige valgene du som trener gjør. Ved å synliggjøre grunnene for de valgene du tar, hvorfor du mener at dette er den beste måten å gjøre ting på, så vil du kunne oppnå en større overbevisning enn dersom du ikke gjør dette. Grunnen til det, ligger i språket selv. Vi forventer argumentasjon, eller sagt enklere; vi forventer at vi har grunner som kan legitimere de valgene vi gjør. Og desto bedre grunner, desto større overbevisning vil man kunne skape. Forskning på påvirkning viser at det er hvordan folk oppfatter grunnene man kommer med, som er avgjørende for hvordan budskapet eller formålet blir oppfattet. Og blant mange andre redskaper, er språket et viktig redskap i arbeidet med å skape overbevisning og troverdighet. En overbevisende trener er avhengig av å gi sine spillere slike grunner. Treneren må fremstå som overbevisende og da kommer man ikke langt med bare påstander om hvordan ting er eller hvordan ting skal gjøres. I dette ligger kanskje mye av det pedagogiske og motiverende ved en treners jobb – det å få spillerne til å bli overbevist, gi de grunner til å tro på det som blir sagt. Og ved å tro på det som blir sagt – følge det og omsette det i handling ute på banen! SER VI på sammenhengen mellom troverdighet og overbevisning, ser vi at et annet fenomen oppstår; nemlig tillit. Dette er det tredje sentrale punktet i god kommunikasjon. Tillit oppstår i forhold til de målsettinger og valg en trener kommer med og hvordan dette er underbygget. Har man gode og overbevisende grunner for det man gjør, reflekteres disse valgene over på personen som foretar de. Desto bedre grunner og overbevisning man har, desto mer tillit vil folk feste seg ved det man sier. Å LEDE andre frem til resultater er summen av dette; man må skape troverdighet omkring målet. Dernest må midlene man skal nå målet med være overbevisende. Er midlene det, vil man skape tillit til den som hevder dette. Som trener er tilliten man har avgjørende. Men tillit er altså ikke noe man har i seg selv – tillit er noe man må jobbe for og gjøre seg fortjent til. Tillit er en egenskap ved en leder som oppstår når de man er satt til å lede oppfatter det som blir sagt og gjort som riktig og godt. Og da er vi fremme ved endestoppen i denne artikkelen: God kommunikasjon dreier seg om å skape troverdighet, overbevisning og tillit. HVORDAN kan så språklig bevissthet og ferdigheter utnyttes av trenere? I det komplekse samspillet av egenskaper og ferdigheter som en trener skal besitte, sitter mye av løsningen i treningen på detaljer og bevissthet om sitt eget utviklingspotensiale. Hvordan troverdighet, overbevisning og tillit oppstår, er studert av alt fra antikkens filosofer til moderne retorikere. Deres kompetanse og kunnskap om disse forholdene er ikke forbeholdt akademikere og studenter alene. Språk er et redskap vi bruker for å oppnå resultater – og derfor fungerer denne kunnskapen aller best i møte med den virkelig verden. Den bevisste trener ser betydningen språket har – som redskap – i formidlingen av sine målsettinger og valg. Gjennom å utvikle sin kompetanse på dette feltet, kan kanskje gjennomslagskraften styrkes ytterligere. FOR språklig bevissthet er en ferdighet som kan læres og brukes 3 . Bevissthet omkring sin egen kommunikasjon gjør at man blir bedre på det man allerede kan, fordi man blir bedre til å formidle og skape forståelse for nettopp sin strategi og valg.Det er ikke flaks at noen er bedre enn andre til å få oppslutning om det de sier. Det som skjer, er at de – bevisst eller ubevisst – unytter den kompetansen og kunnskapen som ligger i et overbevisende språk. Og hva dette er, kan alle lære seg. Alle kan bli gode til å kommunisere, skape oppslutning og forståelse for sine mål. SPRÅKETS iboende makt har store muligheter og kan ha store konsekvenser – gjennom språket kan vi engasjere, bevege og skape oppslutning om de visjoner og målsettinger vi har. Store ledere og gode trenere kjennetegnes alle sammen ved sin evne til å bruke språket som et redskap i sin gjerning. I de aller fleste ting en trener skal og bør beherske, er språket en trofast tjener som fortjener litt særskilt oppmerksomhet – da kan du nemlig få uvurderlig støtte på veien videre fremover. Et godt og overbevisende språk kan være flaks – men det trenger ikke å være det. Fredrik Jebsen Bråten Artikkelforfatter Fredrik Jebsen Bråten har jobbet med argumentasjon og retorikk ved Universitetet i Bergen siden 2001. Han driver nå sitt eget firma - www.relevans.no - som spesialiserer seg på kurs og veiledning innenfor kommunikasjon og formidling. Bråtens (m.fl) arbeid innen dette feltet ved UiB har bl.a. ledet fram til 2. premie i Kunnskapsdepartementets Utdanningskvalitetspris. Fotnoter 1 | Hvorfor takket Nils Arne Eggen nei til å bli statsråd i Jaglands regjering? Fordi han mente han ikke hadde kunnskap og kompetanse nok – og dermed ikke troverdighet nok til å inneha en slik stilling. Troverdighet skapes gjennom hvordan vi formidler den kunnskapen vi har. Eller sagt enda enklere: ”Å vite hva man snakker om”. 2 | Hvorfor lykkes så ikke Drillo i England? Spillere, støtteapperat (og klubb?) trodde ikke på han. Drillo sin fotballkunnskap ble ikke sett på som relevant for hvordan Wimbledon skulle spille – han var en fremmed som representerte noe helt annet. Og i dette møte, forsvant troverdigheten. Den samme kunnskapen blir altså vurdert forskjellig ut i fra hvilken bakgrunn, kultur og forståelse man har. Er det en av grunnene til at trenere får sparken? At de mister sin troverdighet? 3 | Som et apropos til trenden med å sparke trenere, så burde kanskje også klubbledelse ta innover seg betydningen av hvordan man bygger opp troverdighet, overbevisning og tillit. Dette er ikke lettkjøpte ferdigheter. Dette må utvikles over tid og den treneren som er satt til jobben, burde få lagt forutsetningene til rette for at både trener, klubb og spillere kan utvikle seg i samme retning. Og da kreves det systematisk jobbing over tid. FOTBALLtreneren • nr. 5 • 2006 25 FAKTA FAKTA
Page 1: Foto: DIGITALSPORT STERK OG KLAR Si
Page 5 and 6: Trenerturen, Liverpool 2007: The Ev
Page 8 and 9: Åtte av 14 Tippeligatrenere ut av
Page 10 and 11: Fotballtrenerne i Norge har også b
Page 12: DUES SPORTSREISER presenterer DANA
Page 15 and 16: stikk? Og greier motstanderen å re
Page 17 and 18: med Europa som mål Det var full sa
Page 19 and 20: Cupfinalerapporten kommer i mars Al
Page 21 and 22: k og klar å hjertet og satte et in
Page 26 and 27: 26 Fotball er mer enn bare å spark
Page 28 and 29: 28 N ORGES F OTBALLF Spill smålags
Page 30 and 31: 30 PROFFSKOLEN er et tilbud til enk
Page 32: Et vitenskapelig argument i spilles
Page 35 and 36: DUES SPORTSREISER presenterer HAN H
Page 38 and 39: 38 Erfarne Lars Borgar Waage måtte
Page 40: B-blad Returadresse: NFT Postboks 8

EDEL HONNING - trenerforeningen.net

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?