SI Magasinet nr 1-2012 - Sykehuset Innlandet HF

More documents

Recommendations

Info

Tre parallelle prosjekter Her er en kort-kort presentasjon av de tre doktorgradsprosjektene Merete Glenne Øie er hovedveileder for: ADHD: Psykolog Erik Winther Skogli er doktorgradsstipendiat på studier av ADHD. Aspergers: Klinisk pedagog Per Normann Andersen er doktorgradsstipendiat på studioer av Aspergers syndrom. Tourette: Psykolog Kjell Tore Hovik er doktorgradsstipendiat på studier av Tourette syndrom. Av: Trond Tendø Jacobsen ADHD Psykolog Erik Winther Skogli er i PhD-studiet tilknyttet Psykologisk Institutt ved universitetet i Oslo. Han skal forske på emosjonelle og følelsesmessige reguleringer hos barn og unge med ADHD. Er det de rasjonelle eller følelsesmessige reguleringene som er de toneangivende? Har de større vansker med dette enn de i kontrollgruppen? I en oppfølgingsundersøkelse etter de undersøkel - sene som ble gjort ved de ulike BUP-klinikkene skal han se om det har skjedd en modning i de unges prosesser, og hvilke endringer som eventuelt har skjedd. Han har omkring 80 barn og unge, med gjennomsnittalder ca 14 år, i sitt materiale. Nesten alle som ble testet i forrige runde har sagt seg villige til å delta i nye tester, selv om mange av dem som ble testet sist ikke lenger er pasienter i BUP-systemet. På en internasjonal ADHD-kongress i Berlin i fjor vår ble han forøvrig premiert for sin abstrakt om prosjektet. Går alt som planlagt vil han disputere høsten 2013. Aspergers syndrom Klinisk pedagog Per Normann Andersen har tatt mastergrad på data fra Merete Glenne Øies ADHD-prosjekt. I doktorgradsarbeidet, som han startet sist høst, er hovedfokus å øke kunnskapen om forskjellige mønstre av kognitive og emosjo - nelle vansker hos barn og ungdom med Aspergers syndrom. Han tester en gruppe på 40. Funnene her skal sammenlignes med gruppen med ADHD og den friske kontrollgruppen. Aspergers syndrom er en svært uensartet sykdomsgruppe. Forskning viser at barn og unge med Aspergers syndrom ofte blir feildiagnostisert med ADHD fordi oppmerksomhetsvanskene kan maskere svikten i kommunikasjon og sosialt samspill. – Fordi komorbide (tillegg av) psykiske lidelser er så vanlige ved Aspergers syndrom er det svært viktig for klinikerne å få kunnskap slik at de lettere kan identifisere vanskene de sliter med, og gi riktig behandling, sier Per Normann Andersen. Også han er tilknyttet Psykologisk institutt ved universitetet i Oslo Side 34 SI | magasinet 1/2012 Tourette syndrom Psykolog Kjell Tore Hovik er den tredje som har fått stipendiatmidler. I likhet med de to andre er også han tilknyttet universitetet i Oslo. Hovedformålet med arbeidet er å øke kunnskapen om forskjellige mønstre av kognitive og emosjonelle vans ker hos barn og ungdom med Tourette synd - rom, og sammenligne med unger med ADHD og Asperger, og den friske gruppen. Håpet er her, som hos de to andre stipendiatene, at resultatene skal bidra til å bedre forståelsen og behandlingen av vanskene. Mange med Tourette har også ADHD og/eller Asperger. Derfor er det viktig å prøve og forstå hvordan disse lidelsene påvirker sykdomsbildet for den enkelte med Tourette. Impulskontroll er et sentralt tema. Det handler om å holde igjen for automatiske reaksjoner og impulser, noe som er avgjørende for å kunne fungere bra på skole, sosialt og innad i familie. Hans første artik - kel tar for seg denne problemstillingen. Samarbeidspartnere De tre stipendiatene, og Øie selv er mye brukt også utenfor BUP Lillehammer, og har holdt en rekke foredrag både internt i SI og på nasjonale og internasjonale kongresser. – Vi brukes også en god del som veiledere i vanskelige saker, der det er pasienter med nevropsykiatriske lidelser. I prosjektet er det samarbeid med professor Kenneth Hugdahl ved Universitetet i Bergen og professorene Jens Egeland og Kjetil Sundet ved Universitetet i Oslo. Internasjonalt samarbeides det med professorene Keith Neuchterlein, John Piacentini og Sandro Loo, alle ved UCLA i USA, professor Kirsten Plessen (Universitetet i Køben - havn og Colombia i USA), professor Andrea Cavanna (Universitetet i Birmingham, England) og professor Martin Teicher ved Harvard i USA.
Mye spennende forskning Fem forskningsprosjekter i Sykehuset Innlandet slapp gjennom nåløyet da Helse Sør-Øst nylig fordelte forskningsmidler for 2012. Kun Oslo Universitetssykehus hadde bedre uttelling, men det ligger til gjengjeld i en suveren klasse for seg selv, milevis foran de andre helseforetakene i HSØ. Men tildelingen forteller at det skjer atskillig spen - nende på forskningsområdet også i Innlandet. Infeksjoner og ernæring Tor A. Strand, SI Lillehammer, har fått fireårig forskerstipend, med en tildeling på en million kroner i 2012. Strand tok doktorgrad i 2003 ved universitetet i Bergen med utgangspunkt i et større klinisk forsøk i Nepal og India, som viste at til - førsel av sink kan forebygge akutt diare hos barn og redusere forekomst av lungebetennelse. I prosjektet som nå igangsettes videreutvikles erfaringene og funnene fra dette arbeidet, blant annet med fokus på betydningen av tilførsel av sink og vitamin D i ulike sammenhenger. Det skal etableres en forskergruppe som vil se på sammenhengen mellom infeksjoner og ernæring. – Jeg kommer til å videreføre min forskning som i hovedsak har gått ut på å se hvordan tilførsel av mikronæringsstoffer eller vitaminstatus påvirker infeksjonsforsvaret, sier han. Prosjektet vil også omfatte en rekke underprosjekter, blant annet «Risikofaktorer ved luftveissykdommer», der det i høst ble søkt etter deltakere mellom 16 og 40 år. Kliniske retningslinjer SNAP IT, ledet av dr. med. Per Olav Vandvik ved SI Gjøvik, er et forskningsprosjekt som har som målsetting å utvikle og evaluere optimale presentasjonsformater av kliniske retningslinjer, og en forenklet prosess for å tilpasse og oversette de beste internasjonale retningslinjene til norsk bruk. Assi - stentlege Annette Kristiansen ved medisinsk avdeling på Gjøvik er Pd.D stipendiat i prosjektet. Dette er et seksårig prosjekt, der tildelingen i år er på knappe 440.000 kroner. SNAP IT er en del av et større forskningsprogram som Vandvik leder, med målsetting å utvikle en ny generasjon av kunnskapsbaserte kliniske retningslinjer. Pustemønstre er viktige Professor Trond Markestad er prosjektleder for «Respirasjonsmønstre hos nyfødte», der overlege Lars Tveiten ved barneavdelingen i Elverum er doktorgradsstipendiat. (To-årig prosjekt, 877.000 kr i tildeling i år). – Bakgrunnen for studien, forteller Markestad, er at pustemønstret hos nyfødte trolig er det viktigste tegnet på om barnet er friskt eller sykt, men man vet lite om hva som er «nor - malt». Ved fødeavdelingen i Elverum er en nylig ferdig med å registrere pustemønstret det første levedøgnet hos 1.000 nyfødte, blant annet for å finne ut hva som er normal frekvens. En har også målet puls, kroppstemperatur og omgivelsestem - peratur. – Barnepleiere og jordmødre på føde/ barsel har gjort en kjempejobb, forteller Tveiten, som nå er godt i gang med å analysere det omfattende materialet. Mer demensforskning Sverre Bergh er Post-doc-stipendiat i et prosjekt ledet av Geir Selbæk, begge med tilknytning til SI Lillehammer og alderspsykiatrisk forskningssenter på Sanderud. (Tre-årig prosjekt, 620.000 kroner tildelt i år). Prosjektet ser på sammenhengen mellom genetiske forhold og nevropsykiatriske symp - tomer som psykose og depresjon hos personer med demens. – Vi mener dette er viktig for å forstå årsakssammenhenger, men også for å skjønne hvorfor medikamentell behandling virker bedre hos noen enn hos andre, sier Selbæk. Pasientsikkerhetskultur Det siste prosjektet som passerte nåløyet er tidligere, under overskriften «Pasientsikkerhetskul - turen under lupen» bredt omtalt i SI-Magasinet 5/11 (side 6 og 7). Doktorgradsstipendiat Anne Vifladt, med Per Farup som hovedveileder tar for seg pasientsikkerhetskultur i bred forstand, og ser på ulike faktorer som spiller inn ved uheldige hendelser i sykehus. Side 35 SI | magasinet 1/2012 Post-doc: Sverre Bergh er Post-docstipendiat i et prosjekt ledet av Geir Selbæk. Det ser på sammenhengen mellom genetiske forhold og nevro - psykiatriske symptomer som psykose og depresjon hos personer med demens. UIO mot røkla Både i antall og i kroner og øre er forskningen i Helse Sør-Øst delt i to verdener; Oslo Universi - tetssykehus og «røkla». Til sammen i hele Helse Sør-Øst var det 102 forsknings prosjekter som fikk støtte i denne tildelingen, 82 av disse hadde utgangspunkt i OUS. Resten er fordelt slik: Sykehuset Innlandet og Diakonhjemmet Sykehus – fem prosjekter, Akershus universitetssykehus – fire, Sykehuset Telemark – tre, Lovisenberg Diakonale Sykehus – to, Vestre Viken og Martina Hansens Hospital – ett hver. Ingen prosjekter fra de andre helseforetakene nådde opp i denne omgangen. Av: Trond Tendø Jacobsen
Page 1 and 2: Et magasin fra Sykehuset Innlandet
Page 3 and 4: Strategisk fokus 2025: Administrere
Page 5 and 6: og områdesykehusfunksjoner, og im
Page 7 and 8: Kontinuerlig prosess Den framtidige
Page 9 and 10: Dialogmøte: Det var mye å snakke
Page 11 and 12: Anakondatimen ble en fest Der satt
Page 13 and 14: krenkende det kan føles når dette
Page 15 and 16: Fokus på AFP: Kommende AFP-pensjon
Page 17 and 18: Første kunnskapsblomst er utdelt S
Page 19 and 20: Ingerlise: - Vi ser blant annet for
Page 21 and 22: Mange faglige føringer Oppbygging
Page 23 and 24: I en sal på hospitalet I intervjue
Page 25 and 26: og sikkerhetskultur henger sammen,
Page 27 and 28: 12. januar - Østlendingen: 30 pros
Page 29 and 30: - Er det store endringer fra det ga
Page 31 and 32: Tre ganger allerede: Styret ønsker
Page 33: påvirker modning og kognitive funk
Page 37 and 38: Har du en god idé? Ser du noe som
Page 39 and 40: Smilte om kapp med sola SI-Magasine

SI Magasinet nr 1-2012 - Sykehuset Innlandet HF

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?