SI Magasinet nr 1-2012 - Sykehuset Innlandet HF

Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF | Februar 2012 

SI magasinet 

[1-12] 

Anbefaler ett 

hovedsykehus ⁄ 3 

Prosjekt psykisk helsevern ⁄ 18 Starter sangkor ⁄ 22 Forskningsboom ⁄ 32

Innhold ⁄ SI-magasinet 1/12 

3 ⁄ Strategisk fokus 2025 

Høring fram til 14. mai 

8 ⁄ Dialogmøte med Helse Sør-Øst 

Pasientbehovet er grunnmuren 

11 ⁄ ISPS-konferanse 

Anakondatimen ble en fest 

12 ⁄ De første erfaringskonsulenter 

– Pasienterfaring er undervurdert 

14 ⁄ Relativt få tar AFP 

Prosjekt stimulerer seniorene 

17 ⁄ Første kunnskapsblomst 

Samhandling i praksis 

18 ⁄ Omstilling i psykisk helsevern 

Planlegger omfattende endringer 

22 ⁄ Startet sykehuskor på Lillehammer 

Neste 100 på første øvelse 

24 ⁄ Kulturundersøkelse i vår 

«Første bud er å ikke skade» 

26 ⁄ I nyhetene siden sist 

Innblikk i avisenes nyhetssaker 

28 ⁄ Nytt innkjøps- og logistikksystem 

Nesten som vanlig nettbutikk 

30 ⁄ Revisjoner utløste tiltak 

Krafttak på bred front 

32 ⁄ Forskingsboom på BUP Lillehammer 

Drømmer om kompetansesenter 

35 ⁄ Mye spennende forskning 

Fem prosjekter gjennom nåløyet 

36 ⁄ Strategisk Områdeplan IKT 

2011–2015 

Konkretiserer målene 

38 ⁄ Enda mer digitaliseres 

Fire nye laboratorier 

40 ⁄ Brukerutvalget 

Må gi trygghet for framtiden 

Ansvarlig utgiver: 

■ Sykehuset Innlandet HF 

Postboks 104, 2381 Brumunddal 

Telefon 623 33 000 

simagasinet@sykehuset-innlandet.no 

www.sykehuset-innlandet.no 

Redaksjonen: 

■ Ansvarlig redaktør: 

Kommunikasjonsdirektør 

Stein Tronsmoen 

Telefon 62 33 30 / 911 83 680 

■ Redaktør/ 

kommunikasjonsrådgiver: 

Trond Tendø Jacobsen 

Telefon 62 33 30 31 / 480 79 280 

trond.tendo.jacobsen@ 

sykehuset-innlandet.no 

■ Informasjonssjef: 

Britt Haugen 

Telefon 62 33 30 32 / 917 47 845 

■ Webredaktør: 

Geir Kristian Lund 

Telefon 62 33 30 37 / 926 13 340 

■ Redaksjonen avsluttet 21. februar 2012. 

■ Vi tar forbehold om feil og endringer. 

Målgruppe: 

■ Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe 

for SI-Magasinet, som i papirversjon også 

gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, 

besøkende og andre. 

Grafisk produksjon: 

■ Design/førtrykk: Sykehuset Innlandet 

■ Trykk: Møklegaard Printshop AS 

■ Opplag: 3.500. 

ISSN: 

■ ISSN 1504-9647 (trykt utgave) 

■ ISSN 1504-9779 (elektronisk utgave) 

⁄ 3 ⁄ 8 ⁄ 12 ⁄ 14 

⁄ 20 ⁄22 ⁄ 30 ⁄ 38

Strategisk fokus 2025: 

Administrerende direktørs råd 

Administrerende direktør Morten Lang-Ree har gjort seg opp en foreløpig oppfatning av 

hvilket scenario som er best egent til å møte de framtidige utfordringene i Sykehuset Innlandet, 

og anbefaler scanario 3A, ett hovedsykehus ved Mjøsbrua, og nedleggelse av sykehusene i 

Lillehammer, Gjøvik og Hamar, mens Elverum beholdes som elektivt sykehus. 

Men han vil være lydhør for det som framkommer 

i høringsrunden, og er beredt til å endre oppfatning 

dersom det kommer opp momenter og hensyn 

som ikke er tilstrekkelig belyst i høringsdoku - 

mentet. Han oppsummerer sitt råd slik: 

Samlet vurdering 

«Med bakgrunn i de faglige vurderingene i 

høringsdokumentet, ser det ut til at Scenario 3A 

med etablering av et nytt akutt-/områdesykehus 

(hoved sykehus) nær Mjøsbrua er den modellen 

som vil være best egnet til å møte Sykehuset Innlandet 

sine langsiktige utfordringer. 

Ved denne løsningen legges det til grunn etablering 

av et elektivt tilbud ved det sykehuset som 

ligger lengst unna det nye hovedsykehuset (Elve - 

rum).» 

I tråd med føringer 

Etter administrerende direktørs vurdering vil etablering 

av et nytt hovedsykehus være i tråd med 

føringer fra Helse Sør-Øst og i god over ens stem - 

melse med forventningene og den klare tilrådningen 

fra brukerorganisasjonene om samling av 

sykehusfunksjoner. Brukernes stemme kan ofte 

være svak, men det er etter administrerende 

direktør sin mening viktig å legge stor vekt på 

brukernes syn når sykehusstruktur skal fastsettes. 

Godt ressursmessig 

Scenario 3A kommer også godt ut i et ressursmessig 

perspektiv. Dette fremgår av en oversikt i 

høringsdokumentet som viser beregnet nåverdi for 

MTF-landsmøte på Røros 

SI Tynset, St. Olavs Hospital og Røros sykehus er felles arrangør 

for Medisinsk Teknisk Forenings landsmøte i år, det foregår på 

Røros i dagene 19.–21. mars .Dette er tredje gang siden 1996 

at landsmøtet arrangeres her, men første gang det skjer som et 

felles arrangement på tvers av regionale helseforetak. Det er 

som alltid et bredt program. Blant annet skal divisjonsdirektør 

ulike alternativer/modeller, selv om beregningene 

er beheftet med en viss usikkerhet. 

Administrerende direktør mener derfor at 

Scenario 3A vil være en god strukturmodell å ta utgangspunkt 

i for videre utredning. 

Les mer om Strategisk fokus 2025 på sidene 4, 5, 6 

og 7, og på Sykehuset Innlandets hjemmeside: 

www.sykehuset-innlandet.no. 

Oddbjørn Øien på Tynset foretelle om samordningen av spesialisthelsetjenesten 

i Fjellregionen. 

Arrangementskomiteen består av seksjonsleder Jon Nybakk på 

Tynset, mangeårig styremedlem i MTF og avdelingssjef Jan 

Gunnar Skogås på Røros, mangeårig leder i foreningen. 

Side 3 SI | magasinet 1/2012

Strategisk fokus 2025 – høring fram til 14. mai: 

Høringsdokumentet – i et nøtteskall 

Så er alternativene i Strategisk fokus 2025 sendt å på høring. De mange offentlige høringsinstansene og innbyggerne 

i Oppland og Hedmark har tre måneder på seg, fram til 14. mai, på å levere høringssvar. 

Tommelen opp: Administrerende 

direktør Morten Lang-Ree setter 

tommelen opp for Scenario 3A – et 

hovedsykehus nær Mjøsbrua. 

Av: Trond Tendø Jacobsen 

Det er de store premissgivende forholdene som nå 

høres. Spørsmålet det må konkluderes på er hvilke 

hensyn som skal veie tyngst. 22. juni skal styret 

trekke konklusjonene etter denne prosessen, og 

fatte et prinsippvedtak om hvilken retning Sykehuset 

Innlandet skal utvikles etter. 

Administrerende direktør har gitt sitt råd, han 

anbefaler å bygge et felles hovedsykehus nær Mjøsbrua, 

men er ikke bombastisk, og åpner for å endre 

standpunkt om det kommer fram nye tunge 

momen ter som tilsier det. 

Tre sentrale «drivere» 

Det er spesielt tre forhold som vil påvirke fram - 

tidige behov for spesialisthelsetjenester; befolkningsutviklingen, 

sykdomsutviklingen og den 

medi sinske og teknologiske utviklingen. Det blir 

mange flere eldre, med flere aldersrelaterte sykdommer 

som kreft, diabetes og demens, og økning 

i livsstilsrelaterte sykdommer som kols, rusmisbruk 

og overvekt. Det vil komme nye diagnostikk- 

Side 4 SI | magasinet 1/2012 

og behandlingsmetoder, med økt behov for medi - 

sinsk spesialisering. Flere fagområder vil være av - 

hengig av større avdelinger og samarbeid mellom 

avdelinger og faggrupper for å sikre tilstrekkelig 

kvalitet. 

Fire effektmål sentralt 

Dokumentet vurderer tre hovedscenarier, og en 

rekke underscenarier, i alt elleve ulike modeller, og 

ser på hvilke muligheter de har til å møte fram - 

tidige behov. Vurderingene er gjort hovedsakelig 

ut fra faglige og økonomiske kriterier og utfordringer. 

Det faglige vurderingsgrunnlaget er splittet i fire 

hovedområder, effektmål: Trygge og gode tilbud, 

God tilgjengelighet, Organisering som underbyg - 

ger gode pasientforløp og God ressursutnyttelse. 

Under hvert av disse effektmålene er det en rekke 

vurderingskriterier. 

De økonomiske beregningene er på dette stadiet 

på et helt overordnet nivå, med en betydelig usik - 

ker het. Beregningene som nå foreligger er gjort for 

å skille scenarioene areal- og investeringsmessig fra 

hverandre. 

Det er gjort anslag på investeringsbehov, driftsinnsparinger, 

salgspotensial. For å kunne sammenligne 

de ulike scenarioene er det foretatt såkalte 

nåverdiberegninger. Dette er en metode for å beregne 

lønnsomhet av en investering basert på frem - 

tidige antatte kontantstrømmer. 

Scenariene – i stikkord 

Dette er i stikkords form høringsdokumentets 

vurdering av de tre hovedscenariene: 

Scenario 1 

Videreutvikling av dagens nettverksmodell: 

Dette gir nærhet til spesialisthelsetjenesten for 

pasienter med vanlige, enkle og avklarte tilstander. 

Dette kommer best ut økonomisk. Det imøtekommer 

ikke føringer om samling av akuttsykehus

og områdesykehusfunksjoner, og imøtekommer 

ikke brukerutvalgets klare tilråding om samling av 

sykehusfunksjoner i ett sykehus. Videre utvik lin - 

gen innebærer blant annet sammenslåing av sykehusene 

på Gjøvik og Lillehammer til en divisjon, 

etter modell fra divisjon Elverum-Hamar. Dette 

innebærer også realisering av erstatningssykehuset 

for Hamar sykehus på Sanderud, og en vurdering 

av hvilket av sykehusene, Elverum eller Sanderud 

som skal ha akuttfunksjoner, mens det fortsatt blir 

akuttilbud både på Gjøvik og Lillehammer. 

Scenario 2 

To akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte 

lokalsykehus/LMS-tilbud. Det forutsettes 

fortsatt aktivitet ved de sykehusene som ikke blir 

akuttsykehus: 

Dette imøtekommer til en viss grad Helse Sør- 

Østs forutsetning om samling av fag, og ligger også 

nær mere brukerutvalgets forventninger, men oppfyller 

ikke forventningen om full samling. Model - 

len kom mer på de fleste områdene bedre ut enn 

scenario 1, men dårligere enn scenario 3. Det vil 

fortsatt være behov for funksjonsfordeling. 

Scanario 3 

Ett akuttsykehus i Mjøsregionen plassert nær 

fylkesgrensen og Mjøsbrua, på øst- eller vestsiden 

av Mjøsa: 

Dette oppfyller føringene, og er en robust mo d - 

ell, både faglig og økonomisk. Investeringsbehovet 

er grovt anslått til 7,5 milli ar der kroner, men nå - 

verdiberegningen er relativt gunstig i forhold til 

øvrige alternativer. En forskjell fra gunstigste alter - 

nativ på 400 millioner kroner beskrives som relativ 

gunstig i forhold til scenariets faglige merverdi og 

usikkerheten som ligger i beregnin gene på dette 

stadiet. Modellen er fremtidsrettet i forhold til utvikling 

av grenspesialiserte vaktordninger og sikrer 

robust akuttberedskap. Modellen har mulighet i 

seg til i ivareta unive rsi tets funk sjoner, eller å bli 

universitetssykehus. Men det vil gi lengre reiseavstand 

for noen pasienter, og redu sert lokalt 

tilbud for grupper som har behov for hyppige 

spesialisthelsetjenester. Den kan også gi økt 

pasient lekkasje, spesielt fra deler av Hade lands - 

området. Det blir også lengre reiseavstand for de 

flest ansatte. 

Både i scenario 2 og 3 er det vurdert alternativer 

med og uten lokalsykehus i Gjøvik, Lillehammer, 

Hamar og Elverum. 


Orienteringsmøte: Også mediene 

viste stor interesse for orienteringsmøtet 

om Strategisk fokus i midten 

av februar. Her er det Østnytt som 

intervjuer AD Morten Lang-Ree. I 

bakgrunnen sees konstituert fylkesmann 

Sylvia Brustad i Hedmark. 

Høringsdokumentet 

Høringsdokumentet er lagt ut på 

Sykehuset Innlandets hjemmeside 

www.sykehuset-innlandet.no

Dette skrev avisene 

Mediedebatten om høringsdokumentet for Strategisk fokus 2025 er nå i full gang – i ledere, redaksjonelle artikler 

og lesermeninger. Det er vanskelig å rekke over alt, langt mindre referere det. Men vi tok for oss avisene dagen etter 

at høringsdokumentet med AD Morten Lang-Rees foreløpige tilråding ble kjent. 

GD: Slik så avisen GDs førsteside ut 

fredag 3. februar, dagen etter at 

høringsdokumentet for Strageisk 

fokus 2025 og ADs foreløpige råd 

ble presentert. 


«Storsykehuset kommer» skrev Gudbrandsdølen 

Dagningen på sin førsteside, og hadde en bred 

presentasjon av framlegget inne i avisen, med bilde 

av sykehuset på Lillehammer med denne tittelen 

over to sider: «Takk og farvel om 20 år?». 

Fra lederen siterer vi: «Sykehuset Innlandet har 

i dag en struktur som ikke er framtidsrettet. I enda 

mindre grad har helseforetaket en drift som er forsvarlig 

og fremtidsrettet når vi bedømmer slikt som 

bruk av medarbeidere, utstyr og sykehusfaglig 

grensesnitt. En slik erkjennelse bør oppnå bred tilslutning 

fra berørte miljøer i både Oppland og 

Hedmark... 

Desto vanskeligere er det å få på plass tilpasninger 

med dagens forutsetninger, desto enklere blir det å 

sette strek over dagens status for så å invitere til en 

fremtid med helt nye kort... 

Sykehusledelsen gjentar det selvfølgelige i at et 

fremtidsrettet sykehustilbud først og sist er til for 

pasientene. For hvem ellers? Nettopp derfor blir 

det viktig å godtgjøre at det forslag som nå an - 

befales, er avgjørende for ivaretakelse av 80–90 

prosent av pasientene i berørte områder». 

Helt urealistisk 

Østlendingens førstesidetittel «Helt urealistisk» 

var sitat fra Elverums ordfører Erik Hanstads syn 

på saken. – Å legge ned velfungerende sykehus for 


å bygge nytt blir ikke annet enn luftslott, mente 

han. – For Elverum vil det være en katastrofe å 

miste så mange arbeidsplasser, men det vil også 

bety mye for pasientene. Det blir langt å reise fra 

Trysil og Engerdal til Moelv eller Biri. Det er fritt 

sykehusvalg, så da kan jo pasientene like gjerne 

reise til Ahus, sa han. 

I lederen ble det stilt spørsmål om realismen i 

alter nativet om felles sykehus og alternativet om 

bygging på Sanderud, avisen ønsker opprustning i 

Elverum, og skrev: «Hamar sjukehus bør legges 

ned og det kan bygges en litt avansert legevakt for 

å gi hamarsingene førstehjelp. Fra vårt synspunkt 

er det fullstedig feil å bruke milliarder på nytt 

sjukehus på Sanderud når avstanden til Ahus er 

under en times kjøring med blålys.» 

Lokalpolitisk minefelt 

Oppland Arbeiderblad presenterte utredningen 

over to sider inne i avisen, med en egen sak der 

fore takstillitsvalg for legene i SI, gjøviklegen Jens 

Christian Laursen, støtter Biri/Moelv-alternativet, 

det ble også støttet av overlege Sigmund Kolltveit. 

I lederen skiver avisen blant annet: 

«Her i avisen har vi tidligere konkludert med å 

satse videre på dagens sykehusstruktur, men innser 

at modellen har store svakheter, blant annet fordi 

det ikke har vært mulig å skape et fruktbart samarbeidsklima 

mellom sykehusene. Sykehuset Innlandet 

går inn i et lokalpolitisk minefelt når 

fram tidas sykehusstruktur skal meisles ut… Det er 

pasientenes behov som bør stå i sentrum, noe også 

brukerorganisasjonene nå krever. Målet er å gi folk 

i Innlandet et like godt behandlingstilbud som 

ellers i landet. Det bør være viktigste premiss for 

debatten som kommer, både i fagmiljøer, i politiske 

kretser og på grasrota.» 

Sykehusråd for framtida 

Lederen i Hamar Arbeiderblad hadde tittelen «Et 

sykehusråd for framtida», og var uforbeholdent 

positiv til alternativet om å bygge ett hovedsykehus, 

og det råd administrerende direktør har 

gitt. Vi siterer: «Det var en klar og framtidsrettet 

anbefaling direktøren for Sykehuset Innlandet 

kom med i går... Når denne avgjørelsen tas, må vi 

se 50–75 år fram i tid, og ikke stirre oss blinde på 

dagens situasjon... Det viktigste nå er at både lokal - 

politikere og fylkespolitikere diskuterer innstillingen 

ut fra et framtidsrettet perspektiv….»

Kontinuerlig prosess 

Den framtidige sykehusstrukturen i Innlandet har vært gjenstand for en nesten kontinuerlig utredning helt 

siden helseforetaket ble etablert i 2003. Prosjekt 2020 ble startet i 2004 og avsluttet i 2006. 

Det utløste mye «støy» og ble avsluttet uten at man 

fullt ut så konturene av en framtidsrettet sykehusorganisering. 

Ganske snart etter vedtaket i prosjekt 

2020 startet arbeidet med den utviklingsplanen 

som fortsatt er gjeldende: «Strategisk utviklingsplan 

2009–2012». Den ble vedtatt i styret i 2008. 

Fra 2011–2014 til 2025 

I mars for to år siden ble det så vedtatt å starte en 

ny utredningsprosess, «Strategisk fokus 2011– 

2014». Under vegs erkjente man at tidsperspektivet 

for en framtidig struktur var for snever når man 

skulle utrede et langsiktig utviklingsperspektiv, og 

prosessen ble omdøpt til «Strategisk fokus 2025.» 

Arbeidet ble satt gang fordi man ønsket ny gjennomgang 

av struktur og innhold i tjenestene for å 

sikre en bærekraftig og robust sykehusorganisasjon 

i Innlandet, og dels ut fra klare føringer fra 

Helse Sør-Øst, som blant annet ønsket færre akuttsykehus, 

primært ett. 

Strategisk fokus 2025 skulle derfor også være et 

planredskap for å realisere Helse Sør-Østs langsiktige 

føringer for utviklingen av spesialisthelsetjenesten. 

Over 100 høringssvar 

Høsten 2010 ble det gjennomført en bred ekstern 

og intern høring av et høringsdokument som om- 

Alternativene 

1: Videreutvikling av dagens nettverksmodell 

fatte premisser, mål og utfordringer for strategiarbeidet. 

Det kom inn over 100 høringssvar. 

Med bakgrunn i denne høringsrunden ga styret i 

april i fjor administrerende direktør i oppdrag å utrede 

tre scenarier, med underscenarier, i alt fem. 

Det var i utgangspunktet ikke lagt opp til at et nytt 

hovedsykehus ved Mjøsa skulle være et alternativ, 

men signalene i høringsprosessen gjorde at et slikt 

alternativ kom med i den videre prosessen. 

Nå foreligger høringsdokument nummer to, med 

høringsfrist 14. mai. Deretter skal høringsinnspillene 

bearbeides, slik at styret den 22. juni kan 

fatte et prinsippvedtak om hvordan Sykehuset Innlandet 

skal utvikles som et framtidsrettet sykehus. 

Langt fram 

Når det vedtaket er fattet vil det bli fulgt opp i tråd 

med den nasjonale veilederen for sykehusplanleg - 

ging. Prinsippvedtaket i juni vil blant annet bli 

fulgt opp gjennom en idefase, konseptfase og forprosjektfase. 

Et eventuelt nytt hovedsykehus vil 

ikke kunne gis en endelig geografisk plassering før 

det blant annet er gjennomført en samfunns - 

analyse, og det må også innpasses i Helse Sør-Østs 

priori terings- og investeringskø. 

2: To akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokalsykehus/LMS-tilbud 

(lokalmedisinske sentra). 

3: Ett akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokalsykehus/LMS-tilbud 

For scenariene 2 og 3 er det også utredet to underalternativer: 

A: Avvikling av sykehusene rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar, Elverum) som ikke 

blir tillagt akuttfunksjon 

B: Fortsatt aktivitet ved de sykehusene rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar og 

Elverum) som ikke blir tillagt akuttfunksjon. 


Av: Trond Tendø Jacobsen

Dialogmøte Helse Sør-Øst – Sykehuset Innlandet: 

Pasientbehovet er grunnmuren 

– Grunnmuren for vårt arbeid er pasientbehovet, understreket administrerende direktør Bente Mikkelsen i 

Helse Sør-Øst RHF da hun midt i januar møtte ledelsen i Sykehuset Innlandet til dialogmøtet på Reinsvoll. 


På møtet deltok også tillitsvalgte, foretakshoved - 

verneombudet og medlemmer fra brukerutvalget. 

De ytre rammene kunne ikke vært bedre. Det 

var en av de virkelig vakre vinterdagene, sol fra 

knallblå himmel og et tykt rimlag på trær og 

busker. Rammene for det som skjedde i møte - 

rommet var også gode. 

SI best i klassen 

- Sykehuset Innlandet er best i klassen i øyeblikket. 

Det er ikke tvil om det. Dere har skaffet dere et 

visst økonomisk handlingsrom. Nettopp det er 

helt avgjørende. Dere har lov til å være tilfreds, sa 

hun. Men det var et men. Uten å si det direkte var 

budskapet klart: Det er ingen grunn til å hvile på 


laurbærene. For det tiåret som ligger foran vil bli 

mer utfordrende enn det som nå er passert. 

Det faktiske behovet 

– Derfor er det viktig å ha prioriteringen klar: 

Pasientenes behov skal være førende for struktur 

og innhold; Det faktiske behovet, som ikke nød - 

ven digvis er det samme som det opplevde. 

– Det er fremragende hvordan Sykehuset Innlandet 

har jobbet og jobber med driftene. Men dere 

må passe på at ikke en for stor del av oppholdsdagene 

havner i Oslo. Jeg håper at SI og andre 

helseforetak setter seg ned med ledelsen ved Oslo 

Universitetssykehus for å komme fram til gode 

systemer, som sikrer at ikke for mye skjer i Oslo,

Dialogmøte: Det var mye å snakke om på dialogmøtet på 

Reinsvoll, her ser vi fra venstre: AD Morten Lang-Ree, AD Bente 

Mikkelsen i HSØ, medlem av brukerutvalget i SI Erna Rundsveen 

og medlem i brukerutvalget i HSØ, Torkel Bache fra Hamar. 

Sikkerhetsavdelingen: Under en befaring etter møtet ble 

sikkerhetsavdelingen også besøkt. Her ser vi fra venstre: Divisjonsdirektør 

Gunn Gotland Bakke, halvt skjult kommunikasjonsrådgiver 

i HSØ Bjørn Svensen, AD Bente Mikkelsen, brukerutvalgsmedlem i 

Helse Sør-Øst Torkel Bache, ass. avdelingssjef psykose og rehab 

Frank Johansen, konst. avdelingssjef akutt og kortidspsykiatri 

Kjersti Øistensen, AD Morten Lang-Ree og enhetsleder Vegard 

Stadsvoll. 

at ikke en for stor del av behandlingsforløper skjer 

der. 

Må være attraktive 

– Jeg kan ikke gjøre dere attraktive, det er det dere 

selv som må gjøre. Ingen andre, sa hun. – Det er et 

betydelig potensial for å ta pasienter tilbake fra 

behandling i Oslo tidligere, sa divisjonsdirektør 

Øyvind Graadal. – Men slik de økonomiske tilskuddsordningene 

fungerer i dager er det økono - 

misk ugunstig for SI å gjøre det. 

Fagdirektør Helse Hans-Iver Børresen opplyste 

om positive samtaler med Oslo Universitetssyke - 

hus på flere områder, blant annet for hema to logi. 

Her har SI behandlet en mindre del av pasientgrunnlaget 

enn andre helseforetak. Etter initiativ 

fra OUS jobbes det nå for å bygge opp et fagmiljø 

som vil muliggjøre at SI kan ta en større del av 

disse pasientene. 

– Ansvaret for denne oppbygging vil bli lagt til 

en av sykehusets avdelinger, opplyste Børresen. 

Dette vil etter alt å dømme bli på Gjøvik. 

Mikkelsen påpekte at fedmekirurgi, som divisjon 

Gjøvik snart begynner med, også er et område 

hvor SI-pasienter nå kan behandles i eget helseforetak. 

Må redusere arealene 

– Vi må redusere arealbruken, understreket administrerende 

direktør Bente Mikkelsen under møtet på Reinsvoll. Det gjelder 

Helse Sør-Øst generelt, og det gjelder Sykehuset Innlandet. 

Det er et budskap som går rett inn i Strategisk 

Fokus-diskusjon. Bygningsmassen i helsefore tak - 

ene i Helse Sør-Øst er på til sammen 2,6 millioner 

kvadratmeter, fordelt på 900 bygg. Av dette dis - 

po nerer SI omkring 200.000 kvadratmeter. 

Gjennomsnittsalderen på HSØs bygningsmasse 

er 42 år, og det er beregnet at det er et opp - 

grad er ingsbehov på 14 milliarder kroner. 

Sopp og råte 

– Vi vil få store utfordringer på investeringssiden, 

uavhengig av konklusjonene i Strategisk Fokus, 

sa foretakstillitsvalgt for NSF, Liv Haugli. – Det 

er store behov for midler til vedlikehold og til 

medi sin-teknisk utstyr (MTU). Vi har en svær og 

gammel bygningsmasse, som vi uansett vil ha i 

mange år. Jeg skulle nesten ønske at Helsetilsynet 

kom på besøk, de ville kunne finne både sopp og 

råte flere steder, mente hun hun. 

IKT og MTU 

Helse-Norge står også overfor en formidabel utfordring 

på IKT-siden. For flere år siden var det 

er anslått investeringsbehov på 60 milliarder 

kroner. Her er det ønskelig med en større nasjo - 

nal satsing, mente Mikkelsen. 

Men de økonomiske utfordringene er større 

enn som så: Oppgradering og utskifting av MTU 

er også et område som gir grunn til bekymring. 

Nye anslag viser at det bare i SI er MTU for 700 

milli oner kroner, med en gjennomsnittsalder på 

11 år. Det er stadig havarier og et løpende utskiftingsbehov. 

Stadig eldre utstyr 

Selv om behovene er store er Sykehuset Innlandet 

i en bedre situasjon enn de fleste helseforetakene. 

De siste årenes overskudd har gitt et visst handlingsrom, 

sa hun. 

I en fersk rapport fra Helse Sør-Øst heter det 

at situasjonen gradvis forverres, utstyrets gjennomsnittsalder 

øker. I løpet av 2010 økte den med 

23 uker. I rapporten er nå-situasjonen kartlagt. 

Den vise blant annet: SI alene er gjenanskaffelsesverdien 

på utstyr som er nedskrevet til null på 

mer enn 260 millioner kroner. 


Strålende dag: Dialogmøte ble 

avholdt på en av vinterens fineste 

dager. Reinsvollområdet hadde tatt 

på deg de fineste vinterklærne til 

ære for de besøkende fra HSØ. Her 

er de ute på befaring. 

Samhandling og Strategisk fokus 

Krevende: – 2012 blir et krevende 

år, det er en utrolig viktig fase SI nå 

går inn i, sa administrerende 

direktør Morten Lang-Ree, her 

sammen med Bente Mikkelsen. 


Strategisk fokus 2025, Samhandlingsre for - 

men og arbeidet med pasientsikkerhet sto 

sentralt i den orienteringen administrerende 

direktør Morten Lang-Ree ga på Reinsvoll. 

De økonomiske resultatene de tre siste årene har 

skapt en plattform for utvikling og vekst. Men det 

er behov for langt større handlingsrom for å muliggjøre 

de behov en har i dag og ser framover. 2012 

vil bli svært krevende, antall ansatte må reduseres. 

Desember var en dårlig måned for de fleste divi - 

sjonene. 

Sykehus ved fylkesgrensen 

Når dette leses er høringsdokumentet til Strategisk 

fokus og Lang-Rees anbefaling kjent. På Reinsvoll 

holdt han fortsatt kortene mot brystet, men sa at 

OM det skulle ende med bygging av et hovedsykehus 

bør det bygges nær fylkesgrensen mellom 

Hedmark og Oppland, og tett ved Mjøsbrua, på 

øst- eller vestsiden av Mjøsa. – Det er en utrolig 

viktig fase vi nå går inn i, sa han. 


Bente Mikkelsen ble også orientert om det brede 

arbeidet som nå skjer for å øke pasientsikkerheten 

ytterligere. Også i SI satses bredt og målbevisst på 

«I trygge hender 24/7», og innsatsen bærer frukter. 

Det er klar bedring å spore på de fleste kvalitetsindikatorene. 

– Det er kjempegøy at dere får det 

til, repliserte Mikkelsen. 

Samhandlingsreformen 

– Sykehuset Innlandet og Vestre Viken er samhandlingshelseforetakene 

i HSØ, det er store områder, 

mange kommuner, høy vanskelighetsgrad. 

Men jeg tror dere kan finne løsninger som kan 

komme hele HSØ og helse-Norge til gode, mente 

hun. 

Samhandlingsdirektør Grethe Fossum var kri tisk 

til at KS opptrådte som politisk aktør, og kom med 

stadig nye innspill. – Det gjør spesielt arbeidet 

rundt utskrivningsklare pasienter vanskelig, sa hun. 

– Men det ser ut til at alle 48 kommunene i SIs 

område vil skrive under de likelydende samhandlingsavtale 

som er framforhandlet med SI. Det er 

vi glade for, understreket AD Morten Lang-Ree.

Anakondatimen ble en fest 

Der satt vi, mette, trette, rett etter en svær lunsj, fredag klokka 13. Snart helg! Og så kom Henrik Syse og 

gjorde det han selv karakteriserte som anakondatimen til et festfyrverkeri! 

Av et tema som i utgangspunktet ikke virket som 

det mest spennende å gå løs på når en har sunket 

ned i helgemodus: «Etikk og moral: I skvis mellom 

møtet med pasientene og møtet med systemet?» 

Øyelokkene var tunge. Endelig fredag! Snart helg! 

– Nå skal jeg tale og dere lytte, jeg håper dere ikke 

blir ferdig før meg, startet han. Og raskt ble både 

tid og sted glemt. Det var så avgjort Syse som ble 

ferdig først. 

Humor og elegant vidd 

For mange lukter det støv og innestengt lang veg 

når det snakkes om filosofi. Som hans kollega 

Einar Øverenget gjerne sier: Filosofer skal helst ha 

vært døde i 200 år, og være greske. Men det har 

etter hvert dukket opp en del norske virvelvinder 

som har blåst vekk alt som heter støv og traurighet, 

Arne Næss og Einar Øverenget er eksempler på 

det – og i enda større grad; Henrik Syse. Den grå 

musa var jo ikke grå, men et fargesprakende oppkomme 

av refleksjoner pakket inn i humor og 

elegant vidd. 

Vi satt fjetret under avslutningsinnslaget under 

årets vellykkede ISPS-konferanse på Rica Hamar, 

som samlet omkring 250 deltakere, og tenkte at her 

skulle jo hele SI vært, alle 9.000 burde fått mulig - 

heten til å høre et i utgangspunkter viktig og 

«tungt» tema presentert så elegant. 

Det blir ikke det samme å prøve å gi noen 

smakebiter i SI-Magasinet, ikke som å hoppe etter 

Wirkola heller, for de som leser dette så jo ikke 

overvært hoppet, ikke sett det elegante svevet, tre 

ganger 20 i stil, fjellstøtt nedslag. 

Noe positivt 

Vi bør oppleve det å snakke om etikk som noe 

positivt, som bidrar til å gjøre det vi driver med 

spennende. Etikken er satt under press, påpekte 

han. – Mange av dere kommer i et sterkt maktforhold 

til deres pasienter. Da er etikken svært viktig. 

Moral kan defineres som holdninger, hva etikken 

betyr for oss. Etikk er i denne sammenhengen 

faget, og de refleksjoner og begrunnelser som 

ligger til grunn for det. Det er viktig å være bevisst 

på hva en gjør, på følgene. 

Etikk = våre handlinger 

Syse analyserte tre etiske begrep: Pliktetikk, konse - 

kvensetikk og dydsetikk. 

Pliktetikk: Dette dreier seg om kartlegging av 

plikter, regler, rettigheter. Et nyttig og viktig 

grunn lag. – Så lenge en følger reglene er det greit. 

Men livet handler om mer enn plikter og regler. 

Pliktetikken løser ikke dilemmaene en møter. 

Konsekvensetikk: Her ser en framover. Hvem berøres 

av dette? Dette handler om de følgene våre 

handlinger har. 

Dydsetikk: Dette tar utgangspunkt i hvem vi er, 

hva slags kvaliteter og holdninger vi har, og hvilke 

ønsker vi har. 

– Summen av disse tre etiske begrepene, sa Syse, er 

våre handlinger; Yrkesetikk. 

Vi burde være SÅ glade! 

En del av yrkesetikken bør være å løfte fram det 

positive. Han trakk fram astrofysiker Knut Jørgen 

Røed Ødegaard. – Han er så utrolig glad og 

glødende engasjert og opptatt av faget sitt. Når han 

er så glad for å jobbe med noe som er så fjernt, så 

langt unna, hvor glade burde ikke dere da være for 

å få lov til å jobbe med mennesker nær oss. Hvor 

ustyrtelig glade burde ikke dere være, sa Syse. 



Festforestilling: Filosof Henrik 

Syse gjorde anakondatimen til en 

festforestilling.

De første erfaringskonsulentene: 

– Skal gi bedre praksis 

– Den erfaringen som pasientene har er undervurdert, og ikke alltid like etterspurt. Det er pasientene som er 

ekspertene på sin egen sykdom, kun de som kjenner hvordan det er «på innsiden». Psykiske lidelser er en indre 

opplevelse, sier erfaringskonsulentene i divisjon Psykisk helsevern. 

Om veggene kunne tale: Det 

ligger mye brukererfaring i veggene 

på gamlesentralen på Reinsvoll, 

sier Lena-Marie Haugerud og Gro 

Beston. 


Gro Beston og Lena-Maria Haugerud begynte sist 

vår i 40-prosents stillinger som erfaringskonsu - 

lenter i avdeling for psykosebehandling og re habi - 

li tering, med tilhold henholdsvis på Sanderud og 

Reinsvoll. SI-Magasinet møtte de to på Reinsvoll. 

De hadde mye på hjertet. 

Erfaringskonsulenter er en ganske ny «oppfin - 

nelse», som de to har stor tro på er riktig veg å gå. 

– Vår erfaring som pasienter er viktig. Det er veldig 

bra at avdelingen har tatt initiativ til å trekke 

pasient erfaringene inn på denne måten, sier de. 

Et stykke fram 

– Gjennom oss har avdelingen fått inn kompetanse 

som de ikke hadde tidligere. Det er viktig å formidle 

den kunnskapen som ligger i erfaring, og 

som kanskje er undervurdert. Den brukermedvirkningen 

vi er inngangen til skal gi bedre praksis, 

håper Gro. Men det er et stykke fram. 

På en «bli kjent»-samling på Sanderud nylig, der 

«hele Hedmark» var samlet var det kun DPS 

Tynset som nevnte ordet brukermedvirkning. 


– Det er viktig, sier hun, at avdelingen ser at vår 

kunnskap er nyttig. For meg er det en målsetting å 

styrke kunnskapen om brukererfaring, og få langt 

større aksept for hvor viktig den er i behandlingssituasjonen, 

sier Gro. 

– Erfaringen som pasient i livet utenfor sykehuset 

er også viktig og nyttig, mener hun. 

Indre opplevelse 

– Psykiske lidelser er en indre opplevelse. Det ser 

annerledes ut fra innsiden enn fra den vinkelen behandleren 

ser pasientene, fra utsiden, sier Gro Bes - 

ton. Men mennesker med psykiske lidelser er i stor 

grad blitt tolket ut fra hvordan det ser ut utenfra. 

Det blir en oppgave for oss, gjennom økt bruker - 

medvirkning og erfaringsbasert kunnskap, å bidra 

til å gi behandlerne større innsikt, sier hun. 

– Mange har glemt å spørre pasientene, og så 

tolkes sykdommen kun ut fra behandlernes stå - 

sted. Vi pasienter er eksperter på vår egen sykdom. 

Det er kun vi som kjenner vårt liv, sier Lena-Marie 

Hauegrud. – Jeg tror ingen «utenfor» forstår hvor

krenkende det kan føles når dette overses. Hun 

etterlyser mer empati. 

– Jeg ser fram til at vår erfaring blir tatt på alvor, 

implementert, og slik kan bidrar til endring, holdningsendring 

og endring i behandling, sier hun. 

Er der for pasientene 

– De første månedene som erfaringskonsulenter 

har gått fort. Foreløpig har de følt seg fram. Vi må 

vinne erfaring, sier Gro. – Ting tar tid. Vi er på 

mange måter prøvekaniner, vi vil finne hensiktsmessige 

arbeidsmåter etter hvert, mener Lena- 

Marie. 

– For meg er det en fordel med den brede erfaringen 

jeg har fra arbeid i brukerorganisasjoner, 

mener Gro. – Det er viktig å ha og ta kontakt med 

nettverket; Sykehuset Innlandets brukerutvalg, 

brukerforum i avdelingen, brukerorganisasjonene. 

Det står høyt på prioritetslisten. Opplæring i 

viktig. Jeg ønsker å jobbe med pasient- og pårørendeopplæring, 

kunnskapsformidling. Det er det 

et stort behov for. 

Individuell plan 

De kommer også til å jobbe for å styrke arbeidet 

rundt Individuell Plan (IP). Her tas det mange 

snarveier, mener de. Det er ingen reell IP hvis 

pasientene ikke medvirker i utarbeidelsen. Det 

skjer for ofte. Men i statistikkene og oversiktene 

telles det som reelle planer, selv om det ikke er det. 

De hevder at slike planer ofte skrives av behandlere 

uten at pasientene kjenner til de, da er det ingen 

Indi viduell plan, sier Gro. Og dette er den eneste 

planen som er en lovmessig rettighet, påpeker hun. 

Samhandlingsreformen 

– Jeg er spent på hvilke følger Samhandlingsreformen 

får for «vår» pasientgruppe, sier Lena- 

Marie. – Jeg vil se den i praksis før jeg er for 

kate gorisk, men per i dag kan jeg ikke skjønne at 

kommunene har kompetanse til å ta mye større ansvar, 

slik det er lagt opp til. Jeg er veldig spent på 

hvordan de kan klare å bygge opp noe uten å ha 

kompetansen som trengs. For det tror jeg de 

færreste har, sier hun. 

Føler seg alene 

De er glade for at det nå er etablert er ordning med 

erfaringskonsulenter. – Men det burde vært flere 

av oss, sier de. I de aller fleste sammenhenger opptrer 

de alene. Det burde vært minst fire av oss, to 

på hvert sted, helst også på DPS-ene, så store som 

avstandene i SI er. Det kan være skummelt å være 

så alene, vi kan lett føle oss utrygge. I en slik 

situasjon kan det jo også være en fare for at vi kan 

bli en form for gissel, eller brukes som alibi. Dette 

er noe vi må være veldig bevisste på, sier de. 


Utveksler erfaring: 

De to erfarings konsulentene, Gro 

Beston og Lena-Marie Haugerud (t.h) 

har ulike erfaringer og noe ulik til - 

nær ming til erfaringskonsulentfunksjonen. 

Slik kan de utfylle hverandre. 

Stillingsbeskrivelsen 

Det er opprettet to stillinger for 

erfaringskonsulenter i avdeling for 

Psykosebehandling og rehabilitering. 

I stillingsbeskrivelsen er oppgavene 

blant annet beskrevet slik: 

■ Være pådriver og inspirator for 

økt brukermedvirkning på system 

og brukernivå. 

■ Evaluere og bidra til kvalitetsutvikling 

av behandlingstilbudet. 

■ Bidra til å styrke samarbeider 

mellom brukerorganisasjonene. 

■ Implementere erfaringsbasert 

kunnskap i fagutvikling og 

forskning. 

■ Ta initiativ til å samarbeide om 

utvikling av undervisning og 

kurs/undervisningsmateriell for 

pasienter/pårørende og ansatte. 

■ Delta i råd og utvalg. 

■ Delta i arbeidet med brukerundersøkelser. 

Dørskilt: Erfaringskonsulent er en av 

de nyeste stillingsbenevnelsene i SI.

Få tar AFP i SI: 

Tjener millioner på arbeidslyst 

Sykehuset Innlandet har lavt uttak av AFP i forhold til andre helseforetak. Dette kommer fram i et KLP-ledet (Kommunal 

Landspensjonskasse) prosjekt som ser på seniorpolitikkens betydning for uttak av avtalefestet pensjon (AFP). Det lave uttaket 

har ført til at SI for 2010 og 2011 har fått refundert 37 millioner kroner. 

Av: Trond Tendø Jacobsen (69 ½ år) 

– Seniorene representerer en ressurs og kompe - 

tanse det er ønskelig at SI skal ha nytte av, understreker 

controller Kjell Nordaune og rådgiver Odd 

Dagsgard. Derfor har SI laget en seniorpolitikk 

som blant annet gir de eldste arbeidstakerne mer 

fritid, en uke ekstra ved fylte 62 år og en uke til ved 

fylte 64 år. 

– Vi har antatt at SI har hatt relativt lavt AFP-ut - 

tak, men vi har ikke fått noen økonomisk gevinst 

av det. Systemet er slik at alle helseforetakene betaler 

likt inn i et fellesskap. Der ser en ikke på den 

reelle situasjonen i de enkelte foretakene. Men som 

en følge av prosjektet får SI nå tilbakebetalt betydelige 

beløp. 


Ulik satsing 

Målet med prosjektet er tosidig: At arbeidstakerne 

skal stå lenger i jobb, slik at en kan nyttiggjøre seg 

seniorenes erfaringer lenger, samtidig som en redu - 

serer kostnadene ved uttakt av AFP. 

Det er ulikt hvordan helseforetak har satset på 

seniorpolitikk for å få ansatte til å stå lenger i jobb. 

SI er ett av tre helseforetak som er med i et prosjekt 

som tar sikte på å få økt kunnskap om hva som 

vektlegges når ansatte velger å ta ut AFP/å ikke ta 

ut AFP. 

De to andre er Sykehuset Telemark HF og Sykehuset 

i Vestfold HF, som også har jobbet syste - 

matisk med seniorarbeid. Seniortiltakene er noe

Fokus på AFP: Kommende AFP-pensjonister i SI skal intervjues 

slik at vi får bedre kunnskap om hva som er avgjørende for deres 

valg, sier Odd Dagsgard og Kjell Nordaune (t.h.). 

mer omfattende i SI enn i de to andre foretakene. 

Er det alene forklaringen på at relativt færre tar 

ut AFP i SI? 

Betydelige forskjeller 

Det er ett av spørsmålene en ønsker å få svaret på 

i et samarbeidsforum som er etablert med del - 

takere fra de tre helseforetakene og KLP. 

KLP har analysert AFP-uttaket i de tre fore tak - 

ene i perioden 2006–2009 for å se virkningene av 

seniorarbeidet. Mens 36–38 prosent av de AFPaktu 

elle i Vestfold og Telemark tok ut AFP, var 

det bare vel 28 prosent som gjorde det i SI. I det 

systemet som foretakenes innbetalinger til KLP 

er basert på er det antatt at 45 prosent tar ut AFP. 

Men det er altså langt unna virkeligheten i Sykehuset 

Innlandet. 

Fireårig prosjekt 

I den fireårige prosjektperiode, det varer ut 2014, 

vil SI få refundert differensen mellom de reelle og 

de stipulerte AFP-kostnadene. Det er dette som 

har gitt innsparte pensjonsutbetalinger på hen - 

holds vis 20,1 og 16,5 millioner kroner i 2010 og 

2011. 

Samarbeidsforumet skal følge AFP-uttaket i de 

tre foretakene over en lengre periode for å se om 

det er riktig å sette ned den forventede uttakstilbøyeligheten 

i helseforetak med en aktiv til nær - 

ming til seniorene, i forhold til de som ikke har 

spesielt fokus på de eldste arbeidstakere. 

Samarbeidet skal ikke føre til pålegg om seniorpolitiske 

tiltak, men skaffe økt kunnskap om fak - 

torer som bidrar til at ansatte står lenger i jobb. 

Denne kunnskapen skal deles i hele helseforetaksgruppen. 

Intervjuer seniorene 

Ved å intervjue kommende pensjonister håper en 

nå å få svar å på hva som vektlegges når ansatte 

tar valg om å fortsette i jobb eller ta AFP. Alle ansatte 

i SI som velger AFP vil fra kommende 

sommer bli intervjuet om sine valg. 

– De seniorpolitiske tiltakene i SI er innført 

nettopp for å få flere til å stå lenger i jobb, understreker 

Odd Dagsgard. – Nå skal ikke jeg fastslå 

bombastisk at det at så mange ønsker å fortsette i 

jobb utelukkende skyldes at de eldre arbeidstakerne 

har fått mer fritid, men det er rimelig å 

anta at det har en stor betydning. Men jeg ser ikke 

bort fra at noe av forklaringen også kan være at 

arbeidstakerne i Innlandet er mer robuste, at de 

rett og slett ønsker å være i jobb lenger, sier han. 

– Har fortsatt noe å gi 

Det er ikke få kvadratmeter Bjørg M. Johansen har rengjort på 

sykehuset på Lillehammer siden hun begynte i 1990. Men nå er 

hun i siste indre. – Jeg blir 65 år til våren, og vurderer å slutte da. 

Men jeg har ikke begynt å psyke meg på å slutte. 

– Så sikker er jeg ikke, kanskje jeg i hvert fall fort - 

setter ut over høsten. 

– Du kunne ha sluttet for flere år siden. Ren hol - 

der yrket er kjent for å være ganske tøft? 

– Jeg trives jo så godt i jobben. Har gode kol - 

leger, det sosiale miljøet er viktig. Og det er jo ikke 

lenger så tungt, slik mange sier. Det er slutt på at 

vi vrir opp vaskefiller. Faget har vært gjennom en 

stor endring, vi har fått mange maskiner, de sparer 

tid. Alle hjelpemidlene vi nå rår over gjør at jobben 

ikke er så fysisk anstrengende lenger. Det kan være 

ensformig å gå med mopp, kanskje det kan utløse 

belastningsskader. Det har jeg sluppet unna. Men 

renholdsyrket gir ofte en del plager, oftest i rygg, 

skuldre og nakke. 

– Hadde du fortsatt så lenge uten seniorfritiden? 

Nå som du har passert 64 år har du jo to ekstra 

friuker. 

– Det er ikke godt å si, jeg hadde kanskje gått noe 

ned i stillingsbrøk. En merker jo at en ikke er 17 år 

lenger. Derfor er seniorfritiden en fin ordning. Det 

gjør det lettere å fortsette i full jobb. 

Bjørg er teamkoordinator for ett av de tre ren - 

holdsteamene på SI Lilleammer, og fordeler oppgaver 

til ni renholdere. Teamet har renhold av 

pasi ent avdelinger, fødeavdelingen, patologi, rønt - 

gen og kontorfløy. Selv er hun oftest å se på rønt - 

genavdelingen. Så lenge det varer. 


200 nye pensjonister 

Hvert år blir det anslagsvis 200 nye 

pensjonister i SI, omkring 60 av disse 

tar ut AFP – prosentvis atskillig færre 

enn i Vestfold og Telemark. SI kan ha 

det laveste AFP-uttaket av alle helseforetakene. 

AFP finansieres i tre ulike ordninger; 

Pensjonsordningen for sykepleiere, 

Pensjonsordningen for sykehusleger 

og Fellesordningen for statlige helseforetak. 

Pensjonsordningen for sykehusleger 

har lavt uttak i forhold til 

de to andre ordningene. 

Sykepleierordningen 

I Sykepleieordningen har antallet 

alderspensjonister og antallet 

uførepensjonister steget de siste tre 

årene, mens antall på AFP har gått 

ned. 1. januar 2009 var det 402 

alderspensjonister i denne gruppen, 

det steg til 486 1. januar i fjor. Sam - 

tidig økte antall uførepensjo nister fra 

306 til 384, mens antall på AFP gikk 

ned fra 41 til 38. 

Fellesordningen 

I Fellesordningen steg antallet på 

AFP fra 119 til 148, antallet i alderspensjon 

steg fra 1.159 til 1.279 og 

antall på uførepensjon økte fra 882 

til 918 i løpet av disse tre årene. 

Ikke SÅ tøft: Det har skjedd mye 

positivt i renholdsyrket, det er ikke 

lenger så tøft. Men nå er Bjørg M. 

Johansen i sisterunden av et langt 

yrkesliv. –Jeg blir 65 år til våren, da 

er det kanskje på tide å slutte, sier 

hun. Men er ikke helt sikker.

– Dette er livet mitt! 

Solveig Berglund har jobbet ved sykehuset i Hamar helt siden januar 1971, og har ingen planer om å slutte. 

– Så lenge helsa holder vil jeg fortsette, sier hun. – I hvert fall til jeg er 65, trolig til jeg er 67. Da får jeg se. 

Identitet: – Jobben betyr utrolig 

mye, den representerer identiteten 

min. Jeg er anestesisykepleier. Jeg 

stortrives, og håper å fortsette til 

jeg blir 67, kanskje lenger også, sier 

Solveig Berglund. 


AFP er ikke et alternativ. Til det trives anestesi - 

sykepleieren alt for godt. – Dette er livet mitt, identiteten 

min. Det er anestesisykepleiere jeg er, sier 

hun. Det har hun vært siden 1973! 

– Du blir 63 år i år. Og AFP er uaktuelt? 

– Ja! For det første føler jeg meg veldig frisk. Jeg 

trives svært godt i jobben, har gode kolleger, 

dyktige læremestre, og det er et veldig godt miljø 

her. Det er hovedgrunnen. I og med at jeg er blitt 

så gammel som jeg er, er det veldig viktig å ha noe 

interessant å drive med. Det har jeg i denne jobben, 

sier hun. 

– Da du passerte 62 år fikk du jo også en ekstra 

friuke, seniorfritid. 

– Det er jo bra, men jeg synes jeg hadde bra med 

fritid før også jeg. Jeg går i turnus, og får fri for 

helge- og helligdagsjobbing. I år jobbet jeg i jula. 

Hos oss er det mulig å bytte mellom kolleger, slik 

at en kan få litt lengre friperiode, om en ønsker det. 

Mange synes turnusjobbing er slitsomt. Jeg har gått 


i turnus hele mitt yrkesliv, og synes det passer meg 

bra. Jeg synes jeg har en veldig fin arbeidssituasjon. 

Tidligere var det noen som sluttet da de ble 62 år, 

det var «det riktige». Nå har jeg inntrykk av at den 

moten er på hell. 

– Alt er bare bra? 

– Ja, det er egentlig det. Men jeg har etter hvert 

opplevd at det er blitt vanskeligere å sove etter 

natte vakter, det kan være slitsomt. 

– Det har skjedd mye i faget ditt på 39 år? 

– Anestesifaget er et helt annet enn da jeg startet. 

Jeg var så vidt borti eter på åpen maske, vi hadde 

eter på fordampere og brukte gass. Nå er det stort 

sett totalt intravenøst. Utviklingen har gitt en mye 

sikrere og bedre anestesiform. I starten hadde vi et 

stetoskop og EKG som vi brukte av og til. Ut over 

det var det lite overvåking. Det har skjedd utrolig 

mye positivt på disse årene, pasientene er mye 

tryggere, sier hun.

Første kunnskapsblomst er utdelt 

Sykehuset Innlandet er Innlandets desidert 

største kunnskapsbedrift. Derfor er det som 

seg hør og bør at det nå er innført utdeling 

av «Månedens kunnskapsblomst». Den skal 

deles ut til personer, avdelinger, prosjekter, 

fagråd eller andre som Avdeling for kunnskapsstøtte 

mener fremmer kunnskapsbasert 

praksis. 

De første som fikk den æren var teamet som har 

utviklet Behandlingslinje for akutt delirium hos 

eldre. Teamets arbeid er et resultat av et omfattende 

tverrfaglig samarbeid. I tillegg til fagrådet for 

indre medisin og geriatri har det bestått av ansatte 

ved Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i 

Opp land og avdeling for alderspsykiatri i SI. 

I tillegg til at prisvinnerne får hver sin diplom, 

følger det også en potteplante med, som symbol på 

vekst og utvikling, en orkide. 

Kunnskapsbasert praksis 

I statuttene heter at hovedkriteriet ved valg av prisvinnere 

er at vedkommende skal «i særlig grad ha 

fremmet kunnskapsbasert praksis, forstått som 

praksis basert på pasienters preferanser og kunnskap, 

fagfolks erfaring og forskningsbasert kunnskap». 

Det innfridde i høy grad dette teamet. I utgangspunktet 

skulle det lage en fagprosedyre, men valgte 

i stedet å jobbe seg fram mot en behandlingsljnje. 

Det har vært mye og tverrfaglig jobbing før man 

kom i mål. Det har vært tett samarbeid mellom de 

ulike geriatriske avdelingene i SI gjennom fagrådet 

for indremedisin og geriatri, det har også været 

med to fra avdeling for alderspsykiatri i SI, foruten 

to fra Utviklingssentret for Sykehjemstjenester i 

Oppland, Haugtun. 

Samhandling i praksis 

Utdelingen ble foretatt av divisjonsdirektør Rolf 

Kulstad, som så dette som et forbilledlig eksempel 

på samarbeid mellom Sykehuset Innlandets fag - 

miljøer og kommunene – helt i tråd med intensjonene 

i samhandlingsreformen. 

Alle ansatte i SI kan foreslå kandidater til 

Måned ens kunnskapsblomst, forslag, med begrun - 

nelse, sendes Avdeling for kunnskapsstøtte. 



Priset: Divisjonsdirektør Rolf Kulstad, 

sykehjemslege/geriater Dag 

Rasmussen, Haugtun Utviklingssenter/Sykehuset 

Innlandet, fagkonsulent 

Anne Marit Åslund, Haugtun, 

geriater Nils Holand (fagrådet), SI 

Lillehammer, psykiater Oskar Heinz 

Sommer, SI Reinsvoll, vernepleier 

Ingeborg G. Klundby, SI Reinsvoll og 

geriatrisk spesialsykepleier Karin Egg 

Brower (fagrådet), SI Gjøvik. Prisen 

gikk også til de øvrige medlemmene 

av fagrådet: Alexander W. Mills, 

Jorun Eidsgaard, Olav Espelid og 

Tanja N. Seierstad.

Prosjekt Psykisk helsevern 2011–2013: 

Vil bli omfattende endringer 

Den brede prosessen som nå er i gang i Divisjon Psykisk helsevern vil bane vegen for omfattende endringer. 

Foreløpig ligger ikke et eneste konkret forslag på bordet, men rammene for prosjektet er i seg selv en invitasjon til 

endring. Men hvilke? Forslagene vil komme utover våren og forsommeren, men konklusjonene med to streker 

under får vi først til høsten. 


SI-Magasinet har møtt divisjonsdirektør Gunn 

Gotland Bakke og prosjektleder Ingerlise Ski. De 

legger ikke skjul på at prosjekt Psykisk helsevern 

2011–2013 har mye krutt i seg, de og de øvrige i 

prosjektet møter en rekke krevende utfordringer. 

Utfordringene er forsterket under vegs, fordi det 

er blitt klarere at de økonomiske ressursene blir atskillig 

knappere enn det en tidligere har lagt til 

grunn. 

Større enn ventet 

– Det er blitt et annet og mer omfattende prosjekt 

enn det en tenkte seg da styret gjorde sitt vedtak. 

Jeg tror ikke en så for seg hvor mye som faktisk må 

endres for å oppfylle de krav som stilles, sier Gunn. 

Divisjon Psykisk helsevern omfatter et geograf - 

isk område som dekker nesten halvparten av hele 

Helse Sør-Øst. Derfor vil avstander og reisetid veie 

tungt. Det er virksomhet på 29 steder, fra Tynset i 

nord til Kongsvinger i sør. Sykehuset Innlandets 

største divisjon omfatter 1.800 årsverk og har et 

budsjett på 1,4 milliarder kroner. Nettopp det med 

økonomi, budsjett, har kommet inn som et forsterkende 

element i prosjektet. De framtidige 

rammene blir snauere enn en tidligere så for seg. 

Det får konsekvenser. 

Det er også sterke nasjonale føringer som tilsier 

endringer. Sentralt står da kravet om at døra både 

inn og ut av psykisk helsevern fra neste år bør gå 

via DPS’sene. 

Alle avdelingene har gått gjennom sin nåværende 

drift, vurdert tilbudene de har, og hvordan de 

ønsker den videre utviklingen. De har sett på 

hvordan de kan samhandle med andre avdelinger 

og med kommunene. 

Økonomisk bakteppe 

Det økonomisk bakteppet kommer en ikke uten - 

om. – Vi må forberede oss på merkbart lavere 

rammer. Det vil utløse en rekke avveininger. Et av 

de viktige spørsmålene blir da hvordan vi kan 


bruke de tilgjengelige døgnplassene best mulig. 

Kanskje noen bør overføres fra sentralsykehusene 

til DPS’ene? Men flytter en døgnplasser flytter en 

bemanning, og dermed også oppgaver. Derfor er 

det viktig, sier både divisjonsdirektør Gotland 

Bakke og prosjektleder Ski, at alle skjønner at det 

vil bli forandringer. 

Det blir stor møteaktivitet i månedene framover. 

Divisjonen skal høres, verstkommunene skal orienteres. 

Innen 21. mai skal det avholdes ni allmøter 

der det orienteres om hvor langt prosjektet har 

kommet. Det blir slike møter på DPS Gjøvik, DPS 

Hamar, på Lillehammer, Reinsvoll, Sanderud, 

Otta, Tynset, Kongsvinger og på BUP Hamar. 

Ønsker flere senger – får færre 

– En hovedretning, sier Ingerlise Ski, er at avdelingene 

ønsker flere senger, mens det er det motsatte 

som er føringen. Der har vi et dilemma, for utvik - 

lingen går fra døgnbehandling til dag, poli klinikk 

og ambulante tjenester med hjemmebehandling. 

Det gir utfordringer i et område som vårt, med de 

store geografiske avstandene. Det er vanskelig å 

behandle pasienter med lang reiseveg uten innleg - 

gelse, hevdes det. Derfor har vi begynt å snakke 

høyt om det kan være mulig også for denne 

pasientgruppen å benytte pasienthotell. At de for 

eksempel ligger på pasienthotellet på Gjøvik mens 

de går til dagbehandling der? 

– Vi må innse at færre pasienter vil få døgnbehandling. 

Noen vil mene det er uheldig, andre 

sier at det å bli lagt inn å psykiatrisk enhet, på sykehus 

eller DPS kan virke stigmatiserende, og at det 

derfor ofte er bedre for pasientene å kunne bo 

hjemme, og gå til dagbehandling eller få tilbud om 

ambulant behandling, sier hun. 

Flere alternativer 

– Blir divisjon Psykisk helsevern veldig forskjellig 

fra den vi kjenner i dag? 

Gunn: – Det vil bli endringer.

Ingerlise: – Vi ser blant annet for oss en annen 

organisering av sykehusavdelingene. I dag er dette 

delt i avdeling for Akutt- og korttidspsykiatri, for 

Psykosebehandling og rehabilitering, i Alderspsykiatri 

og i Rusrelatert psykiatri og avhengighet. 

– En aktuell modell kan være, dette er høyttenkning 

understreker hun, å etablere en utredningsavdeling 

i front, som så fordeler pasientene 

bak over i forhold til de behov denne avdelingen 

avdekker. 

Mot større DPS’er? 

Skal en klare å oppfylle kravet om drift døgnet 

rundt, året rundt (24/7), kan en løsning være å 

etablere et DPS Hedmark av de tre en har i dag, og 

et DPS Oppland, av de to der, som en overbygning 

over den strukturen en nå har. 

I begynnelsen av mars blir det workshop med 

ledergruppene i DPS’ene og overleger og enhetsledere 

ved de to akuttavdelingene, der målsettingen 

er å lage en skisse for hvordan DPS’ene skal klare 

å etablere et akuttilbud 24/7. 

– Det er også aktuelt, sier Gunn Gotland Bakke, 

å vurdere opptaksområdene for DPS’ene. 

– I juni vil det for øvrig bli møter med de fem 

DPS’ene og kommunene i opptaksområdene deres. 

Det er viktig å involvere kommunene i hvordan vi 

tenker, for det vil få betydning for dem, sier 

Ingerlise. 

Kartleggingsarbeidet som er gjennomført har 

også tydeliggjort andre utfordringer. – Våre behandlere 

kvier seg ofte for å sende pasienter tilbake 

til kommunene når de er utskrivningsklare, fordi 

kvaliteten på det tilbudet de får lokalt ikke er godt 

nok. Disse tilbudene varierer, noen kommuner har 

et veldig dårlig tilpasset botilbud til disse pasien - 

tene, sier Ski. 

Samhandlingsutfordringer 

Samhandlingen internt i divisjonen kan også bli 

bedre. Det er mye god samhandling, men i aksene 

DPS Gjøvik–Reinsvoll og DPS Hamar–Sanderud 

er det tydelige forbedringspotensialer. – Vi har også 

sett at opptrappingsplanen ikke er gjennomført slik 

det var forutsatt, dette gjelder spesielt for DPS 

Hamar. 

En annen problematikk som er reist, som det 

synes å være ganske bred oppslutning om, er behovet 

for en sentral beslutningstaker som griper 

inn og tar beslutning i tvilsspørsmål når det er diskusjon 

om hvor pasienter skal behandles. En slik 

avklaring vil i fremtiden kunne gjøres av assisterende 

divisjonsdirektør Odd Auglænd. 

Et annet spørsmål som må avklares i prosjektet 

er den framtidige oppgavefordelingen mellom 

sykehusene på Reinsvoll og Sanderud. 

Forslag før ferien 

– Vi legger vekt på en bred og åpen prosess der de 

foreløpige endringsforslagene vil bli presentert før 

ferien. Det endelige forslagene og dokumentene 

legges fram oktober, sier Ingerlise Ski. 


Diskuterer: Divisjonsdirektør Gunn 

Gotland Bakke og prosjektleder 

Ingerlise Ski (t.h.) har hatt mye å 

snakke om de siste månedene.

Prosjekt Psykisk Helsevern 2011–2013: 

Hovedmålsettingen 


I Prosjekt Psykisk Helsevern 2011–2013 er det 

definert seks hovedmål: 

1) Gjennomgå og eventuelt foreslå endringer i 

struktur og faglig innhold i tjenesten, herunder 

fordeling av oppgaver og ansvar mellom sentral - 

sykehus- og lokalsykehusfunksjoner samt fordeling 

av sentralsykehusfunksjoner mellom SI 

Reinsvoll og SI Sanderud. Overlege Harald 

Kleppe er fagansvarlig for dette arbeidet. 

2) Evaluere og eventuelt foreslå endringer i ledel - 

ses- og organisasjonsmodellen for divisjonen 

innenfor rammen av de overordnende føringer 

og budsjettmessige rammer. Her er HR-sjef 

Cecilie Dobloug fagansvarlig. 

3) Forslag til tilpassinger av driften til de vedtatte 

ressursrammene. Tilpasningene skal foregå over 

tre år fra og med 2011. 


4) Utarbeide områdeplaner for henholdsvis tverrfaglig 

spesialisert rusbehandling (TSB) og psyk - 

isk helsevern i tråd med aktuelle styrevedtak i 

SI og Helse Sør-Øst RHF. 

5) Bidra til oppfølging av Helsetilsynets konkrete 

bekymringsområder etter tilsyn i 2010. 

6) Ta initiativ til utredning og oppfølging av andre 

utfordringsområder som ledelse og ansatte i 

divisjonen mener er relevante. 

Prosjektgruppa: 1. rad fra venstre: Gro E. Skjetne, Ingerlise Ski, 

Harald Kleppe og Dag Aarskog. 2. rad fra venstre: Ingrid Sundby, 

Janniche P. Nereng, Sissel Bjørli, Wenche Bergaust, Frank Johansen 

og Eirik Guntvedt. 3. rad fra venstre: Nils Homb, Bjørg J. Busterud, 

May Rita Buseth, Øyvind Tomter og Steinar Frøseth. 4. rad fra 

venstre: Nils Petter Lauvrak, Morten Halvorsen og Dag Østby. 

Følgende var ikke til stede: Per Strandhaug, Hilde Mogensen, 

Britt Haugen, Elmer Sigmond og Line Lysbakken.

Mange faglige føringer 

Oppbygging og tilbud innen psykisk helsevern 

er styrt og regulert av et stort antall 

nasjonale og regionale styringsdokumenter. 

Prosjektet har gjennomgått disse for å få 

oversikt gjeldende føringer. 

Her er et utvalg av de viktigste styringsdoku men - 

tene: 

• Opptrappingsplanen for psykisk helse 

• Opptrappingsplanen for rusfeltet 

• Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern 

og TSB 

• DPS veilederen 

• BUP veilederen 

• Samhandlingsreformen 

• Retningslinjer og veiledere fra Helse- og omsorgsdepartementet 

og Helsedirektoratet 

• Vedtak fra styret i Helse Sør-Øst om område - 

plan TSB (sak 046-2010) og områdeplan psykisk 

helsevern (sak 061-2010) 

• Årlige oppdragsdokument fra Helse Sør-Øst til 

Sykehuset Innlandet 

Prosjektorganisasjonen 

Prosjekt Psykisk Helsevern 2011–2013 er 

stort og omfattende, og det er derfor etablert 

en svær prosjektorganisasjon. Styret i SI 

er oppdragsgiver og AD Morten Lang-Ree 

prosjekteier. 

Styringsgruppen 

Styringsgrup pen består av: Ledergruppen i SI, Pål 

Andreassen og Knut Skulberg, kommunerepre - 

sentanter fra henholdsvis Oppland og Hedmark, 

Stein Oudenstad, Fagforbundet, Liv Haugli, NSF, 

Svein Martin Luth, Dnlf, Olav Neerland, FO, 

foretakshoved verneombud Leif Ole Bach og Liv 

Christophersen og Tone Meisdalen fra Brukerutvalget 

i SI. 

Prosjektgruppen 

Prosjektgruppen er stor: Ingerlise Ski, prosjekt - 

leder, Dag Aarskog og May Rita Buset, Akutt- og 

Styrket DPS 

Særlig sentralt står forslag om utviklingen av DPS 

fra Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern 

og TBS, i fem hovedpunkter: 

1) DPS skal ha hovedansvar for tilbud innen 

psykisk helsevern for voksne, og veien inn og ut 

av psykisk helsevern skal gå via DPS. Omstillingsutfordring 

skal være fra døgnbehandling til 

dagbehandling, poliklinikk og ambulante tjenester, 

og fra sykehusbehandling til behandling 

i DPS. 

2) Sykehusene skal bli mer spesialisert med mer 

spissede tilbud. 

3) Alle pasienthenvisninger om øyeblikkelig hjelp 

bør gå til DPS innen utgangen av neste år. 

4) Det bør være en 50/50 fordeling mellom sykehus 

og DPS innen utgangen av neste år, og mot 

en videreutvikling til 60/40 i DPS-enes favør 

innen utgnagen av 2015. 

5) Alle DPS skal ha akutt- og krisetjeneste. Fra 

2013 bør de ha åpningstid hele døgnet, hele 

uken (24/7). DPS-ene bør etablere egne ambu - 

lante akutteam eller samarbeide med ande DPS 

eller sykehus om dette. 

korttid, Frank Johansen, Psykose og rehab, 

Wenche Bergaust, Alderspsykiatri, Hilde Mogen - 

sen, Rus og avhengighet, Nils Homb, DPS Lille - 

hammer, Janniche P. Nereng, DPS Gjøvik, Elmer 

Sigmond, DPS Hamar, Nils Petter Lauvrak, DPS 

Kongsvinger, Morten Halvorsen, DPS Tynset, 

Ingrid Sundby DPS Hamar (TSB), Gro E. Skjetne 

og Per Strandhaug, BUP, Bjørg J. Busterud, 

Brukerforum (LEVE), Steinar Frøseth, Brukerforum 

(LPP), Sissel Bjørli, Fagforbundet, Line 

Lys bakken, Psykologforeningen, Øyvind Tomter, 

NSF og Eirik Guntvedt, divisjonshovedverneombud. 

Det er to referansegrupper, en fra det interne 

fagmiljøet og en fra primærhelsetjenesten og prak - 

sis konsulenter. Kontaktforum, Brukerforum og 

AMU spiller også inn mot prosjektgruppen. 

Divisjonsdirektør Gunn Gotland Bakke vil på 

grunnlag av arbeidet innstille til vedtak. 


Nesten 100 på første øvelse 

Innpå 100 sangglade sykehusansatte på Lillehammer har startet kor. Det var stor entusiasme, og mer enn godkjent 

sangprestasjon da fem menn og over 90 kvinner møttes til den aller første øvelsen midt i januar. 


Nesten 100 frammøtte! Det er imponerende, intet 

mindre. Holder interessen seg kan dette bli ett av 

Innlandets største kor, og trolig det største bedriftskoret. 

Vi får garantert høre mer fra det i månedene og 

årene (?) framover. Første større opptreden kan bli 

på sykehusfesten for SI-ansatte på Lillehammer i 

månedsskiftet april/mai. De sikter nok også mot 

de nordiske sykehuslekene på Lillehammer i juni. 

– Kanskje vårt initiativ fører til at ande av SIsykehusene 

følger etter, så vi får en kor-stafett, eller 

kor-konkurranse mellom sykehusene, antydet en 


av ildsjelene, Inger Johanne Smidesang Rosen - 

vinge. 

Styrker immunforsvaret 

Koret har sikret seg en svært rutinert og ivrig 

dirigent. Gerd Ringdal har nettopp gitt seg som 

dirigent for Vingrom Sangkor, etter 36 år. I et avskjedsintervju 

i Lillehammer ByAvis la hun ut om 

alt det positive ved å synge i kor; forskning viser, 

sa hun, at sang hjelper mot nervøs mage, mot snor - 

king, det styrker immunforsvaret, hjelper mot 

trøtthet – og så blir vi gladere av å synge, sa hun.

I en sal på hospitalet 

I intervjuet røpet hun også at hun kunne ha lyst til 

å lede et lavterskelkor for folk som ikke tror de kan 

synge, men som har en liten sanger i seg. Er det det 

ønsket som nå har gått i oppfyllelse? 

– Jeg kjenner ikke helsevesenet så godt, men 

håper at ønsker å øve inn andre sanger enn «I en 

sal på hospitalet» og «Nå vil jeg ha medisin med 

det samma», sa hun. Starten tydet i alle fall på det, 

ingen av disse var å finne i det første øvingsheftet. 

Initiativtakerne 

Initiativet til et kor ble opprinnelig født på inten - 

siv/overvåking, der Marit Hørthe og Malin Vasslid 

planla å starte et avdelingskor, som en arbeidsmiljøtiltak. 

Prosjektleder for helsefremmende 

arbeidsplasser og røykfritt arbeidsliv Elin Amrud 

og hovedverneombud Liv Tone Kveen fikk nyss 

om planene, og dermed begynte snøballen og rulle. 

Det har de siste årene vært en del framstøt for å 

få i gang kor på sykehuset, nå så de endelig mulig - 

Imponerende: Frammøtet til den første korøvelsen for det nye sangkoret var imponerende, rett og slett. 

Trivelig: Ute var det bikkjekaldt, inne så det riktig trivelig ut. Det var det også. 

heten til å få det til. I 2008 ble det gjort forsøk på å 

starte kor å på medisinsk avdeling, og i 2006 startet 

Inger Johanne Smidesang Rosenvinge et kor med 

20 medlemmer, som opptrådte en del. 

AMU-støtte 

Arbeidsmiljøutvalget ved divisjon Lillehammer så 

dette som et positivt arbeidsmiljøtiltak, og bevilget 

67.000 kroner fra velferdsmidlene. Det ble nedsatt 

en arbeidsgruppe som skulle prøve å realisere plan - 

ene, den besto av Elin Amrud, Liv Tone Kveen, 

Marit Hørthe, Malin Vasslid og Inger Johanne 

Smidesang Rosenvinge. 

At de lyktes med det viste oppslutningen på 

denne første øvelseskvelden. Det skal øves hver 14. 

dag klokken 16 i auditoriet. 

– Det å synge i kor burde være noe alle får sjansen 

til, sier Gerd Ringdal. 


Pasientsikkerhetskultur i SI: 

«Første bud er å ikke skade» 

Kultur blir ofte beskrevet som «måten vi gjør ting på her hos oss». En god kultur for pasientsikkerhet vil innebære 

at de som jobber sammen nær pasienten, preges av rutiner og prioriteringer som forebygger uheldige hendelser og 

pasientskade. Alt helsepersonell ønsker å unngå å påføre pasienter noen form for skade, allikevel skjer det. 

Noen ganger er det uunngåelig, men hensikten 

med å fokusere på sikkerhetsarbeidet slik det nå 

blir gjort i den store, nasjonale pasientsikkerhetskampanjen 

«I trygge hender 24/7», er å hindre 

pasientskader som kan unngås. 


Bred undersøkelse i vår 

I forbindelse med kampanjen skal alle sykehus i 

hele Norge gjennomføre en undersøkelse av 

kulturen knyttet til pasientsikkerhet våren 2012. 

Dette gjøres fordi kvalitet i pasientbehandlingen

og sikkerhetskultur henger sammen, og kunnskapen 

om kulturen kan være med på å forklare 

variasjon i forekomst av pasientskade. 

Safety Attitudes Questionnaire 

Hvis en skal få en ensartet og pålitelig informasjon 

om hvordan ansatte opplever at pasientenes 

sikkerhet blir ivaretatt der de jobber, er det naturlig 

å spørre dem direkte på en måte som både er systematisk 

og oppleves trygg. Det er utviklet flere 

verktøy for slike kartlegginger, og kampanjen har 

valgt en kortform av et internasjonalt anerkjent 

spørreskjema: Safety Attitudes Questionnaire. 

Skjemaet er tilpasset norske forhold og forenklet 

til å omfatte spørsmål om teamarbeidsklima, 

sikkerhetsklima og ledelsens fokus på pasient - 

sikkerhet. 

Undersøkelse: Det er avgjørende at pasientene er, og føler at der 

er, I trygge hender 24/7. Til våren gjennomføres det en bred undersøkelse 

om pasientsikkerhetskulturen i SI. 

Praktisk gjennomføring i SI 

Undersøkelsen gjennomføres blant alle ansatte 

med direkte pasientkontakt, som har en stillingsstørrelse 

på 30 prosent eller mer. De som jobber i 

flere enheter, skal bare svare én gang. Undersøkelsen 

er kort, 15 spørsmål, og gjennomføringen tar 

maksimalt 10 minutter. Den gjøres på samme måte 

som «Ta pulsen», via e-post til den enkelte med 

lenke til spørreskjemaet, som besvares anonymi - 

sert. 

Tilrettelegging 

For å fange opp de faktiske forholdene best mulig 

er det vesentlig med god oppslutning, og til det 

trengs tilrettelegging fra ledere og drahjelp fra 

tillitsvalgte og verneombud. Det er etablert en 

arbeidsgruppe i SI med representanter fra stabsområdene 

Helse og HR, som også vil involvere 

tillitsvalgte, vernetjenesten, brukerrepresentanter 

og ledere. 

Med en forpliktelse til å bruke undersøkelsen i 

arbeidet med å forebygge pasientskader, vil dette 

være en god investering for Sykehuset Innlandet. 

Forbedringstiltak 

Pasientsikkerhetskampanjen startet i fjor med 

struk turerte journalgjennomganger for å finne 

mar kører for mulige skader (Global Trigger Tool). 

Det ble startet pilotprosjekt med samstemming av 

legemiddellister for å sikre riktig informasjon om 

pasientenes legemiddelbruk, og tiltak for å redu - 

sere postoperative sårinfeksjoner (Trygg kirurgi). 

I 2012 følges det opp med tiltak innen flere 

spesifikke områder som andre land har testet ut og 

dokumentert gode resultater på. 

Gjentas i 2014 

Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen skal gjentas 

i 2014, etter at tiltakene er innført og forbedringsarbeidet 

begynner å vises. Da vil den bli planlagt 

sammen med «Ta pulsen», slik at det går med minst 

mulig ekstra tid for å gjennomføre den. Av: Bjørg Ø. Simonsen 


I nyhetene siden sist 

Hva skriver mediene om sykehuset vårt? Her presenterer vi, i stikkords form, noe av det avisene i Innlandet 

har skrevet om forhold som berører Sykehuset Innlandet siden forrige utgave av SI-Magasinet. Stoffmengden er 

så svær at disse nyhetsglimtene ikke vil kunne gi et fullstendig bilde av medienes omfattende dekning. Så langt 

det er mulig gjengis sitatene ordrett, slik de sto i avisene. For daglig oppfølging av nyheter henvises ellers til vår 

hjemmeside: www.sykehuset-innlandet.no, der nyhetsklipp fra mediene finnes under «Nyheter om SI». 


16. desember – OA: 

Halmstrå for DPS Valdres. Styret for SI vedtok i 

går sitt kuttbudsjett. Men ber samtidig om mer informasjon 

om forholdet mellom spesialisthelsetjenesten 

og distriktstjenesten i DPS Gjøvik. – Det 

var de politisk valgte representantene i styret som 

spesielt ønsket en tydeligere faglig gjennomgang 

for å redusere antall sengeplasser her i Aurdal, sier 

Anne Lise Holene, som er tillitsvalgt for sykepleierne 

ved institusjonen. 

20. desember – GD: 

Eidsiva Energi skal levere fjernvarme til sykehusene 

i Innlandet for 220 millioner kroner. Det 

var brede smil og store penger da avtalen mellom 

Sykehuset Innlandet og Eidsiva ble underskrevet. 

De neste 10 årene skal Eidsiva levere energi til - 

svarende oppvarming av 1.500–2.000 eneboliger 

hvert år. Det er sykehusene i Lillehammer, Gjøvik, 

Hamar og Kongsvinger som i første omgang skal 

varmes opp med miljøvennlig energi. 

30. desember – GD: 

Siden tirsdag har over 100 personer besøkt kirur - 

gisk poliklinikk med skade i armer, bein eller hofte. 

Mange ulykkesfugler har de siste dagene måtte sitte 

med armen i fatle på venterommet. En av dem var 

Pia Mythen Eriksen. Mandag skled hun på isen på 

Lilletorget i Lille hammer. Hun måtte ta seg for 

med albuen. Det ødela julefeiringen for 20-åringen. 

Pågangen har vært stor, både av norske og utenlandske 

personer som har ferdes på glatt føre. Det 

kommer også mange skader fra alpinbakkene. 

– Leger og andre ansatte med lite å gjøre på sin avdeling 

har hjulpet til ved å ta pasienter her på akuttmottaket. 

Det har vært meget travelt på sykehuset 

de siste dagene, sier lege Henning Borgos. 

2. januar 2012 – GD: 

En ny hamarsing ble årets nyttårsbarn ved sykehuset 

på Lillehammer. Stadig flere hedmarkinger 


bidrar til travle dager på føden – og et håp om at 

antall fødsler kan passere det magiske 1.200-tallet 

i 2012. Økende antall fødsler fra nabofylket har 

bidratt til at antall fødsler er på et nytt nivå ved 

sykehuset. 2011 stoppet på 1.171 fødsler, bare ni 

færre enn toppåret 2010. Det er flest i SI. Elverum 

hadde 923 fødsler, Gjøvik 724 i fjor. 

2. januar – Østlendingen: 

Det har i nyere tid aldri vært så få fødsler ved 

Tynset sjukehus som i 2011. I fjor var det kun 61 

unger som så dagens lys på fødestua på Tynset. Så 

få fødsler har vi aldri hatt her, sier jordmor Nina 

Skovro Enghet. – Det nærmeste var i 2010, med 62 

fødsler, så nå har det vært to labre år, påpeker hun. 

Dette ligger langt unna toppåret 2006, hvor det ble 

født 114 under på sjukehuset på Tynset. 

6. januar – Glåmdalen: 

Samhandlingsreformen trådte i kreft fra nyttår, 

men i kommunene hersker stor usikkerhet. Det 

kom tydelig fram da representanter for SI og glåm - 

dalskommunene møttes på Kongsvinger sjukehus 

i går. – Reformen skal gi merverdi for pasientene i 

form av trygghet og bedre behandling og pleie. I 

motsatt fall har ikke reformen noen legitimitet, 

poengterte administrerende direktør Morten 

Lang-Ree. 

7. januar – GD: 

Ketty Marie Bråten (74) ønsker seg tilbake til 

dansegolvet. Nye takter på sykehuset korter vente - 

tiden for hoftepasienter. Om det blir reinlender og 

masurka på den danseglade vagæren gjenstår å se. 

At den etterlengtede hofteoperasjonen er nær fore - 

stående er imidlertid sikkert. Flere hoftepasienter 

var denne uken på «pasientskole» på sykehuset på 

Lillehammer. I stedet for å innkalles en og en tas 

hoftepasientene nå inn gruppevis.


30 prosent færre gravide blir sykmeldt ved sykehusene 

i Hamar og på Elverum. Det er resultatet 

av et prosjekt ved sykehusene. Man har blant annet 

tatt gravide ut av nattturnus og økt bemanningen 

på avdelingen der det jobber gravide, forteller prosjektleder, 

jordmor Vigdis Jensen til NRK Hed - 

mark og Oppland. 

14. januar – HA: 

I løpet av kort tid er tre ansatte på Sykehuset Innlandet 

blitt knyttet til grove seksuelle overgrep. 

Sykehusledelsen mener det er en tilfeldighet, og at 

de har gode nok rutiner for å forhindre slike episoder. 

De aller fleste har fått med seg den såkalte 

MMS-legen, som blant annet filmet at han befølte 

en ung jente mens hun lå intetanende i narkose på 

Elverum sykehus. I mars i fjor pågrep og siktet 

poli tiet en mann i 30-årene etter at han hadde hatt 

sex med en ung kvinnelig pasient på Sanderud. Den 

siste episoden gjelder en mann i en betrodd stilling 

på Hedmarken. Han ble i november varetektsfengslet 

og siktet for overgrep og incest mot sin 

egen datter og en annen person. 

16. januar – OA: 

På ny har noen sendt tekstmelding som utgis for å 

være sendt fra Sykehuset Innlandet. To ganske 

likelydende SMS-meldinger har fått folk til å ringe 

sykehuset. Lille julaften, og forrige uke. Avdelingsoverlege 

ved kirurgisk avdeling Inger Opheim og 

avdelingssykepleier ved akuttmottaket Line Lisbeth 

Bakken ser svært alvorlig på slike former for 

falske meldinger. 

20. januar – HA: 

Administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse 

Sør-Øst vil ikke uttale seg om hun mener Innlandet 

bør samle seg om ett hovedsykehus, for eksempel 

i Moelv. – Denne prosessen eies av SI, og jeg er tilfreds 

med måten prosessen er organisert på, og at 

de bruker god tid til høring, sier Mikkelsen. 


Driftssjef Steinar Thobru ved SI Elverum støtter 

Aksjonskomiteen mot vond lukt i Elverums 

hørings innspill mot mellomlagring av kloakkslam 

på Hornmoen. – Både pasienter og ansatte ved 

sykehuset har i perioder vært plaget av luktutslipp 

fra Hera Vekst. 

26. januar – GD: 

Nå er ambulansene, legane og tannlegane samla i 

eit felles bygg på Vinstra. –Vi har fått det så fint og 

alle tykkjer det er ein stor forskjell. Nå har vi topp 

motiverte arbeidarar og sjukefråvær finst det 

nesten ikkje lenger, sier seksjonsleiar for Midt- 

Gudbrandsdal ambulanse, Elisabeth Pedersen 

Bratlien. 

27. januar – OA: 

Fem av tolv anestesiapparater hos sykehuset i 

Gjøvik er ute av drift. Det fører til utsatte opera - 

sjoner, lengre køer og at mannskap går ledig. 

1.februar – GD: 

Sykehuset sier oftere fra til barnevernet ved mistanke 

om mishandling eller omsorgssvikt. Men 

systemet er ikke godt nok. Det er fortsatt for høy 

risiko for at viktig informasjon ikke når fram til 

barnevernet. Det mener Fylkesmannen som har 

sett på hvordan sykehuset i Lillehammer ivaretar 

opplysningsplikten til barnevernstjenesten. 

8. februar – Glåmdalen: 

Nes vil bruke alle midler for å slippe delt sykehusløsning. 

Lykkes nesbuene vil Kongsvinger sjukehus 

slite. Nå har rådmannen fått i oppdrag å jobbe 

kontinuerlig for at nesbuene skal få Ahus som 

lokal sykehus. – Det høres ut for meg som om 

Kongsvinger er et tredjerangs feltsjukehus under 

krigshandlinger. Vi må ikke etterlate oss et slikt 

inntrykk. Veldig mange nesbuer er veldig godt fornøyd 

med den behandlingen de har fått på Kongsvinger, 

sa Oddbjørn Nilsen (Ap) i kommunestyret. 

9. februar – GD: 

En eldre kvinne ble sendt hjem fra sykehuset 

«friskmeldt», en måned senere avdekkes brudd i 

ryggen. Kommuneoverlege Øystein Hveding ad - 

var er mot tidspresset hos helsearbeidere. – All 

virksomhet i helsevesenet er i dag meningsløs 

travel, fortviler kommuneoverlegen i Lillehammer. 

11. februar – OA: 

Seksjonsoverlege og foretakstillitsvalgt Jens Christian 

Laursen retter skarp kritikk mot avgjørelsen 

om å flytte fagområdet nukleærmedisin fra Gjøvik 

til Lillehammer. Sykehuset besluttet nylig å legge 

nukleærmedisin til Lillehammer. Sykehuset på 

Gjøvik får på sin side ansvaret for en nyopprettet 

avdeling for blodsykdommer (hematologi). – Det 

verste er at de ikke har foretatt et ordentlig kost - 

nadsoverslag. Det grenser til grotesk, mener Jans 

Christian Laursen. 


Innkjøps- og logistikksystemet: 

Ny og bedre hverdag 

Det nye innkjøps- og logistikksystemet i SI – Enterprise 2011 – er nesten til forveksling lik en ordinær 

nettbutikk. – Det er i alle fall så mange likhetspunkter at de som er dus med netthandel raskt vil lære de 

nye prosessene, sier avdelingssjef Karl Løkken. 

Prosjekt Enterprise 

Oppgraderingen av SIs innkjøpsog 

logistikksystem til ny versjon 

med betegnelsen Enteprise 2011 

har skjedd gjennom et eget 

prosjekt. 

Prosjektleder har vært Inger Berg 

Holen, mens Karl Løkken har ledet 

styringsgruppen. Divisjonsdirektør 

for divisjon Eiendom og intern 

service Bård Are Bjørnstad har vært 

prosjekteier. Sluttrapporten ble overlevert 

ham like før jul. Fire arbeidsgrupper 

har også vært i aktivitet: De 

tok for seg integrasjoner og grunndata, 

lager og web, tekniske spørsmål 

og opplæring. 

Nesten 100.000 

bestillinger 

I 2011 passerte det bestillinger 

for 275 millioner kroner gjennom 

Sykehuset Innlandets innkjøpsog 

bestillingssystem. 

Året før var det 217,5 millioner og i 

2009 117,4 millioner. Innkjøpsverktøyet 

brukes av alle yrkesgrupper i 

sykehuset, og til alle typer innkjøp. 

Det er krav om at innkjøpsverktøyet 

skal benyttes ved alle typer innkjøp. 

Selv om beløpene har økt kraftig 

har antall bestillere holdt seg stabilt 

på 1.140 i hele perioden. Fra 2009 

til 2010 økte antall bestillinger fra 

49.500 til 98.700, mens det fra 

2010 til 2011 var en beskjeden 

økning, til 99.000. 


Det gamle systemet, som hadde overlevde seg selv, 

var opprinnelig en avdelingsintern bestillingsløsning, 

som etter hvert ble utvidet til å favne hele 

syke husorganisasjonen. Den versjonen SI nå har 

oppgradert ble tatt i bruk i 2003/04. Etter at systemet 

ble gjort obligatorisk for alle varekjøp for to 

år siden har forventninger og krav til systemet økt 

både i forhold til brukervennlighet og teknologi. 

– Derfor var det på høy tid at et nytt, mer moderne 

og mer pålitelig innkjøps- og logistikksys - 

tem ble tatt i bruk, sier prosjektleder Inger Holen. 

Hvorfor 

Hovedmålet med prosjektet har vært å etablere en 

løsning som bidrar til at bestillinger er skriftlige og 

sporbare. I tillegg har det vært et mål å sikre økt 

stabilitet og brukervennlighet. – Jeg tror vi har 

opp nådd dette, sier Løkken. 


Ved oppgraderingen ønsket vi å øke funksjo na - 

li teten, slik at bestillingsarbeidet blir mer effektivt, 

og vi ønsket systemstøtte i form av mer forklarende 

bilder og tekst på produktene samtidig 

med mer informative og logisk oppbygde skjerm - 

bilder. 

– Vi var i en situasjon der programvaren «var utgått 

på dato» og ikke lenger passet sammen med 

maskinvaren. Dette er en utvikling som har gått 

over flere år. Nå har vi kommet et avgjørende skritt 

videre, sier Inger Holen. 

Fikk investeringsmidler 

– Vi har lenge hatt et ønske om å oppgradere innkjøps- 

og logistikksystemet, og var glade da vi 

omsider fikk investeringsmidler til prosjektet i fjor, 

tre millioner kroner, sier hun. – Dette er utgifter til 

inntekts ervervelse, som det heter.

– Er det store endringer fra det gamle systemet? 

– For noen brukergrupper kan det nok være det, 

men det er lagt stor vekt på at dette skal være 

brukervennlig. De som er familiære med netthandel 

vil beherske dette verktøyer ganske raskt. 

– Hvem er brukere? 

– Det er alle som bestiller varer og tjenester, sier 

Inger Holen. Vi har totalt 1.200 brukere fordelt på 

alle yrkesgrupper, hvorav omkring 400 er storbrukere. 

Hovedutfordringene 

– Hva er hovedutfordringen? spør vi Karl Løkken. 

– Det er viktig at vi klarer å tilrettelegge så systemet 

oppfattes som lett å bruke. Hvis førstegangsopplevelsen 

er positiv bruker de det gjerne igjen, 

hvis den er negativ kan det gå lenge til neste gang. 

Derfor har det vært viktig å få en brukervennlig 

løsning med de rettre artiklene lett tilgjengelig. 

Opplæring 

Det har vært gjennomført omfattende opplæring 

ved alle større enheter. Det har skjedd i flere omganger. 

Det har vært obligatorisk klasseroms un - 

dervisning for alle større web-brukere og drop-in 

kurs for øvrige web-brukere. Ansatte på sentral - 

lagrene har fått opplæring tilpasset deres behov. 

Hva skjer videre 

– Hva skjer nå videre? 

– Vi har en jobb å gjøre med å få tilrettelagt for 

at flere brukere kan dekke sitt behov gjennom systemet. 

Vi har nå fått en god løsning, men ingen ting 

kommer av seg selv. Vi må jobbe aktivt for å legge 

til rette for at flere og flere varer og tjenester kan 

bestilles ved bruk av verktøyet. Det er klare førin - 

ger fra eier på at alle kjøp skal skje gjennom denne 

løsningen, sier Inger Holen. 

Utfordringene 

– Hva har vært de største utfordringene i prosjektet? 

– Det har nok vært å få de mange ulike aktørene 

som har vært inne i prosjektarbeidet til å samarbeide 

godt og samtidig ivareta sine daglige gjøre - 

mål. Det har vært en stor og komplisert kabal å 

legge, sier Karl Løkken. 

– Gikk den opp? 

– Ja, heldigvis, og det er takket være prosjekt - 

deltakernes fleksibilitet og store arbeidsinnsats. 

Overlevert: Prosjektleder Inger Holen overleverte før jul sluttrapporten 

til divisjonsdirektør Bård Are Bjørnstad. 

Generøs gave til 

kreftomsorgen på Gjøvik 

Kreftenheten og Stråleenheten på Gjøvik 

mot tok nylig en betydelig pengegave. 

– Vi er svært takknemlige for denne gene - 

røse gaven, den skal brukes etter avdødes 

ønske, lovet overlege Kjetil Weyde da han i 

en pause i en travel hverdag takket giveren, 

Gurli Skattum. 

Hun og hennes mann, Ole Jacob Skattum, har i 

en årrekke vært trofaste støttespillere for kreft - 

om sor gen i Gjøvik. Gurli har blant annet vært 

fast vaffelsteker på Stråleenheten i snart ti år, 

mens Ole Jacob donerte alt som kom inn på hans 

80-årsdag til nye møbler på Stråleenheten. 

Pengene som nå er gitt er det som kom inn som 

minnegave ved begravelsen til Ole Jacob sist 

sommer. Gaven er øremerket kreft omsorgen, og 

skal brukes til beste for kreft pasienter på sykehuset 

på Gjøvik. 

Hittil er det kjøpt inn en behagelig lenestol til 

samtalerommet på Stråleenheten, og flere kunstverk 

som er hengt opp på Kreftenheten, i Stråleenheten 

og det nye Pusterommet. 


Takket: Gurli Skattum fikk blomster 

og takk, her sammen med enhetsleder 

Andrea Lilleengen og overlege 

Kjetil Weyde. 


De pasientadministrative rutinene: 

Krafttak for bedre styring og kontroll 

Det pågår nå en bred prosess for å sikre en bedre intern styring og kontroll av de pasientadministrative systemene 

i sykehuset. Etter at konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst i fjor vår avdekket en rekke tildels ganske alvorlige forhold er det 

satt i gang et omfattende arbeid for å lukke avvik og bedre systemene. 

Av Trond Tendø Jacobsen 

De pasientadministrative systemene har stor betydning 

for pasientsikkerheten. Revisjoner ved 

flere avdelinger i Sykehuset Østfold, Sykehusene i 

Vestfold, Sørlandet sykehus og Sykehuset Innlandet 

avdekket en rekke feil og mangler. Revi - 

sjonen fant at det ikke er etablert tilstrekkelige 

kontrollrutiner. Styret i SI slo allerede sist sommer 

fast at det er nulltoleranse for avvik som kan med - 

føre at pasienters rettigheter og behandlingsbehov 

ikke ivaretas. 

Administrerende direktør Morten Lang-Ree har 

gitt forbedringsarbeidet høyeste prioritet. – Det er 

svært viktig, sier han, at de pasientadministrative 

rutinene er pålitelige og robuste, slik at det ikke 

oppstår svikt i behandlingen av pasienter eller 

brudd på deres rettigheter. 

Tre ganger i styret 

Styret er orientert om situasjonen i tre omganger. 

Konsernrevisjonens rapporter fra tilsyn ved gynføde 

poliklinikk i Elverum og DPS poliklinikk 


Gjøvik ble lagt fram for styret 30. juni i fjor. Styret 

ba da om å at det ble utarbeidet en handlingsplan 

for lukking av avvikene. 

Denne ble lagt fram for styret 30. september, og 

rett før jul, 15. desember forelå en ny statusrap - 

port. Her ble det på nytt understreket at de iverk - 

satte tiltakene må medføre forbedring og kravet 

om nulltoleranse ble gjentatt. Styret ba om å få ny 

orientering om framdriften senest i forbindelse 

med tertialrapporten etter første tertial i år, i slutten 

av mai. 

Bakgrunnen for tilsynene var todelt, dels å kart - 

legge om pasientene kommer til riktig sted på rett 

tid, og om pasient og henvisende instans mottar 

riktig og fullstendig informasjon. Og dels var det 

å identifisere eventuelle mangler og svakheter i systemet, 

og vurdere årsakene. 

Ikke tilstrekkelig betryggende 

Revisjonen undersøkte i alt 40 ulike forhold ved de 

to enhetene. Etter revisjonens vurdering er en av

Tre ganger allerede: Styret ønsker å følge arbeidet for å sikre en 

bedre intern styring og kontroll av de pasientadministrative systemene 

i sykehuset ekstra årvåkent. Det har allerede hatt saken på 

sitt bord tre ganger. 

hovedutfordringene at det gjennomgående ikke er 

iverksatt tilstrekkelige kontroller som gir trygghet 

for pålitelig, fullstendig og tidsriktig data- og 

dokumentflyt gjennom hele prosessen. 

Videre het det i rapporten: «Etter konsernrevi - 

sjonens vurdering er det risiko for at manglende 

etterlevelse av lovkrav og retningslinjer som gjelder 

helseforetakets pasientadministrative arbeid kan 

føre til at pasientene ikke kommer til riktig sted til 

rett tid, eller at pasient og henvisende instans ikke 

mottar riktig og fullstendig informasjon. 

Konsernrevisjonens samlede konklusjon er at 

rutinene generelt sett ikke er tilstrekkelige og at 

gjeldende praksis i det pasientadministrative arbei - 

det ikke er tilstrekkelig betryggende for å sikre 

etterlevelse av lovkrav og retningslinjer.» 

Dette ble kartlagt 

Det ble blant annet undersøkt om det er etablert 

prosedyrer for mottak og henvisning som sikrer 

korrekt registrering, om brev om rettighetsvur der - 

ing sendes pasient og henviser, om innholdet er 

korrekt. Det er undersøkt hvordan ventelistene 

føres og om foretaket har oversikt både over 

pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp og 

de som har behov for helsehjelp. 

Videre er det undersøkt om registreringene 

rundt pasienter som er i et behandlingsløp og som 

skal videre til utredning/behandling/kontroll sik - 

rer at de får ny time, og om fristbruddmålingene 

blir korrekt gjennomført. Endelig har en sett på 

den samlede prosessen, om dem gir betryggelse for 

pålitelig, full stendig og tidsriktig data- og doku - 

mentflyt. 

Hele foretaket 

Det konkluderes med at gjennomgangen av de to 

enhetene på Elverum og Gjøvik kan overføres 

både til den enkelte divisjon og til foretaket som 

helhet – og at dette må legges til grunn for forbedringsarbeidet. 

Og det er akkurat det som har 

skjedd. Forbed ringsarbeidet som nå gjennomføres 

omfatter hele SI. 

Konsernrevisjonen mener det er fokus på god 

styring og kontroll av det pasientadministrative 

arbeidet på overordnet nivå i sykehuset, men at det 

gjenstår arbeid med å forankre dette nedover i avdelingene 

og tilhørende enheter. 

Handlingsplan 

Det ble raskt etablert en arbeidsgruppe som fikk 

som mandat å analysere de forholdene revisjonen 

pekte på, og foreslå en handlingsplan som skal 

gjennomføres ved alle relevante avdelinger i SI. 

Det er identifisert en rekke risikoområder og 

fastsatt rapportsystemer som skal redusere faren 

for svikt. Det skal dels gis daglige, ukentlige eller 

månedlige tilbakemeldinger på de ulike områdene. 

Utfordringene har vært tema på ledermøter, avdelingssjefsamlinger, 

superbrukersamlinger og på 

workshops for kontorledere og ventelistekoordi - 

na torer. Det er gitt opplæring på flere nivåer, og 

innført nye rutiner i de reviderte avdelingene. 

Fire hovedpunkter 

Fire hovedpunkter vil bli fulgt ekstra nøye i tiden 

framover: 

• Lukking av ikke godkjente dokumenter. Det er 

startet en omfattende opprydding av ikke godkjent 

dokumenter. Fra juni til oktober gikk 

antallet ned fra 9.000 til 6.000, mens stor opp - 

ryddingen først startet etter opplæring sist høst, 

slik at det forventes at restansen raskt går ytterligere 

ned. 

• Godkjenning av laboratorie- og røntgensvar. Det 

skal innarbeides regelmessig rapportkjøring og 

lages gode rutiner slik at det daglig signeres 

prøvesvar under visittgangen. Det forelå mange 

ikke-signerte svar fra laboratoriet og røntgen, 

også her startes det oppryddingsaksjon. 

• Forbedrede DIPS-rutiner. Revisjonen viset at 

tidligere arbeidstakere hadde aktive brukerkonto 

i DIPS etter at de har sluttet. I etterkant av revi - 

sjonene er det er etablert et regionalt prosjekt, 

som blant annet skal sikre felles rutiner for dette 

i Helse Sør-Øst. 

• Opplæring i DIPS. Revisjonen avdekket manglende 

opplæring i det pasientadministrative systemet. 

Det skal lages en plan for hvordan slik 

opplæring bør være, og lages e-læringsprogram - 

mer for ulike yrkesgrupper. 


Pasientforløp 

Med pasientforløp menes prosessen 

fra henvisning mottas i foretaket til 

pasienten er ferdig behandlet og 

eventuelt fulgt opp gjennom kontroll. 

Nulltoleranse: Styret har gjentatte 

ganger understreket nulltoleranse i 

forhold til avvik som kan medføre at 

pasienters rettigheter og behandlingsbehov 

ikke ivaretas.

Det er interessant å følge utviklingen av forskningen i SI. Det skjer mye rundt i den svære sykehusorganisasjonen. 

Blant annet ved BUP Lillehammer, der det nå er ikke mindre enn fire doktorgradsprosjekter. En disputerer i vår, en neste 

år og to i 2014. Da vil det, hvis alt går bra, være fem med doktorgrader ved BUP Lillehammer! 

Drømmer om kompetansesenter 

Sirkulerer 

konferansene 

Forsknings konferansene, som 

hittil er holdt i Brumunddal og 

dels på Honne skal nå økes i 

antall og sirkulere rundt i SI. 

Det er nettopp avholdt en i Kongs - 

vinger, i april blir det konfe ranse på 

Lillehammer, i september arrangeres 

den årlige felleskonferan sen, nå på 

Scandic på Hamar, før årets konferanseserie 

avsluttes på Sanderud. 

Mange har også merket seg at styret 

i SI før jul tok sterkt til orde for å øke 

forskningsbevilgnin gene. På side 35 

kan du også lese at SI fikk god ut - 

telling ved Helse Sør-Østs siste 

forskningstildeling. 

Sterkt miljø: Det er litt av et 

forskermiljø ved BUP Lillehammer. 

Alle disse kan ha tatt doktograder i 

løpet av to–tre år. Her ser vi fra 

venstre Kjell Tore Hovik, Merete 

Glenne Øie, Per Normann Andersen, 

Kerstin Söderström og Erik Winter 

Skogli. 


Det er bare å ta av deg hatten. Det er ikke mange 

BUP’er i Norge, om noen, med større forskningsaktivitet. 

Entusiastisk ildsjel, initiativtaker og 

hoved veileder for tre av stipendiatene, Merete 

Glenne Øie, legger da heller ikke skjul på at hun 

drømmer om å utvikle forskningsmiljøet her til et 

kompetansesenter for barn og unge med psykiske 

lidelser. 

– På Sanderud har man et flott forskningsmiljø 

for alderspsykiatri. Det er vel og bra, men sannelig 

er det behov for et tilsvarende miljø som forsker 

rundt barn og unges psykiske helse. Dette feltet 

formelig roper etter økt kunnskap. Det dreier seg 

jo om unge mennesker som står på terskelen til et 

liv. Forskning som kan gi økt forståelse for årsak 

og behandling av de problemer mange møter vil 

derfor være viktig i et livsløpsperspektiv, sier hun. 

Gir andre æren 

Merete Glenne Øie gir mye av æren for forskningsutviklingen 

til divisjonsledelsen og ikke minst 

til avdelingssjef Kjell Tangerud. Men gad vite hva 

den hadde vært uten Merete Glenne Øie? I februar 

for to år siden ble hun kåret til den første «Måned - 


ens forsker» i Helse Sør-Øst (SI-Magasinet 1/10, 

side 10 og 11). 

Her fortalte nevrospykologen at hun var «hek - 

tet» på kognitive vansker, hun karakteriserte det 

som en skjult funksjonshemning. – Jo mer jeg 

lærer, jo mer engasjert er jeg blitt, sa hun da. Og 

engasjert er hun fortsatt. 

Hun tok doktorgrad på kognitive funksjoner 

hos barn og unge med ADHD. I en oppfølgingsstudie 

13 år senere viste hun hvordan det hadde 

gått med disse. Det hun fant var ikke oppløftende. 

– Mine funn viser at det er viktig å følge de som 

sliter med kognitive vansker inn i voksenalderen, 

og rette behandlingen mot det å styre tanker og 

følelser. Der tror jeg det ofte glipper, sa hun da. De 

som hadde ADHD hadde modnet de kognitive 

funksjonene, men for mange gikk det dårlig i hverdagslivet, 

det var mye rus og kriminalitet. Jeg så at 

vi hadde for lite fokus på hvordan tanker, kognisjon 

og følelser henger sammen. 

Ny studie 

Derfor ønsket Merete Glenne Øie å starte et nytt 

forskningsprosjekt for å finne ut mer om hva som

påvirker modning og kognitive funksjoner (tanke - 

funksjoner), og hvordan disse funksjonene har 

sammenheng med evnen til å regulere følelser. 

Dette ga støtet til prosjektet «Emosjonell og 

kognitiv utvikling hos barn og unge med nevro - 

psykiatriske lidelser», som så i neste omgang har 

utløste tre doktorgradsstipendiater. 

Nærmere 150 unge med ADHD (85), Asbergers 

syndrom (40), Tourette syndrom (20) og fire med 

psykose ble testet og inkludert i studien, foruten 

en kontrollgruppe på 50 friske ungdommer. 15 

klinikere ved sju BUP’er i Hedmark og Oppland 

ble opplært i nevrospykologisk testing. Dette ble i 

all hovedsak gjennomført uten ekstra økonomiske 

tilskudd. – Det var ikke vanskelig å få klinikkene 

til å stille opp, og all datainnsamling ble gjennomført 

som ledd i den vanlige kliniske hver dagen. 

Det viser hva vi kan få ut av et samarbeid på tvers. 

Det ble gjennomført omfattende tester og gjort 

separate intervjuer med barna og foreldre. Barna 

ble utredet med et omfattende nevropsykologisk 

testbatteri. – Alle har hatt nytte av dette, sier hun. 

– Prosjektet ble møtt med stor velvilje fra divi - 

sjonene, fra avdelingsledelsen, fra forskningsav - 

delingen i SI, fra klinikerne som deltok, og fra 

pasien tene og deltakerne i kontrollgruppene. Vi 

har ikke møtt noen vansker under vegs, understreker 

hun. 

Doktorgradsprosjekter 

Øie ønsket å gjennomføre nye tester etter to år for 

å lære mer om modningen av kognitive funksjoner, 

og se på hvilke sammenhenger det har med følelsesregulering. 

Økt kunnskap om dette kan bli til 

stor nytte i det kliniske arbeidet. Hun søkte om tre 

stipendiatstillinger, med egne prosjekter innen 

ADHD, Aspergers syndrom og Tourette synd - 

rom. Dette innvilget forskningsavdelingen i SI, 

med en stipendiatstilling fra 2010 og ytterligere to 

fra i fjor. 

Dermed er det plutselig fire doktorgradsstipen - 

diater i arbeide ved BUP Lillehammer. For fra før 

er Kerstin Söderström i avslutningen av sin 

doktor avhandling. 

Mange spørsmål 

De tre prosjektene skal, forhåpentligvis, gi svar, i 

det minste teorier, rund en rekke spørsmål: Hvor - 

dan er samspillet mellom tanker og følelser hos 

disse gruppene barn og unge? Hvordan kan en forstå 

barnas tanker og følelser, og hvordan de utvik - 

les over tid? Det er viktig å få mer kunnskap om 

dette for å kunne gi en best mulig behandling. 

De tre forskerne som Merete Glenne Øie er 

hovedveileder for, Erik Winther Skogli, Per Normann 

Andresen og Kjell Tore Hovik skal dels analysere 

data som allerede er innhentete og dels følge 

opp «sine» pasientgrupper med brede oppfølningsundersøkelser. 

Kerstin Söderström: 

Disputerer til våren 

Først ute i disputaskøen er psykologspesialist Kerstin Söderström, som 

håper å disputere i løpet av våren. SI-Magasinet vil komme nærmere 

tilbake til hennes arbeid, men her er noen stikkord. 

– Jeg har mange års erfaring i BUP, og har sett at 

vi ikke har nådd helt fram til de barna vi var mest 

bekymret for, barn av foreldre med alvorlige 

psykiske lidelser og/eller rusproblemer. Derfor 

har jeg interessert meg for hvordan vi kan jobbe 

bedre forebyggende. I dette prosjektet har jeg 

intervjuet foreldre ved familieenheten på Hov i 

Land, også noen gravide i skjermet enhet. 

«Endelig noen som spør» 

Som helsepersonell har vi ofte stor selvsikkerhet 

om hva vi mener er best for andre. På Hov ble jeg 

møtte med at «endelig er det noen som spør oss». 

Min tanke var å ta utgangspunkt i barnas situa - 

sjon. Men da jeg kom i gang på Hov og så komp - 

leksiteten valgte jeg å justere fokus, og studere 

foreldrenes egenopplevelse av det å stå midt i et 

rusproblem og samtidig være foreldre. 

Hun har allerede lagt planer for oppfølging, der 

ønsker hun å ta for seg det hun hadde tenkt da 

hun startet prosjekt: Barn som pårørende av 

forel dre med psykiske lidelser og/eller rusprob - 

lemer. 

Tett tilknytning 

Söderström er tilknyttet psykologisk institutt ved 

NTNU. Det var divisjon Psykisk helsevern som 

utlyste doktorstipendiet, med forutsetning om 

tett tilknytning mellom Høgskolen på Lille ham - 

mer og SI, med plassering i forskningsmiljøet på 

høyskolen. 


Først ut: Kerstin Söderström er 

den første av de fore stipendiatene 

ved BUP Lillehammer som dispu - 

terer. 


Tre parallelle prosjekter 

Her er en kort-kort presentasjon av de tre doktorgradsprosjektene Merete Glenne Øie er hovedveileder for: 

ADHD: Psykolog Erik Winther Skogli 

er doktorgradsstipendiat på studier 

av ADHD. 

Aspergers: Klinisk pedagog Per 

Normann Andersen er doktorgradsstipendiat 

på studioer av Aspergers 

syndrom. 

Tourette: Psykolog Kjell Tore Hovik 

er doktorgradsstipendiat på studier 

av Tourette syndrom. 


ADHD 

Psykolog Erik Winther Skogli er i PhD-studiet tilknyttet 

Psykologisk Institutt ved universitetet i 

Oslo. Han skal forske på emosjonelle og følelsesmessige 

reguleringer hos barn og unge med 

ADHD. Er det de rasjonelle eller følelsesmessige 

reguleringene som er de toneangivende? Har de 

større vansker med dette enn de i kontrollgruppen? 

I en oppfølgingsundersøkelse etter de undersøkel - 

sene som ble gjort ved de ulike BUP-klinikkene 

skal han se om det har skjedd en modning i de 

unges prosesser, og hvilke endringer som eventuelt 

har skjedd. 

Han har omkring 80 barn og unge, med gjennomsnittalder 

ca 14 år, i sitt materiale. Nesten alle 

som ble testet i forrige runde har sagt seg villige til 

å delta i nye tester, selv om mange av dem som ble 

testet sist ikke lenger er pasienter i BUP-systemet. 

På en internasjonal ADHD-kongress i Berlin i 

fjor vår ble han forøvrig premiert for sin abstrakt 

om prosjektet. Går alt som planlagt vil han disputere 

høsten 2013. 

Aspergers syndrom 

Klinisk pedagog Per Normann Andersen har tatt 

mastergrad på data fra Merete Glenne Øies 

ADHD-prosjekt. I doktorgradsarbeidet, som han 

startet sist høst, er hovedfokus å øke kunnskapen 

om forskjellige mønstre av kognitive og emosjo - 

nelle vansker hos barn og ungdom med Aspergers 

syndrom. Han tester en gruppe på 40. Funnene her 

skal sammenlignes med gruppen med ADHD og 

den friske kontrollgruppen. 

Aspergers syndrom er en svært uensartet sykdomsgruppe. 

Forskning viser at barn og unge med 

Aspergers syndrom ofte blir feildiagnostisert med 

ADHD fordi oppmerksomhetsvanskene kan maskere 

svikten i kommunikasjon og sosialt samspill. 

– Fordi komorbide (tillegg av) psykiske lidelser 

er så vanlige ved Aspergers syndrom er det svært 

viktig for klinikerne å få kunnskap slik at de lettere 

kan identifisere vanskene de sliter med, og gi riktig 

behandling, sier Per Normann Andersen. 

Også han er tilknyttet Psykologisk institutt ved 

universitetet i Oslo 


Tourette syndrom 

Psykolog Kjell Tore Hovik er den tredje som har 

fått stipendiatmidler. I likhet med de to andre er 

også han tilknyttet universitetet i Oslo. Hovedformålet 

med arbeidet er å øke kunnskapen om forskjellige 

mønstre av kognitive og emosjonelle 

vans ker hos barn og ungdom med Tourette synd - 

rom, og sammenligne med unger med ADHD og 

Asperger, og den friske gruppen. Håpet er her, som 

hos de to andre stipendiatene, at resultatene skal 

bidra til å bedre forståelsen og behandlingen av 

vanskene. Mange med Tourette har også ADHD 

og/eller Asperger. Derfor er det viktig å prøve og 

forstå hvordan disse lidelsene påvirker sykdomsbildet 

for den enkelte med Tourette. Impulskontroll 

er et sentralt tema. Det handler om å holde 

igjen for automatiske reaksjoner og impulser, noe 

som er avgjørende for å kunne fungere bra på 

skole, sosialt og innad i familie. Hans første artik - 

kel tar for seg denne problemstillingen. 

Samarbeidspartnere 

De tre stipendiatene, og Øie selv er mye brukt også 

utenfor BUP Lillehammer, og har holdt en rekke 

foredrag både internt i SI og på nasjonale og 

internasjonale kongresser. – Vi brukes også en god 

del som veiledere i vanskelige saker, der det er 

pasienter med nevropsykiatriske lidelser. 

I prosjektet er det samarbeid med professor 

Kenneth Hugdahl ved Universitetet i Bergen og 

professorene Jens Egeland og Kjetil Sundet ved 

Universitetet i Oslo. Internasjonalt samarbeides 

det med professorene Keith Neuchterlein, John 

Piacentini og Sandro Loo, alle ved UCLA i USA, 

professor Kirsten Plessen (Universitetet i Køben - 

havn og Colombia i USA), professor Andrea Cavanna 

(Universitetet i Birmingham, England) og 

professor Martin Teicher ved Harvard i USA.

Mye spennende forskning 

Fem forskningsprosjekter i Sykehuset Innlandet slapp gjennom nåløyet da Helse Sør-Øst nylig fordelte 

forskningsmidler for 2012. Kun Oslo Universitetssykehus hadde bedre uttelling, men det ligger til gjengjeld i 

en suveren klasse for seg selv, milevis foran de andre helseforetakene i HSØ. 

Men tildelingen forteller at det skjer atskillig spen - 

nende på forskningsområdet også i Innlandet. 

Infeksjoner og ernæring 

Tor A. Strand, SI Lillehammer, har fått fireårig 

forskerstipend, med en tildeling på en million 

kroner i 2012. Strand tok doktorgrad i 2003 ved 

universitetet i Bergen med utgangspunkt i et større 

klinisk forsøk i Nepal og India, som viste at til - 

førsel av sink kan forebygge akutt diare hos barn 

og redusere forekomst av lungebetennelse. 

I prosjektet som nå igangsettes videreutvikles erfaringene 

og funnene fra dette arbeidet, blant annet 

med fokus på betydningen av tilførsel av sink og 

vitamin D i ulike sammenhenger. Det skal etableres 

en forskergruppe som vil se på sammenhengen 

mellom infeksjoner og ernæring. 

– Jeg kommer til å videreføre min forskning som 

i hovedsak har gått ut på å se hvordan tilførsel av 

mikronæringsstoffer eller vitaminstatus påvirker 

infeksjonsforsvaret, sier han. Prosjektet vil også 

omfatte en rekke underprosjekter, blant annet 

«Risikofaktorer ved luftveissykdommer», der det 

i høst ble søkt etter deltakere mellom 16 og 40 år. 

Kliniske retningslinjer 

SNAP IT, ledet av dr. med. Per Olav Vandvik ved 

SI Gjøvik, er et forskningsprosjekt som har som 

målsetting å utvikle og evaluere optimale presentasjonsformater 

av kliniske retningslinjer, og en forenklet 

prosess for å tilpasse og oversette de beste 

internasjonale retningslinjene til norsk bruk. Assi - 

stentlege Annette Kristiansen ved medisinsk avdeling 

på Gjøvik er Pd.D stipendiat i prosjektet. Dette 

er et seksårig prosjekt, der tildelingen i år er på 

knappe 440.000 kroner. 

SNAP IT er en del av et større forskningsprogram 

som Vandvik leder, med målsetting å utvikle 

en ny generasjon av kunnskapsbaserte kliniske retningslinjer. 

Pustemønstre er viktige 

Professor Trond Markestad er prosjektleder for 

«Respirasjonsmønstre hos nyfødte», der overlege 

Lars Tveiten ved barneavdelingen i Elverum er 

doktorgradsstipendiat. (To-årig prosjekt, 877.000 

kr i tildeling i år). – Bakgrunnen for studien, forteller 

Markestad, er at pustemønstret hos nyfødte 

trolig er det viktigste tegnet på om barnet er friskt 

eller sykt, men man vet lite om hva som er «nor - 

malt». Ved fødeavdelingen i Elverum er en nylig 

ferdig med å registrere pustemønstret det første 

levedøgnet hos 1.000 nyfødte, blant annet for å 

finne ut hva som er normal frekvens. En har også 

målet puls, kroppstemperatur og omgivelsestem - 

peratur. – Barnepleiere og jordmødre på føde/ 

barsel har gjort en kjempejobb, forteller Tveiten, 

som nå er godt i gang med å analysere det omfattende 

materialet. 

Mer demensforskning 

Sverre Bergh er Post-doc-stipendiat i et prosjekt 

ledet av Geir Selbæk, begge med tilknytning til SI 

Lillehammer og alderspsykiatrisk forskningssenter 

på Sanderud. (Tre-årig prosjekt, 620.000 kroner 

tildelt i år). Prosjektet ser på sammenhengen mellom 

genetiske forhold og nevropsykiatriske symp - 

tomer som psykose og depresjon hos personer 

med demens. – Vi mener dette er viktig for å forstå 

årsakssammenhenger, men også for å skjønne 

hvorfor medikamentell behandling virker bedre 

hos noen enn hos andre, sier Selbæk. 

Pasientsikkerhetskultur 

Det siste prosjektet som passerte nåløyet er tidligere, 

under overskriften «Pasientsikkerhetskul - 

turen under lupen» bredt omtalt i SI-Magasinet 

5/11 (side 6 og 7). Doktorgradsstipendiat Anne Vifladt, 

med Per Farup som hovedveileder tar for seg 

pasientsikkerhetskultur i bred forstand, og ser på 

ulike faktorer som spiller inn ved uheldige hendelser 

i sykehus. 


Post-doc: Sverre Bergh er Post-docstipendiat 

i et prosjekt ledet av Geir 

Selbæk. Det ser på sammenhengen 

mellom genetiske forhold og nevro - 

psykiatriske symptomer som psykose 

og depresjon hos personer med 

demens. 

UIO mot røkla 

Både i antall og i kroner og øre 

er forskningen i Helse Sør-Øst 

delt i to verdener; Oslo Universi - 

tetssykehus og «røkla». 

Til sammen i hele Helse Sør-Øst var 

det 102 forsknings prosjekter som 

fikk støtte i denne tildelingen, 82 av 

disse hadde utgangspunkt i OUS. 

Resten er fordelt slik: Sykehuset Innlandet 

og Diakonhjemmet Sykehus – 

fem prosjekter, Akershus universitetssykehus 

– fire, Sykehuset 

Telemark – tre, Lovisenberg 

Diakonale Sykehus – to, Vestre Viken 

og Martina Hansens Hospital – ett 

hver. 

Ingen prosjekter fra de andre helseforetakene 

nådde opp i denne omgangen. 


Strategisk områdeplan IKT 2011–2015: 

Konkretiserer målene 

Med utgangspunkt i den regionale langtidsplanen for IKT, og kartlegging av behovene og utfordringer i 

helseforetaket, har SI utviklet Områdeplan IKT for 2011–2015. Planen konkretiserer hvilke resultatmål innenfor 

IKT-området SI ønsker å oppnå i perioden. Planen ble vedtatt i styret i SI like før jul, og skal rulleres hvert år. 

Av IKT-sjef Roar Halvorsen Det er lagt fire hovedprinsipper til grunn for prio - 

ri teringer i Sykehuset Innlandet: 

1. Opprettholde stabil og forsvarlig drift, samt 

myndighetspålegg 

2. Innføring av regionale tjenester også i samsvar 

med foretakets faktiske behov 

3. Videre digitalisering av dokumentasjon og 

arbeidsprosesser 

4. Innovasjon og Helseforetakets spesifikke 

utvikling 

Over alt: IKT påvirker nær sagt alle 

sider ved sykehushverdagen. 

Årlige handlingsplaner 

Med bakgrunn i hovedprinsippene er det i områdeplanen 

utarbeidet årlige handlingsplaner som beskriver 

prioriterte tiltak med tilhørende kostnadsog 

eventuelle gevinstestimater. 

Utover prioriteringsprinsippene er tiltakene 

prio ri tert ut i fra hvilket omfang som vil la seg 


gjennomføre ut fra tilgjengelig kapasitet og økonomi 

i SI, og ressurssituasjonen i Sykehuspartner. 

Det er valgt å gi uttrykk for et realistisk behov og 

ambisjonsnivå i helseforetaket. 

Prioriteringer i 2012 

For 2012 er blant annet følgende tiltak/prosjekter 

prioritert for Sykehuset Innlandet: 

• Omlegging av IKT-plattformen 

• Elektroniske samhandlingsløsninger 

• Innføring av nytt system for stråleterapi 

• Innføring av Nødnett 

• Utbedring av eksisterende PACS-løsning og forberedelser 

for innføring av nytt PACS/RISsystem 

(PACS = digitalt system for medisinsk 

bildehåndtering, RIS = røntgen informasjonssystem) 

• Pilotering av Digital talegjenkjenning røntgen 

• Understøtte og bidra til Innvovasjon og spesial - 

tilpasninger innen IKT 

• Pilotering og innføring av Min Journal (system 

som gir pasienter tilgang til relevant informa - 

sjon) 

Føringer fra HSØ 

Områdeplanen har sin bakgrunn i føringer fra 

Helse Sør-Øst RHF, som i sin Langtidsplan IKT 

2011–2015, i desember 2010 vedtok å gi helsefore - 

takene i oppdrag å utvikle og styrebehandle områdevise 

IKT-planer som tar utgangspunkt i den 

regionale langtidsplanen for IKT. 

På foretaksmøtet i februar 2011 mottok SI 

«Oppdrag og bestilling 2011 for Sykehuset Innlandet 

HF» hvor det blant annet står: 

«Helseforetakene skal bidra til utvikling og innføring 

av IKT-tjenester i samsvar med langtidsplan 

IKT, herunder bidra til standardisering og samhandling 

i tråd med nasjonale og regionale før in - 

ger. Helseforetakene skal med utgangspunkt i 

Langtidsplan IKT utvikle og styrebehandle egen 

områdeplan for IKT i henhold til regionale ko - 

ordinerte føringer for dette arbeidet.»

Har du en god idé? 

Ser du noe som kan gjøres smartere, eller 

informasjon som bør presenteres på en 

annen måte? Trenger du noen å diskutere 

eller jobbe sammen med for å utvikle ideen? 

InnoLab vil deg praktisk hjelp til å komme videre 

sammen med faggrupper, ledelsen, leverandører og 

andre interne og eksterne partnere, samt gi deg 

støtte som diskusjonspartner, teknisk utstyr og 

som møtested utenfor avdelingen. 

Hva er InnoLab? 

InnoLab er et kreativt verksted for idemyldring, 

prototyping, uttesting og demonstrasjon av ny 

teknologi og nye smarte løsninger. InnoLab er 

resultatorientert og vil være til praktisk verdi for 

linja, også i hverdagen. 

InnoLab er en avdeling under eHelse og IKT og 

fungerer som mottak av ideer og som fysisk møteplass 

med utstyr for prototyping og testing samt 

som diskusjonspartner og støtte til utforming av 

forslag 

Hva er innovasjon? 

Innovasjon kan være så mye; en ny vare, en ny tjeneste, 

en ny måte å gjøre ting på, en ny anvendelse 

av det vi har eller gjør idag eller en ny form å orga - 

nisasere arbeidet på – for å skape verdier (eller 

gjøre hverdagen lettere…) 

Noen av prosjektene 

E-skjema skal erstatte ulike papir- og webskjema 

med ett webskjema for å gjøre det enklere å melde 

inn nye brukere i DIPS, IKT, adgangskort, garde - 

robeskap osv. Systemet vil også sørge for at bruk - 

ere som slutter blir satt inaktive i alle systemer. 

Status: Pågår. 

Prosjekt LKliP journaluttrekk ser på muligheten 

for å trekke ut informasjon fra kliniske system 

relatert til en gitt tilstand. Systemet vil ha en tidslinje 

øverst hvor alle journalnotater, bilder osv. er 

markert og kan klikkes på. Under vises samme i 

tabellform. Status: Venter på behandling i Innovasjonsrådet. 

Lederoversikten viser hvem som er leder på alle avdelinger 

i SI. Det vises også e-post og telefon - 

numre. Lista oppdateres automatisk hver natt fra 

Personalportalen og Trio. Ved å klikke på Excelikonet 

øverst til høyre vil lista kunne limes inn i 

Excel. Du kan også velge nivå oppe til venstre. 

Status: Ferdig utviklet, er under testing. 

Min journal er et system utviklet ved OUS, og gir 

pasienter en trygg kommunikasjonskanal inn mot 

sykehuset. Status: Pilotering i gang. 


Konferanse: 

KlinIKT 2012 

Årets KlinIKT-konferanse holdes 

på på Scandic på Hamar 11. og 

12. april. 

Hovedtema for KlinIKT-konfe ran sene 

er det tverrfaglige skjæringspunktet 

mellom IKT, kunnskaps basert praksis 

og samhandling for bedre helse- og 

omsorgstjeneste. 

I år setter en innovasjon inn i dette 

bildet. Konferansen tar mål av seg til 

å speile så vel behov, visjoner og 

vyer, men også å gi konkrete og 

praktiske eksempler på hvordan nyvinninger 

kan hjelpe en til å oppnå 

resultater. 

Dette er den 4. KlinIKT-konferansen, 

som er et samarbeid mellom SI og 

de tre høgskolene i Innlandet. I år er 

også Nasjonalt senter for samhandling 

og telemedisin (NST) og KS med 

på laget. 

Av Fred Morten Solbakken

Stadig mer digitaliseres 

Det er litt tidlig å si at de billeddiagnostiske avdelingene i SI er fulldigitalisert. Men i og med at fire laboratorier 

på Gjøvik og Lillehammer nå har gått fra analog til digital tidsalder er det tatt et langt skritt i den retningen. 

Nytt på Lillehammer: Prosjekt - 

leder Erlend Hansen, fagradiograf 

Mari Paulsen, avdelingsoverlege 

Hanne Rosenqvist og divisjonsdirek - 

tør Randi Nordtorp Mølmen gleder 

seg over det nye digitale røntgenlaboratoriet 

som nå er tatt i bruk. 


I SI er det nærmere 40 røntgenlaboratorier, inklu - 

dert MR, CT og ultralyd. Av disse gjenstår det nå 

i hovedsak å digitalisere tre–fire gjennomlysningslaboratorier. 

Sykehusets ikke-digitale utstyr har 

fore løpig en semi-digital løsning der bildene lagres 

digitalt ved at de konverteres til digitale signaler. 

– Vi er nå inne i sluttevalueringen for nytt gjennomlysningslaboratorium 

i Elverum, sier prosjektleder 

for innkjøp av medisinteknisk utstyr (MTU), 

Erlend Hansen. Det er enda et skritt på vegen mot 

den heldigitaliserte radiologiske avdeling. 

Pasienten er vinneren 

De første to av i alt fire nye digitale laboratorier på 

Gjøvik og Lillehammer ble tatt i bruk før jul, de to 

siste kom etter på denne siden av årsskiftet. 

Oppgraderingen innebærer en bedre hverdag for 

så vel pasienter som ansatte. De nye skjelett- og 

lungerøntgenapparatene har langt bedre billedkvalitet, 

og gir dermed også grunnlag for sikrere 

diagnostisering. Selv om pasienten er den store 

vinneren, har endringene også positiv effekt for de 

som jobber i avdelingene. Arbeidsposessene er 

enklere, dessuten har lokalene fått en svært velkommen 

ansiktsløftning. 

God prosess 

– Avdelingene på Gjøvik og Lillehammer hadde 

sammenfallende behov, det betydde mye for kravspesifiseringen 

som er grunnlaget for anskaffelsen. 

Det er her det er viktig å legge ned den største innsatsen 

når en skal gjøre innkjøp, sier Erlend 


Hansen. – Slik ser leverandørene hva de skal 

fokusere på, og det sparer oss for mye unødig 

etterarbeid, og tilleggsbestillinger. Derfor betaler 

det seg å legge ned mye arbeid i denne fasen, sier 

han. Vi hadde en veldig fin anskaffelsesprosess, 

med engasjerte medlemmer i felles og tverrfaglige 

fagutvalg. 

– Vi har oppnådd en utrolig bra pris. Det hører 

med til sjeldenhetene at det gjøres så store sam - 

lende innkjøp i eksisterende sykehusbygg. De fire 

apparatene har kostet omkring ti millioner kroner, 

samtidig er lokalene pusset opp for nærmere fem 

millioner. Det kom inn seks tilbud. Valget falt til 

slutt på utstyr produsert av det svenske firmaet 

Arcoma, supplert med Cannon detektorer. Norsk 

leveran dør er Decotron. 

Store utskiftinger 

Levetiden for radiologisk utstyr er ikke lang, 

normalt gjerne åtte–ti år. De siste tre årene er det 

skiftet tre laboratorier på Kongsvinger (14 milli - 

oner kroner), et på Hamar (4 mill.), to på Tynset 

(7–8 mill.) og nå to på Gjøvik og to på Lille - 

hammer. Inkludert ombygginger har dette kostet 

opp mot 55 millioner kroner. 

I tillegg er det investert i nye MR’er Hamar og 

Gjøvik, også på Tynset, men den er hovedsaklig 

finansiert med lokale midler. På Lillehammer er det 

nylig installert ny CT, som en omlevering av en 

som ikke fungerte godt. CT’ene på Hamar og 

Elve rum er henholdsvis fem og seks år, mens den 

på Gjøvik er 10 år.

Smilte om kapp med sola 

SI-Magasinet ble med Erlend Hansen til de 

nye digitale radiologiske laboratoriene på 

Gjøvik og Lillehammer. – Dette er flott, sa 

avdelingssjef Jarle S. Brudevoll på Gjøvik. 

– Ja, det er det, bekreftet divisjonsdirektør 

Randi Nordtorp Mølmen på Lillehammer. 

– Vi har ventet på digitale arbeidsredskaper, men 

sannelig har vi også ventet på at lokalene skulle 

pusses opp. Nå er de blitt lyse, store, tiltalende, 

hensiktsmessige. Vi har fått bedre muligheter til å 

kjøre inn senger, og en generelt bedre undersøkelsessituasjon. 

Det gir en bedre opplevelse for 

pasientene, og ikke minst: Kvaliteten på undersøkelsene 

blir bedre. 

– Jo, vi har all grunn til å være fornøyd, sier avdelingssjef 

Brudevoll. Det istemmer overlege Ruta 

Piekuviene, som understreker betydningen av den 

mye bedre bildekvaliteten. 

Begrensende 

Undersøkelsene går også raskere, men det er fore - 

løpig vanskelig å omsette dette i økt kapasitet. 

Kapasitetsøkningen begrenses av legesituasjonene. 

Blir den bedre, kan vi ta imot flere pasienter, sier 

Brudevoll. 

SI Gjøvik har fått to laboratorier med identisk 

utstyr, men i daglig praksis skal det ene brukes til 

skjelettrøntgen og den andre til lungerøntgen. Hvis 

behovene oppstår kan en fravike den normale 

malen. 

På Gjøvik er det mobile røntgenutstyret, som 

blant annet brukes ved skader/traumer, på inten - 

sivavdeling osv. fortsatt analogt, eller semi-digitalt, 

som Erlend Hansen sier. – Vi håper at også det 

snart kan bli fulldigitalt, sier Brudevoll. 

Ny CT 

Billeddiagnostisk avdeling på Lillehammer har fått 

identisk utstyr, og man framhever de samme fordelene 

og forbedringene: Langt bedre billedkvalitet 

og sikrere diagnostisering, raskere behandling, og 

langt lavere stråling. Strålingen er omtrent halvert 

i forhold til tidligere ustyr. 

På Lillehammer har man enda en grunn til å 

glede seg. Etter seks år med omfattende driftsproblemfylte 

er CT-maskinen bytte ut mer en ny, 

en såkalt omleveranse. Også den har bedre ytelser 

og høyere kvalitet. 

Er det rart at de smiler om kapp med sola? 


Nytt på Gjøvik: Radiograf Torfinn 

Korsvoll simulerer pasient, både han, 

avdelingssjef Jarle S. Brudevoll og 

overlege Ruta Piekuviene er godt 

fornøyd med så vel den nye digitale 

hverdagen som de nyoppussede 

lokalene. 


Tryggheten og fremtiden 

Returadresse: Sykehuset Innlandet HF, Postboks 104, 2381 Brumunddal 

Trygghet er en viktig faktor, en av mange, som stabiliserer livet vårt og som gir det mening og innhold. I et avisinnlegg 

forleden handlet det om god behandling på sykehus. Det var undertegnet «en som er fornøyd med sykehuset slik det er 

i dag.» Vedkommende viser til fulle at hun/han føler stor trygghet og er fornøyd. 

Av Trond Hilmersen, leder av Brukerutvalget 

«Gi oss ett sykehus som 

kan være et fyrtårn, som 

vi kan være stolte av, og 

som gir reell trygghet til 

befolkningen i Innlandet.» 

Det er også riktig, vi har et godt sykehus, vi kan 

føle oss trygge på å få en god og riktig behandling. 

I dag. Historisk sett er det også riktig, vi har aldri 

noen gang hatt så godt helsevesen som i dag. 

Omstilling gjør vondt 

Når det er sagt, må vi heller ikke glemme at noe 

som er godt kan bli bedre. Vi må være åpne for omstillinger 

og forandringer. Det er nødvendig for å 

komme videre. Men endringer og omstillinger gjør 

vondt. Det følger utrygghet og usikkerhet med, 

derfor er det viktig å ha gode argumenter og gode 

forklaringer på hvorfor en endringsprosess er nød - 

vendig. Folk forstår, og ser nødvendigheten av 

endringer. Man skal bare få tid til å bli fortrolig 

med tanken. Skal vi satse på det vi tror er trygt, 

eller skal vi satse på den fremtiden som vil komme? 

Lite hensiktsmessig struktur 

Strukturen i SI er gammel og kanskje etter hvert 

lite hensiktsmessig, men har fungert bra så lenge. 

Det er seks somatiske sykehus. Bygningsmassen er 

bygget på her og der, fornyet hist og pist. Og er 

dessverre enkelte steder håpløst gammeldags. Men 

etter forholdene greit vedlikeholdt. 

Kanskje kan det sammenliknes med en gammel 

bil, godt vedlikeholdt, noe rust, mange påkostnin - 

ger, dyr i drift, men gjør nytten sin. Heller ingen 

racer på motorveien, men følger med enn så lenge. 

Neste trinn er som veteranbil. Tas frem og 

brukes ved spesielle anledninger. Og til slutt, utstilt 

på museum hvor den gir nostalgiske tanker og 

kommentarer. I sin tid noe av det beste som fantes. 

Men den nye bilen står utenfor og venter. 

Gi oss et «fyrtårn» 

Tiden er inne for noe nytt. La oss bygge ett sykehus 

som kan dekke våre behov inn i fremtiden og 

gi behandling av beste kvalitet. Gi oss ett sykehus 

som kan være et fyrtårn, som vi kan være stolte av, 

og som gir reell trygghet til befolkningen i Innlan - 

det. Et sykehus som pasientene ønsker å kom me 

til. La det være ett sykehus å forholde seg til. Vi vil 

ikke være «Mjøsa rundt-pasienter». La oss også 

slippe de lange og slitsomme reisene til Ous, A-hus 

eller hvor det måtte være. Vi vil bli behandlet i Innlandet, 

og med den beste kvalitet. 

Vi skal ha ambisjoner. Sykehuset vårt skal være 

attraktivt, og hvor de beste resultater, den beste 

pleie, kompetanse og kunnskap skal gi brukeren 

trygghet. 

Noe å strekke seg etter 

SI Hamar har en proktologiavdeling. 75 % av pasi - 

en tene kommer fra andre regioner enn Innlan det. 

Resultatene er på høyde med de beste i Europa og 

USA. Det holdes kurs og gis demonstrasjonsoperasjoner 

ut over landets gren ser. De gode resul tat - 

ene er tuftet på kompetanse, kunnskap, interesse 

og samarbeid. Dette gir trygghet. Kan andre faggrupper 

få samme sjanse til utvikling? 

Bygg for fremtiden! 

Det er viktig å ha fokus på fremtidens brukere og 

hvilke krav og forventninger de kommer til å ha. 

Det må velges en sykehusstruktur som er «bærekraftig» 

inn i fremtiden. Vi har plikt til å stille 

spørsmålet: Hva er det beste for neste generasjon, 

og neste generasjon deretter? Gjør vi det riktige? 

Ja, hvis vi bygger ett sykehus som fullt ut dekker 

våre behov og som vi kan være stolte av. Det ligger 

et stort ansvar i det valget vi nå tar. 

Det vi gjør i dag skal dømmes med historiens 

øyne. La oss bygge fremtidens sykehus. Administrerende 

direktør har gitt styret i SI råd om hvordan 

fremtidens sykehus bør organiseres. Det er et 

meget godt råd. La oss alle jobbe for å få det beste 

sykehuset. Fremtidens sykehus. Trygt og godt.

SI Magasinet nr 1-2012 - Sykehuset Innlandet HF

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?