Gravid - og hva s„?? - Handboka.no

More documents

Recommendations

Info

22 Gravid – og hva så?? Idébanken for sykefraværsarbeidet sibilitet, velvilje og hjelp fra arbeidsgiver og ledelse. Men ser man på svarene i undersøkelsen, er omplassering et tiltak som ses som nødvendig bare av en sjettedel av de gravide, og under 2 % ble omplassert i løpet av graviditeten. Sammen med «fritak for arbeid med røntgen og radioaktivitet», er omplassering det minst brukte tilretteleggingstiltaket. Bare 6 % av de gravide som hadde fått tilrettelagt arbeidet, sier at de har fått mye hjelp av arbeidsgiver (tabellen ovenfor). Dette kan være flere typer hjelp enn bare omplassering. Det kan for eksempel gjelde fleksibilitet når det gjelder arbeidstid, ordninger som tillater flere pauser og unntak fra enkelte arbeidsoppgaver. Avmakten «Det var ingen tiltak, ikke på grunn av uvilje fra kolleger, men fordi arbeidssituasjonen er slik at enten er en der 100 % eller ikke i det hele tatt.» (Butikkekspeditør). «Det er vanskelig å endre arbeidsforhold når en jobber med barn.» (Barnehageansatt). «Det var ingen tiltak, for da ble arbeidet jeg utførte lagt på andre.» (Hjelpepleier). «Det var uaktuelt på grunn av ferieavvikling.» (Sykepleier). «Umulig, jeg er husmorvikar.» To tredjedeler av de gravide fikk altså ingen tilrettelegging. Blant dem mente halvparten at det ikke var nødvendig, og en tredjedel at tilrettelegging var umulig i deres jobb. Derfor var det noen som ikke en gang spurte. Det framgår av svarene at mange av dem som ga opp i utgangspunktet, ble sykmeldt etterhvert. Gravid – og hva så?? Idébanken for sykefraværsarbeidet Gir tilrettelegging mindre sykefravær? Omtrent 60 % av kvinnene som deltok i undersøkelsen i 1989, mente det var behov for tilrettelegging av arbeidet for gravide på deres jobb. Drøyt halvparten av disse hadde fått en form for tilrettelegging, mens de andre ikke hadde fått hjelp til å gjøre arbeidet lettere mens de gikk gravide. Forskerne undersøkte om det var ulikheter mellom disse to gruppene når det gjaldt sykefravær. Det viste seg at de som ikke hadde fått noen tilrettelegging av arbeidet, langt oftere hadde fått en langvarig sykmelding i de siste ukene fram til fødselen. Forskjellen i sykefravær mellom disse to gruppene utgjorde til sammen 44,5 % av det totale antall arbeidsuker som gikk tapt på grunn av sykefravær i den siste halvdelen av svangerskapet. Det ser altså ut til at en tilrettelegging av arbeidet for dem som ønsker det, er et alternativ til lange sykefravær for gravide. Spørsmålet er hvordan man får til en tilrettelegging som fungerer, både for den gravide og for bedriften. 23
24 Gravid – og hva så?? Idébanken for sykefraværsarbeidet 3 Hva er god tilrettelegging? To forsøk Mellom 1993 og 1997 ledet lege Kitty Strand forsøk med tilrettelegging av arbeid for gravide ved to arbeidsplasser i Oslo. Det ble bevisst valgt to helt ulike arbeidsplasser. Den ene var en større arbeidsplass i staten, der de gravide i hovedsak var saksbehandlere, altså funksjonærer med kontorpreget dagarbeid og forholdsvis selvstendig arbeid. Den andre var en kirurgisk sengepost ved et større sykehus, med skiftordning, tungt fysisk arbeid og arbeidsoppgaver som måtte gjøres hver dag av de som jobbet på skiftene. De to arbeidsplassene representerte altså to ytterpunkter fra undersøkelsen «Gravid i arbeid» fra 1989. Den ene med forholdsvis lett arbeid, den andre med arbeid som mange gravide mente krevde spesiell tilrettelegging. Ulikhetene i jobben er beskrevet i tabell 2 under. Tabell 2. Belastninger i arbeidet for gravide. Norge 1989, Prosent. Kategori Sykepleiere Hjelpepleiere Saksbehandlere Kontorister Arbeidet stående/gående mer enn halve dagen Måtte daglig vri/bøye seg 69 79 0 4 mange ganger i timen Måtte daglig arbeide stående 62 74 24 39 med overkroppen fremoverbøyd 67 88 2 5 Løft 10-20 kg 64 80 10 7 Løft > 20 kg 62 80 0 2 Heltid 51 37 83 66 Skift/turnus 55 55 0 1 Hektisk/masete daglig 30 32 17 18 Arbeidsplassene var om lag like store, men antallet gravide var høyere på sykehuset (75 % av de ansatte var kvinner under 40) enn på kontoret (40 % var kvinner under 40). Gravid – og hva så?? Idébanken for sykefraværsarbeidet Hovedspørsmålene som undersøkelsen søkte å svare på, var to: • Hvordan beskriver gravide arbeidstakere behovet for tilrettelegging av arbeidet og hva som er tilfredsstillende tilrettelegging? • Hvordan beskriver gravide arbeidstakere forhold på arbeidsplassen som gjør tilfredsstillende tilrettelegging enklere? Sykehuset Prosjektet startet høsten 1993 og varte til sommeren 1997. Det tok for seg 6 poster som var vanlige, kirurgiske sengeposter og 150–160 personer på sykehuset ble berørt. Til sammen var 18 gravide pleiere (12 sykepleiere og 6 hjelpepleiere) med i prosjektet. Tilstanden Arbeidsstokken på sykehuset var i hovedsak kvinner i de to yrkene sykepleiere og hjelpepleiere. 75 % av de ansatte var kvinner under førti år, og de fordelte seg jevnt over avdelingene. I undersøkelsesåret hadde sykehuset en normal fødselsrate, hver åttende av de ansatte kvinnene under førti år var gravid. Det var altså helt vanlig å ha en gravid på avdelingen. Sykehusene har noen av de mest slitsomme arbeidsplassene for kvinner i Norge. Tabell 2 på side 24 viser en oversikt i hvor stor grad pleiere blir utsatt for tungt arbeid og vanskelige bevegelser. I følge undersøkelsen fra 1989 hadde 20 % av sykepleierne og 22 % av hjelpepleierne hatt én eller flere sykmeldinger i året før de ble gravide. Under svangerskapet hadde behovet for sykmeldinger steget betydelig. I alt ble 79 % av sykepleierne og 73 % av hjelpepleierne sykmeldte én eller flere ganger. Mellom 70 og 90 % av disse yrkesgruppene mente også at det er behov for tilrettelegging av arbeidet i deres yrke. De mest ønskede forandringene går fram av tabell 3 på side 26. 25
Page 1 and 2: Idébanken for sykefraværsarbeidet
Page 3 and 4: 4 Gravid - og hva så?? Idébanken
Page 11: 20 Gravid - og hva så?? Idébanken

Gravid - og hva s„?? - Handboka.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?