Gravid - og hva s„?? - Handboka.no

More documents

Recommendations

Info

30 Gravid – og hva så?? Idébanken for sykefraværsarbeidet Men samtidig viste erfaringene at der man har et slikt tilbud, vil en tidlig planlegging lettere komme i gang. Problemene for de gravide er erkjent. Den gravide og ledelsen kan tidlig stille spøsmålet om det faste tilbudet er godt og passer for denne gravide. Tilbudet om gravid-turnus ga støtet til å se på særlige tilpasninger der dette var ønskelig og mulig. Da lederen på den ene posten kom fram til at hun hadde mest lyst til å beholde den gravide pleieren i stedet for at hun skulle omplasseres, begynte tankevirksomheten: «Det ble en sport å utvikle forslag til justeringer som kunne diskuteres med den gravide». Lærdommer fra sykehusforsøket Hva slags forutsetninger skal til for at den gravide skal få en løsning som passer? Vi har sett at tidlig planlegging er viktig. Men er det også forhold på arbeidsplassen som avgjør om en god plan er mulig å finne? Den ene konklusjonen fra sykehusforsøket var at det måtte finnes fleksibilitet, en mulighet for å sjonglere med arbeidsoppgavene blant medarbeiderne. Dette betinger for det første at arbeidsplassen har en viss størrelse. Man kan ikke få til en gravid-turnus uten nattevakter hvis det ikke er mange nok pleiere i staben. Man kan heller ikke styrke nattevaktene med én person, slik at den gravide kan unngå de hurtigste løpene i en krisesituasjon eller de tyngste løftene, om det ikke er folk som kan settes inn. Denne forutsetningen gjelder folk i samme yrke. Slik arbeidsfordelingen på sykehusene er, vil normalt ikke en hjelpepleier kunne settes inn i sykepleieres turnus eller arbeidsoppgaver, eller omvendt. På posten med gravidturnus var det ikke mulig å etablere en slik ordning for hjelpepleierne. De var for få. Det samme gjaldt for sykepleiere ved langt mindre poster. Vi har også sett at variasjon i oppgavene gir mulighet for løsninger. Det ga en gravid sykepleier anledning til å jobbe med registrering og papirarbeid i stedet for med tung pleie, eller å gå inn i en annen type jobb på avdelingen. Dette er lettere å få til blant sykepleiere enn blant hjelpepleiere, fordi variasjonen i arbeidet er større. Men i materialet fra 1989 fantes det eksempler på at også hjelpepleiere kunne bytte, slik at gravide for eksempel unngikk pasienter som kunne være voldelige. Gravid – og hva så?? Idébanken for sykefraværsarbeidet Den andre lærdommen er at det må finnes en økonomisk fleksibilitet helt nede på post-nivå som tillater planlegging. En av ledernes bekymringer rundt graviditeten på posten – og på mange andre arbeidsplasser – er behovet for å skaffe ekstravakter ved akutt fravær. På sykehuset var slike budsjetter kronisk presset, og de ble ofte regulert av sjikt høyere oppe i ledelseshierarkiet. Man visste ikke hvor mye penger man ville ha når graviditeten ga størst behov for tilrettelegging. Men for å kunne legge en tidlig plan for graviditeten, er det viktig å vite hva man har å rutte med minst et halvt år framover. De beste mulighetene til å planlegge på postene, fantes der ikke alle midlene var brukt, som posten der lederen hadde beholdt midlene fra en ledig stillingshjemmel. Det var da mulig å planlegge smidige overganger mellom folk som sluttet og nybegynnere, og mellom meldt langvarig sykefravær og vikarer, og det var mulig å planlegge en fleksibel overgang til færre nattevakter for en av de gravide pleierne. Alternativet, en uplanlagt bruk av ekstravakter ved behov, kunne blitt både mer stressende for lederen, mer belastende for kollegene og dyrere for sykehuset. Gravide – som kanarifugler? Alle disse lærdommene har en felles side: De gjelder i alle situasjoner der man kan forvente at medarbeidere får nedsatt arbeidsevne – ikke bare ved 31
32 Gravid – og hva så?? Idébanken for sykefraværsarbeidet graviditet. Å legge en tidlig langsiktig plan, betyr at ledelsen og de ansatte blir trenet i å se på hva slags arbeidsforhold på deres egen arbeidsplass som kan være problematiske for folk med nedsatt ytelsesevne, og hvordan dette kan møtes. Resultatet kan bli et bedre HMS-arbeid i hele bedriften. For eksempel kunne gravid-turnusen på den ene posten brukes av flere som av ulike grunner hadde behov for arbeid uten nattevakt en periode. Slike tilbud vil føre til at færre har bruk for å ty til sykmelding for å løse problemet med å tilpasse arbeidsmuligheten til arbeidsplassen. På denne måten kan de gravide i en bedrift synliggjøre problemene for alle som arbeider der, slik som kanarifugler gjorde det i de engelske kullgruvene: Når kanarifuglene sluttet å synge, visste alle i gruvene at det var giftig gass i gruvegangene og farlige forhold på arbeidsplassen. Et godt planleggingsarbeid for gravide vil hjelpe bedriften å avdekke problemer og finne løsninger i mange situasjoner som ellers ville ført til sykmeldinger og akutt behov for vikarer. Derfor bør ledere legge vekk det bekymrede draget når en kvinnelig ansatt forteller om sin graviditet. Det er mer fruktbart å gripe anledningen til å se nærmere på arbeidsmiljøet og avverge at det automatisk blir behov for sykmeldinger når de ansatte får midlertidige problemer med å utføre sitt vanlige arbeid. Gravid – og hva så?? Idébanken for sykefraværsarbeidet Hannas historie: Hanna var sykepleier, 25 år, mor til en toåring og i fullt turnusarbeid på sykehuset. Erfaringen hennes fra den første graviditeten var at nattskiftene var spesielt slitsomme. Løsningen fra den gangen, å kutte ut nattskiftene og dermed gå ned i lønn, var ikke aktuelt nå. I tillegg bestemte hun seg for at i dette andre svangerskapet ville hun prøve å slippe rapportene på slutten av dagskiftet for å unngå tidspress når hun skulle hente toåringen i barnehagen. Mens hun tenkte på hvordan dette kunne løses, fikk hun vite at jobben som assisterende avdelingsleder var ledig. Jobben innebar å sette opp skiftplanene for avdelingen, sørge for at alle skiftene var tilstrekkelig bemannet, og løse problemene hvis kriser oppsto. Arbeidstiden i denne jobben passet behovene hennes godt: I hovedsak dagarbeid, men ikke alltid, på ukedagene, og enten dagtid eller kveldsvakt hver tredje helg. Før hun gikk til avdelingslederen, diskuterte hun ideen om å søke på den ledige stillingen med de andre sykepleierne på avdelingen og fikk deres støtte. Hun søkte, og fikk jobben. Den nye arbeidssituasjonen opplevde hun som svært tilfredsstillende. Faktisk følte hun seg mindre sliten enn i sitt første svangerskap. Likevel besluttet hun å gjøre som i sitt første svangerskap: slutte noen uker før fødselen. Dette fikk hun til ved å legge ferien til de tre ukene betalt fødselspermisjon hun kunne ta før terminen. 33
Page 1 and 2: Idébanken for sykefraværsarbeidet
Page 3 and 4: 4 Gravid - og hva så?? Idébanken
Page 15: 28 Gravid - og hva så?? Idébanken

Gravid - og hva s„?? - Handboka.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?