Gravid - og hva s„?? - Handboka.no

More documents

Recommendations

Info

10 Gravid – og hva så?? Idébanken for sykefraværsarbeidet av jobb med en sykmelding som varte helt fram til fødselen, og ved utgangen av 8. måned gjaldt dette over halvparten av alle de yrkesaktive gravide. Regner man med dem som sluttet i jobben i løpet av graviditeten – i hovedsak fordi de hadde vikariater eller engasjementer som utløp – gikk bare en tredjedel av de yrkesaktive gravide i arbeid helt fram til fødselen. Disse tallene ligger høyt over normalt sykefravær hos de samme kvinnene. I undersøkelsen fra 1989 hadde bare 22 % av de nybakte mødrene hatt sykmelding året før de ble gravide, og sykmeldingene var langt kortere enn under svangerskapet. Dette betyr at sykmeldingene av gravide gir en stor del av sykefraværet blant yrkesaktive kvinner i fruktbar alder. Rikstrygdeverkets statistikker viser at 67 % av forskjellene i sykefravær mellom kvinner og menn i aldersgruppen 20 til 34 år forsvant hvis en så bort fra sykefravær som hadde med svangerskapet å gjøre. Behøver det være slik? Finnes det muligheter for å redusere sykefraværet blant gravide? Eller er graviditet en tilstand som uansett fører til sykdom, noe man altså bare må overlate til legevitenskapen – eller forsynet? Dette heftet skal drøfte disse spørsmålene. Er graviditet en sykdom? Det kan selvsagt være slik at sykdom under graviditeten er naturlig, uavvendelig og ingen ting å sette spørsmålstegn ved. Graviditeten kan ha sine komplikasjoner, som økt blodtrykk, blødninger og svangerskapsforgiftning, komplikasjoner som kan true fosteret og føre til tidligfødsler. Den gravide kan få bekkenløsning, som gjør enkelte typer arbeid umulig. Hun kan ha plager under graviditeten som kvalme, søvnproblemer og tretthet, smerter i korsryggen, vondt i legger eller føtter eller dovne hender og fingre. I tillegg til slike plager, som kan variere med hvert eneste svangerskap, inntreffer forandringer som alle gravide har felles: den naturlige vektøkningen – den tyngden kvinnekroppen må bære, ikke som en perfekt ryggsekk, men tvert imot over magen – noe som fører til en uvant belastning på skjelett og muskler. Gravid – og hva så?? Idébanken for sykefraværsarbeidet De normale svangerskapsforandringene forbereder fødselen. De endrer også arbeidsevnen. De legger beslag på større del av kvinnenes krefter bare til å klare å stå og gå. Men graviditet i seg selv kan ikke kalles noen sykdom. Det er en annerledes tilstand, og den må ikke nødvendigvis bety sykmelding. Det er andre faktorer enn selve graviditeten som påvirker sykefraværet. Når arbeidet ikke passer Den store undersøkelsen fra 1989 fant en klar sammenheng mellom antall og lengde på sykmeldingene og graden av fysisk tungt og slitsomt arbeid. Blant gravide som arbeidet stående og bøyd framover, var over 60 % sykmeldt de siste tre ukene før fødselen, og en tredjedel hadde sammenheng- ende sykefravær de siste 8 ukene før fødselen. (I 1989 var det ikke innført 3 ukers permisjon før fødselen.) Blant gravide som ikke hadde slikt arbeid, var disse tallene lavere. I snitt var 40 % sykmeldt i 3 uker og en femtedel i 8 uker før fødselen. Blant kvinner som hadde skiftarbeid (inkludert natt), fant man tilsvarende hyppige og lange sykmeldinger – og den samme økningen i forhold til gravide uten skiftarbeid. De andre typene arbeid som slo klarest ut, var å 11
12 Gravid – og hva så?? Idébanken for sykefraværsarbeidet arbeide med hendene over skulderhøyde, arbeid som inneholdt tunge løft, et hektisk arbeidstempo samt mangel på innflytelse på arbeidstempoet, antall pauser, eller arbeidets innhold. Det finnes altså forhold på den gravide kvinnens arbeidsplass som øker sjansen for høyt og langvarig sykefravær under svangerskapet. Det skulle også gjøre det mulig å finne forebyggende tiltak som reduserer behovet for sykefravær. Hva slags arbeid har kvinner? I 1989 var tre fjerdedeler av de gravide yrkesaktive. En tredjedel av dem jobbet deltid, de fleste av disse hadde allerede barn og mye husarbeid hjemme. To tredjedeler av de yrkesaktive gravide kvinnene, og de aller fleste førstegangsfødende, var altså ansatt på heltid. 14 % av de yrkesaktive sluttet i jobben mens de var gravide. Den vanligste årsaken til dette var at de hadde vikariater eller engasjementer som gikk ut før fødselen. Disse tallene endrer seg fra tiår til tiår i Norge, men typen arbeid har ikke forandret seg mye siden 1989. Arbeidsmarkedet i Norge er fortsatt sterkt kjønnsdelt. I 1999 var 40 % av yrkesaktive kvinner ansatt i yrkesgruppen pleiearbeid, og høye andeler av kvinnene driver kundebehandling ved skranke, disk og kassaapparater. Fortsatt har mange kvinner krevende jobber. Kvinnearbeidet er tungt og ubekvemt. I 1989 rapporterte 50 % av kvinnene at de daglig jobbet mer enn halve arbeidsdagen i stående eller gående stilling. En tredjedel vred eller bøyde seg flere ganger i timen. Hver femte arbeidet stående med kroppen framoverbøyd mer enn halve arbeidsdagen, og mer enn en tredjedel hadde arbeid som hver dag medførte løft av gjenstander mellom 10 og 20 kilo. Tempoet er hardt – og styrt av andre Nesten halvparten av kvinnene jobbet hver dag i et tempo som var styrt av andre mennesker, og nesten en tredjedel sa at de daglig opplevde en masete og oppjaget arbeidssituasjon. Mer enn en tredjedel kunne vanskelig eller slett ikke gå fra arbeidet i fem til ti minutter uten å skaffe avløser. Like Gravid – og hva så?? Idébanken for sykefraværsarbeidet mange var sjelden eller aldri med på å bestemme når ulike arbeidsoppgaver skulle gjøres og i hvilket tempo. Kvinnearbeid er slitsomt Slitenhet er ingen sykdom og behøver ikke være skadelig. Likevel framhever mange jordmødre det som et utbredt problem at gravide kvinner er altfor slitne når de kommer hjem fra jobb. Derfor tok forskerne med denne kategorien. Nesten halvparten av de nybakte mødrene sa at de var slitne i kroppen etter arbeidet, enten daglig eller annen hver dag. Hver fjerde sa at de daglig eller annen hver dag kjente seg så utmattet når de kom hjem fra arbeidet at de «helst ikke ville gjøre annet enn å spise og sove». Påkjenninger som dette har mange kvinner i arbeidslivet. I undersøkelsen går det fram i hvor stor grad sykefraværet blant gravide varierer med slike arbeidsforhold. Spørsmålet er om noe kan gjøres for å avverge sykmeldinger. 13
Page 1 and 2: Idébanken for sykefraværsarbeidet
Page 3 and 4: 4 Gravid - og hva så?? Idébanken
Page 5: 8 Gravid - og hva så?? Idébanken

Gravid - og hva s„?? - Handboka.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?