Gravid - og hva s„?? - Handboka.no

16
Gravid – og hva så?? Idébanken for sykefraværsarbeidet
Løsninger som ble brukt
I undersøkelsen fortalte de gravide selv hva slags løsninger som ble valgt når
arbeidet ble for vanskelig å håndtere. Den første løsningen som beskrives
her, er den som altså berørte mer enn 60 % av kvinnene én eller flere
ganger i graviditeten: sykmeldingen.
Sykmelding som tilpasning
«Jeg ble 50 % sykmeldt og fikk da gå over i en halv nattstilling, noe som
innebar mindre gåing og fysisk slit.» (Hjelpepleier).
«Ingenting ble forandret før jeg fikk 50% sykmelding, det var umulig på
grunn av for få ansatte.» (Servitør).
«Jeg har ikke spurt om forandringer, siden legen sykmeldte meg straks.»
(Renholder).
Som undersøkelsene viser, er sykmelding av gravide én av løsningene på
problemer med å kombinere jobb og graviditet. I 1989 hadde halvparten av
de sykmeldte kvinnene blitt oppfordret eller rådet av andre til å sykmelde
seg. Den instansen som først og fremst ga dette rådet, var svangerskapskontrollen.
I dette ligger kanskje en erkjennelse av at dagens arbeidsliv ikke vil
Gravid – og hva så?? Idébanken for sykefraværsarbeidet
eller er i stand til å oppfylle arbeidsmiljølovens pålegg om tilrettelegging.
Resultatet er at det offentlige betaler, og at sykmeldingstallene øker.
For den gravide selv har sykmelding den gode siden at hun selv og familien
ikke taper økonomisk, selv om graviditeten gjør det vanskelig å jobbe. For
enkelte bedrifter kan det også ligge en økonomisk vinning i å sykmelde
gravide framfor å streve med tilrettelegging, særlig dersom arbeidsoppgavene
hennes kan spres blant kollegene uten å ansette vikar. Arbeidsgiver kan etter
gjeldende bestemmelser søke om fritak fra betaling i arbeidsgiverperioden av
sykmeldingen hvis den gravide ikke kan omplasseres til annet arbeid i
bedriften (folketrygdloven § 8-20). I tillegg kommer altså refusjon av sykepengene
fra trygden.
Det er mulig for gravide å gå ut av jobb i fødselspermisjon inntil 12 uker
før fødselen. Få av kvinnene valgte en slik løsning i 1989. Under 2 % var i
fødselspermisjon 8 uker før terminen, og bare 8 % hadde gått i fødselspermisjon
mellom 2 og 4 uker før fødselen. At denne muligheten brukes lite,
kan bety at det finnes en underliggende enighet i helsevesenet om at fødselspermisjonen
i størst mulig grad bør tas etter fødselen, sammen med barnet.
Siden 1988 finnes også en annen offentlig løsning. Dersom arbeidet ikke
kan tilrettelegges og hensynet til svangerskapet krever det, er det mulig å gi
den gravide en utvidet permisjon med såkalte svangerskapspenger (folketrygdloven
§ 14-13) – før fødselen. Dette er en lite brukt ordning, kanskje
fordi det er lettere å gli ut på en sykmelding enn å diskutere tilrettelegging
og søke denne formen for permisjon.
Den private løsningen
«Jeg gikk frivillig fra hel til halv stilling fordi jeg ønsket å ha det roligere
mens jeg gikk gravid. Følte selv at jeg hadde for lite overskudd når jeg kom
hjem til mann og barn.» (Sykepleier)
«Jeg måtte gå ned i 1/2 stilling fra 3/4 stilling.» (Hjelpepleier)
«Jeg gikk over til å være vikar og mottok arbeidsledighetstrygd.»
(Butikk/restaurantkasserer)
Flere av kvinnene har selv valgt å gå ned i arbeidstid for å kunne fortsette i
jobben. Denne løsningen gir rom for hvile for den gravide, men den fritar
17