Gravid - og hva s„?? - Handboka.no
Gravid - og hva s„?? - Handboka.no
Gravid - og hva s„?? - Handboka.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
36<br />
<strong>Gravid</strong> – <strong>og</strong> <strong>hva</strong> så?? Idébanken for sykefraværsarbeidet<br />
Hver fjerde saksbehandler <strong>og</strong> hver femte kontorist hadde den gangen fått<br />
tilrettelegging av arbeidet under svangerskapet. To tredjedeler svarte at de<br />
ikke hadde fått tilrettelegging fordi det var unødvendig.<br />
Dette stemmer godt med erfaringene til de ansatte på forsøkskontoret i<br />
1993/94. Der de gravide har stor innflytelse over eget arbeid <strong>og</strong> arbeid som<br />
er forenlig med graviditeten, minsker behovet for formell tilrettelegging.<br />
Det betyr ikke at den gravide ikke gjør tilpasninger selv – eventuelt ved å<br />
avtale direkte med arbeidskolleger <strong>og</strong> familie. Også her ble tilpasningen<br />
oftest gjort der arbeidskolleger kan hjelpe til direkte, som ved å dele på <strong>no</strong>e<br />
av arbeidet eller hjelpe til ved behov for pauser. Verre var det hvis tilpasningen<br />
grep inn i arbeidsorganisasjonen, som ved ønske om kortere arbeidstid<br />
eller omplassering.<br />
Undersøkelsen fra 1989 viste at <strong>og</strong>så blant kontorister steg sykefraværet<br />
markert i løpet av graviditeten. Mens 22–24 % av de kontoransatte hadde<br />
vært sykmeldt én eller flere ganger året før de ble gravide, hadde omkring<br />
60 % hatt sykmeldinger i graviditeten. Den siste sykmeldingen varte i gjen<strong>no</strong>msnitt<br />
i 7 uker, helt til fødselen.<br />
Målet for studien på kontoret ble derfor det samme som på sykehuset:<br />
• Hvordan beskriver gravide arbeidstakere behovet for tilrettelegging av<br />
arbeidet <strong>og</strong> <strong>hva</strong> som er tilfredsstillende tilrettelegging?<br />
• Hvordan beskriver gravide arbeidstakere forhold på arbeidsplassen som<br />
gjør tilfredsstillende tilrettelegging enklere?<br />
Ønsker hvile – men ikke utkobling<br />
Det var særlig ett problem som ble nevnt av de ansatte som hadde vært<br />
gravide på kontoret mellom 1993 <strong>og</strong> 1998. Det var den økte trettheten <strong>og</strong><br />
dermed behovet for mer hvile. Dels ga dette behov for kortere arbeidstid, <strong>og</strong><br />
det hadde en spesiell betydning på denne arbeidsplassen: Det eksisterte en<br />
innarbeidet forventning om «usynlig» overtid. Jobben skulle gjøres innen<br />
fristen, uansett.<br />
<strong>Gravid</strong> – <strong>og</strong> <strong>hva</strong> så?? Idébanken for sykefraværsarbeidet<br />
Dels ga denne trettheten et behov for mer fleksibilitet. Det ble ofte uttrykt<br />
som et ønske om å gjøre mer arbeid hjemme. I forbindelse med fødselspermisjonen<br />
oppsto det <strong>og</strong>så behov for hjelp med ferdigstilling <strong>og</strong>/eller (midlertidig)<br />
overføring av oppgaver.<br />
Skulle tiltak på disse områdene fungere, hadde de en forutsetning som er<br />
viktig på et økende antall arbeidsplasser i Norge: Å få rom til hvile, pauser<br />
<strong>og</strong> permisjoner må ikke gå ut over de gravides utvikling av sin kompetanse<br />
<strong>og</strong> tilknytningen til arbeidsplassen.<br />
Saksbehandlerne på kontoret var høyt kvalifisert arbeidskraft. De var inne i<br />
en periode som krevde kombinasjon av familiedanning <strong>og</strong> fortsatt faglig<br />
utvikling. På dette kontoret foregikk den faglige utviklingen ved en kombinasjon<br />
av forholdsvis rutinemessig saksbehandling <strong>og</strong> deltakelse i utviklingsprosjekter<br />
som kunne gi ny kompetanse. En tilrettelegging av arbeidet som<br />
slo beina under det siste <strong>og</strong> satte den gravide på et «sidespor» i forhold til<br />
egen utvikling, ville være en tilrettelegging som diskriminerte kvinner.<br />
Usynlig – eller på et sidespor?<br />
Når erfaringene til de gravide ble sammenfattet, kom forskerne fram til at<br />
det var to fallgruver ved tilrettelegging av arbeid på kontoret:<br />
Den ene undervurderer behovet for tilpasninger <strong>og</strong> gjør graviditeten<br />
«usynlig» for arbeidsorganisasjonens helse-, miljø- <strong>og</strong> sikkerhetsarbeid. Siden<br />
arbeidet ikke er tungt, kan det fort oppstå en oppfatning om at dette går<br />
greit. Selv der den gravide sier fra, med ønske om for eksempel mer hjemmearbeid<br />
eller mindre arbeidsmengde, kan en bedrift ut fra lovens bokstav<br />
komme til en annen definisjon av <strong>hva</strong> som er problemer enn den gravide.<br />
Om slike uenigheter ikke løses, kan den gravide bli «selvlysende» når problemene<br />
oppstår, sykmeldinger kommer, arbeid forsinkes <strong>og</strong> frister overskrides.<br />
Den andre fallgruven er å overvurdere problemene, gjen<strong>no</strong>m i praksis å tillempe<br />
en oppfatning om at svangerskap <strong>og</strong> fødsel ikke kan kombineres med<br />
arbeidet. Utviklings- <strong>og</strong> lederansvar blir tatt fra den gravide, dels med<br />
begrunnelse om tilrettelegging, dels fordi graviditeten ses på som et signal<br />
om at kvinnen ikke lenger kan fungere like mye <strong>og</strong> like godt som en ikke-<br />
37