Gravid - og hva s„?? - Handboka.no

More documents

Recommendations

Info

34 Gravid – og hva så?? Idébanken for sykefraværsarbeidet Kontoret Den andre arbeidsplassen som ble studert, var et statlig kontor med ca.130 ansatte. Dette kontoret var svært ulikt sykehuset som arbeidssted. På kontoret var andelen kvinner under førti år 40 %, mens den var 75 % på sykehuset. På kontoret var kvinnene i «fruktbar alder» ujevnt fordelt mellom avdelingene og varierte fra 30 til 75 % av avdelingens ansatte. På sykehuset var antallet kvinner i denne aldersgruppen jevnt fordelt. Dessuten var føderatene ulike på de to arbeidsplassene. På begynnelsen av nittitallet var hver åttende kvinne under førti gravid på sykehuset – og hver tjuende på kontoret. På noen av kontorets avdelinger var det altså sjelden å ha en gravid i staben, mens det var helt vanlig å ha gravide medarbeidere på sykehusets avdelinger. Totalt hadde kontoret 130 medarbeidere og var delt i to divisjoner. De fleste ansatte var saksbehandlere, noen arbeidet i hovedsak med kontorarbeid (kalt «kontorister» i undersøkelsen fra 1989). Prosjektet på kontoret startet i 1994 og ble avsluttet i 1998. Tilstanden Kontorets arbeidsoppgaver er blant dem det er lettest å håndtere for gravide. De aller færreste kontorister og saksbehandlere har fysisk tungt arbeid, og forholdsvis få har daglig hektisk og masete arbeid, som på sykehuset. Tabell 2 på side 24 viser belastningene i kontorarbeidet. På kontoret hadde de ansatte i 1989 langt bedre daglig innflytelse på eget arbeidstempo enn på sykehuset, og større muligheter for fleksitid. Men på ett område viste det seg likheter mellom kontoret og sykehuset. Sykepleiere og saksbehandlere kom omtrent likt ut i vurderingen av sin egen innflytelse på innholdet i arbeidet. Der lå også kontorister og hjelpepleiere forholdsvis likt – med mindre innflytelse over eget arbeid, som vist i tabell 4 på side 35. Gravid – og hva så?? Idébanken for sykefraværsarbeidet Tabell 4. Innflytelsemuligheter i arbeid for gravide. Norge 1989. Prosent. Kategori Sykepleiere Hjelpepleiere Saksbehandlere Kontorister Hadde fleksitid Hadde daglig innflytelse på 2 2 62 31 eget arbeidstempo Eget arbeidstempo bundet av: 14 13 76 43 – arbeidskameraters arbeidstempo 27 35 7 12 – kunder/klienter/pasienter Hadde som regel innflytelse på 86 79 26 37 innholdet av eget arbeid 83 65 83 62 Var fagorganisert 79 63 74 41 Var fast ansatt 82 56 81 80 Da studien ble gjort, fra 1994, var det likevel forhold som avvek fra de som ble beskrevet i 1989: Hektiske og masete arbeidsperioder var mer framtredende for kontorister og saksbehandlere enn de var for disse yrkesgruppene i 1989. Det var først og fremst tidsfrister for å gjøre ferdig arbeid som skapte presset. Det var også vanlig på denne arbeidsplassen at man forlot jobben før ferier, lengre fravær eller permisjoner med «rent bord». Arbeid skulle ikke ligge halvferdig igjen til andre. Dette kunne bety at arbeidsmengden og arbeidspresset økte i siste del av svangerskapet for gravide kvinner. I undersøkelsen i 1989 svarte til sammen 50 % av de nybakte mødrene som var saksbehandlere og 42 % av kontoristene, at det var behov for tilrettelegging av arbeidet i deres yrke under graviditet. Forandringene flest ønsket, handlet om tid: mer fleksitid, kortere arbeidstid, og for saksbehandlerne: mindre arbeidsmengde. De gravide kontoristene, som altså hadde mindre innflytelse over innholdet av arbeidet, ønsket seg flere pauser. Tabell 5. Behov for tilrettelegging i graviditeten. Norge 1989. Prosent. A: Tilrettelegging nødvendig i deres type yrke? Saksbehandlere Kontorister I høy grad 5 8 I noen grad 45 34 B: De tre mest ønskede forandringer i hvert yrke 1) Mer fleksitid 1) Mer fleksitid 2) Kortere arbeidstid 2) Kortere arbeidstid 3) Mindre arbeidsmengde 3) Mindre arbeidsmengde 35
36 Gravid – og hva så?? Idébanken for sykefraværsarbeidet Hver fjerde saksbehandler og hver femte kontorist hadde den gangen fått tilrettelegging av arbeidet under svangerskapet. To tredjedeler svarte at de ikke hadde fått tilrettelegging fordi det var unødvendig. Dette stemmer godt med erfaringene til de ansatte på forsøkskontoret i 1993/94. Der de gravide har stor innflytelse over eget arbeid og arbeid som er forenlig med graviditeten, minsker behovet for formell tilrettelegging. Det betyr ikke at den gravide ikke gjør tilpasninger selv – eventuelt ved å avtale direkte med arbeidskolleger og familie. Også her ble tilpasningen oftest gjort der arbeidskolleger kan hjelpe til direkte, som ved å dele på noe av arbeidet eller hjelpe til ved behov for pauser. Verre var det hvis tilpasningen grep inn i arbeidsorganisasjonen, som ved ønske om kortere arbeidstid eller omplassering. Undersøkelsen fra 1989 viste at også blant kontorister steg sykefraværet markert i løpet av graviditeten. Mens 22–24 % av de kontoransatte hadde vært sykmeldt én eller flere ganger året før de ble gravide, hadde omkring 60 % hatt sykmeldinger i graviditeten. Den siste sykmeldingen varte i gjennomsnitt i 7 uker, helt til fødselen. Målet for studien på kontoret ble derfor det samme som på sykehuset: • Hvordan beskriver gravide arbeidstakere behovet for tilrettelegging av arbeidet og hva som er tilfredsstillende tilrettelegging? • Hvordan beskriver gravide arbeidstakere forhold på arbeidsplassen som gjør tilfredsstillende tilrettelegging enklere? Ønsker hvile – men ikke utkobling Det var særlig ett problem som ble nevnt av de ansatte som hadde vært gravide på kontoret mellom 1993 og 1998. Det var den økte trettheten og dermed behovet for mer hvile. Dels ga dette behov for kortere arbeidstid, og det hadde en spesiell betydning på denne arbeidsplassen: Det eksisterte en innarbeidet forventning om «usynlig» overtid. Jobben skulle gjøres innen fristen, uansett. Gravid – og hva så?? Idébanken for sykefraværsarbeidet Dels ga denne trettheten et behov for mer fleksibilitet. Det ble ofte uttrykt som et ønske om å gjøre mer arbeid hjemme. I forbindelse med fødselspermisjonen oppsto det også behov for hjelp med ferdigstilling og/eller (midlertidig) overføring av oppgaver. Skulle tiltak på disse områdene fungere, hadde de en forutsetning som er viktig på et økende antall arbeidsplasser i Norge: Å få rom til hvile, pauser og permisjoner må ikke gå ut over de gravides utvikling av sin kompetanse og tilknytningen til arbeidsplassen. Saksbehandlerne på kontoret var høyt kvalifisert arbeidskraft. De var inne i en periode som krevde kombinasjon av familiedanning og fortsatt faglig utvikling. På dette kontoret foregikk den faglige utviklingen ved en kombinasjon av forholdsvis rutinemessig saksbehandling og deltakelse i utviklingsprosjekter som kunne gi ny kompetanse. En tilrettelegging av arbeidet som slo beina under det siste og satte den gravide på et «sidespor» i forhold til egen utvikling, ville være en tilrettelegging som diskriminerte kvinner. Usynlig – eller på et sidespor? Når erfaringene til de gravide ble sammenfattet, kom forskerne fram til at det var to fallgruver ved tilrettelegging av arbeid på kontoret: Den ene undervurderer behovet for tilpasninger og gjør graviditeten «usynlig» for arbeidsorganisasjonens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Siden arbeidet ikke er tungt, kan det fort oppstå en oppfatning om at dette går greit. Selv der den gravide sier fra, med ønske om for eksempel mer hjemmearbeid eller mindre arbeidsmengde, kan en bedrift ut fra lovens bokstav komme til en annen definisjon av hva som er problemer enn den gravide. Om slike uenigheter ikke løses, kan den gravide bli «selvlysende» når problemene oppstår, sykmeldinger kommer, arbeid forsinkes og frister overskrides. Den andre fallgruven er å overvurdere problemene, gjennom i praksis å tillempe en oppfatning om at svangerskap og fødsel ikke kan kombineres med arbeidet. Utviklings- og lederansvar blir tatt fra den gravide, dels med begrunnelse om tilrettelegging, dels fordi graviditeten ses på som et signal om at kvinnen ikke lenger kan fungere like mye og like godt som en ikke- 37
Page 1 and 2: Idébanken for sykefraværsarbeidet
Page 3 and 4: 4 Gravid - og hva så?? Idébanken
Page 17: 32 Gravid - og hva så?? Idébanken

Gravid - og hva s„?? - Handboka.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?