Hele bladet nr. 3 - 2010.pdf - Huseiernes Landsforbund

Sirkuskongen
Sirkusdirektør Arild Arnardo har nylig nådd pensjonsalder, men vet ikke om
han er klar til å gi opp livet på landeveien ennå. I så fall kommer han
trolig til å savne lukten av popkorn, sagmugg og hestepromp
som har fulgt ham mesteparten av livet.
– Våren er her, og du har for lengst forlatt hus
og hjem i Lillesand til fordel for campingvogna.
Hva synes du selv er de største forskjellene på de
to livene du lever?
– Forskjellen er kanskje stor, men for meg er
dette helt naturlig. Jeg har gjort dette så
lenge jeg kan huske. I mars forlater jeg huset
mitt og flytter over i campingvogna. Å
reise ut på veien er i sommerens tegn, og
det føles egentlig ikke som noen stor overgang.
Klart jeg får mindre plass, men det er i
grunnen ikke noe savn. Vi har det vi trenger,
og det er dette jeg er vant til. Jeg kan ikke ta
med hele boligen, men det er helt greit.
– Er det sånn at du blir rastløs av å bo i hus?
– Nei, jeg blir ikke rastløs. I 1991 flyttet jeg
til Justøya i Lillesand. Før det bodde vi på
Jessheim. Det som er fint med å være i huset
er at jeg har den samme utsikten hver dag.
Der har jeg 23 mål midt på øya. Jeg trives i
grunnen veldig godt i Lillesand, og det er det
som er hjemme. Det er der jeg har adressen
min. For meg er det ikke noe unaturlig å bo
i et vanlig hus deler av året og reise rundt i
campingvogn resten av året. Tida går, den.
Sirkuset jobber vi uansett med 24 timer i
døgnet året rundt. Når jeg er i Lillesand
planlegger jeg neste sesong.
Ellers har jeg en liten fiskebåt
– man må jo ha det på Sørlandet.
Vi har jo sjøen rett på
utsiden. Jeg fisker hummer, kreps
og setter garn. For meg er det en hyggelig liten
hobby.
– Vi har hørt rykter om at du også har en
annen liten hobby – treskjæring – som du
til og med tar med deg når du er ute og
reiser. Stemmer det?
TEKST: BJØRN RUNAR SODELAND
ILLUSTRASJON: HERB
– Ja, jeg skjærer og dreier, og har et lite verksted
i kjelleren. Jeg gjorde et forsøk på å få
det til på veien også, og innredet en lastebil
med et verksted for treskjæring. Rommet ble
ferdig, men det ble med det. Det er når jeg er
hjemme det blir tid til hobby.
– Synes du det er vanskelig å bryte opp fra det
faste, venner og bekjente og dra ut på veien igjen
etter et halvt år i hus?
– Det er noe som hører med, og for de som
er i vår omgangskrets faller det veldig
naturlig. På veien blir vi kjent med nye
mennesker hvert år, og det trives jeg godt
med. Jeg har rukket å bli 68 år nå, og har
alltid reist. Familien reiste rundt lenge før
vi begynte med sirkus, og jeg har stått på
scenen fra jeg var to år. Den gang dro vi på
turne i hele Norge med et trylleshow, men
bodde mer på hotell enn i campingvogn.
Det med campingvogner begynte da vi
startet sirkus. Vi fikk litt mer å drasse på og
i dag har vi en bilpark på over 40 biler.
– Hvor stor plass har du i campingvogna?
– Den er rimelig stor, rundt ni meter eller
noe sånt. En ekte amerikansk modell med
alle moderne fasiliteter som dusj og vannklosett.
Alt vi har behov for. Jeg pleier å si at
armslag bare er noe man har for å flytte på
seg. Den eneste forskjellen mellom en
campingvogn og et hus er at det blir lengre
mellom hver ting i en bolig.
– Ser du på deg selv som en slags campingturist?
– En meget avansert en sådan. For oss blir
det jobb og ferie på en gang, og jeg kjører
som sagt en veldig avansert campingvogn.
hus&bolig 3–2010 • 21