Hele bladet nr. 3 - 2010.pdf - Huseiernes Landsforbund

STØPT: Et frostfritt fundament er alfa og omega for støpte
trapper. Foto: Dengin Hagedesign.
Kristine Günther
44 • hus&bolig 3–2010
Dersom prisen ikke er noen begrensning, er
materialvalget rikholdig. Fliser av skifer og granitt
som kan limes på trappen kommer i en rekke
ulike fasonger og fargenyanser. Det gjør også porselenatofliser,
som er baderomsflisenes store,
sterke brødre. Man kan også velge bare å ha en
støpt overflate. Ved sliping blir den helt slett og
lett å holde ren.
Tretrapper
Selv om tre er et mer fleksibelt materiale enn betong,
stiller også tretrapper og trapper av trelignende
materialer som kompositt strenge krav til
fundamentering. Selve treverket er riktignok fleksibelt
og blir ikke ødelagt av en liten vridning,
men problemet er at skruer og spikere kan løsne
dersom det er bevegelse i trappen.
I motsetning til murte trapper fundamenteres
gjerne tretrapper i punkter. Det avgjørende er at
pilarene trappen hviler på, ikke beveger seg i forhold
til hverandre.
Valg av treverk avhenger av blant annet utseende
og hvor mye vedlikehold man er innstilt på.
– Vi anbefaler ofte sibirsk lerk i tretrapper. Det
trenger ikke å behandles; trappen gråner naturlig.
Ellers har byggvarekjedene et rikholdig utvalg av
ulike former for behandlede tresorter. Ulempen
er at mange av dem trenger jevnlig vedlikehold,
sier landskapsarkitekt Kristine Günther i Dengin
Hagedesign. Hun har jobbet i flere år med privathager,
der blant annet trapper har vært et
gjennomgangstema. Mange foretrekker etter hvert
også vedlikeholdsfrie treimitasjoner i komposittmaterialer,
opplyser hun. De er gjerne noe dyrere,
men til gjengjeld holder de lenge.
Den gode trappen
Uansett materiale og utforming bør en trapp være
god å gå i – men det som føles riktig for én er ikke
TILPASSET TERRENGET: Ulempen med trapper av tre, er at de
trenger vedlikehold relativt ofte. Foto: Nina Granlund Sæther.
nødvendigvis optimalt for en annen.
– Det er forskjell på å lage en trapp for en åtti
år gammel dame og en mann på tretti, sier anleggsgartnermester
Torgeir Koteng. Han tilpasser
i hvert enkelt tilfelle trappens opp- og inntrinn til
brukerne, men går aldri utover regelen om at to
opptrinn og ett inntrinn til sammen skal bli
mellom 63 og 84 centimeter.
– Den gamle damen har trolig en skrittlengde
nærmere 63, mens den unge mannen kan
befinne seg i den andre enden av skalaen. Jeg forsøker
å tilpasse trappen til hver enkelt bruker, sier
Koteng.
Moter
I de aller fleste tilfeller er det terrenget, hagen for
øvrig og ikke minst økonomien som styrer hva
slags trapper vi velger til uteområdet. Men også på
dette området er det motesvingninger.
– Det vi har sett mye av nå, er tørrstabling av
granitt eller skifer. Spesielt har dette vært populært
i murer, men vi har også sett mange trapper av
denne typen de siste årene, sier Martin Kjølås.
Tendensen går også i retning av strenge, symmetriske
linjer – spesielt i sammenheng med
nyere, moderne arkitektur. Ferdigskårne, rektangulære
granittrinn er en av vinnerne.
– Vi anbefaler gjerne en trapp som er i tråd
med resten av omgivelsene. I en vilter og fri hage
passer det gjerne best med en så ”naturlig” trapp
som mulig, kanskje bare enkel naturstein lagt på
løsmasser. Dersom hagen er strammere og mer
temmet, er det gjerne finere med et strammere uttrykk
også på trappen, sier Günther hos Dengin
Hagedesign, som anbefaler hageeiere å kontakte
fagfolk som anleggsgartnere og lanskapsarkitekter
for råd, tips og god utførelse av utetrappen.
raa@huseierne.no