det psykologiske fakultet - BORA

Mentalisering - En fundamental faktor? 6
omsorgsgiver gjennom projektiv identifikasjon har en opplevelse som tilsvarer barnets,
omformer denne til noe som er meningsfullt og håndterbart, og gir det tilbake til barnet.
For eksempel kan barnet bli redd av en høy lyd. Omsorgsperson ser frykten, men blir
ikke selv revet med i redselen. I stedet opptrer man som en trygg og trøstende figur,
som i samhandlingen viser barnet en form for forståelse av at lyden kunne være
skremmende, men at barnet kan slappe av og er trygt. Denne måten å verifisere følelser
er viktig for at barnet skal kunne håndtere emosjoner. I eksempelet over ser vi at
omsorgsgiver viser: 1) at man anerkjenner emosjonen, at frykt kan oppstå og uttrykkes i
den gitte situasjonen, 2) vise barnet dette ved å effektivt regulere dets affekter, og 3)
dermed illustrere for barnet at det emosjonelle uttrykket "er lov", 4) samtidig viser man
at situasjonen i grunnen ikke var så farlig.
Bateman og Fonagy (2004b) sier at markert speiling (marked mirroring) er
avgjørende for utviklingen av evnen til å mentalisere. McCullough og kolleger (2003)
hevder at affektfobier oppstår når bestemte emosjonelle uttrykk ikke speiles adekvat.
Personer med BPF og affektfobi kan ansees som rimelig forskjellige problem. Tenker
man seg at det er spesielle emosjonelle uttrykk som er spesielt viktig for utviklingen av
BPF? Kanskje er det generelt manglende markører fra omsorgsgiveren som gir et
redusert følelsesregister. Muligens kan mangelfull speiling fra omsorgsgiver generelt
føre til helt forskjellige problem, med svekkede evner til affektregulering som
fellesnevner.
Det er grunn til å tro at flere typer emosjonelle vansker kan sees som resultat av
svekkede affektregulative egenskaper, som for eksempel depresjon, spiseforstyrrelser,
rusmisbruk, aggresjon og vold (Bateman & Fonagy, 2008b; Fonagy, 2003). Pasienter
som har problemer med sinne og voldelighet, sier ofte at de mister kontroll over egen
atferd når de blir provosert, "det bare skjedde". Svekkelser i affektregulering blir
spesielt godt eksemplifisert i symptomatologien ved BPF, hvor følelser som følger
idealisering og tap kan bli særlig tydelig. Følelser skifter hurtig og har en høy intensitet.
Det hersker imidlertid noe usikkerhet om personer i ulike diagnostiske kategorier har
generelle problemer med å regulere affekter på gruppenivå, eller om disse vanskene er
knyttet til konkrete emosjoner eller emosjonelle "grupper" (Bateman & Fonagy, 2004b).