det psykologiske fakultet - BORA

More documents

Recommendations

Info

Mentalisering - En fundamental faktor? 43 kalle det den mest fundamentale faktor, når det finnes en rekke begrep som overlapper begrepet mentalisering. Vi tror også at mentalisering har resiproke forbindelser med lignende konsepter, og at disse kan være like viktige som mentalisering i seg selv. Dersom begrepet mentalisering skal være anvendelig for klinikere i psykoterapi, bør det differensieres bedre fra de elementer som har liten grad av (bevisst) mentalisering i seg. Mentalisering som håndterbar definisjon Yudofski skriver i sitt forord til "Mentalizing in clinical pratice" hvordan forfatterne av boken gjør flere forsøk på å definere mentalisering: "The gist of mentalizing is holding mind in mind... We are mentalizing when we are aware of mental states in ourselves or others - when we are thinking about feelings, for example... More elaborative, we define mentalizing as imaginatively perceiving or interpreting behavior as conjoined with intentional mental states." (Allen et al., 2008, side xi) De gjør rede for innholdet i boken som utdyper begrepet mentalisering: "Then we contrast mentalizing with several related terms, in part to make the case that there is no other concept for mentalizing but mentalizing." (Allen et al., 2008, side 25). Det finnes ikke noen annen måte å konseptualisere mentalisering på, enn nettopp mentalisering. Resultatet er etter vår vurdering en sirkularitet i definisjonen. For å forklare leseren hva mentalisering viser til, presenterer de ulike fasetter av mentalisering: "One point alone underscores the sheer complexity of mentalizing: in constructing mentalizing as attending to "mental states", we are encompassing a huge territory of mental states, including everything ranging from ordinary phenomena like needs, desires, feelings, thoughts, beliefs, fantasies, and dreams to pathological processes such as panic attacks, dissociative states, hallucinations, and delusions" (Allen et al., 2008, side 25). Forfatterne mener at uttrykket er tilstede i et overveldende landskap. I kapittelet forklarer de hvordan mentalisering skiller seg fra andre relaterte uttrykk, som "theory of
Mentalisering - En fundamental faktor? 44 mind", "metacognition", empati og "reflective functioning". Vi kan likevel ikke se hvordan dette gir belegg for påstanden om at mentalisering ikke kan beskrives som annet enn mentalisering. Dersom begrepet skal overføres til et større spekter innen psykoterapi enn i behandling av BPF, behøver man etter vårt syn en avgrensning av mentalisering som er mer håndterbar for klinikere. Slik begrepet er definert i dag, finner man mentaliseringssvikt i en rekke symptomer, nærmest som et generelt kjennetegn ved psykopatologi. I klinisk praksis er det en sentral oppgave å differensialdiagnostisere de lidelsene pasienten presenterer. Dagens mentaliseringsbegrep kan i diagnostisk og behandlingsøyemed tenkes å skape forvirring heller enn å representere et anvendelig verktøy for klinikeren. Mentalisering bør defineres, avgrenses og differensieres bedre Mentalisering bør defineres, avgrenses og differensieres bedre for å øke brukbartheten innen psykoterapi. Definisjonene bør ikke ta utgangspunkt av at man har på seg "mentaliseringsbriller", slik forfatterne selv uttrykker. Det bør klargjøres hva som er forskjellen mellom det normale og det dysfunksjonelle og mellom fasetter av dysfunksjonelle problemer. Man bør i større grad klargjøre hvorfor mentalisering er den mest fundamentale allmenne faktor i psykoterapi. Vi tror at en så sterk utvidelse av mentaliseringsbegrepets domene (fra BPF til all psykoterapi), kan være med på å utvide definisjonen slik at det blir vanskelig å få tak på hva det egentlig betyr. En strammere avgrensing av begrepet vil, etter vår mening, også være nødvendig for å undersøke behandlingseffekten av mentaliseringsbaserte terapier. Gammel vin på ny flaske? MBT har blitt kritisert for å ikke tilføre klinisk praksis noe vesentlig nytt. Man peker på at mentalisering ikke er noe nytt - det er kun en reformulering av noe som har blitt praktisert innen psykoterapi siden tidenes morgen. I vurderinger av en teori eller behandlings rett til eksistens vektlegges gjerne konsepters grad av nytteverdi og originalitet. Yudofsky beskriver i forordet til "Mentalizing in Clinical Practice" (Allen et al., 2008) hvordan mange i sin tid reagerte med skepsis på Beck's presentasjon av kognitiv terapi, med hensyn til fraværet av "nyhet" i det som ble presentert. I følge
Page 1 and 2: DET PSYKOLOGISKE FAKULTET Ψ And No
Page 3 and 4: Takk til Vi vil rette en spesiell t
Page 5 and 6: Sammendrag I denne oppgaven tar vi
Page 7 and 8: Mentalisering - En fundamental fakt
Page 15 and 16: Forelskelse Mentalisering - En fund
Page 17 and 18: Hemmet mentalisering og patologi Et
Page 41 and 42: Sammenfatning av Problemstilling 2
Page 47: Mentalisering - En fundamental fakt
Page 55 and 56: Referanser Mentalisering - En funda

det psykologiske fakultet - BORA

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?