det psykologiske fakultet - BORA

Mentalisering - En fundamental faktor? 30
behandling fra personer med lengre og mer spesifikk erfaring med BPF enn de øvrige
terapeutene, kan dette ha gitt effekter som svekker studiets validitet. I og med at det
etter vår vurdering ikke foreligger klare og konkrete definisjoner på mentalisering, blir
det vanskelig å avgjøre i hvilken grad det er den mentaliserende holdningen vektlagt i
MBT som har gitt effekt.
En utdyping av terapeutfaktoren
Vi mener at bidragsyterne (Allen et al., 2008) på en tilfredsstillende måte uthever
terapeutfaktoren i psykoterapi. Terapeuter er ikke like, ei heller har terapeuter samme
forutsetninger. Klinikere gjør også mye mer på tvers av teoretiske tilnærminger enn de
ulike skoleretningene gir inntrykk av. Virkningsfaktorene er sannsynligvis ikke
identiske med dem som terapeuter generelt fremhever. Hvis terapeutfaktoren er viktig,
så bør dette også få innvirkning på opplæring av kommende terapeuter. MBT utgjør et
viktig bidrag når det gjelder å unngå typiske iatrogeniske faktorer på tvers av
skoleretninger. Terapeuter som gir effektfulle behandlinger, er fleksible og tilpasser
behandlingen, individuelt. Spørsmålet her er altså ikke bare hva man bør gjøre i
psykoterapi, men også hva terapeuter ikke bør gjøre. Vi kan se et bidrag i fokuset på
terapeutens "mentalizing stance". Her skal blant annet terapeuten eksplisitt mentalisere
rundt eventuelle misforståelser som oppstår i terapirommet, lete sammen med pasienten
etter hvordan disse har utviklet seg. Dette fokuset kan vi imidlertid finne igjen i Safran
og Muran’s (2000) skildringer av terapiprosessen. Hvem dette fokuset skal tilskrives er
åpent.
Øker bedre struktur effekten?
Et annet godt poeng fra MBT er det strukturerte og systemiske opplegget de skisserer
for pasienter. En teori som systematisk støtter terapeuter for å unngå frafall og
avslutning av pasienten, et opplegg som følger opp klienten tett og er langvarig, uten
skifte av terapeut, virker fornuftig for en del av de vanskeligere og mer diffuse
diagnosene som schizofreni, psykose, noen personlighetsforstyrrelser og
spiseforstyrrelser. Deres bidrag setter søkelyset på pasientens behov for en systematisk
og helhetlig behandling på flere arenaer. Behandling bør ikke utelukkende tilbys
reaktivt etter forsøk på suicid. Psykiske lidelser oppstår ikke i vakuum, ofte vil pasienter