det psykologiske fakultet - BORA

Mentalisering - En fundamental faktor? 4
flere (2004) viser til beslektede begreper som empati, selvrefleksjon, innsikt, theory of
mind og mindfulness. Det som skiller mentaliseringsbegrepet fra de andre er at
mentalisering involverer både en selvrefleksiv og en mellommenneskelig komponent.
Det kan best forstås som å forstå andre innenfra og en selv utenfra i den forstand at vi
forsøker å forstå hvordan andre kan forstå oss. (Skårderud & Sommerfeldt, 2008).
Mentalisering er for det meste en automatisert og ubevisst prosess. Det er
nærmest umulig å ikke skape mening til de hendelser som skjer rundt oss - vi både
fantaserer og lager forklaringer på hvorfor folk gjør som de gjør. Til og med objekter
ansees til tider å ha mentale intensjoner, som TV "som ikke vil ta inn signalene".
Funksjonen er å forklare og kunne forstå situasjoner mellom mennesker i en relativ
virkelighet. Dette gjør individet motstandsdyktig overfor belastende opplevelser. Det
har blant annet vist seg at mentalisering kan virke forebyggende mot senere psykiske
reaksjoner etter traumer (Fonagy et al., 2004). Gode nok evner til mentalisering gjør oss
i stand til å tåle ubehagelige sosiale situasjoner. Mentaliseringen blir eksplisitt når våre
opplevelser bryter med den meningen vi tidligere har attribuert en til en hendelse. For
eksempel når vi intuitivt forstår at sjefens ufine måte å be deg bli ferdig med arbeidet på,
var fordi hun var stresset og ikke fordi hun var sint på deg. I en slik situasjon kan man
tenke seg andre mulige reaksjoner dersom mentaliseringsevnen er mindre robust. Man
kan bli såret, sint eller skuffet dersom man tolker sjefens uttrykk som sammenfallende
med hans eller hennes intensjon. Mentalisering motvirker misforståelser og konflikter i
sosial interaksjon (Skårderud & Sommerfeldt, 2008).
Hvor går grensene mellom 'god nok' og dysfunksjonell mentalisering?
Psykoterapier med utgangspunkt i mentalisering legger til grunn at mentaliseringsevnen
i stor grad kan tilegnes. For eksempel fremhever MBT at de baserer seg på
tilknytningsteori, en sensitiv fase for utvikling av mentaliseringsevnen.
Tilknytningsteori brukes i behandlingen, for eksempel når det gjelder fokus på å ikke
bryte relasjonen ved "vanskelig atferd". Vi vil gå inn i utviklingspsykologien for å søke
etter de forhold som bidrar til at den enkelte erverver mer eller mindre robuste evner til
å mentalisere. Evnen til å mentalisering oppstår, i følge Bateman og Fonagy (2004b), i
en trygg tilknytningsrelasjon: "It follows that disruption of early affectional bonds not