det psykologiske fakultet - BORA

More documents

Recommendations

Info

Tenårene Mentalisering - En fundamental faktor? 11 Man kan finne flere eksempler på mentaliseringssvikt hos tenåringer, hvor ungdommen ikke klarer å eksplisitt mentalisere rundt hvorfor foreldrene mener og praktiserer som de gjør. Et eksempel kan være ungdommer som reagerer på foreldrenes regler eller fordeling av plikter, som når tenåringssønnen eller - datteren uttaler at; "dere krever at jeg skal være hjemme klokken 22.00 for å ødelegge mitt sosiale liv!". En annen vanlig observasjon av samhandlingen er hvordan tenåringer reagerer med irritasjon/sinne på det de opplever som foreldrenes mas. "Maset" tolkes ikke som motivert av foreldrenes kjærlighet og ønske om ungdommens beste, men at foreldrene tror ungdommen ikke mestrer noe eller ikke har tenkt over det som det "mases" om. Aggresjon og vold Tilfeller av aggresjon, vold og mobbing kan, som enkeltstående episoder, ansees som normale tilstander av svekket mentalisering (Bateman & Fonagy, 2008b; Fonagy, 2003). "Utøveren" ser ikke offeret og dets mentale vesen. I stedet for å innta en mentaliserende holdning hvor man forsøker å forstå hverandre i en konflikt, blir tenkningen rigid og sinne overskygger evnene til å kritisk vurdere egne tanker og atferd. Slik kan tenkning bære preg av psykisk ekvivalens der individet setter likhetstegn mellom indre og ytre opplevelser; man vet hva den andre mente med kommentaren og hva vedkommende tenkte. Impulskontroll og kontroll over affektuttrykk sees som sentrale aspekter ved mentalisering (Fonagy et al., 2004). Dersom konflikten eskalerer til voldsatferd, antas det at voldsutøveren mentaliserer lite i gjerningsøyeblikket og i liten grad leter etter alternative forklaringer for hvilke mentale prosessene som førte til atferden. I eksemplene over, forelskelse, tenårene og aggresjon, kan en tenke seg at enkelte individer har såpass store problemer i disse situasjonene at de behøver behandling. Spesielt under aggresjonsproblematikken finnes det en del personer som klarer seg fint i livet ellers og mentaliserer godt, men sliter med aggresjon og får hemmende mentalisering av den grunn. Grensene mellom "gode nok" og dysfunksjonelle mønstre kan være relativt flytende.
Hemmet mentalisering og patologi Et naturlig spørsmål vil være hva som skiller normalt varierende Mentalisering - En fundamental faktor? 12 mentaliseringsfluktuering fra patologi. Kan det karakteriseres som patologi når evner er hemmet på tvers av situasjoner og relasjoner? Ved å definere begrepet så vidt som man har gjort, kan man ha vansker med å finne ytterpunktene. Man kan få inntrykk av at "det meste" er mentalisering og at velfungerende mennesker stort sett fungerer "velmentaliserende". Man kan spørre seg om det finnes eksempler på sosiale arenaer hvor redusert mentalisering er formålstjenlig, eller om det er slik at mentalisering utelukkende forbindes med beste "fremgangmåte". Når man konkurrerer med andre, som innen politikk, næringsliv eller sport, kan mentaliseringsevnen hemme mulighetene til å vinne frem. I situasjoner under tidspress der viktige beslutninger må tas raskt, nytter det ikke med lange, hypotesetestende refleksjoner for å overveie alternative handlingsmåter. Det samme vil være tilfelle i situasjoner der realiteten er så skadelig og alvorlig at virkelighetsflukt øker sannsynlighet for overlevelse? I en kritisk situasjon der livet er truet, kan økt fokus på fleksibel mentalisering minke mulighetene for overlevelse, som for eksempel i kampsituasjon i krig. Mennesker i en krisesituasjon reagerer svært ulikt. Noen blir svært handlingsfokusert, andre blir paralysert, mens andre igjen kan fremstå svært forvirret og/eller i en dissosierende prosess (Bryant, 2005). Man kan diskutere om noen av disse reaksjonsstilene vitner om mentalisering, og i så fall i hvilken grad. Kanskje er en febrilsk mentaliseringsaktivitet årsak til det som utenfra ser ut som en paralyse? Selv om Bateman og Fonagy (for eksempel 2004a, 2004b, 2006, 2007) vektlegger varierende, sviktende mentalisering som kjennetegn ved BPF, vil også mentalt "friske" mennesker oppleve svingninger i mentaliseringsevne. Dersom mentalisering er en vanlig, allmenn funksjon, vil nødvendigvis forskjeller i denne evnen være naturlig. Selv om tristhet og pessimisme er assosiert med depresjon, vil ikke det å ha en dårlig dag tilfredsstille en depresjonsdiagnose. Likeledes kan man argumentere for at midlertidige svekkelser i mentaliseringsevne ikke nødvendigvis skal assosieres med psykopatologi. Mange kan oppleve å vite at pcen velger å bruke ekstra lang tid på å starte opp i situasjoner hvor man bare kort skal inn for å skrive ut et dokument. Alle vil
Page 1 and 2: DET PSYKOLOGISKE FAKULTET Ψ And No
Page 3 and 4: Takk til Vi vil rette en spesiell t
Page 5 and 6: Sammendrag I denne oppgaven tar vi
Page 7 and 8: Mentalisering - En fundamental fakt
Page 15: Forelskelse Mentalisering - En fund
Page 41 and 42: Sammenfatning av Problemstilling 2
Page 55 and 56: Referanser Mentalisering - En funda

det psykologiske fakultet - BORA

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?