Last ned nr 2, 2007 - Norges Parkinsonforbund

24
Parkinsondagen 2007
For tredje år på råd ble den internasjonale
Parkinsondagen markert i Norge.
Ingen landssviker står framfor
noen domstol i Gamle Logen i
dag, selvom bygningen en gang
huset selveste Quisling. Nei i
dag er salen fylt av mennesker
som har tatt turen for å markere
Parkinsondagen. Og i det
vi hører kjenningsmelodien fra
James Bond tone inn over oss,
tar vi fatt på en fire timer lang
markering av Parkinsondagen,
bestående av noen av de mest
kunnskapsrike og dyktige foredragsholderne
i Norge.
ILDSJELER
- Vi vil redusere gapet mellom
vitenskap og samfunn, sier
generalsekretær Magne Wang
Fredriksen i Parkinsonforbundet
innledningsvis. Og at dagen
i dag er en god anledning til
dette, er det ingen tvil om.
Første foredragsholder er Roar
Eikenes, den etter hvert profilerte
maratonmannen som i 2003
kom seg igjennom New Yorkmaratonet
til tross for diagnosen
Parkinsonssyndrom.
I dag forteller han om sin egen
kamp for å få tilbake livsgnisten.
Han forteller om de negative
tankene, hans indre kamp
mellom stå på-kreftene og gi
opp-kreftene, og om at han hver
natt våknet uten å ha kontroll
over sine egne tanker. For Roar
kom lysten på livet tilbake
da han begynte å stå opp om
natta i det han kjente at han
mistet kontrollen. Han begynte
å gå lange turer om morgenen,
opplevde soloppgangen, å sitte
ved vannet, hestene som beitet,
og sakte men sikkert ble han mer
og mer aktiv. Og så kom ideen om
å løpe maraton med Parkinson i
kroppen, som nå har utviklet seg
til prosjektet Team Parkinson
som går ut på å samle et lag for
å løpe Holmenkollenmaratonet.
- Joggesko i kupert terreng bør
det bli blå resept på, konstaterer
Roar mens tilskuerne ler godt.
FORbEDRER TILbUDET
Dagen i dag er en stor dag
for framtidig behandling av
parkinsonisme, og mye av
årsaken til det skyldes at
Nasjonalt Kompetansesenter
for Bevegelsesforstyrrelser i dag
har sluppet et dokument som
kartlegger behandlingstilbudet
av Parkinsonssyndrom.
Dokumentet presenterer en
handlingsplan for framtida,
samt en serie retningslinjer,
både for helsepersonell,
pasienter, pårørende og andre
interesserte.
Kirsten Lode og Ingrid Leiknes
forteller at hovedfunnene i
dokumentet viser et varierende
tilbud, lav grad av legespesialisering,
mangelfulle sykehjem
og svært lite tverrfaglig tilbud
for pasientbehandling. Det
ønskelige minstetilbudet i dokumentet
består i korte trekk av å
gi enkelte leger og sykepleiere
spredt rundt i landet spesielt
ansvar for parkinsonisme, gi pasienter
et tilbud om tverrfaglig
behandling, gi dem rett til den
nødvendige helsehjelpen, og gi
alle parter tilstrekkelig info og
opplæring.
- Alt i dokumentet er gjennomførbart,
konstaterer Kirsten Lode.
Ole-Bjørn Tysnes fra Haukeland
Universitetssykehus kommer
så med en beskrivelse av
behandling av parkinsonisme i
Norge, fra begynnelse til slutt.
Han forteller om veien fra den
vanskelige diagnoseringen til
den vanskelige balansegangen
av medikamenter. To
behandlingsstrategier blir nevnt,
en for en yngre gruppe og en
for en eldre gruppe (de over
75 år). For den yngre gruppen
var det essensielt å utsette
problemer ved å benytte seg av
en såkalt dopaminagonist og et
bremsende medikament, altså
skape et langsommere tap av
dopaminære celler. For den eldre
gruppen benyttet man seg av de
mest effektive medisinene, da
rett og slett dopamin.
Tysnes snakket også om den
vanskelige balansegangen
mellom stivhet og ufrivillige
bevegelser. Her fortalte han
om alternative doseringer, å ta
medisiner oftere men samtidig i
mindre doser.
NyE bEHANDLINgSmETODER
Vitenskapen blir så brått avbrutt
av Roar, i det han bestiger scenen
og får publikum til å reise seg
for å strekke på det som er av
armer og bein, men tas fort opp
igjen av Espen Dietrichs, professor
ved Rikshospitalet/Radiumhospitalet
Universitetssykehus.
Han forteller om nye strategier
for behandling, hvordan man
benytter seg av flere medisiner
med ulike egenskaper på samme
tid for å oppnå et så godt resultat
som mulig. Det nye plasteret
Neupro blir nevnt i forbindelse
med viktigheten av å ha en så
jevn stimulering av dopamin
som mulig for pasienten. Videre
snakker han om kirurgiske inngrep,
da først og fremst bruken
av hjernestimulatorer.
Fra Akershus Universitetssykehus
kommer Antonie G. Beiske
for å fortelle om erfaringer med
pumpebehandling med duodopa.
Dette konseptet har blitt ut-
Generalsekretær Magne
Wang Fredriksen, ledet
de fremmøtte gjennom
kvelden. Her kommenterer
han Handlingsplanen
for Parkinsons sykdom i
Norge
viklet for å redusere svingninger
i dopamintilførselen hos pasienten,
og dermed unngå on/offperioder.
Pumpa er bærbar og
for de som til tross for optimal
tablettbehandling allikevel har
svingninger.
- Når bare størrelsen på pumpa
er problemet, da blir jeg happy,
for da er alt som det skal være,
sier Beiske og blir møtt med latter.
Fra 2002-2007 har 15 pasienter
testet tilbudet og pasienttilfredsheten
er god. Vurderingen
så langt sier at Duodopa har
kommet for å bli.
2