Særskilt vern av friluftsområder i Oslomarka etter ... - NINA

15
NINA Rapport 664
Til tross for at det skjuler seg flere dimensjoner i ”purismegraden” så har undersøkelser vist at
det er både gyldig (valid) og pålitelig (reliabel) å dele inn friluftsfolket etter ”purismegrad”, altså
som en samla skåreverdi (Jaakson & Shin 1993, Shafer & Hammitt 1995, Vistad 1995). I Norge
har vi de senere år gjort gode forsøk med å standardisere både spørsmålsskalaen og grupperingsmetoden
(Vorkinn 2003, Vistad 2009, Vorkinn & Andersen 2010, Andersen & Gundersen
2010). Her er antall spørsmål redusert til åtte, og de dekker to purismedimensjoner: ønsker
om fysisk tilrettelegging (kartlagt gjennom seks delspørsmål) og sosial toleranse/preferanse
(kartlagt gjennom to delspørsmål). Slik standardisering gir endelig et godt grunnlag for å sammenligne
brukerne i samme område over tid, eller å sammenligne brukerne i ulike områder
(Vistad & Vorkinn 2010).
Dessverre er ingen av de aktuelle undersøkelsene gjennomført i bynære skogsområder, men
derimot i norske fjell (først og fremst i og omkring nasjonalparker), samt en turistundersøkelse
på Svalbard (se figur 1). Vi ser at majoriteten av friluftslivsbrukere/turister i og omkring de
norske nasjonalparkene er klart lågpuristiske. Villreinjegere på Dovrefjell (2002) og særlig turister
på Svalbard (intervjuet i 2008, ute på ilandstigningslokaliteter rundt Kongfjorden og Isfjorden,
langt vekk fra Longyearbyen), gir uttrykk for en langt mer puristisk holdning. Et annet interessant
bilde er at utlendinger i større grad enn nordmenn dominerer blant puristene: Nordmenn
er gjennomgående den mest lågpuristiske nasjonaliteten i disse undersøkelsene; det vil
si at nordmenn setter mest pris på fysisk tilrettelegging og det å møte andre folk i turområdet
sitt (Vistad & Vorkinn 2010).
Tourists, remote from settlement areas,
Svalbard 2008
Wild reindeer hunters, Dovrefjell national park
2002
Cabin owners, Rondane mountains 2002
Pleasure drivers, driving to the border of
Dovrefjell national park 2002
Hikers, Jotunheimen national park 2002
Boat passengers, Hardangervidda national
park 2009
Guests at mountain hotels 2008
Hikers, Rondane national park 2009
Figur 1 Segmentering i tre grupper på bakgrunn av purismeskåre i åtte brukerstudier i Norge
(2002-2009). Basert på gjennomsnittsskårer (7-delt Likert skala) fra en standardisert 8spørsmåls
skala. Fra Vistad & Vorkinn (2010).
Et sluttpoeng i dette kapittelet er at amerikanerne på 1960-, 70- og 80-tallet brukte denne formen
for kunnskap om brukerne som et viktig innspill til forvaltningsplanlegging for sine frilufts-
og verneområder. Modellene ble utviklet for Wilderness Areas, men kan i prinsippet tilpasses
alle typer friluftsområder. Slike forvaltningsmodeller legger stor vekt på kunnskap om både
brukerne, kunnskap om områdene som skulle forvaltes, og på ulike legitime interessegruppers
prioriteringer av hvilke målsettinger som skulle prioriteres i de enkelte områder. I et samspill
mellom forskning og forvaltning ble for eksempel forvaltningsmodellene ROS – Recreation Op-
21
35
51
61
62
25
65
68
69
30
0 20 40 60 80 100
%
Low purists (1-3.5) Medium purists (3.51-4.49) Strong purists (4.5-7)
28
54
26
25
23
21
22
35
21
13
13
12
11
9