Særskilt vern av friluftsområder i Oslomarka etter ... - NINA

77
NINA Rapport 664
ulike slag, for eksempel naturlige åpninger i skogen, myrer og vann og vassdrag, landskapsrom
mellom åser og topper. Også menneskeskapte åpninger i skogen, som setervoller og
plasser vil måtte vektlegges. Av betydning for vurderingen vil også være områdets forekomst
av vann, bekker og myrer. Videre må det legges vekt på områdets stillhet og fravær av støy.
I forbindelse med kartlegging og dokumentasjon av områdene bør det i tillegg også innhentes
informasjon om hvordan og i hvilket omfang området brukes av befolkningen, om det er en naturlig
sammenheng med andre områder og om det ligger i tilknytning til naturlige utfartssteder
som etablerte turhytter mv. Områdets naturopplevelsesverdi som beskrevet ovenfor, herunder
blant annet faktisk bruk og tilgjengelighet, vil danne grunnlaget for om et område skal vernes
etter § 11.
Det vil være summen av verdier for enkeltkriteriene som må legges til grunn for vurderingen av
et konkret områdes verneverdi etter § 11. Det kan derfor godt tenkes at betydelige arealer i
Marka kan slå ut på ett eller et par av disse kriteriene uten at dette gir grunnlag for vern etter §
11. Områder som kan kvalifisere for særskilt vern vil som regel oppfylle et stort antall av kriteriene
ovenfor og dermed få en høy totalvurdering.
Av første ledd annet punktum framgår at Kongen i forskrift i forbindelse med vernevedtak kan
gi nærmere bestemmelser om området, herunder dets skjøtsel og bruken av det.
Som skjøtselstiltak som kan fastsettes av Kongen i forskrift, regnes alle tiltak som anses nødvendig
for å framme, opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet
med vernet, herunder merking av området. Det kan f.eks. være opprenskning for å hindre
gjengroing, hogst eller opprydning etter tidligere naturinngrep med fjerning av forfalte anlegg
mv. Det kan ikke gjennomføres tilretteleggingstiltak som endrer områdets karakter. Selv om det
ikke er direkte sagt i loven, kan departementet inngå avtale med grunneieren, interesserte organisasjoner
eller andre om å utføre nærmere bestemte skjøtselstiltak.
Bestemmelsen gir ikke hjemmel for miljøvernmyndigheten til å pålegge grunneieren, rettighetshaveren
eller andre å gjennomføre en bestemt skjøtsel eller bruk av området. Skjøtselstiltak
kan ikke medføre nye rådighetsreguleringer for grunneieren. Berører skjøtselstiltak privat
eiendom eller rettigheter i verneområdet, skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles
på forhånd.
Skjøtselstiltakene må respektere den virksomhet som er tillatt gjennom vernebestemmelsene
og eventuelle dispensasjoner. Tilsier behovet for skjøtsel at virksomhet i henhold til en dispensasjon
må vike, må det skje ved omgjøring av dispensasjonen. Opprydning av avfall omfattes
ikke av skjøtselsbegrepet og kan gjennomføres uten varsel til eier eller rettighetshaver.
Anlegging av parkeringsplasser i verneområder forutsetter særskilt rettsgrunnlag.
Økonomiske fordeler ved gjennomføring av skjøtselstiltak tilfaller grunneier eller rettighetshaver.
Må det f.eks. ryddes skog for å forbedre et områdes friluftsverdier, for eksempel et utkikkspunkt,
vil den økonomiske verdien av tømmeret tilfalle grunneier eller fester.
Annet ledd bestemmer at departementet kan treffe vedtak om midlertidig vern dersom det er
nødvendig for å forhindre skade på verneverdier. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom
områder som er aktuelle for vern etter denne paragrafen står i fare for å miste sin verdi som
følge av nært forestående inngrep dersom departementet ikke iverksetter tiltak. Departementet
kan i henhold til annet punktum, ved midlertidig vern fastsette nærmere bestemmelser om området,
herunder bestemmelser om dets skjøtsel og bruk. Det vises for øvrig til merknadene til
første ledd annet punktum.