Særskilt vern av friluftsområder i Oslomarka etter ... - NINA

NINA Rapport 664
En fenomenologisk tilnærming til friluftsliv bygger på menneskers kvalitative beskrivelser av
deres erfaringer i friluftsliv, altså egne erfaringer fra bruk av natur og refleksjoner om opplevelse
av natur. Når hverdagsfriluftsliv er temaet, er det naturlig å undersøke hvordan naturopplevelsen
og erfaringen er influert av hverdagslivet ellers, og motsatt, hvordan naturopplevelser
influerer på hverdagslivet. Eksempelet over om opplevelse av en annerledes, mer konkret og
saktegående tid ute i nærmiljønaturen enn i hverdagslivet ellers, illustrerer hvordan naturopplevelsen
samspiller med og utfyller sosiale faktorer og andre rammebetingelser i hverdagslivet.
Gjennom livsløpet vinner vi stadig nye erfaringer, kontekster endres og vi utvikler oss på
mange måter. Samtidig lever vi i samfunn der sosio-kulturelle og økonomiske rammebetingelser
influerer våre liv på et overordnet nivå. En slik tilnærming åpner for et dynamisk syn på friluftslivets
innhold. Både individuelle friluftsliv og det norske friluftslivet er i stadig endring, i takt
med individuelle og sosio-kulturelle endringsprosesser.
Skår (2010b) tar utgangspunkt i en slik tilnærming til friluftslivets meningsinnhold i en artikkel
om personers ulike relasjoner til den samme nærmiljøskogen, Buttekvernskogen i Brumunddal.
Denne skogen er på 50 dekar og ligger omkranset av bebyggelse og veger. Deler av den er en
svartor- sumpskog, og ivaretakelsen av denne nordlige forekomsten av naturtypen er årsaken
til at skogen ble vernet i 2000 som naturreservat. Selv om skogen bare er 50 dekar stor, oppleves
den som svært variert av de som oppsøker den. Her finnes mer lukkete områder der ”trærne
omslutter en” som en kvinnelig informant uttrykker, andre steder er det lysninger i skogen
som gir flotte naturopplevelser i form av lysstråler og fargespill. Ulike treslag og busksjikt gir
markerte årstidsvariasjoner i vegetasjonen. Den lokale barnehagen omtaler skogen som en
”trollskog”, og leter etter skrømt og troll under røttene som i den fuktige delen er over bakkenivå.
Flere av brukerne uttrykker at det å være i denne skogen gir dem en god følelse av å være
i urørt natur eller villmark, selv om de er tett på trafikk og bebyggelse. En mann kalt turene i
denne skogen på veg til byen for ”små øyeblikk av villmark i hverdagen”. Den litt tette skogen
gjør at trafikkstøyen virker lengre unna enn den egentlig er. Det at mindre bynære skoger føles
mer avsondret fra bebyggelse enn de egentlig er, er også omtalt i en studie av Mosseskogen
(Aaraas 2011).
De som ikke bruker Buttekvernskogen bruker mange negative begreper i sin beskrivelse av
skogen, og opplever den blant annet som mørk, fuktig, skummel, råtten, ekkel og utilgjengelig.
Men studien viser at flere av beboerne i området har endret sitt syn på skogen fra å være negativt,
preget av usikkerhet og endog frykt, til å bruke den aktivt og beskrive den som en viktig
arena for rekreasjon i hverdagslivet. Positive, kroppslige erfaringer i skogen kombinert med
egen bevissthet om å prøve å kvitte seg med usikkerhet i natur ser ut til å være viktige komponenter
i slike endringsprosesser. Det å bli gjort oppmerksom på skogens beskaffenhet gjennom
informasjon om at den faktisk er der kan virke selvfølgelig, men nødvendig for å ta den i
bruk. Enkle tiltak kan være små anvisende skilter som kan være med å veie opp for det flere
opplever som ”en mørk vegg” og som forhindrer bruk av det en ellers tenker seg er lett tilgjengelige
skogsområder.
Eksempelet fra Buttekvernskogen viser at mindre skogsområder nær bebyggelse kan gi folk
følelsen av å være i ”urørt” natur og villmark, så lenge treslag, skogstype, annen vegetasjon,
skjøtsel, grad av tilrettelegging m.m. peker i denne retningen. Eksempelet viser også at erfaringer
fra hverdagslivet ellers bidrar til at ulike mennesker kan oppleve den samme skogen
ulikt, og at syn på skogen kan endres over tid. Et viktig aspekt som framkommer i denne studien
er at positive, kroppslige erfaringer i skogen er av vesentlig betydning for å senke terskelen
for å ta skogen i bruk og oppleve den som rekreativ. Det betyr i praksis at hvis det er ønskelig
at skogen skal brukes av mange, så må skogen oppleves som tilgjengelig.
Forståelsen av friluftslivets innhold er av betydning i spørsmål om verdsetting av natur, ikke
minst hva angår verdsetting av hva som er spesielt verdifulle friluftsområder. Et viktig kjennetegn
med norsk friluftsliv anno 2011 er at det er mangfoldig, bestående av et spekter av ulike
aktiviteter. Også de individuelle friluftslivene er mer mangfoldige enn før. Mange deltar i forskjellige
aktiviteter, og friluftsliv formes i kontinuerlige identitetsprosjekter som en naturlig del
34