Særskilt vern av friluftsområder i Oslomarka etter ... - NINA
Særskilt vern av friluftsområder i Oslomarka etter ... - NINA
Særskilt vern av friluftsområder i Oslomarka etter ... - NINA
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
39<br />
<strong>NINA</strong> Rapport 664<br />
det moderne bestandsskogbruket. Debatten stilnet <strong>av</strong> <strong>etter</strong> den andre verdenskrig, og bestandsskogbruket<br />
tok over som rådende driftsform. Med dette forsvant ordet naturskog mer<br />
eller mindre fra skogbrukets terminologi. Bestandsskogbrukets rasjonalitet ble en suksess hvis<br />
man måler arealomfanget driftsformen fikk i Norge. Forstmann Collett (1937) hadde en beskrivelse<br />
<strong>av</strong> bestandsskogbruket som viser et ekstremt utslag <strong>av</strong> rasjonalisme og funksjonalisme<br />
(Sitat 5, Tabell 3). En annen ivrig forkjemper for bestandsskogbruket, forstmann Eide (1940),<br />
hadde et litt mer moderat og også kanskje et mer representativt syn blant forstfolk på hvordan<br />
dette skulle implementeres (Sitat 6, Tabell 3).<br />
Asheim (1978) gir <strong>etter</strong> vår mening en god beskrivelse <strong>av</strong> hvilke skoger det er vi snakker om i<br />
forhold til naturskog og <strong>vern</strong> <strong>av</strong> særlig viktige områder for friluftsliv. Han definerer et historisk<br />
skille mellom det han kaller naturskogbruk og kulturskogbruk. Naturskogbruk er knyttet til rent<br />
høstingsskogbruk i perioden fram til 1870-tallet, mens det var en glidende overgang til kulturskogbruk<br />
som er flateskogbruk i sin rendyrkede form på 1940-tallet. De viktigste kjennetegnene<br />
til naturskog er i følge Asheim (1978); lang omløpstid, l<strong>av</strong> tømmerproduksjon, og et skogbilde<br />
som endrer seg lite over tid. Når han diskuterer skjøtsel <strong>av</strong> naturskog, er det i første rekke<br />
knyttet opp mot det visuelle skogbilde, klart hentydet til konflikten mellom friluftsliv og skogbruk<br />
på 1970-tallet. Begrep og innhold <strong>av</strong> "naturskog" mener vi kan beskrives synonymt med det<br />
som menes med eventyrskog eller skog for naturopplevelse i henhold til § 11, som jo i stor<br />
grad sammenfaller med storskogen i nasjonalromantikkens tid på midten <strong>av</strong> 1800-tallet. Storskogen<br />
var et viktig symbol da Norge skulle bygge sin nasjonale identitet, og bygget på et bilde<br />
om harmonisk samspill mellom menneske og natur (Geelmuyden 1989a).<br />
Vi har her i dette kapittelet vist at <strong>vern</strong> <strong>av</strong> særlig viktige <strong>friluftsområder</strong> i <strong>Oslomarka</strong> også kan<br />
settes inn i en skogfaglig sammenheng. Det som benevnes med naturskog er på ingen måte<br />
urørte skoger, men skoger som har vært gjenstand for intensive dimensjonshogster fram til ca.<br />
1940, og stått mer eller mindre urørt for hogster i perioden <strong>etter</strong> dette. Opplevelsesdimensjoner<br />
i disse skogene har opptatt forstmenn siden midten <strong>av</strong> 1800-tallet.<br />
Naturskogens dynamikk var skogskjøtselens forbilde blant de første forstmenn. Foto: VG
Change language