Særskilt vern av friluftsområder i Oslomarka etter ... - NINA

NINA Rapport 664
Tabell 1 Sentrale landskapskomponenter i teorier som beskriver landskapspreferanser (fra
Gundersen & Aasetre 2009).
Sammenheng Sier noe om hvordan de enkelte komponentene passer sammen. Et landskap
med god sammenheng er lett å strukturere og å lese for observatøren.
Et landskap med dårlig sammenheng gir et oppstykket preg for observatøren.
Lesbarhet Landskap med god lesbarhet er enkelt å forstå og huske, gjerne inkluderte
karakteristiske landemerker, og er derfor også lett å orientere seg i.
Orienterbarhet Sier noe om muligheten for å kjenne seg igjen og vite hvor man skal gå.
Mystikk Sier noe om forutsigbarheten i landskapet. Et forutsigbart landskap har lav
mystikk. Et landskap med stor mystikk gir lovnad om at det er mer å oppdage
hvis du blir med videre inn.
Kompleksitet Sier noe om den totale variasjonen i elementer eller egenskaper i landskapet.
Homogent Ensartede strukturer og lite sjiktning i skogen
Gundersen & Aasetre (2009) utdyper tabellen slik: Folks preferanser er avhengige av at de forstår
landskapet, at de ikke går seg vill og at de har mulighet til å utforske landskapet og få mer
informasjon. Folk forstår best et landskap som er velorganisert og enhetlig. Landskapets kompleksitet
(variasjon) og mystikk innbyr til utforskning. Det er mer å utforske i et komplekst landskap
enn i et homogent landskap. Landskapets mystikk sier noe om forutsigbarhet, og et landskap
med stor grad av mystikk lover deg at det er mer å oppdage hvis du beveger deg videre
inn, enn det du direkte sanser. Dette kan være vegetasjon som skjuler bakenforliggende landskap,
eller at stien slynger seg gjennom skogen. Kompleksiteten sier noe om den totale variasjonen
i elementer eller egenskaper i landskapet. Landskapets sammenheng sier noe om
hvordan de enkelte komponentene passer sammen. Dette betyr at et landskap med god sammenheng
er lett å strukturere. Et landskap med god sammenheng kan enten være entydig og
enkelt (søylehall av furutrær) eller rikt og strukturert (bledningsgranskog). Dette betyr at et
landskap kan både være komplisert og ha en god sammenheng på samme tid. Et landskap
med god lesbarhet er enkelt å forstå og huske, gjerne inkludert karakteristiske landemerker, og
derfor også lett å orientere seg i.
Gundersen & Aasetre (2009) påpeker at denne tilnærmingen har sine svakheter: den sier ingenting
om kulturell erfaring, variabelen er på et generelt nivå, og inneholder sjelden konkrete
elementer i landskapet. Utfordringen ligger da i faren for en sirkelslutning der en felles variabel
(biologiske predisposisjoner) er universell og allmenngyldig i ulike landskap. Det påpekes også
at den operasjonelle verdien av disse teoriene er begrenset, nettopp fordi de er så generelle.
De aller fleste empiriske preferansestudiene som er gjennomført i skog tar utgangspunkt i et
praktisk konkret problem som skal løses med tilpasset forvaltning. Mange av de viktigste faktorene
som er framkommet fra de empiriske studiene er i liten grad direkte representert; visuell
og fysisk tilgjengelighet, sikt, glenne, stier, utsikt, skogbunnsvegetasjon, romfølelse, store trær
og vann.
På den andre siden finnes studier som vektlegger forskjeller i landskapspreferanser mellom
ulike kulturer og nasjoner, at landskapspreferansen forandrer seg over tid, samt at enkelte
menneskeskapte landskap gir høye preferanseverdier (Abello & Bernaldez 1986). Skår
(2010a) bruker en fenomenologisk tilnærming i sin studie av menneskers preferanser for og
relasjoner til skog, og argumenterer for at detter en tilnærming som bygger bro over dikotomien
arv og miljø. Som det går fram i kapittel 2.3 er dette en tilnærming som tar utgangspunkt i
menneskers erfaringer, noe som det argumenteres for gir et mer dynamisk syn på relasjonen
menneske – natur. Studien viser at menneskers preferanser for natur er situasjonsbestemt og
kan variere over livsløp, og at preferanser for skog innebærer ulike emosjonelle relasjoner,
både positive og negative.
Bourassa (1990) foreslår en treleddet teori for estetiske opplevelser. Ifølge denne teorien er
det nødvendig å ta hensyn til tre ulike modi (eller former) for estetisk atferd: en biologisk mo-
26