Særskilt vern av friluftsområder i Oslomarka etter ... - NINA

More documents

Recommendations

Info

NINA Rapport 664 Gundersen, V., Skår, M., Tangeland, T. & Vistad, O. I. 2011. Særskilt vern av friluftsområder i Oslomarka etter markalovens § 11: Kunnskapsgrunnlag, kriterier og registreringsmetode. – NINA Rapport 664. 78 s. Lillehammer, mars 2011 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-2247-1 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Vegard Gundersen KVALITETSSIKRET AV Bjørn Petter Kaltenborn ANSVARLIG SIGNATUR Forskningssjef Børre K. Dervo (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Fylkesmannen i Oslo og Akershus KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Erlend Smedshaug og Are Hedèn FORSIDEBILDE Vegard Gundersen (Foto: VG) NØKKELORD - Oslo - Oslomarka - Friluftsliv - Vern - Purisme/villmarksopplevelse - Eventyrskog KEY WORDS - Oslo - Oslomarka (Oslo Urban Forest) - Outdoor recreation - Protection - Purism/wilderness experiences - Mystical forests KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 73 80 14 01 www.nina.no NINA Oslo Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 22 60 04 24 NINA Tromsø Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: 77 75 04 00 Telefaks: 77 75 04 01 2 NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 61 22 22 15
Sammendrag 3 NINA Rapport 664 Gundersen, V., Skår, M., Tangeland, T. & Vistad, O. I. 2011. Særskilt vern av friluftsområder i Oslomarka etter markalovens § 11 - Kunnskapsgrunnlag, kriterier og registreringsmetode – NINA Rapport 664. 78 s. Etter oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus er det utarbeidet forslag til registreringsmetodikk for særskilt vern av friluftsområder i Oslomarka etter § 11 i markaloven. Vi vil understreke at forarbeidene til markaloven gitt i Ot.prp. nr 23 (2008-2009) danner selve rammen for vårt arbeide for hva disse områdene skal inneholde av opplevelseskvalitet og for å se dette i sammenheng med tilgjengelighet og faktisk bruk. I kunnskapsgrunnlaget bruker vi ulike fagtilnærminger for å belyse dette. Vi har arbeidet under forutsetning av at metodikken skal være dokumenterbar og etterprøvbar. På bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget mener vi det er grunnlag for å spesifisere følgende tre hovedkriterier for hva § 11 i markaloven er ment for: Opplevelseselementer, opplevelsesdimensjoner og tilgjengelighet / bruk. Opplevelseselementer beskriver innholdet i skogene/landskapet, av temporære skogstrukturelle elementer (skogelementer) og faste landskapsmessige eller terrengbetingete elementer (landskapselementer). Opplevelsesdimensjoner beskriver hvilke overordna opplevelser man kan forvente å få ved å besøke skogsområdene. Områdene må så settes inn i en sammenheng av tilgjengelighet og bruk. Inngangsvariabel for registrering er hogstklasse V – gammelskog. Området som skal registreres kan identifiseres systematisk eller tilfeldig. Hvis man velger en tilfeldig metode basert på frivillig innmelding av områder er det viktig med en presis beskrivelse av hvilke områder man sikter til og også at man inviterer ”alle” interesserte til å melde inn områder. Vi foreslår at området som skal registreres deles inn systematisk i 10 daa ruter. Forekomst (1) eller ikke (0) av 7 skogelementer og 7 landskapselementer skal registreres i alle ruter. Dette gir en presis beskrivelse av hvordan elementene er fordelt i området. I tillegg skal 5 opplevelsesdimensjoner analyseres på områdenivå. Samlet verdi for opplevelseskvalitet beregnes på basis av gjennomsnittverdi for alle ruter for skogelement og landskapselement, og ved å summere poeng fra en skala fra 1 til 3 for opplevelsesdimensjonene. Skogelement, landskapselement og opplevelsesdimensjoner teller likt, 1/3 hver. Vurdering av områdets tilgjengelighet og bruk gjøres på basis av et sett foreslåtte indikatorer. Metoden verdivurderer verken god tilgjengelighet eller dårlig tilgjenglighet. Det ene utelukker ikke det andre i en videre verneprosess, men vi vil understreke at dette er friluftsområder der bruk og opplevelse skal stå sentralt. Derved bør en også vurdere forsiktig tilrettelegging i form av for eksempel enkle stier, siden vi vet at folk flest verdsetter dette. Etter at vernet er gjennomført bør det utarbeides forvaltningsplaner som spesifiserer behov for skjøtsel og tilrettelegging. For at ikke områdene skal endre karakter i vesentlig grad foreslår vi at områdene på generell basis settes av til fri utvikling. Med en slik strategi vil det likevel være behov for skjøtsel av kulturbetingete naturtyper i området, og også skjøtsel av skog langs viktige ferdselsårer. Tilrettelegging bør på generell basis være enkel. Dette står ikke i motsetning til at områdene kan utvikle skjøtsel, tilrettelegging og markedsføring etter at vernet er gjennomført. Gundersen, V., Skår, M., Tangeland, T. & Vistad, O. I. 2011. Fakkelgården, 2426 Lillehammer. vegard.gundersen@nina.no
Page 1 and 2: 664 Særskilt vern av friluftsområ
Page 3: Norsk institutt for naturforskning
Page 7 and 8: Innhold 5 NINA Rapport 664 Sammendr
Page 9 and 10: Forord 7 NINA Rapport 664 Miljøver
Page 11 and 12: 1.2 Mandat og målsettinger 9 NINA
Page 13 and 14: 11 NINA Rapport 664 - Hvilke typer
Page 15 and 16: 13 NINA Rapport 664 o Brukerne kan
Page 17 and 18: 15 NINA Rapport 664 Til tross for a
Page 19 and 20: 2.3.1 Brukens omfang og betydning 1
Page 21 and 22: 19 NINA Rapport 664 De siste årene
Page 23 and 24: 2.4.1 Bruken av marka i et historis
Page 25 and 26: 23 NINA Rapport 664 2004, Schøyen
Page 27 and 28: 25 NINA Rapport 664 viktig element
Page 29 and 30: 27 NINA Rapport 664 dus, en kulture
Page 31 and 32: 29 NINA Rapport 664 Haakenstad (197
Page 33 and 34: 31 NINA Rapport 664 En gjennomgang
Page 35 and 36: 33 NINA Rapport 664 2.7 Friluftsliv
Page 37 and 38: 35 NINA Rapport 664 av en sen-moder
Page 39 and 40: 37 NINA Rapport 664 av forholdet me
Page 41 and 42: 39 NINA Rapport 664 det moderne bes
Page 43 and 44: 2.8.3 Rekonstruksjon av skogene i O
Page 45 and 46: 43 NINA Rapport 664 Siden 1990-tall
Page 47 and 48: 45 NINA Rapport 664 tømmerhogst i
Page 49 and 50: 47 NINA Rapport 664 Tabell 4 Viser
Page 51 and 52: 49 NINA Rapport 664 dette gi en pos
Page 53 and 54: 51 NINA Rapport 664 gen gruppe med
Page 55 and 56:
53 NINA Rapport 664 Figur 7 Eksempl
Page 57 and 58:
55 NINA Rapport 664 Naturlighet og
Page 59 and 60:
57 NINA Rapport 664 Tabell 6 Oppsum
Page 61 and 62:
59 NINA Rapport 664 Det er altså v
Page 63 and 64:
61 NINA Rapport 664 en kunne dekke
Page 65 and 66:
4.2.2.2 Landskapselementer Registre
Page 67 and 68:
65 NINA Rapport 664 oppnå at flere
Page 69 and 70:
67 NINA Rapport 664 Verdsetting av
Page 71 and 72:
69 NINA Rapport 664 Collett, O. 193
Page 73 and 74:
71 NINA Rapport 664 Hörnsten, L. &
Page 75 and 76:
73 NINA Rapport 664 Delrapport 2. S
Page 77 and 78:
75 NINA Rapport 664 ment concept pl
Page 79 and 80:
77 NINA Rapport 664 ulike slag, for
Page 82:
ISSN:1504-3312 ISBN: 978-82-426-224
show all

Særskilt vern av friluftsområder i Oslomarka etter ... - NINA

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?