Sterna, bind 11 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

etableringer på de mest uventede steder langt utenfor det gamle Iickkeområdet. I PasYik synes sangsvanen i ferd med å gjcnetablere seg. Et forhold som kan lia holdtxlcn borte fra hekkestedene her, er den mange stederrovdrift- aktige skogshogsten og de forstyrrelser dette har medfgrt. I 1965 ble to par med tre og fire unger sctt i Dobbeltvann og Skinnposevann i Ellen- vassdraget (S. Norman Hansen iflg. Haftorn 1971 ). Arten er også sctt en rekke andre steder i dette området, og hekking ble påvist i 1969 nxr Hestefoss ved Pasvikelven av N. Rpv (S 10: <strong>11</strong>9-170). Opplysningene fra selve Finnmarksvidda cr dessverre stadig utilstrek- kelige. Langt nord mot Porsanger har arten hekket ved JiCsjavrre (Taylor A 10:3-36). Et reir ble funnet sgr for Buolzzajavrre 1917 (J.Veime1 iflg. Haftorn c.o.). Fra de tradisjonelle hekkeområdene sgrgst for Kautokeino og ved Anarjokka oppgir Sandvik (iflg. Hagen S 6:321-349), som i flere år v3r reinpoliti her, adskillige svaner p9 hekkeplasscr frem til 195 2. Han vurderte antallet til ca. 30 hekkende par. Dertil forekom også noen hekkepar i den vestre del av Kautokeino. Derimot Hovc (S 7:207-216) iakttok bare to ganger et individ i området i 1965, og fant ingen holde- punkter for en så stor bestand. R. Selbo og G. Tveit (pers. medd.) kjenner flere lokaliteter i området, men ogs? de betviler sterkt Sandviks oppgift. I alle fall mi vi betvile om Sandviks fugler virkelig alle var hekkefugl. I Sveriges lappmarker regner man grovt at % av fuglene hekker. 0. Frcngcn (iflg. Haftorn c.o.) så to par ved Suolovuomasjavrre 27 km sorost for Kautokeino i 1966. 1 Igpct av de siste i0 år har et helt nytt hckkeomåde begynt å ut- vikle seg meget lenger vest, nemlig i kyststrgkcne i Troms og Nordland. Den farste h'ckking fant antagelig sted pl Kvalgya i Nord-Troms. I 1958 hekket sangsvanen i Rakkfjordvatn her, og herfra har den etter- hvert sprcdt seg, og hekker ni i minst to andre-vann (E. Brun, pers. medd.). hluligcns har den også begynt å hekke på Ringvassgy, skjgnt positive hekkingsbcviser herfra enda mangler. Den fgrstc nye hckkcloka- litct som ble publisert var likevel på Senja. Sommeren 1959 oversomrct sangsvanen for forste gang i Vardnesvassdragct og Avatn i Tranoy kom- mune. 1960 var her 1-7 voksne fugl, og S. Myrberget fant det fgrste rcirct pi en vierkledt holme i Scnnetjernet i Vardnesvassdraget. Fuglene hekket neppe i 1961 og hekkingen i 1962 mislyktes, men senere har ett og to par stadig ynglet (hlyrbcrgct S 1:45-48, 5:313-3<strong>11</strong>, iflg. Haftorn C.O. og Stangnes, Ottar 40). 6 helhvite svaner holdt seg i Rossfjordvatn og dels i Finnfjordvatn på fastlandet innenfor i 1964 (Haftorn c.o.) og også i pifplgende år (E. Brun, pers. medd.).
Fig. 4. Sangsvanens kjente ynglelokaliteter i Norge, Sverige og Finland i perioden 1900-1950. - Breedhg localities for C. cygnus m tbe period 1900-1950. 12s
Page 2 and 3: STERNA Bind 11, hefte 3 September l
Page 4 and 5: Senere har jeg via H. O. Nilsen få
Page 6 and 7: Bestandsv~~rdering Sangsvanen hekke
Page 8 and 9: i Hattfjelldal på kartet i Ekman 1
Page 10 and 11: Ved Muddusjavrre, hvor sangsvanen e
Page 14 and 15: I tillegg kommer endelig den mislyk
Page 16 and 17: I den sivfylte sjpn Draven ved V3rn
Page 18 and 19: ovcr normalen. Ikke i noen tilfelle
Page 20 and 21: 1968-69 10% og 1969-70 3 (P. Anders
Page 22 and 23: NORGES NASJONALPARKER Edvard K. Bar
Page 24 and 25: Tabell 1. Antall merkinger og gjenf
Page 26 and 27: 1935), og i 193 1-1934 på Karls~y,
Page 28 and 29: During the first summer all recover
Page 30 and 31: Vi står her etter min mening overf
Page 32 and 33: Fig. 1. Kart over gytefeltec ved Bl
Page 34 and 35: Fig. 2. Bunnsubstrat med loddeegg.
Page 36 and 37: Fra B~nunen. I forgrunnen et lite u
Page 39 and 40: nert fuglercscrva~ og landskapsvern
Page 41 and 42: Gravand, Tadorna tadorna. - En av k
Page 43 and 44: Sandlo, Charadritcs hiatic~cla. - A
Page 45 and 46: Sandlgper, Crocethia alba. - Observ
Page 47 and 48: Ringdue, Col~~iitba palntttbtis. -
Page 49 and 50: Rødstjert, Phoenicrirtis phoenicrb
Page 51 and 52: SMÅSTYKKER 22. Spurvettgle i Brrei
Page 53 and 54: Den 28. januar 1968 så jeg ei soth
Page 55 and 56: SLUTT PÅ MASSEFANGST AV SMÅFUGL I
Page 57 and 58: LOKALAVDELINGER AV N.O.F. Medlemska
Page 59: INNKAL1.ING 'SIL ARSMOTE Norsk orni

Sterna, bind 11 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?