Sterna, bind 11 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

vassdragenes mringsfattigdom. Av lokalitetene i Nordland avviker
szrlig Djupvatn fra denne typen. Floralister gitt av Reiersen
(1942) for vann og tjern i Tranøy og deler av Senja og fastlandet
innenfor tyder også på svakt alkaliske dysjøer, eller overgangstyper
mot Potamogeton-Chara-sjøer. Tjønnakmrter og kransalger, som
gir et særlig egnet naeringsgrunnlag i fuglesjøer, er ganske utbredt
i vassdragene i Troms. Flere av de wrsvenske lokalitetene er naermest
eutrofe, med rik rørvegetasjon. Hvor forskjellige er ikke slike
habitater fra lappmarkenes myrtjern!
Likevel vil det vzre en forhastet slutning å si at sangmanen har
fått et nytt biotopvalg. Den har alltid hekket i eutrofe sjØer i
Karelen, og på Kirgissteppen ruger den i grunne sjøer omgitt av
enorme rgrskoycr, og med utbredte undersjøiske enger av tusenblad
og busttjdnnaks, Pota~lzogeton pectirzat?ls. I den islandske
fuglesjøen Mfvatn har jeg vesentlig sett sangsvanene beite i en
grunn, absolutt eutrof bukt med uhyre tett vegetasjon av trådtjpnnaks,
Potamogetort filifor~lzis f. alpinxs, akstusenblad, Myriophyllunt
spicats?tt, og gr~nnalger, Rhizoclortixnt sp. Jeg finner det
trolig at sangsvanen opprinnelig var mindre specifikk i sitt miljøkrav,
at den hekket i mange typer grunne, ~e~etasjonsrike vann,
men ettersom den ble fortrengt til ødemarkene langt i nord, ble
den også fortrengt til et meget mer uproduktivt miljø. I dag, når
mennesket ikke lenger er noen alvorlig trussel, og når sangsvanen
tydeligvis begynner å venne seg til noe trafikk av mennesker, har
den kunnet innlede en rekolonisasjon av mer produktive sjøtyper.
For fullstendighetens skyld kan også en mulig endring i fuglenes
stedtrohet nevnes. Det er et sjansespill å lete etter sangmanens rede
i lappmarkene Man kan knapt regne med å finne den samme
clompolo~ bebodd i to påf~l~ende år Derimot de nye hekkeområder
i *r synes å nyttes år etter år.
Sangsvanen reproduserer langsomt. Kj~nnsmodningen inntrer
fra 4 års alder, men det er klart at ikke alle kjønnsmodne fugl
hekker. Blotzheim (1968) oppgir gj.sn. 2,8 oppvoksende unger
for 32 islandske familier. Jeg har beregnet gj.sn. 2,6 for 34 norsksvenske
familier. Den samlede avkastning fremgår av alderskvoten
i vinterkvarterene. Med en anselig grad av variasjon fra sted til
sted gir svenske vintertellinger gj.sn. 12% årsunger. I dansk
materiale er gjennomsnittet for 1966-67 12%, 1967-68 25 %,