Sterna, bind 11 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

I den sivfylte sjpn Draven ved V3rnamo i Småland oversomret et par i 1957. I 1958 la fuglene 6 egg, og fostret opp unger, og fuglene kom stadig tilbake og hekket (Josefsson VF 18:63-65, Wibeck 1961, Larsson VF 21:219-220, Ohman VF 26:166-171). Nå hekker det to par her og to par i K3vsj6-omrildet og 6-8 par andre steder i Jonkoping liin (N. O. Preuss, pers. medd., Rapportkomitten, Bubo 1:4-6). Tarras-Wahlberg (aSvsj6n-Draven-Rusarebo-området]>, ed. Svenska Naturskyddsforen. 1968) gir endog opplysninger som kan tyde på at sangsvanen her direkte kan utkonkurrere knoppsvanen. I en eutrof sjp ved Kristianstad har et sangsvanepar hekket fra f@r 1960 (f~rst publisert av Hansson (Medd. Skines Om. Foren. 3:29)), og arten hekker stadig i dette området. Gjennom minst 10 år har arten også hekket med minst ett par i Vastmanland (Granqvist VF 29:237-240). Fra 1966 hekket et par i et myrtjern i Varmland; to par hekket her i 1967 (Ahlen & al. VF 28: 142-146). Et par fostret opp fire unger i en sump rett utenfor Goteborg 1968 (Unger & al. VF 28:285-286). Sangsvancn hekker også nordgst for Varberg. Vellykket hekking fant sted i Somland 1969 (Broberg VF 30: 144-147). Et par hekket nsr Krankesjon i Skine i 197 1. I alt kan vi trygt regne med 15-20 hekkepar i disse sørlige slettelandskaper. Det må påpekes at slett ikke alle funn er publisert, dels hemmeligholdes lokalitetene av sikkcrhetsmcssige hensyn. Denne ovcrsikt er derfor ikke fullstendig. Situasjonen i Finland n4 ogs5 nevnes i korthet. Så sent som 1950 var arten en meget fatallig hekkefugl lengst nord og i det karelske grenseområdet. Trolig har tilbakegangen vart meget lenger her enn i Sverige. Merikallio ( 1958) har etter opprop og egne undersgkelser oppskattet stammen til hgyst 15 par. Kjente lokaliteter er vist p3 kart i Merikallio c.o., og også gjengitt i Hilprccht (1970). Etter dette tidspunkt har en p3fallende pkning i den finske sangsvanestammen latt seg fmtsli. Dette kan vel fremfor alt sees som et resultat av Yrjo Kokkos arbeide for bedre beskyttelse av arten. Forekomsten kartlegges idag stadig av A. Haapanen og M. Helminen (eks.Helminen & al. 1969) b1.a. ved flyrekognosering. I 1964 hekket ca. 20 par, i 1968 30-35 par; dessuten finnes selvsagt en meget stprre ikke-ynglende bestand. YngleomrSdene i Lappmarkene er vesentlig omkring Enontekit5 til pvre Ivaio og Kitinen, og i de pstlige grenseområder ved Kallunki, Muo-Jami og nordpst for Pielinen og Koitere. Også i mellomste Finland finnes idag en rekke ynglelokaliteter. Et par fostret opp unger pst for Raahe i 1953 (Kairasuo, 0rn.F~~. 30). Senere har ytterligere 6 ynglelokaliteter oppstått i området sydgstover fra Raahe til Pielinen,og 4 lokaliteterved Mikkeli helt *r ved 62ON (Helminen & al. 1969, 0. Hilden, pers.medd, T. Raitis, pers.medd.) .
Bestarrdsetrdritagmes årsaker Den utvilsomme hovedårsak til sangsvanens tilbakegang er som nevnt jakt og forstyrrelser, både i vinterkvarterene, på nsteplassene under trekket og på hekkestedene. I motsetning til knoppsvanen, Cygrtus olor, unngår sangsvancn kulturlandskapet, og blir omtrent overalt ansett som en meget sky ~demarksfugl. Særlig er den ømfintlig tidlig i rugetiden, og den gir ofte opp sitt reir etter den minste kontakt med mennesker. At tilbakegangen synes over i dag, må forklares ut fra den pkende beskyttelse, både totalfredning mot jakt, og vernetiltak i flere av de tradisjonelle hekkeområder, dertil de tiltak som iverksettes for å hjelpe svanene på overvintringslokalitetene, utforing og hjelp til innefrosne eller oljeskadete fugl. Det problem som det kan være av interesse å utdype videre, er etableringen av nye hekkelokaliteter i Troms, Nordland, SØK- Sverige og Mikkeli. De har det til felles at de ligger ganske langt vest og sØr for de gamle hekkeområdene, dessuten at de har oppstått innenfor et meget kort tidsrom, siden 1917. Det er da nærliggende å lete etter en felies forklaring. Selv om det finnes livskraftige stammer i noen gamle hekkeområder, kan man slettes ikke tale om bestandsmetning noensteds. Vi kan se bon fra at nyetableringene henger sammen med bestandspress i gamle hekkeområder. Det er overveiende sannsynlig at etableringen foregår ved forkortet trekk (Otterlind 1954). De nye hekkesteder ligger stort sett nær opptil vinterkvarterene, fremfor alt det viktigste vinterkvarter for russiske svaner sØr for de danske øyer og i Øresund. Omtrent alle nye hekkelokaliteter har tidligere blitt anvendt som rastesteder under vårtrekket. Forkortet trekk oppstår på to rent vesensforskjellige vis: Enten ved at saerlig ugunstige værforhold forsinker trekket eller demmer helt opp for trekkdriften, eller også ved at fuglene preges til en lokalitet som har bydd på srlig tilfredsstillende forhold under overvintring eller rast. (En tredje mer spesiell årsak kan selvsagt være at fuglene må stanse grunnet fysiske skader.) Jeg har gatt gjennom meteorologiske data for vinter og vår forut for 15 nye hekkingsetableringer i Britiske Øyer, Nord-Norge og %r- Sverige. Ingen ensartet tilb~yelighet lar seg fastslå. Gjennomgående var temperaturen i trekktiden mars-april normal eller litt
Page 2 and 3: STERNA Bind 11, hefte 3 September l
Page 4 and 5: Senere har jeg via H. O. Nilsen få
Page 6 and 7: Bestandsv~~rdering Sangsvanen hekke
Page 8 and 9: i Hattfjelldal på kartet i Ekman 1
Page 10 and 11: Ved Muddusjavrre, hvor sangsvanen e
Page 12 and 13: etableringer på de mest uventede s
Page 14 and 15: I tillegg kommer endelig den mislyk
Page 18 and 19: ovcr normalen. Ikke i noen tilfelle
Page 20 and 21: 1968-69 10% og 1969-70 3 (P. Anders
Page 22 and 23: NORGES NASJONALPARKER Edvard K. Bar
Page 24 and 25: Tabell 1. Antall merkinger og gjenf
Page 26 and 27: 1935), og i 193 1-1934 på Karls~y,
Page 28 and 29: During the first summer all recover
Page 30 and 31: Vi står her etter min mening overf
Page 32 and 33: Fig. 1. Kart over gytefeltec ved Bl
Page 34 and 35: Fig. 2. Bunnsubstrat med loddeegg.
Page 36 and 37: Fra B~nunen. I forgrunnen et lite u
Page 39 and 40: nert fuglercscrva~ og landskapsvern
Page 41 and 42: Gravand, Tadorna tadorna. - En av k
Page 43 and 44: Sandlo, Charadritcs hiatic~cla. - A
Page 45 and 46: Sandlgper, Crocethia alba. - Observ
Page 47 and 48: Ringdue, Col~~iitba palntttbtis. -
Page 49 and 50: Rødstjert, Phoenicrirtis phoenicrb
Page 51 and 52: SMÅSTYKKER 22. Spurvettgle i Brrei
Page 53 and 54: Den 28. januar 1968 så jeg ei soth
Page 55 and 56: SLUTT PÅ MASSEFANGST AV SMÅFUGL I
Page 57 and 58: LOKALAVDELINGER AV N.O.F. Medlemska
Page 59: INNKAL1.ING 'SIL ARSMOTE Norsk orni

Sterna, bind 11 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?